Gå til innhold

Pappa lenger permisjon og mamma kortere?


Gjest

Anbefalte innlegg

Man reparerer da ikke noe som ikke er i stykker?

 

Hva er egentlig grunnen til at 1/3-delingen skal innføres? Om det er fordi at far og barn skal bli bedre kjent, må det jo være noe fundamentalt galt når man må ha fri fra jobben for å bli kjent med sitt eget barn!

 

For øvrig nevnes det jo aldri at denne 1/3 delingen faktisk også binder opp mor. Det finnes jo de familier der far er mest hjemme. Jeg kjenner en familie der mor er selvstendig næringsdrivende revisor med årslønn ca 1.500.000 og far er lærer og tjener ca 350.000. Her er det far som har tatt mest av permisjonen av både praktiske og økonomiske grunner. I dette tilfellet måtte altså mor ”stengt butikken” i 3 mnd i stedet for 6 uker! Dessuten ville hun tjent betydelig mindre, (eller skal staten dekke inntekten hennes på 1,5 mill pr år?) Er dette likestilling??? (Mistenker at løsningen i denne familien ville blitt tidligere barnehage)

 

Overstyring av folks frie valg har ingenting med likestilling å gjøre!

 

Det finnes så mange forskjellige familiekonstellasjoner her i landet, at å tvinge på alle familier en slik løsning vil være galskap, og ikke minst veldig urettferdig i familie vs. familie. Hos noen passer noe bedre enn hos andre. Det MÅ være opptil hver enkelt familie å bestemme hva som er best for deres familie og for hovedpersonen: BARNET!

 

Dessuten mener jeg at innføring av en slik tvungen 1/3-deling dessverre vil føre til reduksjon i antall fødsler. Hvorvidt hun ønsker å gå 9 måneder gravid, så fødsel, renselse, amming osv. er fortsatt kvinnens valg. Personlig ville jeg iaf. tenkt meg om en ekstra gang om jeg fikk mindre enn 10 måneder permisjon til disposisjon…

 

Det er andre saker som må være viktigere:

- Gi far rett til å opparbeide permisjon selv, uavhengig av mor

- Full barnehagedekning

- Far får lønnet permisjon de 2 første ukene (kanskje tom flere). Dette vil gjøre at far lettere engasjerer seg også i ettertid, da mor og far får de første 2 klønete ukene til å komme inn i foreldrerollen sammen, uten at mor blir babyeksperten mens far er på jobb.

- Tilrettelegg for at far får være på barsel 24t ved alle sykehus, gratis

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det første dere bør fokusere på er selvstendig inntjeningsrett til fedrekvoten. Hos oss vil gjerne pappa'n ha permisjon, men siden jeg har jobbet 47% (og ikke 50!) i tillegg til å være student, har han ikke krav på fedrekvote. Disse ukene har dermed blitt overført til meg. Helt bakvent at jeg skal ha "fordelen" av at jeg ikke har arbeidet nok til at han kan få fedrekvoten.. Vi synes likevel at det er viktig at kan være hjemme litt, så derfor må han ta ut permisjon noen uker med 47% av 80% av sin lønn. Så får vi heller leve på posesuppe disse ukene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det bli slik, må vi selge hus og bil. Her går det akkurat rundt, og jeg har ingen jobb.

 

Så min mening er at dette må hver familie i høyeste grad få bestemme selv. Det er jo en bra system i dag, hvorfor endre noe som fungerer...typisk norsk det, nei, bruk heller tid på saker som virkelig trenger det - som sykehusbemanning, alle eldre som ikke får hjelp o.l.

 

De som vil at far skal være mer hjemme, søker jo bare om dette selv! Og det er antageligvis de familiene som har 2 bra jobber som gjør dette, slik at det ikke har noe å si for økonomien om det er mor eller far som jobber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to barn. Ønsker oss tre. Men blir det bare 6 mnd permisjon på mor , blir det nok med de to.

Her går det i ett døgnet rundt. Jeg kan ikke gå på jobb i den tilstanden jeg er nå, trøtt og fæl. Kommer til å ta livet av pasientene mine.

Dessuten har jeg fullammet til nå som det anbefales (hun er 6 mnd). Hun spiser tre ganger hver natt. Hun vil ikke ha flaske, samme hvem som prøver og hvor ofte vi prøver Skulle jeg ha gått på jobb nå ville det ha vært barnemishandling.

Skulle jeg ha gått i jobb nå hadde vi heller ikke hatt mulighet til å betale lånet vårt.

 

La oss bestemme selv! Det var jeg som var hjemme med eldste mann også, men faren er da alikevel nummer en for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å tukle med naturen!

Det er en grunn til at det er forskjell på kvinner og menn, slik har det alltid vært. Hadde det vært meningen at far skulle vært hjemme fra 6 mnd hadde han vært utstyrt med bryster!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er posiivt hvis far kan få bedre muligheter til å ta større deler av permisjonen. Derimot er jeg svært bekymret for hvordan en slik ordning vil innvirke på vår økonomi dersom dette tvangsinnføres. Sønnen vår er snart 6 mnd, og etter denne ordningen vil jeg måtte ut i arbeid nå, mens far måtte være hjemme de neste tre mnd. Han er selvstendig næringsdrivende (fisker m/ egen båt/gjeld), og tjener 2/3 av årsinntekten i denne perioden. Vi har heller ikke råd til at jeg tar ulønnet permisjon.Eneste alternativ er da å sende gutten til dagmamma. Synes det er altfor tidlig. Om denne ordningen innføres tviler jeg på at vi får flere barn.Det vil være ønskelig at det kunne være unntak eller alternative løsninger for de som er i samme ellerl lignende situasjoner som oss. Helst bør permisjonens lengde utvides

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er egentlig positiv men det er jo en del praktiske utfordringer for folk dette. For mange av oss har menn som tjener betraktelig bedre enn oss, dermed så er det jo ikke økonomisk lønnsomt at pappan er hjemme mer i permisjon. Og mange av oss er avhengig av den inntekten for å klare de økonomiske utfordringene vi har.

Og så er det jo det med amming da. Amme-politiet vil at barn skal fullammes til de er 6 mnd og at de skal ammes til de er 12 mnd. Det er jo da veldig lite praktisk hvis man skal ut i jobb, spesielt hvis man jobber turnus som jeg gjør. Og det er ikke alle som kan pumpe fryseren full av melk heller.

Jeg vil gjerne at mannen min skal være hjemme mer enn de 6 ukene pappadelen er nå. Og lar det seg gjøre så er planen vår at jeg nå skal tilbake på jobb etter 8-9 mnd og så skal han ta resten. Jeg tror det beste er vi bestemmer fordelingen selv ut i fra vår hverdag. Å bruke dette for å få likelønn tror jeg er helt bak mål. Det må andre virkemidler for å få det til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt klart for at far bør få lengre permisjon, og jeg tror dessverre at dette ikke kan være valgfritt. Mange mødre oppfører seg som om det er "deres surt fortjente permisjon etter et slitsomt svangerskap". Har faktisk hørt flere damer jeg kjenner si at mannen hadde lyst til å være hjemme mer en de 6 ukene "men det får han ikke lov til".

 

Samtidig har jeg gjort meg noen erfaringer med det å starte tidlig i jobb. Jeg begynte i jobb etter 5 mnd (4,5 mnd etter fødsel). Det gikk helt fint mtp. amming fordi jeg har tarifffesta rett på inntil 2 timer lønna ammefri pr. dag. Jge amma like lenge som med nr 1, 11 mnd. Men det ble for mye for kroppen min, jeg ble fryktelig sliten fordi jeg ikke var helt restituert etter et tøft svangerskap. Samtidig kjenner jeg at jeg gikk glipp av det å kose meg med babyen. De første 3 mnd er ofte temmelig slitsomme pga. hyppig amming og nattesøvnen blir dårlig pga. dette.

 

Så 6 mnd er helt klart for lite når det ikke er en valgmulighet.

 

Jeg har tenkt litt på hva som skal til for at en tredeling kanskje kan bli levelig.

 

At en utvider permisjonsordningen så en har krav på 54 uker med 100% lønn (og ytterligere hvis en går ned til 80%) vil jo løse en del av problemet. Men det koster jo endel...

 

Hvis en skal beholde dagens ordning syns jeg de 3 ukene mor må ta ut før fødselen + de 6 første ukene etterpå må holdes utenfor regnskapet. De 3 ukene før mister du jo hele eller deler av dersom du føder før termin. De 6 første ukene er jo på en måte en slags "sykemeldingsperiode", denne har jo alle rett på uavhengig av opptjening. De som ikke får fødselspenger får jo engangsstønad for å dekke livsopphold denne tiden.

 

I så fall vil en stå igjen med 35 eller 45 uker som skal fordeles mellom mor og far. Mor vil da max kunne være hjemme i ca 22 + 9 eller 30 + 9 uker mens far da får minimum ca 13 eller 15 uker. Da vil barnet være ca 7,5 mnd eller 9,5 når mor må ut i jobb. Mange vil dessuten kunne strekke det med ytterligere 4 uker pga. ferie. (hvis jeg ikke har regnet feil..)

 

Dessuten må betalt rett til ammefri lovfestes hvis dette innføres. Noe annet ville være å slå bein under det arbeidet som er gjort for å få norske kvinner til å amme lengst mulig...

 

De andre argumentene mtp. dette med at mange menn tjener mer enn 4G og sånt tipper jeg vil ordne seg av seg sjøl. Tviler på at mannfolka kommer til å godta at de ikke får lønna si - men det må jo bli opp til partene i arbeidslivet å ordne opp i...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, pappa trenger mer permisjon, UTEN at mamman har ferie samtidig. Far og barn bør være alene hjemme i flere mnd. Dette er kanskje det viktigeste likestillingsspm i vår tid. (Pauker og fanfare)

Hvorfor?

- Vil minske risikoen for at kvinner i fertil alder diskrimineres ved tilsettinger

- Minsker lønnsgapet ml kvinner og menn

- Gjør at menn blir eksperter hjemme, ikke bare assistenter

- Gjør at mor kan konsentrere seg om jobb, for hjemme er det også en som kan jobben sin

- Bedrer forholdet ml mor og far fordi man vet hvilke fordeler og ulemper som ligger i de ulike rollene. Dette vil virke preventivt mot skilsmisser.

 

Dette bør ikke være valgfritt, for da går utviklingen altfor sent. Vi kan godt lokke med mye gulrøtter her, men jeg er redd for at en del par må ha pisk i tillegg. Problemet ligger både hos mor (jeg vet best, det er min permisjon..) og hos far (min jobb er så viktig, jeg kan umulig være borte så lenge, hva vil de andre si...)

 

Jeg har fem barn, har fullammet alle til 6 mnd. Ammingen er det eneste problemet jeg ser ved en tredeling. Ammefri og 80% uttak kan imidlertid kompensere noe. Dessuten har man jo ofte ferie tilgode. Det ideelle for meg ville være følgende: Mor 6mnd, far og mor 1 mnd ferie sammen, far 5 mnd. Evt den islandske ordningen 4 - 4 - 4

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, pappaen kan godt få mer permisjon, men IKKE på bekostning av mammas permisjon! Vi har alle ulike livssituasjoner, og ingen kan fortelle meg at babyen har godt av å bli nektet puppen og mammaen sin i en alder av 6 mnd.

 

Ammefri er ikke en reell løsning på dette. Man er da avhengig av å jobbe i nærheten av hjemmet og ha bil, og det er det ikke alle som har!! Og selv om man har begge disse tingene tilrettelagt, så er alle babyer forskjellige. F.eks. min baby tar ikke flaske, og jeg nærmet fullammet han da han var 6 mnd. Skulle da pappan sittet hjemme med en frustrert og sulten baby hele dagen fordi Staten har sagt at dette er bra???

 

Hvorfor hersker en slik overformynderisk holdning her i landet? Vi er da voksne mennesker.

Vi bor i et rikt land og er heldige som har slike velferdsordninger, men la oss for guds skyld få bestemme selv hvordan vi vil fordele foreldrerollen og permisjonen!

 

Håper de som bestemmer ser fornuft.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe en hver familie må få lov til å bestemme selv ut i fra deres hverdag. Personlig er jeg totalt i mot at permisjonen skal skrenkes inn,både på lengde og varighet. Som nybakt mor ser jeg at denne tiden er viktig. Synes at far skal ha mulighet til å tilbringe mer tid med barnet,men ikke på bekostning av mors permisjon. I bunn og grunn så er det vel toppers slik det er nå. Synes det begynner å bli drøyt når det skal bli likestilling mellom kvinner og menn når det gjelder fødselspermisjon også. Det ligger i kvinnenes gener at vi skal føde,mate,ta vare på barnet vårt,og da sier det vel seg selv at barnet trenger mor mer enn far den første tiden,hva med ammende mødre som ammer så lenge det er mulighet?Skal varigheten av ammingen bestemmes av stortinget ?, Uansett hvor mye likestilling dere vil ha så får dere ikke gjort om på dette.. Kjenner jeg blir provesert!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror faktisk her at endel av "hard-core" fedrene som ikke vil ta i en bæsjebleie, ikke tar ansvar hjemme, ikke vil mate barnet etc, heller vil at familien mister de 3mnd enn å være hjemme. De kommer ikke til å ta sin del uansett.

 

Jeg kjenner til familier hvor faren ikke er komfortabel med å være hjemme med så lite barn. Man kan mene hva man vil om det, men sånn er det bare, og for damene som velger å leve med sånne menn vil altså permisjonen bli kraftig avkortet.

 

En ting som betimelig nok ikke kommer fram når man sammenligner med island, er at der hadde de før kun 6mnd perm. Den ble utvidet med 3mnd, og det er disse mnd far har "fått". Vil gjerne at fedrene skal få mer tid, men det bør skje ved en utvidelse av perm, ikke ved å innføre en mal som alle presses inn i uavhengig av hva den enkelte familie mener.

 

Tror det rød-grønne alternativet, som allerede sliter litt med at de ikke klarte barnehageløftet 100% kommer til å tape noen flere stemmer på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i arbeid etter 6 mnd. blir for tidlig for meg, og de fleste andre jeg kjenner. Særlig når de offisielle anbefalingene fra norske myndigheter sier at vi bør fullamme så lenge. (Husk også på at 3 uker av perm må tas før fødselen, og går man et par uker over tida, så er barnet knapt 5 mnd. når mor må ut i arbeid.) Det blir et krysspress på kvinner for å få til begge deler, i praksis vil det være vanskelig for veldig mange.

 

Klart pappa kan bringe barnet til mors jobb for amming, så fremt jobb og hjem er i nærheten av hverandre og det er lett å komme seg rundt. Men slik er jo ikke virkeligheten. Mange har lang reisevei, ubekvemme arbeidstider, vanskeligheter med transport osv. Det vil i mange tilfeller bli veldig tungvint, og ikke kvalitetstid for noen.

 

Undersøkelser viser også at bare 50% av barn på 6 mnd sover hele natten. Har de ikke kommet godt i gang med fast føde ennå, vil de sannsynligvis trenge nattmåltid(er). Arbeidslivet kan da fort bli slitsomt for mor...

 

Konsekvenser av en tvungen tredeling vil kunne bli:

- slitne mammaer (som føler seg misslykka enten på ammefronten eller på jobbfronten)

- flere mødre i ubetalt permisjon, eller i små stillingsprosenter (fordi det blir vanskelig og upraktisk å jobbe fullt).

- tidligere introduksjon av fast føde (i strid med offisielle anbefalinger)

- tidligere ammestopp (i strid med offisielle anbefalinger)

- flere bittesmå barn i barnehager og dagmammer, fordi en del fedre ikke vil ta ut permisjonen sin uansett.

 

Så jeg er i mot en slik tvungen deling. Jeg synes at det representerer et tilbakeskritt for kvinner, og at den lange permisjonen vi har rett på i dag er et kvinnegode som feminister og kvinnepolitikere har kjempet fram.

 

Valgfrihet, derimot, er helt glimrende, og jeg har ingen problemer med at noen VELGER å la far ta mye permisjon.

Jeg vil heller ikke "disse" de som ikke ammer, poenget mitt er at det blir vanskelig å både følge anbefalingene fra helsemyndighetene og begynne i arbeid etter et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er rart vettu,at en haug innelåste "bedrevitere" Skal bestemme hvordan vi skal oppdra barna våre,dette får vi da bestemme selv. Bruk tiden dere har til de syke og svake,så skal vi ordne opp i hjemmene våre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for en tredeling nettopp på grunn av måten du stiller spørsmålet på: "skal fars kvote være mer enn fem uker"? Hvis kvinner fortsetter å se foreldrepermisjonen som sin eiendom oppnår vi aldri likestilling på dette området (og heller ikke på andre områder). Jeg har venninner som har delt permisjonen 50-50, og det har gått kjempefint. Det var i sin tid radikalt å si at far måtte være hjemme minst 5 uker (nå er det vel seks?), men nå er det utenkelig å ikke ta ut denne permisjonen. Det handler om en holdningsendring som jeg synes Arbeiderpartiet (som jeg stemmer på) bør være pådriver for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma'n til Emil er inne på noe viktig. Alt for mange tror at permisjonen tilhører mor.

 

Jeg synes dagens ordning - hvor folk får velge selv - er det absolutt beste. Dersom problemet er at mange menn tar for kort permisjon, bør det heller oppfordres og informeres gjennom kampanjer, i stedet for å lage enda flere regler rundt dette.

 

6 mnd er alt for kort tid. Mine er 5,5 mnd og jeg er i ammetåke fremdeles... For ikke snakk om at jeg nattamer 2 stykker minst 1, som regel 2 ganger om natta - hadde ikke klart å være særlig våken på jobb da, nei.

Synd hvis sånt skal gå ut over ammingen!!

 

Å gå tilbake i full jobb så tidlig er i tillegg med på å skape et ytterligere press på unge kvinner på arbeidsplassen. Allerede er det tøft nok å være gravid når man er i full jobb (man skal være så "flink" og helst ikke sykemeldes), og det er vanskelig å være småbarnsmor (såvidt jeg har forstått - har jo ennå ikke forsøkt det selv!). Dersom man i tillegg skal svime rundt, søvnløs og i ammetåke, med baby hjemme, men stå på og gjøre en skikkelig jobb... jeg kan tenke meg at det blir vanskelig for mange - og en grunn til at flere arbeidsgivere kanskje ikke vil ansette unge kvinner. (Dette er bare spekulasjon fra min side.)

 

Det er mange grunner til at folk velger som de gjør. For oss er det i høyeste grad en økonomisk avveiing. Mannen min tjener en god del mer enn jeg gjør (typisk... han er eldre enn meg, har mer erfaring og jobber i en mer "lukrativ" bransje), og for oss er det grunn nok til at jeg tar permisjonen.

 

Og en annen grunn til at jeg tar lengst permisjon, noe jeg hadde gjort dersmo vi hadde lik lønn også: Fordi jeg vil, og han faktisk ikke har så lyst!! Noe som faktisk også bør være lov!!

 

Samtidig er det nok mange mødre som "nekter" mennene sine å ta permisjon, men såvidt jeg kan se, er jo det en privatsak og noe de parene bør ta opp seg imellom...

 

Informasjon, kampanjer, oppfordringer osv til pappaperm - bring it on. Men la det til syvende og sist være opp til hver enkelt familie å bestemme!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mayflower

Jeg har selv valgt 54 uker permisjon med 80% lønn, og har tatt et års omsorgspermisjon uten lønn i tillegg. Jeg synes det høres lite ute å være hjemme i bare 6 mnd, og vil ikke ha det slik selv.

Jeg synes heller ikke at permisjonen skal deles i tre! Mange menn vil ikke ta ut sin tredel, og hva skjer da? forsvinner den? Og hva med den "hellige loven" om 6 mnd fullamming og at man aller helst skal amme til barnet blir 1 år? Det blir jo ikke akkurat enklere hvis far skal ha 1/3 av permisjonen når barnet er under 1 år.

 

Jeg tror barnet har det best med mor det første leveåret, så kan heller far få et helt år/6 mnd permisjon etter mors permisjon. Barnet er da blitt større, og "fungerer" på en mer forståelig og artig måte. Da tror jeg at både far og barn har mye mer glede av permisjonen og flere vil nok ta ut en slik permisjon.

 

Dessuten så er det ingenting som hindrer mannen i å ta ut mer permisjon slik som ordningen er idag. Jeg vet om flere som har delt permisjonen annerledes seg imellom. Det som er dumt er at fars lønn følger mors dekningsgrad... Dermed er det mange menn, og altså familien, som taper mye hvis de bare skal få utbetalt 80% av sin lønn! For ofte er det slik at mannen i husholdningen har en bedre lønn.

Hus- og billån betaler seg ikke selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er prinsipielt uenig med de som sier at staten ikke har noe med hvordan det enkelte par ordner seg. Staten betaler, altså har staten rett til, ja plikt til å legge føringer. Alle kan forsåvidet bestemme selv, men man kan ikke forvente at samfunnet skal betale for alle valgene man tar. Statens jobb er å vurdere hvilke mål man har med foreldrepermisjonen, og så legge føringene deretter. Viktige verdier må være:

- Høy fødselsrate

- Sikre barn god kontakt med begge foreldre

- Fremme likestilling i hjemmene og i arbeidslivet

- Fremme amming

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan mener du at amming skal fremmes, hvis mor må ut i arbeid etter 6 mnd, jollycola?

I mitt tilfelle ville jeg måtte bare kuttet ut fullamming (jada, har introdusert fast føde, men baby er ikke glad i det) ved 6 mnd, og latt en sulten og misfornøyd baby være hjemme med en far som prøver å gi flaske uten hell. Og jeg bor altfor langt unna jobben til å kunne ta ammefri. Gi meg løsningen på det, jollycola??

 

La oss få bestemme selv! Vi er alle i ulike situasjoner i livet, og Staten kan ikke lage retningslinjer for hvordan vi skal styre livet vårt med små barn.

 

Staten betaler permisjonen, men vi betaler jaggu skatt så monner vi også!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er bra at pappaen får mer permisjon. Men, mitt barn er 6 måneder og tar fremdeles ikke flaske. Han fullammes og jeg ser for meg at han må fullammes ganske lenge. Han må ha pupp mange ganger om natten. Da hadde jeg aldri klart å jobbe i tillegg med så mye søvnmangel. Pappaen kan ikke være alene sammen med han i flere enn 3-4 timer (og da er gutten misfornøyd på slutten!). Det hadde aldri gått for meg å begynne å jobbe nå eller om 2 måneder. Det hadde vært helt krise måtte jeg begynne å jobbe nå. Hva med å tenke på det svenske systemet med totalt 15 måneders permisjon?? Da beholder mammaen sin permisjon og pappaen får permisjon i tillegg. Det hørtes mye mer fornuftig ut. Det spørs hvor viktig politikerne synes at pappaen får mer permisjon OG at barnet fullammes/ammes i 12 måneder, fordi da trenger vi 15 måneder permisjon totalt og det koster mer penger. Men spør du meg er det veien å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mayflower

hoho..enig! :P Litt mye syt om likestilling, kan ikke likestille alt! Det ER forskjell på menn og kvinner. Kvinner føder bl.a barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne IKKE ha gått ut i arbeid etter 6 mnd!! Jeg hadde en råtøff fødsel..Gikk inn i kramper,slet på mange vis i LANG tid etter fødselen. Og hva med ammingen...Er ikke så greit å kombinere fullamming med jobb. Mange har så mye stress angående jobb at noen vil miste den lille melken de har. Vi kvinner har jo tross alt bært på de små i 9 mnd og i tillegg arbeidet (iaf de fleste),er ikke så ille om vi da kan få hvile ut de stakkars mnd vi har fått tildelt. D å være gravid og ammende er ikke akkurat lett for kroppen.Skal vi ikke ha litt igjen for d?? Har vi ikke rett til å komme oss etter fødselen? Synes iaf d kan få være valgfritt! At noe sånt må være opp til hvert enkelt par.. I mitt tilfelle kunne jeg ikke ha jobbet etter 6 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie er dette ofte diskutert. Vi har 2 barn 1 og 3 år.

Her er pappa veldig involvert og engasjert, og vi mener at dette må familiene få bestemme selv.

Det blir feil å pålegge far 3 eller 4 måneder permisjonstid dersom ikke det økonomiske kompenseres. I vår familie tjener mor ca 350 000 men far tjener 750 000 - vi har tilsvarende utgifter (høyt lån, barnehagekostnader, t-banekort, osv) og vil tape mye økonomisk på at far hadde tatt ut mer permisjon.

Dessuten føler vi at det er naturlig for folk å selv avgjøre hvordan permisjonen skal deles - man må jo gi folk tillitt til det??!

Til slutt har det i mitt tilfelle vært en del komplikasjoner etter den ene fødselen, samt en del helseproblemer med barnet som har gjort at det ville være veldig vanskelig å begynne å jobbe alt etter 6 måneder. Jeg hadde fått psykiske problemer og vært svært ulykkelig - garantert. Det er først etter 6-7 måneder ting begynte å gå seg til med kropp og sjel.

 

Håper du får med deg dine kolleger på å hindre et tvangspålagt permisjonsopplegg som gir mindre til mor og mer til far - men gjerne mer til far i tillegg til dagens ordning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jollycola: Jeg er enig i de verdiene du nevner, og kommer her med noen komentarer til dem:

 

- Høy fødselsrate - å frata mor muligheten til lang permisjon vil medføre lavere fødselstall. Gi mor intensiver for å gå gravid, føde, amme osv., ikke ta fra henne goder.

 

- Sikre barn god kontakt med begge foreldre - gi gjerne far lengre permisjon, men la det ikke gå utover mor. Start med at far får minst de 2 første ukene etter fødsel betalt.

 

- Fremme likestilling i hjemmene og i arbeidslivet - å surre rundt på en arbedsplass trøtt og i ammetåka fremmer nok neppe kvinnesaken iaf., ei heller flere timer fri hver dag for å amme.

 

- Fremme amming - For å amme trenger man en pupp, og den bør helst befinne seg i nærheten av baby.

 

Og dette med at staten betaler så staten får bestemme: Hvem tror du staten er? Hvem er det som betaler? Jo, det er du og jeg det, skattebetalerne. Og hvem er det som er fremtidens skattebetalere? Jo, det er de barna vi setter til verden i dag . Så gi oss mødre gode ordninger og intensiver for å lage barn - jo flere barn blir det - og jo flere skattebetalere i fremtiden!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...