Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke det stråmann betyr. Stråmann betyr at en påstand tillegges noen. Det står ingen steder at "noen skrev at kongehuset skal avsettes fordi Marius bar båren". Det er en stråmann du har laget. Ja, det er riktig bruk av stråmann, for du lager et argument ingen har kommet med.

Var det det som var påstanden? Skal vi se her...

Det var altså feil, både at påstanden din var "uansett hvor lenge det måtte ta" og at "et monarki som ikke har folkets støtte ikke vil vare lenge".

Anonymkode: e8f57...975

Hjelpes som du holder på. Påstanden om at et monarki som ikke har folkets støtte ikke vil vare lenge er helt riktig. Monarki er dypest sett en avleggs og udemokratisk styreform. Det er en veldig fjern tanke for de aller fleste i en moderne, sivilisert verden at rollen som statsoverhode skal kunne arves. At man blir statsoverhode fordi faren din var det, er egentlig helt sykt. Den eneste grunnen til at monarkiet i Norge består er fordi kongen og hans familie hittil har vært rollen verdig. Harald var en likanes mann som gjorde en strålende jobb for landet, han var folkelig, ydmyk og verdig. En kommende konge eller dronning som ikke har de egenskapene, men som heller menger seg med piffen og kriminelle personer, vil være starten på slutten på det norske monarkiet.

Anonymkode: 785e5...e40

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Hjelpes som du holder på. Påstanden om at et monarki som ikke har folkets støtte ikke vil vare lenge er helt riktig.

Anonymkode: 785e5...e40

Nei. 16-20 år er ikke "ikke lenge".

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Monarki er dypest sett en avleggs og udemokratisk styreform.

Vårt kongehus er demokratisk valgt.

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Den eneste grunnen til at monarkiet i Norge består er fordi

...vårt kongehus er demokratisk valgt.

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

En kommende konge eller dronning som ikke har de egenskapene

...er fortsatt vår konge og vår dronning. Gi deg nå. Du kverulerer bare om ting du tar så saktens feil om.

Anonymkode: e8f57...975

Skrevet
Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Nei. 16-20 år er ikke "ikke lenge".

Vårt kongehus er demokratisk valgt.

...vårt kongehus er demokratisk valgt.

...er fortsatt vår konge og vår dronning. Gi deg nå. Du kverulerer bare om ting du tar så saktens feil om.

Anonymkode: e8f57...975

Så du påstår i fullt alvor at monarkiet i Norge ikke kan avskaffes?

Anonymkode: 785e5...e40

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei. 16-20 år er ikke "ikke lenge".

Vårt kongehus er demokratisk valgt.

...vårt kongehus er demokratisk valgt.

...er fortsatt vår konge og vår dronning. Gi deg nå. Du kverulerer bare om ting du tar så saktens feil om.

Anonymkode: e8f57...975

Innen 2029 kan monarkiet være avskaffet, det er vel for de fleste ikke lenge. 

Ja, de er demokratisk valgt står kun til de er valgt bort to ganger. Mer enn det skal ikke til. 

Skrevet
Østerdølen skrev (33 minutter siden):

Innen 2029 kan monarkiet være avskaffet, det er vel for de fleste ikke lenge. 

Ja, de er demokratisk valgt står kun til de er valgt bort to ganger. Mer enn det skal ikke til. 

Først må det to storting til for å gjøre en så stor grunnlovsendring. Så må det til slottet for underskrift. Får det ikke underskrift der fra sendes det tilbake til stortinget igjen, der det ikke kan sendes tilbake til slottet før etter neste stortingsvalg. Så langt er det altså tre stortingsvalg. Så må det enda et stortingsvalg til før stortinget kan vedta loven uten kongens underskrift. Fire stortingsvalg. Med tanke på at vi er i midten av en periode så kan vi være meget trygge på at en slik endring ikke kommer før etter neste stortingsvalg. Så da har vi en fire-fem stortingsvalg. Minst. Men det ser ut til at høyresiden vinner neste stortingsvalg. Hvorfor heter det høyre- og venstre-side? Fordi de på høyre-siden på stortinget, de konservative, støttet kongen, at kongen skulle peke ut hvem som skulle ha hvilken ministerrolle, i mens de på venstresiden støttet parlamentarismen, at de folkevalgte tok den avgjørelsen. Så det skjer ikke med det første. Så da "kan" det skje først om en 25+ års tid. Men alt er subjektivt, for noen er det slettes ikke lenge. Det er mange som mener at overgangen til år 2000 ikke var for så lenge siden.

Anonymkode: e8f57...975

Skrevet
Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Først må det to storting til for å gjøre en så stor grunnlovsendring. Så må det til slottet for underskrift. Får det ikke underskrift der fra sendes det tilbake til stortinget igjen, der det ikke kan sendes tilbake til slottet før etter neste stortingsvalg. Så langt er det altså tre stortingsvalg. Så må det enda et stortingsvalg til før stortinget kan vedta loven uten kongens underskrift. Fire stortingsvalg. Med tanke på at vi er i midten av en periode så kan vi være meget trygge på at en slik endring ikke kommer før etter neste stortingsvalg. Så da har vi en fire-fem stortingsvalg. Minst. Men det ser ut til at høyresiden vinner neste stortingsvalg. Hvorfor heter det høyre- og venstre-side? Fordi de på høyre-siden på stortinget, de konservative, støttet kongen, at kongen skulle peke ut hvem som skulle ha hvilken ministerrolle, i mens de på venstresiden støttet parlamentarismen, at de folkevalgte tok den avgjørelsen. Så det skjer ikke med det første. Så da "kan" det skje først om en 25+ års tid. Men alt er subjektivt, for noen er det slettes ikke lenge. Det er mange som mener at overgangen til år 2000 ikke var for så lenge siden.

Anonymkode: e8f57...975

Dette stemmer ikke.

Forslag: Et forslag om å endre styreformen må fremmes skriftlig på Stortinget i løpet av en stortingsperiode (før det avholdes valg) Dette kan skje innen høsten 2029. 

Det må deretter avholdes et stortingsvalg. Velgerne kan da velge ved å stemme på partier som støtter eller motsetter seg endringen.  Igjen høsten 2029.

Behandling: Det nye Stortinget som velges, behandler og stemmer over forslaget, vinteren 2029-2030. Krav til flertall: For å få vedtatt endringen kreves det to tredjedelers flertall (2/3) blant de på Stortinget, og minst to tredjedeler av representantene må være til stede under avstemningen. Hitten til har 35 av 169 stemt for. 113 er 2/3 av alle representantene. Minste tall på oppmøte for gyldig valg er 113 representanter. Slik at om kun 113 representanter faktisk møter opp til valget, trengs det kun 76 representanter for å få et gyldig valg. Da mangler det i teorien kun 41 representanter for et 2/3 flertall. Velger Frp med sine (nå) 49 representanter å stemme ja for fjerning av monarkiet, er de 2/3 delene oppnådd og monarkiet i Norge er historie. 

Kongehuset har ingen rett til å motsette seg dette, slik du påstår. De vil bli INFORMERT om valget, de har ingenting å si på utfallet. Kongen har ingen juridiske virkemidler eller vetorett til å stanse eller nekte en grunnlovsendring.

 

Skrevet
Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Først må det to storting til for å gjøre en så stor grunnlovsendring. Så må det til slottet for underskrift. Får det ikke underskrift der fra sendes det tilbake til stortinget igjen, der det ikke kan sendes tilbake til slottet før etter neste stortingsvalg. Så langt er det altså tre stortingsvalg. Så må det enda et stortingsvalg til før stortinget kan vedta loven uten kongens underskrift. Fire stortingsvalg. Med tanke på at vi er i midten av en periode så kan vi være meget trygge på at en slik endring ikke kommer før etter neste stortingsvalg. Så da har vi en fire-fem stortingsvalg. Minst. Men det ser ut til at høyresiden vinner neste stortingsvalg. Hvorfor heter det høyre- og venstre-side? Fordi de på høyre-siden på stortinget, de konservative, støttet kongen, at kongen skulle peke ut hvem som skulle ha hvilken ministerrolle, i mens de på venstresiden støttet parlamentarismen, at de folkevalgte tok den avgjørelsen. Så det skjer ikke med det første. Så da "kan" det skje først om en 25+ års tid. Men alt er subjektivt, for noen er det slettes ikke lenge. Det er mange som mener at overgangen til år 2000 ikke var for så lenge siden.

Anonymkode: e8f57...975

Så monarkiet KAN avskaffes, altså?

Selvsagt kan det det. Hvorfor tror du egentlig kongen har hatt og har så stor støtte fra befolkninga? Tenker du at nordmenn flest synes kongen har gjort en dårlig figur og egenktig er til skam for landet, men så tenker vi at «hey, han burde egentlig låses inne og ikke vises frem, men han ble tross alt født som kronprins, så da får vi nesten la ham være statsoverhode.» Eller tror du vi tenker at «å være statsoverhode er ikke en stilling man burde fødes inn, en person med så høy makt og så stor status burde være demokratisk valgt, og statsoverhodet burde velges på nytt minimum hvert fjerde år. Men likevel… kongen er så samlende og fin, så vi er likevel glade for å ha ham som konge». 
Du vet like godt som meg at det e siste alternativ som er realiteten, og det vet kongehuset også. De vet at dersom de ikke i all dere handling viser at de prioriterer nasjonen og folket, så mister de støtte, og demokratiet avskaffes.

Hva mener du forresten med at «det må til slottet for underskrift»? Tror du det er kongen som avgjør hvorvidt demokratiet avskaffes eller ikke…?

Anonymkode: 785e5...e40

Skrevet
Østerdølen skrev (8 minutter siden):

Dette stemmer ikke.

Forslag: Et forslag om å endre styreformen må fremmes skriftlig på Stortinget i løpet av en stortingsperiode (før det avholdes valg) Dette kan skje innen høsten 2029. 

Det må deretter avholdes et stortingsvalg. Velgerne kan da velge ved å stemme på partier som støtter eller motsetter seg endringen.  Igjen høsten 2029.

Behandling: Det nye Stortinget som velges, behandler og stemmer over forslaget, vinteren 2029-2030. Krav til flertall: For å få vedtatt endringen kreves det to tredjedelers flertall (2/3) blant de på Stortinget, og minst to tredjedeler av representantene må være til stede under avstemningen. Hitten til har 35 av 169 stemt for. 113 er 2/3 av alle representantene. Minste tall på oppmøte for gyldig valg er 113 representanter. Slik at om kun 113 representanter faktisk møter opp til valget, trengs det kun 76 representanter for å få et gyldig valg. Da mangler det i teorien kun 41 representanter for et 2/3 flertall. Velger Frp med sine (nå) 49 representanter å stemme ja for fjerning av monarkiet, er de 2/3 delene oppnådd og monarkiet i Norge er historie. 

Kongehuset har ingen rett til å motsette seg dette, slik du påstår. De vil bli INFORMERT om valget, de har ingenting å si på utfallet. Kongen har ingen juridiske virkemidler eller vetorett til å stanse eller nekte en grunnlovsendring.

 

Så nå har du ombestemt deg altså. Hvordan gikk det med "før 2029"?

Østerdølen skrev (1 time siden):

Innen 2029 kan monarkiet være avskaffet, det er vel for de fleste ikke lenge.

Anonymkode: e8f57...975

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nei. 16-20 år er ikke "ikke lenge".

Så trenger vi heller ikke å vente i 16-20 år med å avskaffe monarkiet.

Vårt kongehus er demokratisk valgt.

Virkelig? Når stemte vi fram kong Haakon som statsoverhode? Hvem var motkandidatene? Når ble valget avholdt? 

...er fortsatt vår konge og vår dronning

,.. kun så lenge det norske folk ønsker seg et monarki.

 Gi deg nå. Du kverulerer bare om ting du tar så saktens feil om.

jeg synes heller du skal gi deg jeg, du farer jo bare med vrøvl. Som at vi trenger kongens signatur på at monarkiet skal avskaffes… 

Så… skal du gi deg da, eller skal du bare be andre gi seg?

Anonymkode: e8f57...975

 

Anonymkode: 785e5...e40

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Så monarkiet KAN avskaffes, altså?

Anonymkode: 785e5...e40

Rent teoretisk kan russerne invadere oss i morgen og ende livet til hele kongefamilien. I så tilfelle er monarkiet som sådan avskaffet. Men sånn mer realistisk vil det ta en 16-20 år å få avskaffet monarkiet, hvis lovene følges. Og hvis der er politisk majoritet for det gjennom alle disse periodene. Det er det realistisk sett ikke. Er det noe politikere er flinke til så er det det å ikke være enige om noe. Ikke en gang politikerfreden klarte de å være enige om å verne i et par dager.

Anonymkode: e8f57...975

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Virkelig? Når stemte vi fram kong Haakon som statsoverhode? Hvem var motkandidatene? Når ble valget avholdt? 

Virkelig. I 1905 hadde vi valget mellom republikk og monarki. Flertallet ønsket monarki. Kongehuset har altså fått representasjonsansvar gjennom folket. Motkandidatene var politikerne.

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

kun så lenge det norske folk ønsker seg et monarki.

Nei, kun så lenge loven er slik loven er. Hva folket ønsker endrer seg fra dag til dag. Det er derfor det er forskjellige partier som sitter på tinget. Fordi folk ikke klarer å bestemme seg en gang for alle hvilket parti som skal regjere alene. Folket har mange meninger. Derfor er det loven som gjelder, ikke hva folk synes en dag eller en annen dag, slik det er med stortingsvalg.

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

du farer jo bare med vrøvl

Det var da et spesielt forhold til vårt lands lover. De burde da respekteres mer enn å bli kalt for vrøvl.

Dette er altså kongeriket Norges grunnlov:

§ 76.
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein statsråd.

Etter at framlegget er vedteke der, skal Stortinget ta det opp til ny vurdering og anten godta eller forkaste det. Blir det forkasta, skal framlegget med merknader frå Stortinget takast opp til vurdering endå ein gong av Stortinget, som anten legg framlegget bort eller vedtek det med dei nemnde merknadene.

Mellom kvar slik behandling må det gå minst tre dagar.

§ 77.
Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger på rad, går vedtaket til kongen med oppmoding om sanksjon.

§ 78.
Godtek kongen lovvedtaket, skriv han under, og dermed blir det til lov.

Godtek han det ikkje, sender han det attende til Stortinget med dei orda at han for tida ikkje meiner det er tenleg å sanksjonere det. I så fall kan ikkje det stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket fram for kongen att.

§ 79.
Når to storting med eitt val og minst to storting imellom har gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida har gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram for kongen med dei orda at Hans Majestet ikkje vil nekte å sanksjonere eit lovvedtak som Stortinget etter ei grundig vurdering held for gagnleg, så blir det til lov endå om kongen ikkje gjev sanksjon før Stortinget skilst.

Se: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

Anonymkode: e8f57...975

Skrevet
Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Virkelig. I 1905 hadde vi valget mellom republikk og monarki. Flertallet ønsket monarki. Kongehuset har altså fått representasjonsansvar gjennom folket. Motkandidatene var politikerne.

Nei, kun så lenge loven er slik loven er. Hva folket ønsker endrer seg fra dag til dag. Det er derfor det er forskjellige partier som sitter på tinget. Fordi folk ikke klarer å bestemme seg en gang for alle hvilket parti som skal regjere alene. Folket har mange meninger. Derfor er det loven som gjelder, ikke hva folk synes en dag eller en annen dag, slik det er med stortingsvalg.

Det var da et spesielt forhold til vårt lands lover. De burde da respekteres mer enn å bli kalt for vrøvl.

Dette er altså kongeriket Norges grunnlov:

§ 76.
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein statsråd.

Etter at framlegget er vedteke der, skal Stortinget ta det opp til ny vurdering og anten godta eller forkaste det. Blir det forkasta, skal framlegget med merknader frå Stortinget takast opp til vurdering endå ein gong av Stortinget, som anten legg framlegget bort eller vedtek det med dei nemnde merknadene.

Mellom kvar slik behandling må det gå minst tre dagar.

§ 77.
Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger på rad, går vedtaket til kongen med oppmoding om sanksjon.

§ 78.
Godtek kongen lovvedtaket, skriv han under, og dermed blir det til lov.

Godtek han det ikkje, sender han det attende til Stortinget med dei orda at han for tida ikkje meiner det er tenleg å sanksjonere det. I så fall kan ikkje det stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket fram for kongen att.

§ 79.
Når to storting med eitt val og minst to storting imellom har gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida har gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram for kongen med dei orda at Hans Majestet ikkje vil nekte å sanksjonere eit lovvedtak som Stortinget etter ei grundig vurdering held for gagnleg, så blir det til lov endå om kongen ikkje gjev sanksjon før Stortinget skilst.

Se: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

Anonymkode: e8f57...975

Nettopp! Det er nøyaktig det jeg skrev. Kongens rett til å sanksjonere er ikke reel, han må bare signere.

Og hvilken konge ønsker å sitte om de ikke er ønsket av folket? Da er er vi på diktatur.

Skrevet
Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Virkelig. I 1905 hadde vi valget mellom republikk og monarki. Flertallet ønsket monarki. Kongehuset har altså fått representasjonsansvar gjennom folket. Motkandidatene var politikerne.

Nei, kun så lenge loven er slik loven er. Hva folket ønsker endrer seg fra dag til dag. Det er derfor det er forskjellige partier som sitter på tinget. Fordi folk ikke klarer å bestemme seg en gang for alle hvilket parti som skal regjere alene. Folket har mange meninger. Derfor er det loven som gjelder, ikke hva folk synes en dag eller en annen dag, slik det er med stortingsvalg.

Det var da et spesielt forhold til vårt lands lover. De burde da respekteres mer enn å bli kalt for vrøvl.

Dette er altså kongeriket Norges grunnlov:

§ 76.
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein statsråd.

Etter at framlegget er vedteke der, skal Stortinget ta det opp til ny vurdering og anten godta eller forkaste det. Blir det forkasta, skal framlegget med merknader frå Stortinget takast opp til vurdering endå ein gong av Stortinget, som anten legg framlegget bort eller vedtek det med dei nemnde merknadene.

Mellom kvar slik behandling må det gå minst tre dagar.

§ 77.
Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger på rad, går vedtaket til kongen med oppmoding om sanksjon.

§ 78.
Godtek kongen lovvedtaket, skriv han under, og dermed blir det til lov.

Godtek han det ikkje, sender han det attende til Stortinget med dei orda at han for tida ikkje meiner det er tenleg å sanksjonere det. I så fall kan ikkje det stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket fram for kongen att.

§ 79.
Når to storting med eitt val og minst to storting imellom har gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida har gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram for kongen med dei orda at Hans Majestet ikkje vil nekte å sanksjonere eit lovvedtak som Stortinget etter ei grundig vurdering held for gagnleg, så blir det til lov endå om kongen ikkje gjev sanksjon før Stortinget skilst.

Se: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

Anonymkode: e8f57...975

Du kverulerer bare. Du skjønner like godt som alle andre at dagens kongehus ikke er demokratisk valgt bare fordi det ble valgt monarki som styreform i 1905. Politikere er demokratisk valgt. Ikke kongelige, de arver rollene sine. 

Og til kverulantpoeng nummer to: loven er bare sånn den er så lenge folk ønsker at den skal være sånn. Et flertall av folket kan, gjennom demokratiske valg, sørge format monarkiet avskaffes. Ikke et parti i verden vil jobbe for et monarki hvis de vet at de har flertallet av befolkningen mot seg.

Og nei. Kongen må selvsagt ikke godkjenne en lov som sier at monarkiet skal avskaffes. Det ville vært det komplette vrøvl, på linje med noe Trump kunne kommer opp med. «Dere kan ikke avsette meg som president uten min signatur!»

Anonymkode: 785e5...e40

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du kverulerer bare

Anonymkode: 785e5...e40

Når jeg er overbevist om at noen bare kverulerer overser jeg de. Men for noen fungerer det bedre å slenge ut angrep heller enn å forsvare sine påstander. Aller best fungerer debattstrategien at man forutsetter og slenger ut påstander om at motparten er gal, da slipper man å diskutere argumentene.

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du skjønner like godt som alle andre at dagens kongehus ikke er demokratisk valgt bare fordi det ble valgt monarki som styreform i 1905.

Nei, det skjønner jeg ikke. Selv om ikke alle som ble 18 etter siste stortingsvalg var med på å stemme ved siste stortingsvalg så var det likevel et demokratisk valg. De som sitter på stortinget er demokratisk valgt. Akkurat som vårt monarki er det samme.

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Og til kverulantpoeng

Kverulanter har ikke poeng. Akkurat som den som ikke har argumenter eller bare har svake argumenter må ty til persondebatt og personangrep.

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

loven er bare sånn den er så lenge folk ønsker at den skal være sånn

"Folket" er et diffust og arbitrært begrep. Der er alltid folk som ønsker det si og folk som ønsker det så. Der er aldri en situasjon da hele folket har samme mening. Ikke en gang i 1905, da valget om løsrivelse fra unionen med Sverige var. Selv om bare en liten andel av folket stemte mot, så var der altså ikke et "folket vil", bare et "folket har talt".

Loven er slik loven er så lenge statsrådene ikke gjør noe med det. Statsråder kan gjøre ting som er i strid med majoriteten av folkets vilje. Som å melde oss inn i EØS til trass for at en klar majoritet stemte nei til EU. Det er ikke gitt at folkets majorietsstemme blir til lover eller endringer i lover.

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ikke et parti i verden vil jobbe for et monarki hvis de vet at de har flertallet av befolkningen mot seg.

Ikke et parti i verden vil melde oss inn i EØS når de vet de har flertallet av befolkningen mot seg. Eller?

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Og nei. Kongen må selvsagt ikke godkjenne en lov som sier at monarkiet skal avskaffes.

Nemlig. Det gjelder alle lover for øvrig. Det er der Hans Majestet Kongen er viktig i rollen mellom politikere som gjør det som, som du beskriver det, er det ene øyeblikkets folkets vilje, og Hans Majestet Kongen som skal tenke på det som langsiktig er til nasjonens beste.

Anonymkode: e8f57...975

Skrevet
Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Når jeg er overbevist om at noen bare kverulerer overser jeg de. Men for noen fungerer det bedre å slenge ut angrep heller enn å forsvare sine påstander. Aller best fungerer debattstrategien at man forutsetter og slenger ut påstander om at motparten er gal, da slipper man å diskutere argumentene.

Nei, det skjønner jeg ikke. Selv om ikke alle som ble 18 etter siste stortingsvalg var med på å stemme ved siste stortingsvalg så var det likevel et demokratisk valg. De som sitter på stortinget er demokratisk valgt. Akkurat som vårt monarki er det samme.

Kverulanter har ikke poeng. Akkurat som den som ikke har argumenter eller bare har svake argumenter må ty til persondebatt og personangrep.

"Folket" er et diffust og arbitrært begrep. Der er alltid folk som ønsker det si og folk som ønsker det så. Der er aldri en situasjon da hele folket har samme mening. Ikke en gang i 1905, da valget om løsrivelse fra unionen med Sverige var. Selv om bare en liten andel av folket stemte mot, så var der altså ikke et "folket vil", bare et "folket har talt".

Loven er slik loven er så lenge statsrådene ikke gjør noe med det. Statsråder kan gjøre ting som er i strid med majoriteten av folkets vilje. Som å melde oss inn i EØS til trass for at en klar majoritet stemte nei til EU. Det er ikke gitt at folkets majorietsstemme blir til lover eller endringer i lover.

Ikke et parti i verden vil melde oss inn i EØS når de vet de har flertallet av befolkningen mot seg. Eller?

Nemlig. Det gjelder alle lover for øvrig. Det er der Hans Majestet Kongen er viktig i rollen mellom politikere som gjør det som, som du beskriver det, er det ene øyeblikkets folkets vilje, og Hans Majestet Kongen som skal tenke på det som langsiktig er til nasjonens beste.

Anonymkode: e8f57...975

Hjelpes. Du får holde på. Fakta er at monarkiet kan avsettes, gjennom politikerne, som igjen er valgt av folket. Heldigvis. Vi har ikke, og ønsker ikke, et diktarur i Norge. 

Anonymkode: 785e5...e40

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hjelpes. Du får holde på. Fakta er at monarkiet kan avsettes, gjennom politikerne, som igjen er valgt av folket. Heldigvis. Vi har ikke, og ønsker ikke, et diktarur i Norge. 

Anonymkode: 785e5...e40

Dette er en stråmann. Selvfølgelig kan, teoretisk sett, monarkiet avskaffes. Det vi diskuterer er hvorvidt det er en kort og rask prosess eller om det skal flere stortingsvalg til i mellom de avgjørelsene. Og realistisk sett, når til og med toppen i Rødt har gitt sin støtte til monarkiet (se: https://www.nettavisen.no/nyheter/m-mir-om-kong-harald-har-gjort-det-umulig-a-vare-republikaner-i-norge/s/80-95-34403, Mimir referer for øvrig til det jeg tar opp her, forskjellen på hvordan vi ønsker at virkeligheten var, jeg ønsker også at den var enkel, og hvordan virkeligheten faktisk er) så er det veldig lite realistisk å tro at det er en kort vei til å avsette monarkiet. Selv om Marius fikk vært med på å bære båren.

Anonymkode: e8f57...975

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 4.9.2026 den 9.30):

Jeg tror du tar feil. Jeg tror Kong Harald var glad i alle barnebarna sine og ønsket at det skulle få delta på lik linje. Denne delen av gravferden/sørgeperioden er privat. Det er familien som har regi på denne etter det som er riktig for dem.

Jeg tror veldig mange forstår forskjell på offentlige arrangement og private, selv om noen ikke gjør det. Selv om Kong Harald hadde en gjerning som konge som han var svært dedikert til og tok på største alvor, var han først og fremst et familiemedlem. Og om det er slik at Kong Harald ville ha ønsket endret på noe for å imøtegå kritikken, så hadde det vært å stenge arrangementet for pressen. 

Anonymkode: 3a073...5ac

Dette er noe du tror. Dette er ikke fakta. Om dette var en privat sermoni så burde de IKKE invitert inn pressen. 

Da TROR jeg heller at dette er noe Mette Marit har presset igjennom i et forsøk på å hvitvaske Marius litt. 

Det jeg sier er like mye rett som det du sier. 

Anonymkode: d6234...37b

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er noe du tror. Dette er ikke fakta. Om dette var en privat sermoni så burde de IKKE invitert inn pressen. 

Da TROR jeg heller at dette er noe Mette Marit har presset igjennom i et forsøk på å hvitvaske Marius litt. 

Det jeg sier er like mye rett som det du sier. 

Anonymkode: d6234...37b

Det at seremonien var privat er ikke noe jeg tror. Du kan f.eks. lese om det her: https://www.aftenposten.no/norge/i/aJprv7/marius-borg-hoeiby-bar-kong-haralds-baare-til-slottskapellet-eksperter-mener-det-var-naturlig

Jeg er ganske sikker på at veldig mange nordmenn setter pris på at kongefamilien delte også dette med folket. Det er mange private situasjoner pressen inviteres med på, men det er fortsatt de som arrangerer som har føringen på hvordan det løses. 

Anonymkode: 3a073...5ac

Skrevet

Tråden er ryddet for brukerdebatt, brukerangrep og svar til dette.

Admin

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det at seremonien var privat er ikke noe jeg tror. Du kan f.eks. lese om det her: https://www.aftenposten.no/norge/i/aJprv7/marius-borg-hoeiby-bar-kong-haralds-baare-til-slottskapellet-eksperter-mener-det-var-naturlig

Jeg er ganske sikker på at veldig mange nordmenn setter pris på at kongefamilien delte også dette med folket. Det er mange private situasjoner pressen inviteres med på, men det er fortsatt de som arrangerer som har føringen på hvordan det løses. 

Anonymkode: 3a073...5ac

Nei men du TROR at dette var kongens ønske. Da kan det like gjerne være Mette Marit som sa: "Jeg blir ikke med om ikke Marius får følge kisten" 

Anonymkode: d6234...37b

Skrevet

Jeg skal si noe som er skikkelig upopulært, men jeg mener det og står for det. 

I disse relasjonene har det også kommet frem at damene har vært fysiske mot han. Det er ikke _alltid_ kun den enes feil at det blir voldelig. 
NEI, å filme noen uten samtykke ER IKKE GREIT! Bare for å ha det på det rene. 
Men, det har jo også blitt nevnt at han ble provosert. DET ER IKKE LOV Å SLÅ, men det må gjelde for begge. 
Hvis noen pirker borti meg lenge nok så kan det hende jeg klikker. Da er det ikke utelukkende min skyld. 

Han er fortsatt kongens barnebarn. Det hadde vært merkelig om han skulle bli ekskludert. Folk med fotlenke får være ute i det fri. Det er sånn reglene er.

Naboen min er pedofil. Skal jeg flytte?? Nei. Han har sonet dommer sin. Skal han aldri få bo noe sted han da? Skal han for alltid være ett utskudd? Eller skal man stole på at rett hjelp har blitt gitt? 

Marius skal ut i samfunnet igjen. Han er også en del av kongefamilien. Det må vi bare godta enten vi vil eller ikke. Ingenting rundt kongens bortgang er overlatt til tilfeldighetene, ei heller at Marius bar kista 

Anonymkode: 91e82...1f3

Skrevet
Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Jeg skal si noe som er skikkelig upopulært, men jeg mener det og står for det. 

I disse relasjonene har det også kommet frem at damene har vært fysiske mot han. Det er ikke _alltid_ kun den enes feil at det blir voldelig. 
NEI, å filme noen uten samtykke ER IKKE GREIT! Bare for å ha det på det rene. 
Men, det har jo også blitt nevnt at han ble provosert. DET ER IKKE LOV Å SLÅ, men det må gjelde for begge. 
Hvis noen pirker borti meg lenge nok så kan det hende jeg klikker. Da er det ikke utelukkende min skyld. 

Han er fortsatt kongens barnebarn. Det hadde vært merkelig om han skulle bli ekskludert. Folk med fotlenke får være ute i det fri. Det er sånn reglene er.

Naboen min er pedofil. Skal jeg flytte?? Nei. Han har sonet dommer sin. Skal han aldri få bo noe sted han da? Skal han for alltid være ett utskudd? Eller skal man stole på at rett hjelp har blitt gitt? 

Marius skal ut i samfunnet igjen. Han er også en del av kongefamilien. Det må vi bare godta enten vi vil eller ikke. Ingenting rundt kongens bortgang er overlatt til tilfeldighetene, ei heller at Marius bar kista 

Anonymkode: 91e82...1f3

Han hadde ikke blitt ekskludert om han kun gikk bak og ikke bar kisten. Så enkelt er det. 

Skrevet
Østerdølen skrev (3 timer siden):

Han hadde ikke blitt ekskludert om han kun gikk bak og ikke bar kisten. Så enkelt er det. 

Men så var det et ønske at han skulle være med å bære kisten, og det var ett valg kongefamilien hadde all rett til å ta. Så enkelt er det.

Anonymkode: 4fce3...25a

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Men så var det et ønske at han skulle være med å bære kisten, og det var ett valg kongefamilien hadde all rett til å ta. Så enkelt er det.

Anonymkode: 4fce3...25a

Ja, det er deres rett.

Men da er det vår rett som deres folk å reagere på det og vurdere om dette er en kongefamilie som er verdig og noe vi vil beholde.

Bare vent til etter Jul, når sorgen har lagt seg og utenlandsk media starter å skrive om den norske kongefamilien. Jeg gjetter at populæriteten kommer til å synke som en stein utover 2027. 

Skrevet
Østerdølen skrev (13 minutter siden):

Ja, det er deres rett.

Men da er det vår rett som deres folk å reagere på det og vurdere om dette er en kongefamilie som er verdig og noe vi vil beholde.

Bare vent til etter Jul, når sorgen har lagt seg og utenlandsk media starter å skrive om den norske kongefamilien. Jeg gjetter at populæriteten kommer til å synke som en stein utover 2027. 

Det blir ikke Marius deltagelse i begravelse og seremonien for øvrig som velger kongehuset. 

Anonymkode: 91e82...1f3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...