Pappa lenger permisjon og mamma kortere?

[Sanasol har 2 herlige jenter]

For vår del så fungerer det allerede dårlig, mannen min er selvstendig næringsdrivende og eneste ansatt i sitt firma, dermed kunne ikke han ta ut sine 6 uker uten å tape både inntekt og kunder på sikt. Vi søkte om å overføre de 6 ukene til meg, men fikk nei, så vi "mistet" 6 uker. Hadde dette nye forslaget blitt vedtatt så hadde vi tapt enda mer permisjon, og det er ikke rettferdig. Mulig det funker for A4 familien, men det gjør dessverre ikke det for oss. Jeg skjønner likestillingen i det, men det er nå engang slik at barnet trenger mamma mer en det trenger pappa de første månedene. Ingen liker tvang, og spesielt ikke på et så viktig felt som dette. Jeg hadde selvfølgelig latt mannen min ta ut så mye permisjon han ville ha om forholdene lå til rette for det, men det gjør det dessverre ikke denne gangen. Kanskje ved neste gang, men jeg synes uansett det skal være valgfritt hva man gjør. La folk velge selv!

[emlyn]

Jollycola,

"Staten" er meg og deg... folka på stortinget er folkevalgte. Det er VI som skal si hva som passer oss, gjennom dem.

Og pengene, ja, de kommer jo også fra oss...

[@nemone]

Jeg vil aller først se på målsetningene jeg. Slik jeg ser det bør målet være at mor og far får bruke tid til å lære barnet og kjenne og vice versa, samt ta ansvar for hjemmet. Et annet mål er at kvinner og menn stiller likt på arbeidsmarkedet - at det ikke er noe "handicap" å være kvinne fordi vi føder barn - men at det også blir vanlig at menn tar lengre permisjoner og dermed blir "risiko" for arbeidsgivere. Målet bør også være at kvinner og menns arbeidsinnsats likestilles (dvs at når menn sier at de har så viktige jobber at de ikke kan ta fri - så er det bullshit - kvinner har også viktige jobber! Mitt prosjekt er like viktig som mannen min sitt prosjekt!).

 

Så får man heller diskutere virkemidler.

 

Leser jo om menn som ikke har badet barna sine, om menn som ikke skifter bleier osv osv - og jeg vil tro at dette ikke hadde vært sånn hvis det var slik at far visste at om så så mange mndr var det han som skulle til pers. Og så må vi ikke glemme hva dette EGENTLIG handler om: barnets beste. Og jeg er hellig overbevist om at barnets beste er å få god tid sammen med sine foreldre - og da også alenetid med far.

 

Å spørre oss som er i permisjon nå om vi vil "gi fra oss" deler av permisjonen til far blir litt som å spørre en kommune om den vil slå seg sammen med nabokommunen. Svaret er selvsagt nei. Med mindre man spør de som allerede har belaget seg på å dele.

 

Når man på forhånd vet at man skal begynne å jobbe igjen når barnet eksempelvis er 7 - 8 mndr så blir man jo innstilt på det. Det vil alltid være eksempler hvor dette ikke går - det finnes også eksempler hvor far tar hele permisjonen bortsett fra de første 3+6 ukene (kjenner personlig til 2 slike tilfeller).

 

Jeg har liten sans for lovpålegg - så jeg håper at diskusjonen heller kan dreie over til hva målsetningen skal være - og hvilke virkemidler man har for å oppnå dem.

Få full barnehagedekning (og ikke bare full for de som er født før 1.august!!!) og ta kontantstøtten og lag gode ordninger som oppfordrer mor og far til å dele mer. Være seg betalt ammefri for alle - høyning av refusjonsbeløpet (dvs mer enn 6G) etc. Og så må også helsevesenet tilpasse seg til at barn har både mor og far - helsestasjonen er veldig rettet inn mot mor, og ikke far. Barselgrupper med fedre osv.

 

Hvis du er den du gir deg ut for å være så håper jeg dere ikke bare bruker grupper som denne for å få synspunkter - spør også menn som har barn hva de kunne tenkt seg.

 

 

[Anonym bruker]

Husk at ved en 1/3-deling blir også mor tvunget til å ta mer permisjon enn 3+6 uker (som disse 2 parene)... Ikke nødevendigvis det beste overalt det heller...

[brummemamma-]

Det er ikke lett å finne en ideal løsning på dette

 

Først til de som mener at staten ikke skal blande seg inn: det gjør de allerede ved at vi har en permisjonsordning, som er stemt og forhandlet frem over tid. Dagens ordning har blitt utviklet over tid og det er logisk at etterhvert soms amfunnet endre seg videre så blir også denne ordningen debattert. Jeg er glad vi har en velferdsstat og statlige ordninger er en del av den.

 

Jeg er enig i de som mener at fars permisjon i forbindelse med fødsel burde være lovfestet lønnet, ikke bare tariffestet som mange har i dag. Denne permisjonen burde helst utvides, gjerne til 4 uker. Da kommer far mer på banen tidlig, og mor får lengre tid til å komme inn i rutiner og komme seg litt ovenpå etter fødselen.

 

Jeg er og en av de som er for litt mild tvang, for uten går likestillingen fryktelig sent framover. Far bør få lengre lovpålagt permisjon, minst to måneder, helst tre - den samlede permisjone kan gjerne utvides . En forutsetning for å lykkes i målet med å få fedre til å ta større del av permisjonen er at de tjener opp sin del selvstendig, og at foreldrepengene i fars del av permisjonen er avhengig av hans lønn, ikke mors lønn (med en øvre grense i begge tilfellene) Jeg tror barn har godt av et nært forhold til både mor og far, bortsett fra ammingen ser jeg ingen forskjell her. Jeg er og enig med de som mener at innlegg om fedre som ikke kan vaske klær, ikke vil bytte bleier eller være hjemme er mer argument for tvang enn mot.

 

Så ja til mer lovpålagt pappaperm - men med ordninger som gjør det mulig å få unntak,, ja til lønnet permisjon i forbindelse med fødsel for far.

 

 

[ramløsa- nok en gang]

 

For det første: Jatakk til tre mnd forbeholdt far av dagens kvote!

 

For det andre: Gi alle rett til to timers lønnet ammeperm gjennom arbeidsmiljøloven, så blir det praktisk greit å fortsette med amming. Gjør det selv nå, fungerer utmerket!

 

For det tredje: heller 6-timersdag for småbarnsforeldre enn lengre fødselsperm.

 

 

[Yrha]

Så siden ammefri fungerer greit for deg, så fungerer det dermed for alle, ramløsa?

Ammefri er ikke et reelt alternativ til permisjon. Mange jobber langt fra hjemmet, mange har ikke bil, osv.

 

6-timersdagen er urealistisk. Småbarnsforeldre blir lite attraktive på arbeidsmarkedet da, og det er praktisk ugjennomførbart på mange arbeidsplasser.

 

La foreldre bestemme ut i fra sin unike situasjon! Tvang er ikke veien å gå i en sak der likestilling aldri blir fullverdig uansett. Fordi vi kvinner MÅ faktisk være gravide og føde og amme, og fortjener å få velge selv om vi vil være hjemme eller la far ta mer av ansvaret.

 

[Lykkeli 74]

Kjære Anniken,

 

Gi pappa 3 uker betalt permisjon forbeholdt tiden rett etter fødselen i tillegg til de 6 ukene han har i dag som kan tas ut når som helst. Dette blir totalt 9 uker til far.

 

Jeg var så heldig å ha en mann som var hjemme i 4 uker etter fødselen. Pga opparbeidet ferie, mertid og en spandabel arbeidsgiver. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Det gav en kjempetrygghet, stor avlastning når jeg var sliten og vi fikk et veldig nært bånd alle tre. Dette er en luksus jeg ønsker alle nye familier.

 

Pappa skal forøvrig bruke de resterende 6 ukene nå i sommer og vi gleder oss til det.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det er likestilling i hjemmet som er hovedmålet her, har vi mye vi kan ta av. F.eks. kan vi jo holde igjen på alderspensjonen til menn som ikke støvsuger og lager middag. Det blir for meg like vettig som å skulle overstyre småbarnsfamiliene ved å tvangsinnføre tredelt permisjon.

[lemontree]

Jeg er for å få dratt pappaen ut i permisjon i større grad enn det som blir praksis i dag, men mener nok som deg at 6 mnd er litt snaut. Datteren min er nå 6 1/2 mnd, og begynner så smått å få til litt av måltidene med grøt ol. Så lenge det er anbefalt fra helsemyndighetene å fullamme tom 6 mnd, mener jeg vi bør gi barna en månte til å endre kosten. Ammepermisjon er jo en mulighet, men ikke for alle om de arbeider et stykke unna hejmmet. Etter 7 mnd tror jeg både mor og barn er mer klar for å slippe far til. Jeg merker selv nå at jeg er ganske klar for å være mer ute og ta fatt på andre oppgaver...

 

Jeg ber dere være svart nøye med å ta hensyn til de familiene der far (eller begge to) er selvstendig næringsdrivende. Min samboer er musiker og genererer alle pengene gjennom komponering, konsert- og verkstedsarbeid. Dersom han skulle legge ned sjappa i et halvt år, ville det vært svært vanskelig å komme i gang igjen, han kan bare ikke stoppe hjulene! Vi prøvde med eldstemann, det endte nærmest med nervøst sammenbrudd... (Her er man syk i ferien, utenom det kverkes virusene av adrenalinsjokk og statoilkopp med kruttsterk esspresso på 05.45-toget... Barna er forsikret, men han? Om han brekker høyrearmen... Det har vi ikke råd til å tenke på...)

 

Og hva med studenter (jeg) som kanskje ikke får barn i jule- eller sommerferien? Vi kan ikke begynne på igjen midt i semesteret...

 

Jeg tror det er fornuftig å legge opp til litt fleksibilitet slik at man ikke ødelegger barnas- og deres familiers økonomi.

 

Lykke til, og takk for at du spør!

 

[Makkapakka]

Har skumlest noen av innleggene over her. Kjenner jeg blir utrolig irritert....makan til damer som tviholder på "sin" permisjon! Når skal dere forstå det: Det er IKKE deres permisjon, men barnet sin tid hjemme. Når har dere fått det for dere at det er dere som skal være hjemme med barnet i hele permisjonstiden? Barnet har godt av å være sammen med både mamma og pappa alene.....

 

Men uansett, Anniken, nå blir det vel snart ny jobb på deg vil jeg tro....

 

[hit og dit]

Det bør vera opp til kvar familie og avgjer kven som skal vera heime av foreldra. At staten skal overstyre familiane med ei slik tredeling av permisjonen meiner eg er tull. Kvotering av permisjon, meiner eg, er å blande seg for mykje inn i ein families privatliv. I vårt tilfelle kan det ende opp med at ungen vår ikkje får foreldre heime meir enn 2/3 av permisjonen. Då er det eg, som mor, som ikkje får brukt min del.

 

Eg var heime i 3mnd, og far er heime resten av perioden. Det fungerte for oss denne gangen.

[Hormonella Skrangle]

Det er ikke snakk om å tviholde på mors permisjon! Det er snakk om å tviholde på retten til å fordele permisjonen slik det passer for hver enkelt familie! Hva som er best for barnet varierer utifra hvilke forutsetninger hver familie har, ikke minst økonomisk. Hva som er best for mitt barn, bestemmer jeg og min samboer, ditt barn bestemmer din familie osv. Jovisst har barnet godt av å være sammen med både mamma og pappa alene, men når og hvordan dette skal foregå, må være opptil familien å bestemme selv.

 

Vi kan ikke ta utgangspunkt i at folk er fe, men oppegående tenkende individer i stand til å ta vare på sin egen familie!

[~Milly~]

Hei!

 

Jeg synes først og fremst det må bli en endring slik at ALLE pappaer kan ta ut NOE permisjon! Litt om vår situasjon;

 

Vi fikk datteren vår i August 07. Jeg studerte 100%(ferdig juni 07), og jobbet deltid ved siden av. Jeg jobbet ikke over 50%, da det ikke var mulig å kombinere med studier, men jeg jobbet nok til å få utbetalt foreldrepenger. Siden jeg hadde jobbet under 50% (studier gav ingen uttelling), har ikke Pappan rett på fedrekvoten, og den blir da overført til meg. Pappan her VIL gjerne ha permisjon med datteren vår, men for at han skal kunne overta noe av min permisjon, må jeg ut i jobb eller studier, __100%__! Jeg har kun en deltidsstilling å gå tilbake til, og Pappan får derfor ikke tatt NOE permisjon. Utrolig dårlig, når Pappan har veldig lyst til å være hjemme med henne..!

[Solunger aug-07 og april-09]

Nei til tredeling!

Ja til valgfrihet!

 

Tror enkelte har mistet fokuset på hva som er likestilling og likeverd! Begge foreldre er jo tilstede i hverdagen, og farsbinding kan vel like godt skje når barnet er ett år som ett halvt år!

 

Min graviditet har trolig kostet meg en fast ansettelse, men nybakte og potensielle mødre blir ikke atraktive arbeidstakere med utstrakt bruk av ammefri. Dette passer ikke på mange arbeidsplasser.

 

Vår 6mnd gamle sønn ammes 2 ganger per natt og hver 2. time på dagtid. Nattamming og jobb ville vært slitsomt nå. I tillegg ville jobbing innebære nedtrapping av amming på dagtid. En reiseveg på 4 mil ville innebært 1time og 20min biltur for enten meg eller babyen per amming.... Morsmelk er jo erklært som den beste føden for barn under ett år!

 

Det er faktisk mor som går gravid og føder. Mor trenger tid for å komme seg igjen, spesielt ved forhold som bekkenløsning og keisersnitt. Mitt keisersnitt gjør fortsatt vondt ved anstrengelser.

 

Hva når mor ikke har noen jobb å gå tilbake til, noe som er mitt tilfelle. Eller ved studier. Dette har stor innvirkning på familiens økonomi. Min mann er dobbeltarbeidende, og har innspurt med regnskap og gårdsdrift nærmere 9mnd i året. For oss passer det ikke at far skal ta en så stor del av permisjonen.

 

 

[Anonym bruker]

Er jo endel som sykemeldes ved første legekontroll pga div komplikasjoner i svangerskapet, hardt fysisk arbeid etc, arbeidsgivere har dessuten plikt til å tilrettelegge under graviditet. Kan fort bli 8mnd sykemelding for noen, så fortsatt en "risiko" ved å ansette unge kvinner spesielt i små firmaer. Kanskje far skulle få samme rettighetene her også da? Sykemeld fedrene når mor blir gravid:) (hehe, et absurd innlegg, men for å vise et par ting som ikke kan kvoteres på)

[Gjest]

Nei, det med amming er jo motargumentet, da.

Samtidig har jeg vel en følelse av at det blir brukt for alt det er verdt. Av debatten her får jeg inntrykk av at alle mødre fullammer til 6 mnd, og det er jo langt fra tilfelle.

Ammefri kan forøvrig avvikles i begynnelsen eller slutten av arbeidsdagen, slik at man f.eks får pumpet om morgenen. Kanskje det kan hjelpe for de som bor langt unna arbplass?

Selvsagt må staten lage retningslinjer. Vi stemmer fram politikere som f.eks jobber for full barnehage dekning. Det er da en gedigen føring på valgfriheten vår.

Jeg gjentar; alle bestemmer selv, men ikke alt vi bestemmer skal ha statelig finansiering

[Anonym bruker]

Til jollycola 23:03, vet ikke om svaret her kommer under ditt innlegg. Men det med ammefri i begynnelsen eller slutten av arbeidsdagen er jo ikke problemfritt da, spes i "kvinneyrker" som sykepleier etc. Er du satt opp på vakt fra feks 07-15 kan du ikke bare komme slentrende en time senere pga ammefrien. Da blir de jo en mindre på vakten, og de er nok ikke for mange fra før for å si det sånn.

 

Mange forslag som fungerer godt for en A4-familie, med god økonomi, to biler, ordnet arbeidstid etc (reglene laget av og for byråkrater i staten, hehe). Hvordan skal dette praktiseres feks for de som deler omsorgen/foreldreansvaret men som ikke bor sammen?

[Gjest]

Sant nok. Er lærer selv, og der passer det bedre. Vi får t.o.m. to timer per dag, og da går det absolutt an.

Har ikke inntrykk av at det er vanlig at far tar noe permisjon når foreldrene ikke bor sammen. Man anbefaler ikke delt bosted når barnet er under to-tre, i alle fall ikke hvis de aldri har bodd sammen.

Problemet er at dette er en reform som mange vil ha nytte av, samtidig som det selvsagt er noen som vil tape på det. Jeg ser det, helt klart.

Jeg tror at dersom man skal innføre noe slikt, må man sukre pillen ved å ordne opp i en del mangler som finnes i dag, f.eks for selvstandig næringsdrivende, studenter etc

[Gjest]

Exactly my point.

Vi velger våre politikere utfra hva de mener om tema som er viktige for oss. Samtidig mener jeg at vi kan forvente at de leder an i debatter, ikke bare dilter etter folkemeningen.

Pengene kommer nå fra flere kilder, og skal gå til mange gode formål. Velferdsstaten fungerer vel ikke akkurat slik at vi betaler inn på en konto og forventer å få nøyaktig like mye ut igjen. Da er jeg rimelig mye i minus, kan du si, etter mange års skolegang, fødselspermisjon på fødselspermisjon, barn i barnehage og på skole....

[AnitaTrymLucasFrida]

Synes at all permisjon burde være valgfritt for far eller mor. Vi har valgt at far bare skal ha perm. Det som skjer da er at vi i de 6 ukene etter fødselen er nødt til å lure det hele til før pappaen kan ta ut perm. I tillegg mister vi 6 uker som er forbholdt far pga. jeg ikke har krav på perm. Så valgfrihet takk. Jeg er student.

[Anonym bruker]

For vår familie ville tredeling vært perfekt. Vi tjener omtrent like mye og har 80%, dvs 54 uker. Jeg skulle gjerne begynt å jobbe tidligere, slik at pappaen fikk mer enn de pålagte 6 ukene, men han "tør" ikke. Der hvor han jobber er det veldig lite populært at han tar ut mer enn 6 uker, og han er redd for å miste plassen sin på arbeidslaget (er snekker) hvis han tar ut mer enn 6 uker. Og dette kan ha mye å si for lønnen hans etterpå... Så derfor hadde det vært fint for vår familie hvis mannen var lovmessig tiltenkt mer enn 6 uker. Men skjønner godt at dette ikke passer for alle.

[Aima]

Ta en titt på hva pappaer syns om dette også:

http://forum.verdensbestepappa.no/pappaemne1551.html&highlight=

 

Hos oss kommer pappa til å ta 5 måneder perm, og vi syns begge det er "fint" at han på den måten gjør seg litt upopulær på jobben sin. Om pappaer tok ut mer perm hadde det vært lettere for damer å få like gode stillinger + like god lønn. Syns det er litt "høna eller egget" i argumentene om at far ikke kan ta perm på grunn av at de tjener mye mer enn kona. Om damer ikke hadde tatt ut mer perm enn menn, så hadde vel lønna vært mer lik..?

[Beatrice75]

Dette er et tema som engasjerer meg, merker jeg!

 

Jeg mener absolutt at barn og fedre har godt av mer tid sammen, og syns en forlengelse av pappapermisjonen hadde vært på sin plass! MEN, jeg er sterk motstander av at det skal gå på bekostning av mors permisjon. Forleng permisjonstiden, så kan far få de ekstra ukene.

 

Det anbefales at man fullammer i 6 mnd, og fortsetter å amme til barnet er minst 1 år. Dette er det bare mor som kan gjøre. Selv om man kan få 1 times ammefri, er ikke dette praktisk gjennomførbart for de fleste, tror jeg. Selv har jeg et barn på 8 mnd, og fortsatt ammer jeg 2 ganger pr natt, det ville ikke fungert dersom jeg hadde vært i jobb.

 

Jeg er dessuten motstander av at politikere skal bestemme hva som er best for den enkelte familie. Jeg tror at folk er i stand til å avgjøre dette på egen hånd. Slik ordningen er i dag, har man faktisk valgfrihet til å velge at far er hjemme dersom man ønsker det slik. For meg blir det helt feil at hensynet til likestillingen blir satt over barnas behov.

 

[ramløsa- nok en gang]

 

Hei Korsika!

 

Det er vel neppe noen ordninger som fungerer hundre prosent for alle, dagens ordning gjør det for eksempel ikke i og med at permisjonen deles i så liten grad. Mitt poeng er å vise til noe som ganske enkelt kan bedres- og et eksempel er ammefri til alle. Var selv usikker på hvordan det ville gå, og er positivt overrasket. Ser at mange er usikre på det, da er det greit å kunne dele gode erfaringer.

 

Ser også at det må tenkes gjennom endel praksiske spørsmål, og at reisevei trekkes frem av mange, dette må man se nærmere på.

 

Om sekstimersdagen er urealistisk er vel heller ikke så nøye utredet, mye tyder på at behovet for arbeidskraft blir meget sterkt fremover, så problemet er kanskje heller at småbarnsforeldre er for attraktive- at det koster mye å redusere deres tid i arbeidslivet når det er de eldre som skal prioriteres med gunstige førtidspensjonsordninger.