Ikke noe nettverk?

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Man vil ikke belemre helt fremmede med noe unødvendig og de gir klart uttrykk for at de har nok med sitt eget liv.

Å få gjort innkjøp når man er i karantene er ikke «unødvendig». 

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det nytter ikke å vente på bussen når den siste bussen går FØR barnet er ferdig på skolen. 

Anonymkode: dac2f...b63

Men da henter du etter jobb, da. Og så studerer barnet i mellomtiden.

Anonymkode: b814e...2be

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Bor også i distriktene. Ungdommene her bor på hybel. Men det går sikkert ikke fordi han har et sjeldent syndrom? Eller noe annet som kan brukes til begrunnelse? 

Anonymkode: edd04...c2c

Hybel i samme kommune som foreldrene bor? Vi bor i samme kommune, men utenfor sentrum. Skal vi betale 10 000 kroner i måneden i hybelutgifter i stedet for engangskostnad på 15 000 for lappen? I hvilken verden er dette fornuftig?

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men da henter du etter jobb, da. Og så studerer barnet i mellomtiden.

Anonymkode: b814e...2be

Det er det som er problemet for meg, jeg må hente i barnehage og på SFO, noe jeg ikke rekker hvis jeg skal hente ungdommen først. Kjøre halve dagen. 

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det som er problemet for meg, jeg må hente i barnehage og på SFO, noe jeg ikke rekker hvis jeg skal hente ungdommen først. Kjøre halve dagen. 

Anonymkode: dac2f...b63

Du er mester i å finne problemer og ikke løsninger! Det har du vært i alle årene du har vært her inne... 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du, min fortelling om mitt liv er ikke et angrep på deg. At jeg har 100 venner er ikke med på å stjele noen av dine. Og mitt spørsmål om hvordan man klarer å ikke skaffe seg så mye som en nabo til å handle inn er oppriktig nysgjerrighet. Jeg er sikker på at empati er hva du trenger, men der er ikke noen grunn til å se på et spørsmål som noe annet enn det er likevel. Det er helt nøytralt ment. 

Anonymkode: edd04...c2c

Du formulerer deg ikke nøytralt, du prøver å utskamme folk som er ensomme og mangler nettverk, det ser jeg ikke poenget med. Jeg har ikke bruk for din empati, jeg prøvde bare å få deg til å se at det ikke alltid utelukkende er den ensommes egen feil at han/hun mangler nettverk. 

Anonymkode: 94e03...5c5

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er mester i å finne problemer og ikke løsninger! Det har du vært i alle årene du har vært her inne... 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

Alle årene jeg har vært her inne? Hva snakker du om? Finner problemer og ikke løsninger? Hvis jeg slutter på jobb 15:45 og SFO stenger kl 16:30, så må jeg hente i barnehage og SFO først før jeg kan hente ungdommen. Aktiviteter for de minste begynner kl 17 eller 17:30. Det er 20 minutter å kjøre fra sentrum hjem til oss, 25 på vinteren. Det går rett og slett ikke opp. Nå kan eldste ta med seg lillesøster på trening når han drar på trening selv. Det begynner samtidig og er ca på samme sted. Og en dag i uka (tirsdag) slutter ungdommen kl 10. Skal han trekke på kjøpesenteret fra 10 til 16:30 og vente til jeg henter ham? Eller sitte på biblioteket i 6,5 time en gang i uka, og gjøre hva da? Han bruker ikke så mye tid på lekser per uke en gang. 

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

5 minutes ago, Anonym bruker said:

Alle årene jeg har vært her inne? Hva snakker du om? Finner problemer og ikke løsninger? Hvis jeg slutter på jobb 15:45 og SFO stenger kl 16:30, så må jeg hente i barnehage og SFO først før jeg kan hente ungdommen. Aktiviteter for de minste begynner kl 17 eller 17:30. Det er 20 minutter å kjøre fra sentrum hjem til oss, 25 på vinteren. Det går rett og slett ikke opp. Nå kan eldste ta med seg lillesøster på trening når han drar på trening selv. Det begynner samtidig og er ca på samme sted. Og en dag i uka (tirsdag) slutter ungdommen kl 10. Skal han trekke på kjøpesenteret fra 10 til 16:30 og vente til jeg henter ham? Eller sitte på biblioteket i 6,5 time en gang i uka, og gjøre hva da? Han bruker ikke så mye tid på lekser per uke en gang. 

Anonymkode: dac2f...b63

Noen er enklere å kjenne igjen enn andre. Tenker det samme selv. Hvorfor flytter dere ikke til sentrum? Du ensomme ulv kan jo ikke flytte vekk fra eksmannen. FLYTT TIL SENTRUM DA! 

Anonymkode: 0c5b7...4e9

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen er enklere å kjenne igjen enn andre. Tenker det samme selv. Hvorfor flytter dere ikke til sentrum? Du ensomme ulv kan jo ikke flytte vekk fra eksmannen. FLYTT TIL SENTRUM DA! 

Anonymkode: 0c5b7...4e9

Innvilger du meg lån på 5 millioner slik at jeg kan kjøpe hus i sentrum? Bankene vil det nemlig ikke. "Noen er enklere å kjenne igjen enn andre". Hvem er jeg da?

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Innvilger du meg lån på 5 millioner slik at jeg kan kjøpe hus i sentrum? Bankene vil det nemlig ikke. "Noen er enklere å kjenne igjen enn andre". Hvem er jeg da?

Anonymkode: dac2f...b63

Hvor mye informasjon vil du ha da russeren? Du får leie da! 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvor mye informasjon vil du ha da russeren? Du får leie da! 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

Så stor skivebom gitt. Der bommet du både når det gjelder landet og hvor store leiemuligheter det er i denne kommunen. Når du beskylder folk for noe, bør du også komme med noe mer håndfast enn "du har vært her i masse år" og "jeg vet hvem du er". Godt trolleforsøk da!

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så hvis du ble koronasmittet ville ikke eksen handle inn for deg selv om barna ikke fikk mat den uka? 
Mht spørsmålet ditt: Jeg er vel venn med noe sånt som 100-200 personer og aner ikke hvem av dem som er litt ensomme. Jeg bruker ikke akkurat det som kriterium når jeg blir venn med folk. Så om jeg «rakk ut en hånd» eller bare ble venn med vedkommende, vet jeg ikke. Jeg er venn på ordentlig, ikke som et støttetiltak.

Men vil du svare på mitt spørsmål? Da du og eksen fortsatt bodde sammen, hvorfor syntes du det var en god idé å få barn og være etablert på et sted der alle er seg selv nok og der svigerfamilien er en anti-ressurs? Det slo deg aldri at det var en dårlig deal for deg å kun omgås med din egen mann og barn? 

Og er det helt kul umulig å flytte til nabokommunen og kanskje få et annet nettverk der, uten å miste samvær med barna? Eller gjøre noe mer der du faktisk bor, medlem av et blandakor, et hagelag eller et politisk parti? 

Anonymkode: edd04...c2c

Hva legger du i å "være venn på ordentlig", Hi?

Jeg tror ingenting på at du er "venn på ordentlig" med 100-200 personer. Eller, da legger vi i så fall svært forskjellige ting i det å være "venn på ordentlig". Som et minste minimum legger jeg å kjenne noen såpass godt at jeg vet nok om dem og livene deres til at jeg vet om noen kanskje er ensomme eller ikke. Resten er perifere venner og bekjentskaper, ikke nære venner.

Forskning har vist at man greier ikke å opprettholde så mange som 200 vennskap, da er de aller fleste av dem kun perifere vennskap eller bekjente. Det er vel og bra med mange bekjente, men man kan også få seg en del overraskelser med bekjente den dagen man ev. trenger hjelp, og overraskelsen kan gå både i positiv og negativ retning.

Vanlige mennesker greier å opprettholde bare fem virkelig nære venner, ti som ikke er fullt så nære, og kanskje 35 som er mer perifere. Alle etter det får tid sammen med deg som tilsvarer at man møtes ca. en gang i året. Stikkordet er tid. Ingen har så mye tid til overs at man kan pleie veldig mange virkelig nære venner. Og tid er også noe man må bruke for å få virkelig nære venner. Og det merkelige er at samme mønster går igjen ikke bare hos mennesker, men også hos mange dyrearter.

 

Anonymkode: 3b296...558

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så stor skivebom gitt. Der bommet du både når det gjelder landet og hvor store leiemuligheter det er i denne kommunen. Når du beskylder folk for noe, bør du også komme med noe mer håndfast enn "du har vært her i masse år" og "jeg vet hvem du er". Godt trolleforsøk da!

Anonymkode: dac2f...b63

Nei... Du bor jo et så spesielt sted ! Ingen muligheter. Livet som ensom ulv må bestå. Alt er forsøkt. Herregud... 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva legger du i å "være venn på ordentlig", Hi?

Jeg tror ingenting på at du er "venn på ordentlig" med 100-200 personer. Eller, da legger vi i så fall svært forskjellige ting i det å være "venn på ordentlig". Som et minste minimum legger jeg å kjenne noen såpass godt at jeg vet nok om dem og livene deres til at jeg vet om noen kanskje er ensomme eller ikke. Resten er perifere venner og bekjentskaper, ikke nære venner.

Forskning har vist at man greier ikke å opprettholde så mange som 200 vennskap, da er de aller fleste av dem kun perifere vennskap eller bekjente. Det er vel og bra med mange bekjente, men man kan også få seg en del overraskelser med bekjente den dagen man ev. trenger hjelp, og overraskelsen kan gå både i positiv og negativ retning.

Vanlige mennesker greier å opprettholde bare fem virkelig nære venner, ti som ikke er fullt så nære, og kanskje 35 som er mer perifere. Alle etter det får tid sammen med deg som tilsvarer at man møtes ca. en gang i året. Stikkordet er tid. Ingen har så mye tid til overs at man kan pleie veldig mange virkelig nære venner. Og tid er også noe man må bruke for å få virkelig nære venner. Og det merkelige er at samme mønster går igjen ikke bare hos mennesker, men også hos mange dyrearter.

 

Anonymkode: 3b296...558

Dette. Jeg forbinder ordet "venn" med at man går i bursdager til hverandre, treffes for å ta en kaffe, gå tur, trene, snakker sammen mer enn en gang i måneden og så videre. Det er umulig å gjøre dette med 100 forskjellige mennesker, særlig når man har mann, barn og jobb. Så bare skryt altså. 

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei... Du bor jo et så spesielt sted ! Ingen muligheter. Livet som ensom ulv må bestå. Alt er forsøkt. Herregud... 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

Nei hva da? For øvrig enig, påstandene du kommer med er virkelig "herregud"  

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du formulerer deg ikke nøytralt, du prøver å utskamme folk som er ensomme og mangler nettverk, det ser jeg ikke poenget med. Jeg har ikke bruk for din empati, jeg prøvde bare å få deg til å se at det ikke alltid utelukkende er den ensommes egen feil at han/hun mangler nettverk. 

Anonymkode: 94e03...5c5

Etter å ha fulgt debatten med alle innleggene her er jeg sterkt uenig.

Dette handler ikke om manglende venner er nettverk, men om de som hardnakket påstår at det ikke har en eneste en de kan spørre om hjelp i en nødsituasjon.

Jeg har heller ikke et stort nettverk. knapt noen jeg kan kalle nære venninner og en familie som bor langt unna. Mine foreldre er døde. Men dersom jeg og mine skulle havne i isolasjon skal jeg fint klare å ringe naboen - selv om vi ikke har kontakt i det daglige. Jeg skal klare å sende en messenger-melding til foreldrene i klassen til ungene, og jeg er helt sikkert på at noen der vil hjelpe. Jeg skal klare å ringe min arbeidsgiver - som helt sikkert vil bistå hvis det er behov. Egentlig tror jeg han ville tilbudt seg dersom jeg ringte og sa vi var syke eller i karantene/isolasjon. Ikke fordi vi er venner eller har tett kontakt, men fordi det er en anstendig ting å gjøre.

Mine barn er ungdomsskole-barn. Ergo har vi ikke så tett kontakt med foreldrene lenger. Og i og med at ungene er samlet fra mange ulike barneskoler, er det faktisk mange foreldre jeg aldri har møtt eller snakket med. Men jeg tror likevel de aller fleste der ville stilt opp hvis noen ba om hjelp altså!

Anonymkode: c78d7...876

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Etter å ha fulgt debatten med alle innleggene her er jeg sterkt uenig.

Dette handler ikke om manglende venner er nettverk, men om de som hardnakket påstår at det ikke har en eneste en de kan spørre om hjelp i en nødsituasjon.

Jeg har heller ikke et stort nettverk. knapt noen jeg kan kalle nære venninner og en familie som bor langt unna. Mine foreldre er døde. Men dersom jeg og mine skulle havne i isolasjon skal jeg fint klare å ringe naboen - selv om vi ikke har kontakt i det daglige. Jeg skal klare å sende en messenger-melding til foreldrene i klassen til ungene, og jeg er helt sikkert på at noen der vil hjelpe. Jeg skal klare å ringe min arbeidsgiver - som helt sikkert vil bistå hvis det er behov. Egentlig tror jeg han ville tilbudt seg dersom jeg ringte og sa vi var syke eller i karantene/isolasjon. Ikke fordi vi er venner eller har tett kontakt, men fordi det er en anstendig ting å gjøre.

Mine barn er ungdomsskole-barn. Ergo har vi ikke så tett kontakt med foreldrene lenger. Og i og med at ungene er samlet fra mange ulike barneskoler, er det faktisk mange foreldre jeg aldri har møtt eller snakket med. Men jeg tror likevel de aller fleste der ville stilt opp hvis noen ba om hjelp altså!

Anonymkode: c78d7...876

Det er ikke et problem at man ikke kan spørre om hjelp, joda, det kan vi. Problemet er hvilke svar man får. 

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke et problem at man ikke kan spørre om hjelp, joda, det kan vi. Problemet er hvilke svar man får. 

Anonymkode: dac2f...b63

Hvorfor er svaret ett problem? Har du virkelig gått og røket uklar med alt og alle rundt deg slik at du og dine er så mislikte at ingen vil hjelpe deg? Hvis det er tilfelle tenker jeg at som man reder ligger mann...

Anonymkode: c714c...70c

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke et problem at man ikke kan spørre om hjelp, joda, det kan vi. Problemet er hvilke svar man får. 

Anonymkode: dac2f...b63

Hvis absolutt alle rundt deg faktisk sier NEI til å hjelpe deg med enkle ting som handling dersom du er i isolasjon burde du jammen se på hvordan du har behandler de oppigjennom årene. Selv uten et stort nettverk kjenner jeg absolutt ingen som ville sagt nei i en slik situasjon. 

Anonymkode: c78d7...876

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er svaret ett problem? Har du virkelig gått og røket uklar med alt og alle rundt deg slik at du og dine er så mislikte at ingen vil hjelpe deg? Hvis det er tilfelle tenker jeg at som man reder ligger mann...

Anonymkode: c714c...70c

Ikke meg du spør, men jeg har bodd mange ulike steder i landet. Jeg er utadvent, inkluderende, stiller opp for andre, blir regnet for å være positiv, har ingen problemer med å få nye bekjente og venner, har hatt gode forhold til kolleger osv.

Så flyttet jeg alene til et nytt sted. Fortsatte å være meg selv, samme måte som alltid har skaffet meg både venner og bekjente mange steder i både inn og utland. Men jeg har aldri opplevd makan, kolleger som knapt var hyggelige (med to unntak, men de var mer opptatt av å ta imot hjelp enn å hjelpe og enda mer opptatt av å fortelle at de ikke hadde tid til andre enn seg selv), nesten umulig å få venner. Jeg stilte opp for naboer og andre, men aldri noe tilbake. Jeg fikk fire venninner etter flere år der. Ene dropper jeg etterhvert da hun også var en av de som gjerne tok imot hjelp, men alt skulle skje på hennes prinsipper og aldri noe tilbake. Den andre var i utgangspunktet en god venninne, men hadde såpass mye vanskelig som skjedde i livet sitt at hun ikke hadde mulighet til å stille opp pluss at hun bodde litt langt unna. Den tredje ville nok ha stilt opp om det var krise, men også hun hadde veldig mye i eget liv og det ville krevd en god del tid av henne. Den fjerde flyttet ganske raskt (fordi hun hadde opplevd det samme som jeg gjorde, at det var umulig å få et godt nettverk der). Det var en god del hyggelige folk der, men folk var så opptatt av seg og sitt at de ikke "tok inn" nye venner. Og så var det også et sted hvor altfor mange var opptatt av status, og skulle de orke å inkludere deg, da måtte du ha råd til deres svært så dyre livsstil. Jeg kunne nok ha spurt en eller to naboer om hjelp i en nødsituasjon, og kanskje hadde de stilt opp, men det hadde ikke vært med en god mine, det ville blitt formidlet med sure miner - det til tross for at jeg hadde stilt opp for dem ofte. Med slike miner er ikke det å spørre om en tjeneste noe man ønsker å gjøre, selv om man kanskje ikke har noe annet valg om det er helt krise. Det går kanskje en gang eller to, men slike stiller sjelden opp flere ganger.

Så det trenger faktisk ikke være at man "har gått og røket uklar med alt og alle rundt deg slik at du og dine er så mislikte at ingen vil hjelpe deg". Det kan være en rekke faktorer som man ikke rår over selv, som spiller inn. Og da har vi ikke en gang nevnt alt som kommer i tillegg for noen, skillsmisse, sykdom, dårlig økonomi osv.

Jeg flyttet til slutt fra der jeg bodde i flere år, og her jeg bor nå har jeg ingen problemer med å skaffe meg venner og nettverk, har flere naboer jeg kunne spurt om hjelp også, senest for to dager siden sa en nabo at hvis jeg trengte hjelp til noe kjøring til hva som helst, så var det bare å spørre, de stilte gjerne opp. Så miljøet her jeg bor er helt annerledes, og egentlig ganske normalt. For de som er bundet til et sted pga. barn/samværsordninger og ikke kan flytte fra et slikt sted som jeg bodde tidligere, for de er det forferdelig vanskelig om det stedet er et slik som jeg bodde noen år tidligere.

Men å forsøke å shame personer som forteller om at de har forsøkt veldig mye, det er virkelig ikke noe oppegående andre "voksne" burde gjøre! Spørsmålene HI stilte opprinnelig kunne såvidt gå, men måten hun og andre fortsetter å trykke ned andre på, det hjelper ingen.

Anonymkode: 3b296...558

[Anonym bruker]

Men så har man jo også dem som sier de ikke har noen, men som faktisk velger å ikke delta på noe heller. Jeg har en venninne som påstår at jeg er den eneste hun har. Vi har blitt kjent gjennom jobb. Hun har barn og åkker og oier seg veldig over hvor mye arbeid det er med skolebarn. Jeg har litt eldre barn enn henne, så jeg har sagt til henne at det er helt vanlig. At hennes barn ikke er noe mer krevende enn mine f.eks. Hun synes alt er et ork. Alt de skal være med på. Hun føler alle ser på henne om hun er med på ungenes kamper eller treninger. At ingen kommer bort og prater med henne. Men det er faktisk ikke så rart. Hun gjør ingenting for å by på seg selv heller. Jeg har forsøkt å gi henne litt råd om hvordan hun kan bli bedre kjent med andre, men det går liksom ikke helt inn. 

Så det er faktisk noen som kan skylde seg selv for å ikke ha noen rundt seg. Noen velger det helt selv. 

Anonymkode: 0dfcd...b38

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men så har man jo også dem som sier de ikke har noen, men som faktisk velger å ikke delta på noe heller. Jeg har en venninne som påstår at jeg er den eneste hun har. Vi har blitt kjent gjennom jobb. Hun har barn og åkker og oier seg veldig over hvor mye arbeid det er med skolebarn. Jeg har litt eldre barn enn henne, så jeg har sagt til henne at det er helt vanlig. At hennes barn ikke er noe mer krevende enn mine f.eks. Hun synes alt er et ork. Alt de skal være med på. Hun føler alle ser på henne om hun er med på ungenes kamper eller treninger. At ingen kommer bort og prater med henne. Men det er faktisk ikke så rart. Hun gjør ingenting for å by på seg selv heller. Jeg har forsøkt å gi henne litt råd om hvordan hun kan bli bedre kjent med andre, men det går liksom ikke helt inn. 

Så det er faktisk noen som kan skylde seg selv for å ikke ha noen rundt seg. Noen velger det helt selv. 

Anonymkode: 0dfcd...b38

Hos den venninnen din virker det jo som om hun kanskje sliter litt med angst?

Det kan hun selvfølgelig få hjelp til å mestre, men kanskje hun ikke er helt oppmerksom på det selv? Det at hun føler alle andre ser på henne når hun er med på ungenes kamper og treninger kan tyde på at hun sliter med en form for angst, eller i det minste er veldig usikker på seg selv. Om hun ikke innser, eller er i benektelse på at hun sliter med noe slikt, så vil hun jo bruke voldsomt med energi på å delta på ting som ikke koster deg og andre så mye.

Kanskje du skulle snakke ordentlig med henne og forklare at det at hun føler seg beglodd kan være et tegn på angst, og at hun trolig kan få det bedre om hun får hjelp for akkurat det?

Anonymkode: 3b296...558

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Alle årene jeg har vært her inne? Hva snakker du om? Finner problemer og ikke løsninger? Hvis jeg slutter på jobb 15:45 og SFO stenger kl 16:30, så må jeg hente i barnehage og SFO først før jeg kan hente ungdommen. Aktiviteter for de minste begynner kl 17 eller 17:30. Det er 20 minutter å kjøre fra sentrum hjem til oss, 25 på vinteren. Det går rett og slett ikke opp. Nå kan eldste ta med seg lillesøster på trening når han drar på trening selv. Det begynner samtidig og er ca på samme sted. Og en dag i uka (tirsdag) slutter ungdommen kl 10. Skal han trekke på kjøpesenteret fra 10 til 16:30 og vente til jeg henter ham? Eller sitte på biblioteket i 6,5 time en gang i uka, og gjøre hva da? Han bruker ikke så mye tid på lekser per uke en gang. 

Anonymkode: dac2f...b63

Selv om det ikke går buss som passer med skolen har han faktisk krav på skyss altså. Hvis fylkeskommunen ikke hoster opp skolebuss må de finne andre løsninger. Det er kommet fram i en kjennelse hos sivilombudsmannen😀

Her går det heller ikke buss hjem etter innskrenkning i kollektivtilbudet. Løsningen er taxi - dekket av fylkeskommunen

Anonymkode: c78d7...876

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du formulerer deg ikke nøytralt, du prøver å utskamme folk som er ensomme og mangler nettverk, det ser jeg ikke poenget med. Jeg har ikke bruk for din empati, jeg prøvde bare å få deg til å se at det ikke alltid utelukkende er den ensommes egen feil at han/hun mangler nettverk. 

Anonymkode: 94e03...5c5

Du føler deg truffet uten at noen prøver å ramme deg. Jeg spør hvordan man klarer å unngå å bli kjent med folk. Noen av grunnene ser jeg er logiske, men noen kommer på stadig rarere grunner til å isolere seg. Når man er ensom fordi man bor feil sted, men sier man ikke KAN flytte, samtidig som man bor så isolert at barna ikke kan gå på videregående? Altså, da er den flyttingen overmoden! 

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du føler deg truffet uten at noen prøver å ramme deg. Jeg spør hvordan man klarer å unngå å bli kjent med folk. Noen av grunnene ser jeg er logiske, men noen kommer på stadig rarere grunner til å isolere seg. Når man er ensom fordi man bor feil sted, men sier man ikke KAN flytte, samtidig som man bor så isolert at barna ikke kan gå på videregående? Altså, da er den flyttingen overmoden! 

Anonymkode: edd04...c2c

Jeg er ensom fordi jeg bor på feil sted - i feil land - men da jeg på et tidspunkt lagde en tråd her inne om å flytte tilbake til hjemlandet mitt (Norge) ble jeg høvlet ned over at jeg kunne TENKE på å være så egoistisk og ta barna vekk fra faren. Det er ikke lett å gjøre alle til lags! 

Anonymkode: 94e03...5c5