Ikke noe nettverk?

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner ikke foreldrene. 

Anonymkode: dac2f...b63

Har du ikke møtt dem en gang? Dugnader,  årsmøtet, på kamp, samkjøring osv?

Anonymkode: 06eb9...6c2

[Anonym bruker]

På 20.10.2020 den 10.33, Anonym bruker skrev:

Ensomhetsfølelse kan man lide av selv om man er gift, har barn og voksent nettverk også. Det har jeg prøvd.
 

Men det var ikke det tråden gjaldt. Den gjaldt «er det virkelig mulig å ikke kjenne ÉN eneste person»? 

Anonymkode: edd04...c2c

Da vi flyttet fra byen til en ny plass, så var det ikke én eneste person som kunne gjort det for oss nei. Heldigvis var det en forbigående periode. Det er en forbigående periode for de aller fleste. Vi skal ikke dømme de som lider under det. Da er du bare guffen innvendig. 

Anonymkode: 74162...25e

[beef sister]

7 hours ago, Anonym bruker said:

Men hvordan flytter man når man har 50/50-ordning med barnefar? Da må barnefar samtykke til at han får se barna mye mindre. Det tror jeg ikke mange fedre er villige til. Jeg tror at mange blir på steder der de mistrives kolossalt nettopp på grunn av noe sånt. Når det gjelder priser på boligen, så har prisene steget rett til værs de siste årene i sentrum her. Det eneste familien vår hadde råd til, var hus utenfor sentrum. Det er dessverre ikke bygd ut noe offentlig transport her vi bor. Flere forsøk på å få levert pizza, burger, matvarer fra butikk har endt med svar: "vi leverer ikke utenfor sentrum", som altså er 10 km fra der vi bor. Dette er livet for mange i distriktene. Så joda, det er matlevering. Til sentrum. Men ikke utenfor sentrum.

Anonymkode: dac2f...b63

Nei, du har jaggu møtt på mange utfordringer. Du har tross alt bosatt deg i den eneste norske byen der det ikke finnes offentlig kollektivtransport eller leveringsmuligheter, men der det allikevel koster over fem millioner for hus, til tross for at området regnes som distriktet? Hvor i landet er dette, egentlig? Det høres nemlig meget spesielt ut. På toppen av det hele er det ingen som gidder å si ja til en enste forespørsel, selv om du aldri har gjort dem noe? 

[beef sister]

4 hours ago, Bjæk said:

Nei, ydmykhet er ikke din stil, såpass har vi skjønt. Poenget mitt er, du høster det du sår. Om du ønsker en god debatt der du, gud forby, faktisk kan lære noe, må du gjøre en innsats for å formulere deg nøytralt. Om du ønsker å hovere over folk som har andre utfordringer enn deg, så kjør på. Da får du svar basert på at folk går i forsvar. Jeg kjenner jeg ikke har spesielt mye til overs for sistnevnte kategori. 

Men det er jo ingen (foruten den ene personen som forteller at hun bor langt unna allfarsvei, men der det allikevel koster over fem millioner for boliger og det ikke er en eneste relevant jobb å oppdrive i nabokommuner, for det er jo distriktet vi snakker om) som er fullstendig uten nettverk her. Folk hevder at det ville vært unaturlig eller ubehagelig å be om hjelp til noe, og det er greit nok det, men det skal godt gjøres å være så isolert at det ikke er noen man KAN spørre om hjelp. En nabo, moren til bestekompisen til sønnen, postmannen eller tremenningen til postmannen. Det er stor forskjell mellom å være ensom og uten venner og å mangle nettverk totalt.

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at de fleste foreldre i nøden har noen å vende seg til. Om ikke familie, så tenker jeg at i nødstilfeller så stiller naboen eller foreldre til barnas klassekamerater/venner opp! Her har naboer som vi bare er på hils med flere ganger ringt på og bedt om hjelp i nøden, eller vi har tilbydd oss hjelp hvis de ser det er nødvendig i en akutt situasjon. 

Jeg kjenner ikke så veldig mange så godt, men jeg er på hils med mange om man kan si det sånn. Hadde jeg havnet i en situasjon hvor familien ikke kunne ha hjulpet, så hadde jeg strukket ut hånda til kollegaer, mannens kollegaer, venners venner, foreldre til barnas klassekamerater/barnehagevenner, barnehageansatte eller skolen, folk på studiet mitt, nærbutikken, og ikke minst naboer - altså, det er jo veldig mange man hilser på i løpet av en dag. Jeg kan ikke tro at folk, i det minste med barn, ikke sier hei til noen i løpet av en dag som man har en eller annen form for kontakt med? Altså at man ikke har en eller annen som kunne handlet mat eller lignende i en meget spesiell situasjon som det er nå under covid-19? 

Anonymkode: 77572...696

[Bjæk]

Jeg tenker at en god del av uenigheten som kommer til uttrykk i denne tråden kommer av to ting: 1. Man legger ulike ting i begrepet nettverk. Noen vil kalle det å ha en nabo i huset ved siden av, som man aldri har snakket med, for et nettverk. Andre mener man må ha en ganske nær relasjon for å kalle vedkommende en del av sitt nettverk. 2. Man har ulik terskel for å "bry" andre mennesker. Noen tar ikke fem øre for å be i realiteten fremmede mennesker om ganske store tjenester, mens andre ville ikke drømt å be selv sine nærmeste om den minste ting, med mindre det omtrent gjelder livet. 

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

17 timer siden, Bjæk skrev:

Jeg tenker at en god del av uenigheten som kommer til uttrykk i denne tråden kommer av to ting: 1. Man legger ulike ting i begrepet nettverk. Noen vil kalle det å ha en nabo i huset ved siden av, som man aldri har snakket med, for et nettverk. Andre mener man må ha en ganske nær relasjon for å kalle vedkommende en del av sitt nettverk. 2. Man har ulik terskel for å "bry" andre mennesker. Noen tar ikke fem øre for å be i realiteten fremmede mennesker om ganske store tjenester, mens andre ville ikke drømt å be selv sine nærmeste om den minste ting, med mindre det omtrent gjelder livet. 

Det er nok helt sant. Men det som var hovedspørsmålet, før folk begynte å ta det personlig, dreide seg jo om at det kom mange tråder siste uka/siste 14 dager fra folk som sier de ikke kjenner noen. En som ikke hadde mann, naboer, kolleger, kjenninger eller noen som helst andre som kunne trille babyen hennes i 30 minutter mens hun tok seg en blund, og lurte på hvordan andre ordnet seg med barnevakter. En annen som mente hun kom til å sulte dersom hun ble satt i karantene eller hjemmeisolasjon. Og da er spørsmålet: hvorfor er du ikke på hils med minst ÉN person i samme byen? Det var aldri tenkt som et generelt angrep på folk med tilbaketrukket liv eller gæren eksfamilie, men enkelte tolket det dit. Og andre trodde det handlet om selve det å ha venner og hvordan man må være for å skaffe seg sosiale forbindelser. Det rent praktiske kom i bakgrunnen. Ingen tvil om at ensomhet er både vondt og tabubelagt, men det var ikke helt tema her.

Anonymkode: edd04...c2c

[Bjæk]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok helt sant. Men det som var hovedspørsmålet, før folk begynte å ta det personlig, dreide seg jo om at det kom mange tråder siste uka/siste 14 dager fra folk som sier de ikke kjenner noen. En som ikke hadde mann, naboer, kolleger, kjenninger eller noen som helst andre som kunne trille babyen hennes i 30 minutter mens hun tok seg en blund, og lurte på hvordan andre ordnet seg med barnevakter. En annen som mente hun kom til å sulte dersom hun ble satt i karantene eller hjemmeisolasjon. Og da er spørsmålet: hvorfor er du ikke på hils med minst ÉN person i samme byen? Det var aldri tenkt som et generelt angrep på folk med tilbaketrukket liv eller gæren eksfamilie, men enkelte tolket det dit. Og andre trodde det handlet om selve det å ha venner og hvordan man må være for å skaffe seg sosiale forbindelser. Det rent praktiske kom i bakgrunnen. Ingen tvil om at ensomhet er både vondt og tabubelagt, men det var ikke helt tema her.

Anonymkode: edd04...c2c

Du, det skal atskillig mer til enn at man er på hils før man overlater barnet sitt til noen, altså, så den problematikken har jeg overhodet ingen problemer med å forstå. Angående å be noen handle for en, i en krisesituasjon, så er vel det atskillig enklere.