Samliv Vanskelig med stebarn

[Kole]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bare skjønner ikke hvordan det kan være så grusomt for deg å ha hent hos dere dersom du er så glad i henne. 

Det kommer ikke frem i noen av innleggene sine HVA det er som trigger alle de negative følelsene dine. Det skal du kanskje grave litt i, forstå sine egne reaksjoner og ikke skylde på at alle andre er hekser. 

Dine kommentarer er veldig selvmotsigende. Du spør om jeg kunne skjule mine egentlige følelser hvis «jeg måtte være sammen men noen jeg ikke liker»?. Tja, jeg mener vel st spørsmålet heller bør være om jeg ville ha:

- selvinnsikt nok til å forstå hva som utløser disse negative følelsene overfor et barn, mine egne barns søster (!!)

- evne til å snu på dette og ikke «skjule at jeg misliker» men faktisk jobbe for å bli glad i henne - på ordentlig. Det er du kanskje ikke, innerst inne, når du bruker ordene «noen du misliker».....? Vær ærlig med deg selv. 

(Og kjør gjerne en spell check)

Anonymkode: 81f09...93f

Det var for å ta en sammenligning på det å sjule ting! For det kommenteres om at jenta umulig kan la være å merke noe.  Har heller ikke sagt det er grusomt å ha hennes hos meg. Det er bare irriterende å må ha andre barn sammen med meg over lengre tid! Det ville (som sagt) vært det samme om det var mine tantebarn! Som jeg også er veldig glad i! Det handler ikke om at jeg ikke er glad i henne eller ikke liker henne. Det er bare vanskelig! Å tro meg,jeg jobber med tankene mine. Jeg gjør "alt etter boka". Jeg har snakket med rådgiver og andre fagpersoner! Jeg følger alle tipsene! Som har gjort det bedre og lettere! Problemet er at jeg blir lei av å ha henne hos oss etter noen dager. Som veldig mange blir og ville blitt av å skulle ha noen andre barn hos seg i lengre tid! Helt normalt akkurat det! Jeg ønsker at TANKENE mine skal endre seg,så jeg ikke gruer med til hun kommer eller gleder meg til hun drar. Gruer meg ikke pga henne som person. Bare av å skal ha et annet barn her i flere dager. Jeg føler ikke jeg har ferie når hun er her. Men jeg er ikke et forferdelig menneske når jeg er klar over problemet og jobber med det! Jeg skrev her for at det kanskje var noen som skjønte og kjente seg igjen! Mitt forhold til henne er bra! Men hadde jeg visst hvordan jeg ville tenke osv så hadde jeg ikke gått inn i et forhold med en mann med barn! Akkurat det vet jeg det er mange som tenker. Å at jeg kaller moren for en heks er pga slik hun har oppført seg og til tider enda oppfører seg!  Hun kvalifiserer seg til det kunn ved å bruke barnet som en brikke i et spill! For at hun blir sur på mannen min om han er uenig i noe av påfunnene hennes! En mor som nekter barnet sitt å dra til faren pga hun selv er sur på han kaller jeg gjerne for en heks eller andre ting! Men setter pris på denne kommentaren din som er saklig og at du kommer med råd! Alt taes imot! Jeg ønsker og glede meg til hun kommer av hele mitt hjerte! For hun er en flott jente med et godt hjerte! Det er bare det med å ha et annet barn hos seg... uavhengig av at hun er min stedatter.

[Anonym bruker]

Det skrives 'skikkelig' og 'skjule'. 

Anonymkode: 6ab9a...adb

[Anonym bruker]

1 time siden, Kole skrev:

Vel,du mp tro hva du vil. Jenta hadde nok ikke savnet meg og ømsket å snakke med MEG på telefon såpass at HUN ringer om hun merket no som helst det er ingenting i veien med henne! Ville følt det likt om jeg måtte ha tantebarn eller andre sammen med meg i flere uker! Kan da vel oppføre meg voksent selv om jeg tenker mye! Klarer ikke du å sjule det om du feks må omgås folk du ikke liker? Eller er du så UMODEN at de merker det?

Får du ikke litt vondt inni deg når hun tydeligvis er glad i deg, og du bare gruer deg til hun skal være sammen med dere, og gleder deg til hun skal reise igjen?

Anonymkode: 6772f...7d8

[Kole]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en dårligere person enn deg, for jeg liker faktisk ikke stebarnet og er ikke glad i det.

Barnet har alltid hatt et veldig stort behov for fokus på seg selv, selvsentrert og bortskjemt. Mye adferd jeg har slitt og sliter med, behandlet mine barn dårlig, gjort seg hjelpeløs for å få særbehandling, stjålet oppmerksomhet i situasjoner som handler om andre, forsynt seg med ting som tilhører andre, dårlig fellesskapsfølelse (type: forsyner seg alltid med siste kakebiten og lignende), deltar ikke positivt i feks fellesskap rundt bordet når ikke fokus er på noe som har med h*n å gjøre, og mye mer.

Samboer nører opp under denne oppførselen, bedriver skikkelig forskjellsbehandling i forhold til felles og mine særkullsbarn. Ikke på det materielle planet, men på tilrettelegging, at dette barnet ikke skal få noen slags korreks eller negativ feedback for "h*n er så følsom" etc.

Når vi er bare mine og felles (heldigvis mesteparten av tiden), fungerer vi som en familie, stemningen er god men vi kan også begge korrigere alle ungene uten at det tas ille opp. Vi fungerer som et team (sambo og jeg) og har felles tilnærming til oppdragelse, regler for alle ungene etc.

Når stebarnet er der sys det puter for harde livet av samboer fra ankomst til avreise. Ser absolutt at han har vært med på å ødelegge mitt forhold til stebarnet (i tillegg til noen av barnets personlighetstrekk som jeg rett og slett kommer ekstremt dårlig overens med), og har vært på vei ut mange ganger - blant annet helt i begynnelsen av forholdet, for jeg så jo fort St jeg ikke takler barnets personlighet pluss det dysfunksjonelle oppdragerforholdet mellom far og barn. Men så ble jeg uplanlagt gravid, og ville ikke starte på et kull nr to med barn der jeg ikke var i et samliv med faren. Ja, abort ble også vurdert, men ikke noe jeg ønsket å gjennomføre.

Anonymkode: 32b40...68a

For det første:du er IKKE en dårligere person uansett! Det er vanskelig når det ikke er ens egne barn. Det er så mye vanskligere å tolerere ting! 

Hvor gammelt var barnet når dere ble sammen og hvor gammel nå? Hver alder har sine utfordringer generelt! Tenker at jeg har vært heldig som kom inn i bildet så tidlig at hun ikke husker et liv uten meg. Hadde samme problemet før,med at mannen ikke sa ifra ved megativ oppførsel osv før. Bare duller og daller! Men jeg sa i fra,at jeg skjønte han ville det bare skulle være kos og hyggeli når hun er hos oss siden han ser henne så lite. Men når vi har flere barn så kan ikle hun få særbehandling! Ja det kan være litt ekstra kos osv når hun er her. Men hun må ha samme regler og bli snakket til på samme måte som våre felles. Minner han stadig på det enda når hun er her. Forstår at det er lett å glømme siden det er datteren og at han ser henne sjeldent! Har du prøvd å snakke ordentlig med faren? Deres felles barn vil jo merke forskjellsbehandlingen! Om de er små nå så er det jo viktig at det endres før de blir stor og ser det! Det kan jo ikle forventes at vi skal behandle hannes barn som vi behandler våre,om ikke de gjør det!

Har det likt som deg. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg dratt. Men jeg går langt for å holde sammen når vi har barn. Og vi har det fantastisk ilag som par og familie! Så det er verdt å kjempe for! Hsr det jo langt ifra like ille som deg,men det er generelt vanskelig. Forstår deg så godt! Håper hun her ikke blir ille i tenårene så jeg får enda mere å jobbe med i forhold til meg selv og mitt. Klem til deg!

[Kole]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men jeg vil bare gi min fulle støtte til deg. Jeg er selv stemor, og ingen som ikke har vært stemor selv, kan noensinne vite hvor vanskelig det kan være. 

Du er ikke et fælt menneske. Det du føler er veldig forståelig ut fra din relasjon til barnets mor og svigermor. Min manns ex er svært syk psykisk (personlighetsforstyrrelse), har tidligere terrorisert mannen min og meg i årevis, ++++++, noe som har fullstendig ødelagt mine følelser for deres felles datter, som er hos oss annenhver helg. 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg viser aldri henne mine følelser, og mannen min vet det heller ikke, men jeg gleder meg til hver gang hun drar hjem til sin mor. Så lenge barnet (hun er nå 13 år) ikke vet om følelsene mine (og de viser jeg på ingen måte, er utdannet pedagog), så er det ikke noe synd i henne. Og det tenker jeg om ditt stebarn også. Det er ikke noe synd i henne, så lenge hun har det fint under samværene. Disse hemmelige, vanskelige følelsene vi sitter med er jo oss selv det sliter på. For min del vet jeg at det er den lange vonde historien vi har med hennes mor som har ødelagt lysten på å være stemor. 

Man skal liksom alltid være perfekt som kvinne i enhver morsrolle, ha de perfekte følelsene rundt ethvert barn, men virkeligheten er dessverre ikke slik, og det betyr ikke at vi er fæle mennesker for det. Selvfølgelig finnes det mange kvinner inne på dette forumet som har svært liten livserfaring, er trangsynte og fordømmende, men disse kvinnene er det bare å drite i. Jeg vet at det du opplever ikke er unormalt.

Anonymkode: a5ceb...e19

Tusen takk!! Det gjør så godt å få forståelse! Jeg vet at største grunnen til dette er pga alt bråk med biomor og svigermor. Å slik bio holdte på de første årene sørget for at jeg trakk meg tilbake og ikke knyttet så sterke bånd. Fikk ikke lov til å bry meg,men skulle behandle henne som min alikavel! Av svigermor var det ventet at jeg skille behandle henne likt som felles når de kom(som er en selvfølge) men samtidig var det feil om jeg snakket til henne om hun oppførte seg dårlig. Da klarte jeg ikke å bli så nær henne pga det ville føltes verre med alt når jeg ikke fikk lov til å bry meg på godt og vondt når det kom til moren. Akkurat dette vet barnefar. For da hadde jeg det veldig tungt og var på tur til å gå. Det var da jeg skaffet time til familierådgiver. Med mannen. Så han og fikk litt råd i forhold til å si ifra. 

Det er så sant! Det forventes så ufattelig mye av oss stemødre! Morskjærligheten er visst forventet gitt til stebarna og. Det er jo ikke naturlig! Det er ikke mulig å føle det samme! Og det tror jeg er en god grunn til at få stemødre tørr å snakke om sine tanker og følelser for det blir slått så hardt ned på! Jeg har et familiemedlem som og er stemor. Hun har det likt! Men hun klarte ikke å sjule det like godt verken for barna eller faren! Men de er sammen enda og barna er nesten voksne og de har greit forhold. Så vi er ikke alene! Tydligvis flere her inne som har det som oss.

[Kole]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skrives 'skikkelig' og 'skjule'. 

Anonymkode: 6ab9a...adb

Omg! Beklager! Krise! Graver meg ned nå!

[Kole]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Får du ikke litt vondt inni deg når hun tydeligvis er glad i deg, og du bare gruer deg til hun skal være sammen med dere, og gleder deg til hun skal reise igjen?

Anonymkode: 6772f...7d8

Har du lest hva jeg har skrevet i det hele og store?? Om ikke: jo jeg har vondt i meg! Er jo derfør det plager meg! Jeg ønsker jo at det IKKE skal være slik! 

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Kole skrev:

For det første:du er IKKE en dårligere person uansett! Det er vanskelig når det ikke er ens egne barn. Det er så mye vanskligere å tolerere ting! 

Hvor gammelt var barnet når dere ble sammen og hvor gammel nå? Hver alder har sine utfordringer generelt! Tenker at jeg har vært heldig som kom inn i bildet så tidlig at hun ikke husker et liv uten meg. Hadde samme problemet før,med at mannen ikke sa ifra ved megativ oppførsel osv før. Bare duller og daller! Men jeg sa i fra,at jeg skjønte han ville det bare skulle være kos og hyggeli når hun er hos oss siden han ser henne så lite. Men når vi har flere barn så kan ikle hun få særbehandling! Ja det kan være litt ekstra kos osv når hun er her. Men hun må ha samme regler og bli snakket til på samme måte som våre felles. Minner han stadig på det enda når hun er her. Forstår at det er lett å glømme siden det er datteren og at han ser henne sjeldent! Har du prøvd å snakke ordentlig med faren? Deres felles barn vil jo merke forskjellsbehandlingen! Om de er små nå så er det jo viktig at det endres før de blir stor og ser det! Det kan jo ikle forventes at vi skal behandle hannes barn som vi behandler våre,om ikke de gjør det!

Har det likt som deg. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg dratt. Men jeg går langt for å holde sammen når vi har barn. Og vi har det fantastisk ilag som par og familie! Så det er verdt å kjempe for! Hsr det jo langt ifra like ille som deg,men det er generelt vanskelig. Forstår deg så godt! Håper hun her ikke blir ille i tenårene så jeg får enda mere å jobbe med i forhold til meg selv og mitt. Klem til deg!

Takk for at du ikke fordømmer

Barnet var ca fire år når jeg kom inn i bildet, så har vært der lenge jeg også. Men har liksom ikke fått lov til å ta den rollen jeg hadde trengt for å utvikle et sunt og positiv forhold. Han har ikke vært åpen for noen negative tilbakemeldinger fra meg angående barnet, da går han helt i svart. Jeg har prøvd forskjellige tilnærminger over mange år, men jeg møter bare en vegg av usaklighet, påpeker at mine barn også har sine feil etc. Med andre ord rett i skyttergraven. Dette har ødelagt alle gode følelser jeg potensielt kunne hatt for barnet, og det har faktisk også gradvis gjort mitt forhold til han dårligere. 

Anonymkode: 32b40...68a

[Anonym bruker]

5 timer siden, Kole skrev:

Again: vi vet mestparten ikke går til henne! noe ja,men mestparten ikke! Det er ikke antagelser men noe vi VET. Da er det irriterende! Å atpåtil driter hun i å sende med klær som er ordentlige og etter årstid. Så vi MÅ handle i tillegg til at vi (ja vi) betaler bidrag! Ongen har svært sjeldent nye klær,kunn arv! Gjerne klær som har blitt arvet av to stk før henne. Ingen problem med arv. Men uteklær og sko blir slitt! Ergo regntøyet er ikke regntett, vinterklær kommer det snø inn i så hun blir våt etter 5 min osv osv. Så vi må handle klær og ha her, ser litt domt ut med to barn som hsr sjikkelige klær og en søster som går i slitte klær som er alt for stor eller små pga moren ikke gidder å bruke penger på klær til henne! Og det er ikke for at mor har dårlig råd,det har hun ikke! Uansett ikke nøye. Hele peoblemet er de tankene jeg har! Ønsker ikke å ha de! 

Så mor betaler ikke SFO hvis barnet har det? Hun betaler ikke for hus, strøm, forsikring mm? Hun gir ikke barnet mat, og barnet går helt nakent? I tillegg så får ikke barnet gå i bursdager fordi mor ikke kjøper gaver? Hvis svaret er nei mor betaler ingenting så går barnebidraget til annet enn barnet, men hvis mor faktisk gir barnet et hus, lys og varme, fritidsaktiviteter, eventuelt SFO, kjøper presanger, gir barnet mat, påser at barnet ikke går nakent (selvom du ikke er fprnøyd med kvaliteten på klærne) og slike ting som nok mor gjør så går bidraget så absolutt til barnet.

Anonymkode: 3bdf9...edb

[Kole]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du ikke fordømmer

Barnet var ca fire år når jeg kom inn i bildet, så har vært der lenge jeg også. Men har liksom ikke fått lov til å ta den rollen jeg hadde trengt for å utvikle et sunt og positiv forhold. Han har ikke vært åpen for noen negative tilbakemeldinger fra meg angående barnet, da går han helt i svart. Jeg har prøvd forskjellige tilnærminger over mange år, men jeg møter bare en vegg av usaklighet, påpeker at mine barn også har sine feil etc. Med andre ord rett i skyttergraven. Dette har ødelagt alle gode følelser jeg potensielt kunne hatt for barnet, og det har faktisk også gradvis gjort mitt forhold til han dårligere. 

Anonymkode: 32b40...68a

Først må jeg bare beklage min dårlige bokmål! Siden flere hengte seg opp i det er vant til å skrive på dialekt!

Skjønner deg godt! Skal man kan ha et bra forhold til stebarn må man og kan si ifra til de som til egne barn! Det mener jeg! Hadde aldri godtatt det om mannen min hadde blitt sur om jeg sa ifra til datteren! Hva med i de situasjoner der mannen din ikke ser det som bør kommenteres? Skal du bare sitte der og ikke si noe? Foran barna dine som vet du ville sagt noe om det var til dem? Det er jo helt feil! De ser ikke på søskene sine som gjester! De forventer lik behandling! Prøvd å få han med på samtale hos familierådgiver? Kanskje det hadde hjulpet! Det skal virkelig ikke være enkelt!

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Kole skrev:

Først må jeg bare beklage min dårlige bokmål! Siden flere hengte seg opp i det er vant til å skrive på dialekt!

Skjønner deg godt! Skal man kan ha et bra forhold til stebarn må man og kan si ifra til de som til egne barn! Det mener jeg! Hadde aldri godtatt det om mannen min hadde blitt sur om jeg sa ifra til datteren! Hva med i de situasjoner der mannen din ikke ser det som bør kommenteres? Skal du bare sitte der og ikke si noe? Foran barna dine som vet du ville sagt noe om det var til dem? Det er jo helt feil! De ser ikke på søskene sine som gjester! De forventer lik behandling! Prøvd å få han med på samtale hos familierådgiver? Kanskje det hadde hjulpet! Det skal virkelig ikke være enkelt!

Jepp, det med familierådgiver har vært vurdert i årevis. Kom så langt at jeg ringte dem, men de hadde lunsjpause akkurat da 😜 Siden har jeg ikke fått somlet meg til det. Skjerpings etter ferien!

Anonymkode: 32b40...68a

[Kole]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så mor betaler ikke SFO hvis barnet har det? Hun betaler ikke for hus, strøm, forsikring mm? Hun gir ikke barnet mat, og barnet går helt nakent? I tillegg så får ikke barnet gå i bursdager fordi mor ikke kjøper gaver? Hvis svaret er nei mor betaler ingenting så går barnebidraget til annet enn barnet, men hvis mor faktisk gir barnet et hus, lys og varme, fritidsaktiviteter, eventuelt SFO, kjøper presanger, gir barnet mat, påser at barnet ikke går nakent (selvom du ikke er fprnøyd med kvaliteten på klærne) og slike ting som nok mor gjør så går bidraget så absolutt til barnet.

Anonymkode: 3bdf9...edb

Strøm og husleie betaler hun uavhengig av bidrag. Ikke sfo. Ikke klær hun trenger osv. Hun får mye mere i bidrag enn vi er i nærheten av å bruke på 2 barn. Hun hsr god råd til å sørge for at datteren hsr det hin trenger både med og uten bidrag. Men det var uansett ikke en stor del av det hele! Ooog det går ikke på at JEG ikke er fornøyd med klærne! Det går på at det er vanlig at barn har det de trenger av klær og at de har de funksjonene de skal ha! Det er ikke bare jeg som reagerer på det,det er alle. Er sikker på at du ville reagert om det var ditt/dine barn. Akkurat som faren reagerer her!

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Kole skrev:

Omg! Beklager! Krise! Graver meg ned nå!

Men i all verden! Du skriver det konsekvent feil, så tenkte å opplyse deg om riktig skrivemåte. Så fremstår du litt skarpere, kan man si. Men med svar som dette er det vel en tapt sak. 

Det er forresten en g i slutten på 'hyggelig' også. 

Værsågod. 

Anonymkode: 6ab9a...adb

[Kole]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp, det med familierådgiver har vært vurdert i årevis. Kom så langt at jeg ringte dem, men de hadde lunsjpause akkurat da 😜 Siden har jeg ikke fått somlet meg til det. Skjerpings etter ferien!

Anonymkode: 32b40...68a

Haha! Kjenner meg igjen! Tok sin tid her og,kontaktet de en gang og skulle ringe tilbake.ringte aldri. Men når det kom dit at jeg ikke så annen utvei enn å gå,så måtte jeg. Det var det minste jeg kunne gjøre siden vi har felles barn! Jeg mener at alle burde prøve vertfall en samtale før det er over om det er barn i bildet. Så lenge det ikke er konkrete ting som gjør at man faktisk er dum som blir om du skjønner!

Ta kontakt! Krev at han blir med! Det kan jo være at det faktisk hjelper 😊 

[Anonym bruker]

Hvis det forventes at dere skal behandle stebarna som om de var "deres egne" så må det også bety at det går an å si fra om oppførsel, sette grenser osv.

Alt annet blir feil.

Anonymkode: 783ff...355

[Kole]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men i all verden! Du skriver det konsekvent feil, så tenkte å opplyse deg om riktig skrivemåte. Så fremstår du litt skarpere, kan man si. Men med svar som dette er det vel en tapt sak. 

Det er forresten en g i slutten på 'hyggelig' også. 

Værsågod. 

Anonymkode: 6ab9a...adb

Haha vel jeg skriver aldri bokmål så det er ganske lett å glemme seg! Din kommentar viser godt hvem som er skarpest,kan man si

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Kole skrev:

Haha vel jeg skriver aldri bokmål så det er ganske lett å glemme seg! Din kommentar viser godt hvem som er skarpest,kan man si

Tusen takk. Legg litt innsats i rettskrivingen din, så gir du et bedre inntrykk du også. 

Anonymkode: 6ab9a...adb

[Kole]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk. Legg litt innsats i rettskrivingen din, så gir du et bedre inntrykk du også. 

Anonymkode: 6ab9a...adb

Er ikke ute etter å gi noe inntrykk med skrivemåten min så det går helt fint det vettu. Du skjønner det at jeg bryr meg ikke om skrivefeil og ser ikke på folk som noe dårligere mennesker av den grunn. Folk kan ha dysleksi vet du vel? Ha en fin natt 🙂

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det forventes at dere skal behandle stebarna som om de var "deres egne" så må det også bety at det går an å si fra om oppførsel, sette grenser osv.

Alt annet blir feil.

Anonymkode: 783ff...355

Enig

Anonymkode: 32b40...68a

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Kole skrev:

Er ikke ute etter å gi noe inntrykk med skrivemåten min så det går helt fint det vettu. Du skjønner det at jeg bryr meg ikke om skrivefeil og ser ikke på folk som noe dårligere mennesker av den grunn. Folk kan ha dysleksi vet du vel? Ha en fin natt 🙂

Merkelig at nesten alle som skriver feil her inne har dysleksi

Anonymkode: 6772f...7d8

[Kole]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Merkelig at nesten alle som skriver feil her inne har dysleksi

Anonymkode: 

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Merkelig at nesten alle som skriver feil her inne har dysleksi

Anonymkode: 6772f...7d8

Ja ikke vet jeg,jeg har det ikke! Men det er noe å tenke på før man gidder å kommentere feilskriving! Det er jo kunn for å skape dårlig stemning! Ingenting annet! Hva er problemet så lenge det kommer tydelig fram hva man mener?? Alle er ikke like god på rettskriving! Jeg skriver aldri bokmål i det daglige! Innrømmer lett at jeg er elendig på det! Men merkelig nok klarer folk å forstå hva jeg skriver! So get over it!

[Anonym bruker]

4 timer siden, Kole skrev:

 

Kun! Ikke kunn

Anonymkode: b7cb9...604

[Anonym bruker]

6 timer siden, Kole skrev:

Er ikke ute etter å gi noe inntrykk med skrivemåten min så det går helt fint det vettu. Du skjønner det at jeg bryr meg ikke om skrivefeil og ser ikke på folk som noe dårligere mennesker av den grunn. Folk kan ha dysleksi vet du vel? Ha en fin natt 🙂

De med dysleksi pleier å sette pris på veiledning. Man ser unektelig litt enkel ut når helt vanlige ord konsekvent skrives feil. 

Men det er selvsagt opp til deg, fortsett å skriv som en tiåring du, jeg skal ikke bry meg mer. 

Anonymkode: 6ab9a...adb

[Anonym bruker]

7 timer siden, Kole skrev:

Først må jeg bare beklage min dårlige bokmål! Siden flere hengte seg opp i det er vant til å skrive på dialekt!

Skjønner deg godt! Skal man kan ha et bra forhold til stebarn må man og kan si ifra til de som til egne barn! Det mener jeg! Hadde aldri godtatt det om mannen min hadde blitt sur om jeg sa ifra til datteren! Hva med i de situasjoner der mannen din ikke ser det som bør kommenteres? Skal du bare sitte der og ikke si noe? Foran barna dine som vet du ville sagt noe om det var til dem? Det er jo helt feil! De ser ikke på søskene sine som gjester! De forventer lik behandling! Prøvd å få han med på samtale hos familierådgiver? Kanskje det hadde hjulpet! Det skal virkelig ikke være enkelt!

Beklager, vet dette virker pirkete, men noen bør gjøre deg oppmerksom på at utropstegn etter annenhver setning får deg til å fremstå som enormt umoden. Bare et tips. 

Anonymkode: 32077...855

[Anonym bruker]

8 timer siden, Kole skrev:

Strøm og husleie betaler hun uavhengig av bidrag. Ikke sfo. Ikke klær hun trenger osv. Hun får mye mere i bidrag enn vi er i nærheten av å bruke på 2 barn. Hun hsr god råd til å sørge for at datteren hsr det hin trenger både med og uten bidrag. Men det var uansett ikke en stor del av det hele! Ooog det går ikke på at JEG ikke er fornøyd med klærne! Det går på at det er vanlig at barn har det de trenger av klær og at de har de funksjonene de skal ha! Det er ikke bare jeg som reagerer på det,det er alle. Er sikker på at du ville reagert om det var ditt/dine barn. Akkurat som faren reagerer her!

Du tar veldig feil når det kommer til hva et bidrag skal dekke. Barnets del av strøm og husleie skal deles mellom mor og far i form av bidrag og mors del av utgiftene. Det er ikke slik at mor skal dekke hele den posten da hun måtte hatt et bosted uten barn også. Hadde mor vært barnløs kunne hun klart seg med en mindre leilighet, hun hadde brukt mindre strøm og det hadde blitt brukt mindre vann. Jeg skjønner at klær er et vanskelig del av tema barnebudrag, men klær er bare en liten del av barnebidraget skal dekke. 

Anonymkode: 3bdf9...edb