Ikke noe nettverk?

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Vanlige mennesker greier å opprettholde bare fem virkelig nære venner, ti som ikke er fullt så nære, og kanskje 35 som er mer perifere. Alle etter det får tid sammen med deg som tilsvarer at man møtes ca. en gang i året. Stikkordet er tid. Ingen har så mye tid til overs at man kan pleie veldig mange virkelig nære venner. Og tid er også noe man må bruke for å få virkelig nære venner. Og det merkelige er at samme mønster går igjen ikke bare hos mennesker, men også hos mange dyrearter.

 

Anonymkode: 3b296...558

Jeg er ikke vanlig, jeg er ekstrem ekstrovert, og i tillegg (av grunner jeg ikke helt skjønner) har folk en tendens til å betro meg ting. Dermed blir jeg en forvalter av deres hemmeligheter og på en eller annen måte binder folk gjerne sin lojalitet til dem de har betrodd seg til. (Ikke at min innsats i dette er stor, det er ikke det jeg sier.) 

Kvaliteten på en relasjon er jo alltid avhengig av personene og deres felles historie, og en del andre ting. Ikke uenig i det. Men jeg er uenig i at man MÅ ha tid til konkrete møter minst så og så mange ganger pr år. Det må man ikke. Man kan ha kontakt digitalt, pr telefon eller pr brev. Man kan møtes sjeldent og likevel oppfatte seg som venn. 

For øvrig møter jeg nok mine litt oftere og på andre måter enn de fleste her gjør. Bl a har vi årlig «reunion» med studentvennene. Det er et kjempearrangement der to årskull over meg og to under meg møtes i tillegg til mitt kull. Vi har mistet det i år, så klart, men jeg tok eksamen i 1996. Det vil si 25 tidligere treffpunkt. Og jo, dette er venner. Noen overnatter hos meg når de kjører forbi byen min. Noen ringer meg når de vil skravle fagprat. Og i tillegg til årlig reunion møter jeg folk fra samme miljø på 3-4 andre årlige konferanser - det begrenses kun av hvor mye jeg gidder å reise i løpet av et år. 

I det daglige jobber jeg også slik at jeg hver uke er i kontakt med 60-70 mennesker. Ikke alle er blitt mine venner, men minst 10 av disse faste er jeg venninne med. Og så er det den arbeidsplassen jeg forlot i 2015, hvor jeg fortsatt blir invitert på julebord. Der jobber ca 35 tidligere kolleger, som jeg har kjent siden 1999. Ikke alle er jeg venninne med, men la oss si halvparten. Er venninne med alle mine ekser og deres familier også. 

Tar du med gamle skolevenner fra folkehøyskole, vgs og tidligere også, så er det over 100. Det var faktisk litt problematisk da jeg skulle fylle rundt år. Du må jo gjerne «nekte å tro» det, men jeg vet jo selv hva som er kvaliteten på mine relasjoner. 

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette. Jeg forbinder ordet "venn" med at man går i bursdager til hverandre, treffes for å ta en kaffe, gå tur, trene, snakker sammen mer enn en gang i måneden og så videre. Det er umulig å gjøre dette med 100 forskjellige mennesker, særlig når man har mann, barn og jobb. Så bare skryt altså. 

Anonymkode: dac2f...b63

Men så er det ikke du som avgjør hvordan andres vennskap skal se ut, da. De man kjenner godt kan man gjerne møte etter et år og likevel ta opp tråden der den slapp.

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg flyttet til slutt fra der jeg bodde i flere år, og her jeg bor nå har jeg ingen problemer med å skaffe meg venner og nettverk, har flere naboer jeg kunne spurt om hjelp også, senest for to dager siden sa en nabo at hvis jeg trengte hjelp til noe kjøring til hva som helst, så var det bare å spørre, de stilte gjerne opp. Så miljøet her jeg bor er helt annerledes, og egentlig ganske normalt. For de som er bundet til et sted pga. barn/samværsordninger og ikke kan flytte fra et slikt sted som jeg bodde tidligere, for de er det forferdelig vanskelig om det stedet er et slik som jeg bodde noen år tidligere.

Men å forsøke å shame personer som forteller om at de har forsøkt veldig mye, det er virkelig ikke noe oppegående andre "voksne" burde gjøre! Spørsmålene HI stilte opprinnelig kunne såvidt gå, men måten hun og andre fortsetter å trykke ned andre på, det hjelper ingen.

Anonymkode: 3b296...558

Å lure på hvorfor de blir boende et sted der de vantrives så totalt er ikke å «shame» noen. Du prøvde selv, men så innså du at et liv i total ensomhet ikke er mulig. Og du løste det. Det er den hardnakkede insisteringen på at ALT er umulig som blir utfordret her. Det er virkelig ikke rart om man blir i stuss når noen påstår seg å bo så perifert at der ikke fins skolebuss, men likevel så sentralt at mastergraden blir brukt, men samtidig så langt vekk fra ALLE nabobyer at det er umulig å flytte og få jobb som noe annet enn vaskedame, og likevel så sentralt at alle barnas familiemedlemmer bor på denne øde øya, men på samme tid ikke så sentralt at samboeren kan jobbe der men må ukependle ... altså, what? Jeg har bodd i Nord-Troms og jeg har bodd i dalstroka innafor, men jeg har jammen ikke opplevd at eneste jobb i 180 kilometers radius har vært vaskekone? 

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

7 minutes ago, Anonym bruker said:

Å lure på hvorfor de blir boende et sted der de vantrives så totalt er ikke å «shame» noen. Du prøvde selv, men så innså du at et liv i total ensomhet ikke er mulig. Og du løste det. Det er den hardnakkede insisteringen på at ALT er umulig som blir utfordret her. Det er virkelig ikke rart om man blir i stuss når noen påstår seg å bo så perifert at der ikke fins skolebuss, men likevel så sentralt at mastergraden blir brukt, men samtidig så langt vekk fra ALLE nabobyer at det er umulig å flytte og få jobb som noe annet enn vaskedame, og likevel så sentralt at alle barnas familiemedlemmer bor på denne øde øya, men på samme tid ikke så sentralt at samboeren kan jobbe der men må ukependle ... altså, what? Jeg har bodd i Nord-Troms og jeg har bodd i dalstroka innafor, men jeg har jammen ikke opplevd at eneste jobb i 180 kilometers radius har vært vaskekone? 

Anonymkode: edd04...c2c

Du må ikke glemme at husene i sentrum koster fra fem millioner og opp, så det går ikke an å bo der heller! Leie av bolig går heller ikke selv om de bor slik til at hun kjører barn halve dagen.

Anonymkode: 0c5b7...4e9

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er så rart egentlig. Noen er ikke i jobb, kanskje er de syke og sjelden ute. Ikke alle har familie. Men har man aldri vært i nærheten av å oppleve det, så skjønner jeg at de kan være vanskelig å forstå.

Anonymkode: f0ee8...393

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du må ikke glemme at husene i sentrum koster fra fem millioner og opp, så det går ikke an å bo der heller! Leie av bolig går heller ikke selv om de bor slik til at hun kjører barn halve dagen.

Anonymkode: 0c5b7...4e9

Jeg lurer på om disse som tøffere seg sånn i kommentarfeltet virkelig har noen venner som gidder å høre på noe sånt hele tiden? Eller er de kun "tøffe" på nett?

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan GREIER man å isolere seg så totalt? Og attpåtil sette barn til verden, helt mutters aleine?

Anonymkode: edd04...c2c

Nå som det er åpnet for assistert befruktning for enslige kvinner som ikke har klart syretesten å få det til med en mann vil vi se litt av hvert.

Assister befruktning som enslig kvinne er billigere enn å kjøpe hund.

Anonymkode: 65778...461

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå som det er åpnet for assistert befruktning for enslige kvinner som ikke har klart syretesten å få det til med en mann vil vi se litt av hvert.

Assister befruktning som enslig kvinne er billigere enn å kjøpe hund.

Anonymkode: 65778...461

Syretest?

Anonymkode: f0ee8...393

[Anonym bruker]

Jeg tror dette henger litt sammen med hvordan vi er oppdratt og hvordan vi så foreldre, venner og naboer var når vi vokste opp. 
Jeg er oppvokst med foreldre som gjorde det meste selv, men vennetjenester gikk frem og tilbake som en helt naturlig ting. Mamma ringte naboen når sikringen gikk og pappa ikke var hjemme, hun kunne det å, men syns det var skummelt i sikringskapet. Han kom ned med sokkr som måtte lappes, det var vist ikke kjørringa flink nok til. Da nabokona ramla på isen og brakk armen mens hun skulle besøke mannen som lå på sykehuset med hjerteinfarkt like før jul dro mamma med meg meg for å ta julevasken hos de. Ungene ble passet av av besteforeldre så de klarte seg egentlig greit, ikke spurte de om hjelp heller. Men det er litt slik det var i gata, at små og stor vennetjenester gikk om hverandre. Trengte mamma barnepass så var det bare å spørre naboen, vi leka jo med ungene deres fra før av så de merket det nok ikke så mye. 
 

Dette har jeg tatt med meg og jeg syns det har gått veldig greit etter jeg flyttet til ny by uten noen kjente. De første åra kjente jeg veldig få, men når jeg snakket litt med naboer over hekken, foreldre når de hentet eller leverte unger hjemme eller i barnehagen så ble jeg litt kjent med flere og flere. Jeg må heller ikke være veninne med de for å spørre om de kan passe n unge noen timer om jeg har slitt. Nå har jeg bodd her i mange år og har ikke mange nære venner  igjen (etter ett samlivsbrudd kuttetjeg endel siden de viste om min tidligere samboerhadde hatt kjæreste i fire pr mens vi var sammen) men de jeg har en kjernememnesker. Men jeg har ett stort nettverkt,for selv om jeg prater lite med foreldrene til ungenes venner nå siden de har blitt tenåringer så kan jeg spørre om alt, jeg får enten ja eller nei, være er det ikke. Mine unger gjør også vennetjenester nå, for de så er det helt naturlig. Har naboungen låst seg ute så slippes de inn og de sitter og gjør lekser med de,måker hos den gamle naboen osv uten å ta betaling, for dette er helt vanlige ting som går frem og tilbake. Ungene spør også naboer om hjelp når det er noe de vet jeg ikke kan, som de sier: jeg får enten ja eller nei. For ikke lenge siden spurte 17åringen naboen om han kunne vise henne hvordan hun skulle bytte lys på mopeden, det gadd hun ikke spørre meg om engang, men naboen som mekker på biler kunne sikkert lære henne det på noen minutter og det gjorde han. 
 

Men vi må gi og ta for å få ett nettverk, men noe av det viktigste er faktisk at det er ofte bare  å spørre. Enten så får du ja, eller så får du nei. Det er ikke værre. 

Anonymkode: df6bd...82c

[Anonym bruker]

Faen så mange som er helt tullinger her. Stått opp med feil fot eller? Det finnes mange forskjellige mennesker, og mange forskjellige grunner til at det finnes folk uten nettverk. Trenger da ikke å kjefte på og latterliggjøre folk av den grunn. 

Anonymkode: d72e7...389

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Faen så mange som er helt tullinger her. Stått opp med feil fot eller? Det finnes mange forskjellige mennesker, og mange forskjellige grunner til at det finnes folk uten nettverk. Trenger da ikke å kjefte på og latterliggjøre folk av den grunn. 

Anonymkode: d72e7...389

Blir man latterliggjort og kjeftet på her, mener du? 

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir man latterliggjort og kjeftet på her, mener du? 

Anonymkode: edd04...c2c

Jeg føler at jeg blir latterliggjort av et par brukere her.

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer på om disse som tøffere seg sånn i kommentarfeltet virkelig har noen venner som gidder å høre på noe sånt hele tiden? Eller er de kun "tøffe" på nett?

Anonymkode: dac2f...b63

Ja, jeg kan kunsten å danne vennskap. 😊

Anonymkode: 4e5cc...a1e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg kan kunsten å danne vennskap. 😊

Anonymkode: 4e5cc...a1e

Men da er du mer hyggelig irl enn på nett. Kanskje være hyggelig på nett også? 

Anonymkode: dac2f...b63

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da er du mer hyggelig irl enn på nett. Kanskje være hyggelig på nett også? 

Anonymkode: dac2f...b63

Det er jeg. Du kan takke deg selv for situasjonen din. Du er ikke ute etter løsninger. Lett å være offer. Mest behagelig sånn. Skjønner at ikke andre orker å forholde seg til det. 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir man latterliggjort og kjeftet på her, mener du? 

Anonymkode: edd04...c2c

Det synes jeg ja. Prøv å sett deg inn i hodet til den som ikke har nettverk, smak på svarene. Jeg vet ikke hva eller om du har skrevet før i tråden da jeg ikke har fulgt med på abkodene, men noen har skrevet direkte motbydelige svar. Det er som å sparke den som ligger nede. Det er omtrent som at har du ikke gitt deg enda? Vi skal kneble deg hvis du ikke har samme mening som vi har. Blir så forbanna på folk som egentlig bare tar utgangspunkt i seg selv og sin egen situasjon og valser på. Hva er vitsen med det? 

Anonymkode: d72e7...389

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg. Du kan takke deg selv for situasjonen din. Du er ikke ute etter løsninger. Lett å være offer. Mest behagelig sånn. Skjønner at ikke andre orker å forholde seg til det. 

Anonymkode: 4e5cc...a1e

Bare spark, alt du klarer. Føler du deg bedre nå? Du må ihvertfall stått opp med feil fot. 

Anonymkode: d72e7...389

[Anonym bruker]

Jeg kjenner, via jobb, mange som er i en situasjon hvor de har ansvaret for barn og er så godt som helt uten nettverk. I den grad de har et nettverk er dette ofte så ressursfattig at det er lite bistand å hente der. 

Fellesnevnere (selv om ikke alt gjelder for alle) er innvandrerbakgrunn, svak tilknytning til arbeidslivet, vært i voldelige eller svært kontrollerende forhold over tid, svak psykisk og fysisk helse (som oftest på bakgrunn av tidligere nevnte forhold og gamle traumer), generell mistro mot verden (på grunn av det resterende). Det er ikke bare å si at de skal skjerpe seg og skaffe seg et nettverk, det er langt mer komplekst enn som så. Det er heller ikke så enkelt som å si at de aldri skulle fått barn. Livet skjer. 

Anonymkode: 02f45...72d

[Hengebukksvinet]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å lure på hvorfor de blir boende et sted der de vantrives så totalt er ikke å «shame» noen. Du prøvde selv, men så innså du at et liv i total ensomhet ikke er mulig. Og du løste det. Det er den hardnakkede insisteringen på at ALT er umulig som blir utfordret her. Det er virkelig ikke rart om man blir i stuss når noen påstår seg å bo så perifert at der ikke fins skolebuss, men likevel så sentralt at mastergraden blir brukt, men samtidig så langt vekk fra ALLE nabobyer at det er umulig å flytte og få jobb som noe annet enn vaskedame, og likevel så sentralt at alle barnas familiemedlemmer bor på denne øde øya, men på samme tid ikke så sentralt at samboeren kan jobbe der men må ukependle ... altså, what? Jeg har bodd i Nord-Troms og jeg har bodd i dalstroka innafor, men jeg har jammen ikke opplevd at eneste jobb i 180 kilometers radius har vært vaskekone? 

Anonymkode: edd04...c2c

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»😂😂😂

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner, via jobb, mange som er i en situasjon hvor de har ansvaret for barn og er så godt som helt uten nettverk. I den grad de har et nettverk er dette ofte så ressursfattig at det er lite bistand å hente der. 

Fellesnevnere (selv om ikke alt gjelder for alle) er innvandrerbakgrunn, svak tilknytning til arbeidslivet, vært i voldelige eller svært kontrollerende forhold over tid, svak psykisk og fysisk helse (som oftest på bakgrunn av tidligere nevnte forhold og gamle traumer), generell mistro mot verden (på grunn av det resterende). Det er ikke bare å si at de skal skjerpe seg og skaffe seg et nettverk, det er langt mer komplekst enn som så. Det er heller ikke så enkelt som å si at de aldri skulle fått barn. Livet skjer. 

Anonymkode: 02f45...72d

Disse personene du refererer til her. Mener du at hadde de spurt om hjelp, så hadde ingen stilt opp? 

Anonymkode: c714c...70c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Disse personene du refererer til her. Mener du at hadde de spurt om hjelp, så hadde ingen stilt opp? 

Anonymkode: c714c...70c

Tja. Jeg har tro på menneskeheten og tror vel at mange hadde handlet for en nabo eller fremmed i en slik situasjon. Men det hjelper ikke at jeg tror det, om ikke den som må spørre gjør det. 

For en del har jeg vært deres nærmeste, i rollen som ansatt i lite populær offentlig etat. Det er jo ganske trist. 

Anonymkode: 02f45...72d

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler at jeg blir latterliggjort av et par brukere her.

Anonymkode: dac2f...b63

At du føler du blir det, betyr ikke at du faktisk blir det.

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fellesnevnere (selv om ikke alt gjelder for alle) er innvandrerbakgrunn, svak tilknytning til arbeidslivet, vært i voldelige eller svært kontrollerende forhold over tid, svak psykisk og fysisk helse (som oftest på bakgrunn av tidligere nevnte forhold og gamle traumer), generell mistro mot verden (på grunn av det resterende). Det er ikke bare å si at de skal skjerpe seg og skaffe seg et nettverk, det er langt mer komplekst enn som så.

Ingen sier vel at de skal «skjerpe seg». 
Men jeg oppfatter heller ikke at noen av de som har skrevet i dette forumet er riktig så dårlig stelt som du beskrev her. Det er snakk om folk med jobb, barn, mastergrader osv.

Anonymkode: edd04...c2c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At du føler du blir det, betyr ikke at du faktisk blir det.

Anonymkode: edd04...c2c

Ikke i følge deg nei. Men det er latterliggjøring i tråden. At du føler at det ikke er latterliggjøring i tråden, betyr ikke at det ikke er det. Herregud. 

Anonymkode: d72e7...389

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ikke i følge deg nei. Men det er latterliggjøring i tråden. At du føler at det ikke er latterliggjøring i tråden, betyr ikke at det ikke er det. Herregud. 

Anonymkode: d72e7...389

Da bør du jo rapportere den, da. Det vil admin ta tak i, hvis det er grunnlag for det...

Noen setter visse argumenter på spissen, ja. Men de siterer faktisk bare det den personen sier selv. Og når det ramses opp så framstår det kanskje litt latterlig? Men er det noens skyld? Ikke skyt pianisten.

Anonymkode: edd04...c2c