Religion i Norge - har barn et reelt valg?

[Anonym bruker]

Jeg var i en sammenkomst for en stund siden. Det var et noen som var veldig religiøse (type pinsevenn). Resten var enten mildt religiøse, angnostikere eller ateister. Man aksepterer at de andre har en annen/sterkere tro/ikke tror, og man er ydmyk på at man faktisk ikke vet.

Så var det også noen som er veldig ateistisk. Disse visste at de hadde rett og respekterte ikke andres tro. De snakket med forakt i stemmen overfor religiøse mennesker. Er man religiøs, er man hjernevasket. De torpederer enhver religiøs eller filosofisk debatt for de VISSTE. De som ikke er ateister er hjernevasket og mindre intelligente. Om barna her skulle bli religiøse så må det være fryktelig vanskelig å fortelle dette til foreldrene/den forelderen som er slik. Da har man jo samtidig stemplet seg selv om dum og hjernevasket. For barn av veldig religiøse kan det i enkelte miljøer bety at de må bryte med familien om de faller fra. 

Dere som er religiøse eller ateister, hvordan snakker dere om religion til deres barn. Har de et reelt valg? Eller blir det fryktelig vanskelig for dem å fortelle at de er religiøse eller ateister (i en familien der familien tror på noe annet)?

Anonymkode: 6cf6c...ad9

[Anonym bruker]

Jeg har lagt merke til det samme. Kjenner personer som har måttet bryte med familien pga. religion, eller har blitt utstøtt, og det er forferdelig tøft.

Jeg har også lagt merke til denne nesten ironiske likheten mellom enkelte religiøse og enkelte ateister, hvor de deler denne steilheten mot alt annet som de ikke selv tror på, og at disse dessverre også formidler det til ungene sine. Og nei, jeg tror egentlig ikke bara til disse har et reelt valg om egen tro. I hvert fall ikke uten store problemer i måten de da blir møtt på av foreldre og familie.

 

 

Anonymkode: 14e15...aa2

[Anonym bruker]

Jeg er ateist, og det var helt uproblematisk for meg at ene barnet mitt i en del år definerte seg selv som kristen og var med sin kristne venn i kirken. Samtidig var jeg klar på at jeg ikke tror på Gud. Det går helt fint an å behandle andre med respekt selv om en er uenig med dem.

Anonymkode: aa095...8e5

[Anonym bruker]

Man har langt større valgfrihet i Norge enn i de fleste samfunn, og jeg kjenner jo mange som har valgt bort en trosretning de er oppdratt i. 

Men sånn generelt er det jo som med andre kulturer og ideologier. Barn er langt på vei avhengige av sine foreldres verdivalg, og så svekkes dette gradvis mot voksenalder - men da er man jo ofte allerede godt indoktrinert. 

Jeg ville føle dyp skuffelse om mine barn gikk hen og ble religiøst praktiserende, og det er de nok klar over. Akseptere det måtte jeg jo pent, men jeg nærer en grunnleggende forakt for religion som fenomen. Det er vel og merke ikke synonymt med at jeg forakter religiøse, men det undrer meg jo veldig når ellers oppegående mennesker oppriktig tror på en del religiøse dogmer, eller velger å justere religionens fremtoning i slik grad at de kan leve med den. 

Anonymkode: 6b536...a1e

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg er åpen med barna mine om at jeg ikke er kristen. Det vil si at det ikke er hemmelig, men ikke noe jeg har et behov for å mase om. Hva andre velger å tro eller ikke tro, legger jeg meg ikke opp i. Tenker at det må være fint å ha en Gud å lene seg på både i motgang og medgang.

 

Det jeg derimot synes er vanskeligere å respektere, er datteren min. Hun har valgt å følge kirkens konfirmasjonsundervisning, og skal konfirmeres der til våren. Men hun hevder hardnakket at hun ikke er kristen! Og det virker nesten som at det er viktig for henne at ingen tror at hun er det også. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette...

[Anonym bruker]

Religionsfrihet gjelder i praksis kun for voksne.

Anonymkode: 12ffb...b05

[sug lut]

1 time siden, Den perfekte mor, påan igjen skrev:

Jeg er åpen med barna mine om at jeg ikke er kristen. Det vil si at det ikke er hemmelig, men ikke noe jeg har et behov for å mase om. Hva andre velger å tro eller ikke tro, legger jeg meg ikke opp i. Tenker at det må være fint å ha en Gud å lene seg på både i motgang og medgang.

 

Det jeg derimot synes er vanskeligere å respektere, er datteren min. Hun har valgt å følge kirkens konfirmasjonsundervisning, og skal konfirmeres der til våren. Men hun hevder hardnakket at hun ikke er kristen! Og det virker nesten som at det er viktig for henne at ingen tror at hun er det også. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette...

Hvorfor i alle dager får hun lov å konfirmere seg da? Det er da et minimumskrav at ungen tror.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er ateister og er åpne overfor sønnen vår om hva vi tror (eller altså ikke tror), men legger vekt på at hverken vi eller noen andre kan vite dette helt sikkert. Har også snakket en del om at alle, inkludert han, har lov til å tro hva man vil og at man skal respektere andres tro. Han er ikke døpt, men om han velger dette selv på ett eller annet tidspunkt så kommer vi til å støtte ham og lage selskap for ham osv.

Hele familien min er kristne, og sønnen vår har et nært forhold til tanter, onkler og besteforeldre, så det er masse støtte å hente der om han likevel ikke skulle oppleve oss foreldre som støttende nok. Litt vanskeligere om han skulle velge en annen religion kanskje, men da får vi bare sette oss inn i det og gjøre så godt vi kan.

Anonymkode: c5c8f...2e2

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Religionsfrihet gjelder i praksis kun for voksne.

Anonymkode: 12ffb...b05

Det gjelder så godt som alt av frihet. Politisk frihet gjelder i praksis også kun for voksne. Kulturell frihet (matkultur, musikk, tradisjon) det samme. Men det er jo også begrenset for hvor frie vi er som voksne. Hvor mange voksne starter egne religioner? Starter egne politiske partier med egne politiske retninger? Starter egne matkulturer?

Vi er nok så bundet både opp mot hverandre og opp mot egne opplevelser. Være seg vi er barn eller voksne.

Anonymkode: 4934f...6b8

[prekæs]

2 timer siden, Den perfekte mor, påan igjen skrev:

Jeg er åpen med barna mine om at jeg ikke er kristen. Det vil si at det ikke er hemmelig, men ikke noe jeg har et behov for å mase om. Hva andre velger å tro eller ikke tro, legger jeg meg ikke opp i. Tenker at det må være fint å ha en Gud å lene seg på både i motgang og medgang.

 

Det jeg derimot synes er vanskeligere å respektere, er datteren min. Hun har valgt å følge kirkens konfirmasjonsundervisning, og skal konfirmeres der til våren. Men hun hevder hardnakket at hun ikke er kristen! Og det virker nesten som at det er viktig for henne at ingen tror at hun er det også. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette...

Kanskje hun er skapkristen?

[Anonym bruker]

De fleste barn i Norge blir døpt og dermed meldt inn i en religion uten at de har samtykket til det. Barnedåp burde vært ulovlig 

Anonymkode: 1aceb...62c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det gjelder så godt som alt av frihet. Politisk frihet gjelder i praksis også kun for voksne. Kulturell frihet (matkultur, musikk, tradisjon) det samme. Men det er jo også begrenset for hvor frie vi er som voksne. Hvor mange voksne starter egne religioner? Starter egne politiske partier med egne politiske retninger? Starter egne matkulturer?

Vi er nok så bundet både opp mot hverandre og opp mot egne opplevelser. Være seg vi er barn eller voksne.

Anonymkode: 4934f...6b8

Det har du helt rett i.

Anonymkode: 12ffb...b05

[Anonym bruker]

Åh, hallo ateisthateren. Lurte på hvor du hadde blitt av? 

Anonymkode: fc460...e03

[Anonym bruker]

Jeg er ateist og vet at jeg har rett 🤣 Men jeg misunner religiøse mennesker den støtten og trøsten man kan finne i en gudstro, og jeg har respekt for at andre tror. Jeg stiller aldri kritiske spørsmål ved folks tro.

Jeg er åpen overfor mine barn - som ikke er døpt - at jeg ikke tror, men forklarer og forventer at de viser respekt for andre. Jeg er også klar på at det er et valg hver enkelt må ta for seg selv.

Når det er sagt har jeg også opplevd ekstremister på begge sider - både religiøse og fanatisk antireligiøse. De er like ille begge varianter.

Anonymkode: 80526...346

[Anonym bruker]

Barn til kristne blir kristne, barn til muslimer blir muslimer, barn til jøder blir jøder, barn til hinduister blir hinduister. Selvfølgelig er det ikke valgfritt men indoktrinasjon fra start. På den andre siden er man fri til å velge selv religion ikke før 14 år (korriger meg hvis det er feil).

Ideelt sett burde barn skjermes for all religion til de kan få egne tanker men det er jo helt livsfjernt og lar seg ikke gjøre.

Som ateist merker jeg at mine barn blir påvirket av at vi er skeptiske til all religion men hvis de begynte å tro på noe ville jeg ikke påvirke det negativt og heller holde kjeft.

Anonymkode: c559e...662

[Anonym bruker]

På tide å slutte og tro på eventyr

Anonymkode: 1a8f5...1da

[Anonym bruker]

Jeg mener at ingen religiøse har respekt for andres religions oppfatning. 
alle er så bastante på at sin måte er den riktige. 
 

Anonymkode: 52b92...4cb

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var i en sammenkomst for en stund siden. Det var et noen som var veldig religiøse (type pinsevenn). Resten var enten mildt religiøse, angnostikere eller ateister. Man aksepterer at de andre har en annen/sterkere tro/ikke tror, og man er ydmyk på at man faktisk ikke vet.

Så var det også noen som er veldig ateistisk. Disse visste at de hadde rett og respekterte ikke andres tro. De snakket med forakt i stemmen overfor religiøse mennesker. Er man religiøs, er man hjernevasket. De torpederer enhver religiøs eller filosofisk debatt for de VISSTE. De som ikke er ateister er hjernevasket og mindre intelligente. Om barna her skulle bli religiøse så må det være fryktelig vanskelig å fortelle dette til foreldrene/den forelderen som er slik. Da har man jo samtidig stemplet seg selv om dum og hjernevasket. For barn av veldig religiøse kan det i enkelte miljøer bety at de må bryte med familien om de faller fra. 

Dere som er religiøse eller ateister, hvordan snakker dere om religion til deres barn. Har de et reelt valg? Eller blir det fryktelig vanskelig for dem å fortelle at de er religiøse eller ateister (i en familien der familien tror på noe annet)?

Anonymkode: 6cf6c...ad9

Ja, de vet de har et eget valg. De vet også at jeg er ikke-troende, men at jeg anerkjenner at andre har tro som er viktig for dem.

Anonymkode: f7523...f21

[Anonym bruker]

Det er uansett aldri til å unngå at barn påvirkes av sine foreldres livssyn.

Anonymkode: f7523...f21

[Gjest]

5 timer siden, sug lut skrev:

Hvorfor i alle dager får hun lov å konfirmere seg da? Det er da et minimumskrav at ungen tror.

Kirken bryr seg jo ikke om de tror på ordentlig... det holder at de er med på å holde medlemstallene stabile.

[Gjest]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Barn til kristne blir kristne, barn til muslimer blir muslimer, barn til jøder blir jøder, barn til hinduister blir hinduister.

Anonymkode: c559e...662

Ikke noe av dette stemmer, unntagen at barn til jøder (jødisk MOR) blir jøder. Og da dreier det seg om et skjebnefellesskap mer enn om en tro.

Alle barn fødes jo som ateister.

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ideelt sett burde barn skjermes for all religion til de kan få egne tanker men det er jo helt livsfjernt og lar seg ikke gjøre.

 

Hvorfor er det livsfjernt? 

[sug lut]

5 minutter siden, Pashla skrev:

Kirken bryr seg jo ikke om de tror på ordentlig... det holder at de er med på å holde medlemstallene stabile.

Men som forelder har man jo et ansvar for ikke å oppdra opportunister og hyklere.

[Anonym bruker]

25 minutter siden, sug lut skrev:

Men som forelder har man jo et ansvar for ikke å oppdra opportunister og hyklere.

Det er bra at ungene får skikkelig kristendomsundervisning. Men det er jo en fordel å ikke åpent fornekte Gud under konfirmasjonstida... 

Anonymkode: 50834...ac1

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra en familie med pinsevenner og en med sionister. Jeg er selv ateist, og har aldri noen gang opplevd at mitt valg ikke er blitt respektert. Jeg dukker opp i pinsemenigheten hver julaften, og blir møtt av hele menigheten på en hyggelig og respektfull måte. Jeg er oppdratt som pinsevenn og har ikke blitt skadet av det på noen måte. Jeg opplever at ateister er mer redd for at barna skal bli religiøse enn det religiøse er for at barna skal bli ateister

Anonymkode: c8eb6...b0e

[Gjest]

2 timer siden, sug lut skrev:

Men som forelder har man jo et ansvar for ikke å oppdra opportunister og hyklere.

Hvis en femtenåring juger litt for 50.000 kroner er det vel vanskelig å klandre dem. Voksne juger for mye mindre.