Jump to content
Anonym bruker

Flytte tilbake til Norge, uten barnefar?

Recommended Posts

Anonym bruker
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for et utrolig fint svar. Jeg tror du har rett, jeg legger denne tråden død nå. Det blir for utmattende å skulle forklare det samme igjen og igjen til folk som ikke ønsker å forstå. Helt greit med innvendinger, men noen er bare ute etter å såre. 

Tusen takk til alle dere som har svart og kommet med innspill og nyttig kritikk. Jeg tar det til meg alt sammen, og håper på bedre tider i 2020. 

Anonymkode: 3edd9...94e

De beste ønsker til deg, jeg håper du finner en god løsning. 

Og vær så snill å ikke la de ufine kommentarene feste seg hos deg. De fleste her skjønner at du er en reflektert og god mor. Det er mange måter å få familien til å fungere på. 

Som sagt så trenger ikke en flytting å vare for alltid. Godt nytt år 🥰

Anonymkode: cb27c...188

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Så mange bedrevitere deg er her inne. 

HI, du er i en vanskelig situasjon. Jeg berømmer deg for handlekraften din, du VIL ta tak i livet ditt! Så bra 👍🏻

Du kan i alle fall ikke flytte hjem uten barna, som enkelte her foreslår. Det hadde vært et enormt tillitsbrudd for barna, når det er du som har dem aller mest. 

Kan dere få til at far får så mye samvær som mulig, på tross av avstanden, dersom dere flytter? Han kan få helligdager, inneklemte fredager, ferier osv? Vil dere bo i rimelig avstand til flyplass? Du må nok ta den praten med ham, og være villig til å komme han i møte på en del punkter. Iom at han nå er helgepappa for det meste, synes jeg faktisk at dine behov skal veie tungt her. Men han trenger jo ikke bli en fremmed for dem uansett!

 

 

Anonymkode: e4aa8...192

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

De beste ønsker til deg, jeg håper du finner en god løsning. 

Og vær så snill å ikke la de ufine kommentarene feste seg hos deg. De fleste her skjønner at du er en reflektert og god mor. Det er mange måter å få familien til å fungere på. 

Som sagt så trenger ikke en flytting å vare for alltid. Godt nytt år 🥰

Anonymkode: cb27c...188

Tusen takk. Og godt nytt år :)

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

OK nei vel jeg opplever nå akkurat det samme med en far som kommer med akkurat de samme tingene Ts sier. Forskjellen er at far drar og etterlater barna sine her. Det er grusomt vondt for barna og jeg står midt i det. Jeg er ganske så i vater skal jeg si deg! Det eneste jeg ønsker er at hi reflekterer over de reelle konsekvensene. Ikke bare det at hun flytter men hvordan dette påvirker barna. Det er ett vanskelig valg og jeg har forståelse for det, men hun må også ha forståelse for at det å flytte med eller fra barna er ett stort valg å ta! Hun valgte selv å flytte til det landet, og selv om ting ikke ble som hun ønsket kan hun ikke la det gå ut over barna!

Anonymkode: 30be2...6ad

Vet du, jeg svarte deg i den andre tråden, og støttet deg der. Men din situasjon er på ingen måte sammenlignbar med His situasjon. Hadde jeg visst at du kom til å skrive til andre så stygt som du her svarer Hi, så hadde jeg aldri kastet bort energi på å støtte deg i den tråden. Du har latt være å ta kampen mot far til dine barn tidligere, og latt ham ha 50/50 samvær, selv om han - i følge deg selv! - ikke har god nok omsorgsevne til å ta seg av barna. Nå vil han flytte fra landet, og han har helt urealistiske forventinger til videre samvær. I tillegg er det store andre forskjeller mellom din og HIs sak som gjør at din og hennes sak ikke kan sammenlignes.

Du sier at du er ganske så i vater - og likevel presterer du å være så stygg mot en annen mor som sliter og som faktisk er langt mer reflektert enn du selv har vist både i din egen tråd og ikke minst i svarene her i hennes tråd. Til og med ikke-psykologer kan enkelt kjenne igjen de psykiske mekanismene som er trigget i deg nå, hvor du overfører din frustrasjon og ditt sinne på far til dine egne barn på HI. Du blendes av egne følelser og overfører de elendige egenskapene til han du selv valgte til far til dine barn, til Hi, som i motsetning til din eks, har vist at hun tar ansvar, at hun er reflektert, at hun er åpen for ulike løsninger. Og på toppen av alt, tross dine tidvis svært så ufine svar i denne tråden, så har Hi oppført seg langt bedre i sine svar til deg enn motsatt.

Jeg håper du når frem og finner ut at ting med dine barns far, at du har fulgt rådene du har fått i din egen tråd, og at du kjemper for din egen barn. Men IKKE sammenligne din situasjon med His mer, for de kan virkelig ikke sammenlignes, og svarene du kommer med gjør ikke noe som helst nytte for Hi i den situasjonen hun er i. Gå heller tilbake til den tråden du selv startet og se på de gode svarene du fikk der, for du fikk flere gode svar der (men i denne tråden sier du du kun fikk høre at far var viktigst... noe som også sier litt om din tilstand nå). Fokuser på din egen sak fremover istedenfor å feilplassere negativ energi til HI eller andre som ikke fortjener det.

Anonymkode: 520b4...711

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så mange bedrevitere deg er her inne. 

HI, du er i en vanskelig situasjon. Jeg berømmer deg for handlekraften din, du VIL ta tak i livet ditt! Så bra 👍🏻

Du kan i alle fall ikke flytte hjem uten barna, som enkelte her foreslår. Det hadde vært et enormt tillitsbrudd for barna, når det er du som har dem aller mest. 

Kan dere få til at far får så mye samvær som mulig, på tross av avstanden, dersom dere flytter? Han kan få helligdager, inneklemte fredager, ferier osv? Vil dere bo i rimelig avstand til flyplass? Du må nok ta den praten med ham, og være villig til å komme han i møte på en del punkter. Iom at han nå er helgepappa for det meste, synes jeg faktisk at dine behov skal veie tungt her. Men han trenger jo ikke bli en fremmed for dem uansett!

 

 

Anonymkode: e4aa8...192

Jeg skal snakke med ham, og så finner vi en løsning, enten her eller der. Tusen takk for et fint svar. 

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, jeg svarte deg i den andre tråden, og støttet deg der. Men din situasjon er på ingen måte sammenlignbar med His situasjon. Hadde jeg visst at du kom til å skrive til andre så stygt som du her svarer Hi, så hadde jeg aldri kastet bort energi på å støtte deg i den tråden. Du har latt være å ta kampen mot far til dine barn tidligere, og latt ham ha 50/50 samvær, selv om han - i følge deg selv! - ikke har god nok omsorgsevne til å ta seg av barna. Nå vil han flytte fra landet, og han har helt urealistiske forventinger til videre samvær. I tillegg er det store andre forskjeller mellom din og HIs sak som gjør at din og hennes sak ikke kan sammenlignes.

Du sier at du er ganske så i vater - og likevel presterer du å være så stygg mot en annen mor som sliter og som faktisk er langt mer reflektert enn du selv har vist både i din egen tråd og ikke minst i svarene her i hennes tråd. Til og med ikke-psykologer kan enkelt kjenne igjen de psykiske mekanismene som er trigget i deg nå, hvor du overfører din frustrasjon og ditt sinne på far til dine egne barn på HI. Du blendes av egne følelser og overfører de elendige egenskapene til han du selv valgte til far til dine barn, til Hi, som i motsetning til din eks, har vist at hun tar ansvar, at hun er reflektert, at hun er åpen for ulike løsninger. Og på toppen av alt, tross dine tidvis svært så ufine svar i denne tråden, så har Hi oppført seg langt bedre i sine svar til deg enn motsatt.

Jeg håper du når frem og finner ut at ting med dine barns far, at du har fulgt rådene du har fått i din egen tråd, og at du kjemper for din egen barn. Men IKKE sammenligne din situasjon med His mer, for de kan virkelig ikke sammenlignes, og svarene du kommer med gjør ikke noe som helst nytte for Hi i den situasjonen hun er i. Gå heller tilbake til den tråden du selv startet og se på de gode svarene du fikk der, for du fikk flere gode svar der (men i denne tråden sier du du kun fikk høre at far var viktigst... noe som også sier litt om din tilstand nå). Fokuser på din egen sak fremover istedenfor å feilplassere negativ energi til HI eller andre som ikke fortjener det.

Anonymkode: 520b4...711

Jeg tror du blander meg med hun andre i tråden. Sjekk anonym koden, det eneste jeg ønsket å si til henne var å prøve livet her først før hun river opp livene til barna. Det er slett ikke sikkert hun blir frisk av bare å flytte. Jeg mente det aldri som slemt eller ondskapsfullt som det kanskje oppfattes jeg ville bare være ærlig mot henne. Det er ikke sikkert det løser alt nei, og ikke minst kan det bli ganske så tøft med eventuelt bitterhet fra x man osv. Dette må man være klar over, jeg rådet henne til å snakke med x mann og barna for å se hvordan de ligger an med det. Økonomisk blir det belastende uansett da begge skal dekke reise til samvær. Som sagt har jeg vert der jeg var også deprimert og jeg tok ett valg, livet ble bare vanskeligere i stedet for bedre. Selv om jeg virkelig trodde at det skulle bli bedre. Så nei kanskje jeg kommer over krass i denne tråden men det er faktisk ikke meningen. 

Anonymkode: 30be2...6ad

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Har ikke lest alle svarene, men ville bare sende deg en god klem ❤️ Det er tydelig at flytting er til det beste, men jeg skjønner jo at det er vanskelig. 

Hev deg over disse krasse svarene❤️

Anonymkode: 0ac51...578

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hi, jeg svarte deg i begynnelsen av tråden noen ganger. Må si jeg er rimelig sjokkert over mange av svarene du har fått.

Men jeg er også imponert over hvor rolig du har greid å svare likevel. Jeg håper inderlig at du ikke tar til deg noen av de urimelige svarene du har fått, for det er ikke verdt å kaste bort din energi på det som ikke er konstruktivt.

Da du og din mann skilte dere for fire år siden bestemte mannen seg selv for at han ikke ville ha mer samvær enn det lille han har. Om du og ungene skulle flytte til Norge så vil det totale samværet ikke nødvendigvis bli mye mindre. I dag finnes det også mange flere muligheter til å holde nær kontakt enn det gjorde tidligere.

En eller annen skrev til deg at for barn er stabilitet viktigst, og brukte det som et argument at det var bedre ungene ble boende, selv om du flyttet. Det blir for meg et veldig merkelig argument, og ikke logisk. Det aller viktigste for barns trygghet og stabilitet er hovedomsorgsperson(er), når denne/disse fungerer som gode omsorgspersoner. Og det tyder alt du har skrevet på at du har vært for barna dine.

Jeg gjentar det jeg skrev tidlig i tråden. Jeg synes du har forsøkt i så lang tid å tilpasse deg og få et godt liv der dere bor, at jeg tenker det er greit å si at kanskje er bedre å gjøre noe annet, siden år med å prøve helhjertet ikke har fungert. Men før du tar en ordentlig samtale med barnas far, sjekk alt som er av lover og regler først. Da vet du de rammene dere uansett må forholde dere til, hvordan du/dere ev. skal gå frem om det blir flytting. Tenk også gjennom gode alternativer for samvær med far. Hvis far selv ikke er låst til det stedet han bor nå så kan det jo være han også kunne tenkt seg en ny start, ikke noe ville vært bedre. Men hvis han ikke vil det og likevel går med på at du og barna flytter - ha tenkt gjennom flere måter å sikre ham og barna fortsatt god kontakt med hverandre. Barna kan komme til ham, og når barna kan komme, sjekk gjerne også reisevei og kostnader slik at du har et begrep om dette og realismen i forslagene. Det virker som om du har en god familie og venner i Norge, et godt nettverk - og da ligger det kanskje også muligheter for samvær med far i Norge også, kanskje noen har en leilighet, en hytte eller en sommerbolig som de er villig til å låne ut til far innimellom mot en ev. liten leie, da er det også mulig for far å ha noe samvær i Norge med barna. Tenk gjennom på forhånd hvordan du best kan ta opp temaet med ham, du kjenner ham best, så jeg tror du vet hvordan du best kan nå frem til ham.

Igjen - ikke ta til deg noen av de urimelige svarene du har fått i tråden. Du trenger ikke svare på noen av dem heller, for de vil bare hakke på alt du sier uansett. Søk all informasjon som du uansett må skaffe deg, og så snakker du med far.

Anonymkode: 520b4...711

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke lest alle svarene, men ville bare sende deg en god klem ❤️ Det er tydelig at flytting er til det beste, men jeg skjønner jo at det er vanskelig. 

Hev deg over disse krasse svarene❤️

Anonymkode: 0ac51...578

Tusen takk ❤

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Tusen takk for alle de grundige, saklige og støttende svarene dine, det betyr veldig mye. Og takk for gode tips og råd. 

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er ikke ment som drittslenging, men jeg lurer oppriktig hvordan en norsk kvinne, bosatt i et annet nordisk land sin hovedstad ikke klarer skaffe seg noe nettverk i det hele tatt. På over 10 år. Samtidig påstår du at du har masse nettverk i hjembyen. Hvordan passer det sammen? Både danskene og svensker er i praksis samme kultur, kun små, lokale forskjell men det er ingenting ift resten av europa eller verden.

Og jo, jeg mener at altfor mange rosemaler og utbroderer hi's muligheter dersom hun flytter hjem. Det dere gjør er å vekke forhåpninger som på ingen måte er sikre å kunne innfries. Samtykker ikke faren at barna kan flytte til Norge raser hele drømmen sammen. Det syns jeg er mer grusomt enn å advare at hun må ikke investere for mye energi på planen ennå.

Anonymkode: 94947...093

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvem har sagt noe om at jeg skal gjøre meg selv lykkelig? Jeg forsøker å få til en hverdag som er til å holde ut, jeg er milelangt fra lykke, jeg har glemt hva det er. Jeg forsøker å skape en fremtid for meg selv og barna mine, og ja, at jeg fungerer er selvfølgelig viktig for barna også; min lykke, som du kaller det, påvirker absolutt ikke bare meg. 

«Stabilitet er viktigere enn mamma» - det er jeg ikke helt sikker på om jeg er enig i. Gjelder det alle barn som må bytte skole én gang i løpet av barndommen? Burde moren i sånne tilfeller heller ha flyttet vekk fra ungene sine, synes du? 

Og selvfølgelig er pappa også viktig. Det virker som om dere tror jeg vil smugle ungene ut av landet mot farens vilje. 

Anonymkode: 3edd9...94e

Hadde ikke vært NOE å lure på for meg, jeg hadde dratt hjem. Herregud, de bor jo ikke engang hos faren, det samværet kan erstattes på annen måte. Behold kontakten, men ikke bli boende for at han skal kunne ha helgene sine.

Og ungene dine har det så bra som DU har det. Alle som sier noe annet, har ikke prøvd å leve med en deprimert mor. Det er SKADELIG. 

Anonymkode: e8ca6...d32

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde ikke vært NOE å lure på for meg, jeg hadde dratt hjem. Herregud, de bor jo ikke engang hos faren, det samværet kan erstattes på annen måte. Behold kontakten, men ikke bli boende for at han skal kunne ha helgene sine.

Og ungene dine har det så bra som DU har det. Alle som sier noe annet, har ikke prøvd å leve med en deprimert mor. Det er SKADELIG. 

Anonymkode: e8ca6...d32

Men, hvilken garanti har man for at hi som er deprimert med selvmordstanker slutter å være deprimert hvis hun flytter hjem? Når hun innser at nettverket ikke er er der som hun har trodd og tilværelsen ikke blir som hun ønsker? 

Anonymkode: 9dc9e...afc

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Mange høns her inne,altså. Selvsagt kan du flytte. Barn vokser opp i både krig og fattigdom og er på flukt. Vi kan ikke skjerme dem fra livet. Så får de den kanskje tøft i Norge i begynnelsen.. Ja, så vil det forme dem og være deres lodd i livet. Men det går bra. Vi har alle våre historier og vanskelige ting fra barndommen. Flytt med god samvittighet, HI. ❤️

Anonymkode: d3339...d56

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke ment som drittslenging, men jeg lurer oppriktig hvordan en norsk kvinne, bosatt i et annet nordisk land sin hovedstad ikke klarer skaffe seg noe nettverk i det hele tatt. På over 10 år. Samtidig påstår du at du har masse nettverk i hjembyen. Hvordan passer det sammen? Både danskene og svensker er i praksis samme kultur, kun små, lokale forskjell men det er ingenting ift resten av europa eller verden.

Og jo, jeg mener at altfor mange rosemaler og utbroderer hi's muligheter dersom hun flytter hjem. Det dere gjør er å vekke forhåpninger som på ingen måte er sikre å kunne innfries. Samtykker ikke faren at barna kan flytte til Norge raser hele drømmen sammen. Det syns jeg er mer grusomt enn å advare at hun må ikke investere for mye energi på planen ennå.

Anonymkode: 94947...093

Har du selv bodd i Danmark eller Sverige i ti år? Eller vil du bare slenge dritt, som du sier? Jeg har hele familien min i Norge, det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Og jeg har en stor gruppe gamle venner fra ungdomstiden som har holdt sammen, med ferier, hytteturer osv. Mange av dem er flyttet tilbake til hjembyen vår, og jo, de er der for meg, det vet jeg, selv om du gjør ditt beste for å få meg til å tvile på meg selv. 

Jeg har to gode venner her jeg bor nå, men de har egne familier og ikke allverdens tid, og det føles litt skrøpelig som nettverk betraktet. Og ja, kanskje du har rett i at jeg er en person som ikke har lett for å få venner eller nettverk, men jeg har altså virkelig prøvd - meldt meg frivillig til ting på skolen, sittet i styret i borettslaget, tatt initiativ til foreldrearrangementer med og uten barn, meldt meg inn i en forening, osv. osv., i mange år. Folk har nok med seg selv. 

Du kan nekte å tro det alt du vil, men det finnes faktisk mange ensomme mennesker rundt omkring, og flere enn jeg opplever at det er vanskelig å få nye venner i voksen alder. At jeg er på hils med en og annen i området og kan overtale en venn til å gå på kafé med noen måneders mellomrom er ikke nok for meg, men det er det kanskje for deg? Ellers foreslår jeg at du reflekterer litt over hvordan du skriver til en som har innrømmet å være ensom og deprimert - å få vedkommende til å tro at det bare er en selv det er noe galt med og at vennene og familien egentlig ikke bryr seg allikevel, er ikke voldsomt sympatisk. 

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men, hvilken garanti har man for at hi som er deprimert med selvmordstanker slutter å være deprimert hvis hun flytter hjem? Når hun innser at nettverket ikke er er der som hun har trodd og tilværelsen ikke blir som hun ønsker? 

Anonymkode: 9dc9e...afc

Hvorfor skriver du at nettverket mitt ikke er der for meg som jeg har trodd? Gjør det deg glad å få meg til å tvile på meg selv? Hvorfor skulle ikke familien min og gamle venner gjennom 20-30 år være der for meg når jeg trenger dem? 

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hadde jeg vært deg HI, så hadde jeg flyttet - med barna! Mange barn flytter kanskje en, kanskje flere ganger i oppveksten. 
 

jeg hadde tatt en prat med exmannen, lagt det fram at slik må det bli. Ikke et spørsmål om du skal flytte. Vær tydelig på at samvær kommer an på far. Ønsker han at barna er hos han i alle ferier  så ofrer du heller disse, hverdagen teller mest. gi far mulighet til å komme til dere, kanskje han kan bo hos dere og du Evt hos dine foreldre osv. Ha en god plan på samvær før du forteller barna dine at dere skal flytte.

 

det finnes skype og diverse som gjør at barna kan prate og se far hver dag om de vil. Samt holde kontakt med venner. 
 

hverdagen teller mest! Familie og gode venner teller mye. Det å kunne ha noe familie å be i barnas selskap, å få besøk, ha noen å hjelpe/be om hjelp, ha tryggheten i et godt nettverk. Ha noen å feire 17.mai, jul, påske osv med. Dessuten skal barna snart kunne klare seg selv, gå ut på egenhånd. Det er bedre for barn på et mindre sted enn i en storby. 
 

meld barna på en idrett de liker, besøk ny skole før det blir sommerferie så får de nok fort nye venner.

Ikke bry det om kommentarene her inne, mange av de er helt tragiske og kommer nok fra noen uten barn eller som selv sitter omringet av familie uten å skjønne problemstillingen din. 

Anonymkode: 3a50f...69a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er bostedslandets rett som gjelder med hensyn til barnefordelingen dere i mellom. Så - enten må far samtykke, eller så må reglene i landet gi deg rett til å ta med barna til Norge uten hans samtykke (det siste vil sjelden være tilfelle). Jeg forstår deg slik at du ikke har noen planer om å ta med deg barna til Norge uten hans samtykke. Men hvert år er det folk som gjør akkurat det. Det kalles internasjonal barnebortføring. Norske myndigheter vil da være forpliktet til å returnere barna. Å få barn i utlandet, i et land du ikke nødvendigvis ønsker å bo i resten av livet, er rett og slett ei skikkelig floke. Da er man prisgitt samarbeidet med eksen, eller rettsprosesser, lover og regler i det landet.

Anonymkode: f2412...510

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde jeg vært deg HI, så hadde jeg flyttet - med barna! Mange barn flytter kanskje en, kanskje flere ganger i oppveksten. 
 

jeg hadde tatt en prat med exmannen, lagt det fram at slik må det bli. Ikke et spørsmål om du skal flytte. Vær tydelig på at samvær kommer an på far. Ønsker han at barna er hos han i alle ferier  så ofrer du heller disse, hverdagen teller mest. gi far mulighet til å komme til dere, kanskje han kan bo hos dere og du Evt hos dine foreldre osv. Ha en god plan på samvær før du forteller barna dine at dere skal flytte.

 

det finnes skype og diverse som gjør at barna kan prate og se far hver dag om de vil. Samt holde kontakt med venner. 
 

hverdagen teller mest! Familie og gode venner teller mye. Det å kunne ha noe familie å be i barnas selskap, å få besøk, ha noen å hjelpe/be om hjelp, ha tryggheten i et godt nettverk. Ha noen å feire 17.mai, jul, påske osv med. Dessuten skal barna snart kunne klare seg selv, gå ut på egenhånd. Det er bedre for barn på et mindre sted enn i en storby. 
 

meld barna på en idrett de liker, besøk ny skole før det blir sommerferie så får de nok fort nye venner.

Ikke bry det om kommentarene her inne, mange av de er helt tragiske og kommer nok fra noen uten barn eller som selv sitter omringet av familie uten å skjønne problemstillingen din. 

Anonymkode: 3a50f...69a

Kjempeplan. Det er alltid lurt å stille et ultimatum om noe man ikke har noen som helst rett til å gjennomføre. Jeg føler også med HI, men rettslig sett har hun en veldig dårlig posisjon. 

Anonymkode: f2412...510

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjempeplan. Det er alltid lurt å stille et ultimatum om noe man ikke har noen som helst rett til å gjennomføre. Jeg føler også med HI, men rettslig sett har hun en veldig dårlig posisjon. 

Anonymkode: f2412...510

Du prater ennå om bortføring, noe som ikke er et tema. Hvor gamle er dine barn? Bor du på ditt hjemsted eller langt fra egen familie? og bor du ennå med barnefar?

 

voksne folk prater sammen. De løser problemer sammen. Man stiller ikke et ultimatum, man sier «jeg vil flytte med barna, hvordan får vi det til i praksis - sammen» man spør ikke « kan jeg få lov å flytte med barna».  Så prater man sammen som voksne folk, diskuterer for og i mot, prater om ulike former for samvær osv. Mulig man trenger litt tenketid, mulig xen har andre gode forslag. Og til og med mulig xen sier at « vet du, jeg forstår deg godt, jeg vet du har prøvd. Jeg har og tenkt at det er det beste for dere å flytte.» mulig han sier « nei det er ikke aktuelt» og så må man forhandle sammen derfra.


Et godt argument er faktisk hvordan det er for ungdommer å vokse opp i den storbyen de bor i nå sammenlignet med hjemstedet til mor. Jeg har selv en 15 og 17 åring. Vi flyttet (stakkars unger 😱) og ungdommen fikk det mye bedre. jeg bor sammen med far da. Men har flere venner med lang avstand mellom far og barn. De skyper på faste tidspunkt, flyr mellom byene og samarbeider godt.

Anonymkode: 3a50f...69a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men, hvilken garanti har man for at hi som er deprimert med selvmordstanker slutter å være deprimert hvis hun flytter hjem? Når hun innser at nettverket ikke er er der som hun har trodd og tilværelsen ikke blir som hun ønsker? 

Anonymkode: 9dc9e...afc

Livet kommer uten garantier, det er helt sant. Men det kan jo ikke brukes som unnskyldning for å ikke ta grep og gjøre noe, hvis man har det dårlig. Hun kan få en takstein i hodet i morgen om så, og bli grønnsak for resten av livet. Så ingen ting av framtiden er kjent for oss - kun de delene hun velger selv. Å ha medvirkning i egne valg gjør den psykiske helsen bedre.

Anonymkode: e8ca6...d32

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Nå står det ingen steds at barna mistrives der de bor. Det kan være en god sannsynlighet for at barna ikke liker å  bo på småsteder vs by. Vi aner ikke hvor Ts er fra. Kan være helt ut på landet for alt vi vet. Er ikke sikkert det er så gøy for barna der. Det er absolutt ingen automatikk i at det er bedre å vokse opp på landet enn i storbyen der du har bodd hele livet.

Anonymkode: 30be2...6ad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 31.12.2019 den 14.27, Anonym bruker skrev:

Bare ett spørsmål, om landet dere bor i er i Europa, kan ikke ungene ta fly til deg eller far som før?  

Anonymkode: 961e4...204

Akkurat det kommer helt an på hvor det er snakk om. Ikke alle bor i Stockholm og Oslo. Bor man så man er avhengig av Wiederøe må man være mangemiljonær for å bruke en slik løsning. Tilsvarende med mindre flyplasser i andre land.

Anonymkode: 84596...cd8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nå står det ingen steds at barna mistrives der de bor. Det kan være en god sannsynlighet for at barna ikke liker å  bo på småsteder vs by. Vi aner ikke hvor Ts er fra. Kan være helt ut på landet for alt vi vet. Er ikke sikkert det er så gøy for barna der. Det er absolutt ingen automatikk i at det er bedre å vokse opp på landet enn i storbyen der du har bodd hele livet.

Anonymkode: 30be2...6ad

Det er ingen automatikk i noe her i livet, ingen garantier heller. Det er en by vi ev skal flytte til, men den er (heldigvis) mye mindre enn den vi bor i. 

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kjempeplan. Det er alltid lurt å stille et ultimatum om noe man ikke har noen som helst rett til å gjennomføre. Jeg føler også med HI, men rettslig sett har hun en veldig dårlig posisjon. 

Anonymkode: f2412...510

Hvordan jeg står rettslig sett er helt uvesentlig, siden jeg aldri vil gjøre noe uten farens samtykke. Selvfølgelig ikke, det er hans unger også, og han er en god pappa de er veldig glade i. 

Anonymkode: 3edd9...94e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...