Samliv Vanskelig med stebarn

[Kole]

1 time siden, Nyttårs barn skrev:

Du har helt normale følelser rundt dette. Klart det er slitsom å ha andres barn rundt seg 24/7 i ferier, klart det kjipt med forskjellsbehandling og å føle seg vurdert hele tiden.

Ikke vær så hard mot deg selv, du skal oppføre deg som en ansvarlig voksenperson ikke noe mer.

Tusen takk for en fin kommentar 😊 er hard mot meg selv for jenta førtjener ikke mine tanker selv om hun ikke merker noe. Jeg oppfører som man skal i et sånt forhold. Tro meg,hun merker ingenting. Tilogmed moren hennes har i sine lyse øyeblikk sagt sagt at jeg er den beste stemoren dattera kunne hatt,så jeg vil si jeg oppfører meg bra nok vertfall 😊 heldigvis!

[Anonym bruker]

1 time siden, Kole skrev:

Er ikke kostadene ved at hun er her. Men bsrnebidragene. Som vi vet at mesteparten ikke går til henne!

Hva så?? Her betaler far 3000 kr i barnebidrag å det er ikke sånn at de 3000 kr kun skal brukes på barnet! De pengene betaler jeg gjerne SFO eller strømregning med. Det betyr ikke at sønnen min likevel mangler noe,trenger han noe så kjøper jeg ved behov istedenfor å bruker passe penger bare for bruke de på barnet.

Anonymkode: b7cb9...604

[Kole]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva så?? Her betaler far 3000 kr i barnebidrag å det er ikke sånn at de 3000 kr kun skal brukes på barnet! De pengene betaler jeg gjerne SFO eller strømregning med. Det betyr ikke at sønnen min likevel mangler noe,trenger han noe så kjøper jeg ved behov istedenfor å bruker passe penger bare for bruke de på barnet.

Anonymkode: b7cb9...604

Again: vi vet mestparten ikke går til henne! noe ja,men mestparten ikke! Det er ikke antagelser men noe vi VET. Da er det irriterende! Å atpåtil driter hun i å sende med klær som er ordentlige og etter årstid. Så vi MÅ handle i tillegg til at vi (ja vi) betaler bidrag! Ongen har svært sjeldent nye klær,kunn arv! Gjerne klær som har blitt arvet av to stk før henne. Ingen problem med arv. Men uteklær og sko blir slitt! Ergo regntøyet er ikke regntett, vinterklær kommer det snø inn i så hun blir våt etter 5 min osv osv. Så vi må handle klær og ha her, ser litt domt ut med to barn som hsr sjikkelige klær og en søster som går i slitte klær som er alt for stor eller små pga moren ikke gidder å bruke penger på klær til henne! Og det er ikke for at mor har dårlig råd,det har hun ikke! Uansett ikke nøye. Hele peoblemet er de tankene jeg har! Ønsker ikke å ha de! 

Endret 16. juli 2018 av Kole

[Anonym bruker]

1 time siden, Kole skrev:

Åh! Godt med noen som forstår!! Hvordan takler du det? Og hvordan er samværssituasjonen hos dere?

Jeg forstår deg VELDIG godt. Mye forskjellsbehandling og favoririsering av eldste... Det er helt grusomt!

Heldigvis er ikke stebarnet her så ofte

Anonymkode: 9495d...bc3

[Anonym bruker]

Unnskyld meg , men skrev du virkelig: " Synes kun hun er i veien og ekstra utgift."  ? 

Hun er din manns barn, hun er så mye mer enn det!  Jeg gir meg ende over....

 

Anonymkode: d655e...914

[Kole]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår deg VELDIG godt. Mye forskjellsbehandling og favoririsering av eldste... Det er helt grusomt!

Heldigvis er ikke stebarnet her så ofte

Anonymkode: 9495d...bc3

Av faren eller hele familien? Tror at de som ikke har stebarn skulle fått det kunn for å kjenne at det ikke er så lett som de tror! Ingen er vel glad i å ha andre enn sine egne barn sammen med seg 24/7 i flere dager og uker! Spiller ingen rolle hvem sitt barn. Så lenge det ikke er ditt eget blir det aldri noe anerledes med samboers barn enn barn av venner og familie! Er ganske høye forventninger å mene at man skal trives like mye med samboers barn som sine egne. Kan jo ikke sammenlignes i det hele tatt! Har ingen tro på at det er en eneste stemor som bare syns det er lett med stabarn! Selv om man er gla i dem er det vanskelig!  

[Kole]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld meg , men skrev du virkelig: " Synes kun hun er i veien og ekstra utgift."  ? 

Hun er din manns barn, hun er så mye mer enn det!  Jeg gir meg ende over....

 

Anonymkode: d655e...914

Hun er et barn. Hun er ikke mitt barn. At det er min manns barn er ikke noe anerledes enn at det er mine venners barn, eller barn i familien. Hadde hun vært hos oss 50/50 hadde det helt sikkert vært lettere. Men når hun er så lite hos oss så klarer jeg ikke å få et nært forhold til henne. Hun er ikke noe viktigere for meg enn andre barn i familien og venneflokken kunn pga at hun er min manns barn. Har med følelsene å gjøre.er mere sammen med andre barn ila et år en henne.så det er ganske logisk!

[Anonym bruker]

8 timer siden, Kole skrev:

Jeg gjør som jeg alltid har gjort og det går fint. Men det gjør ondt inni meg! Jeg er glad i jenta,men ikke så mye at jeg ønsker å ha henne her i dager og uker. Jobber hardt med å være blid og grei. For innvendig er jeg mere irritabel osv når hun er her. Svigermor bor heldigvis ikke her vi bor så vi møtes sjeldent. Men hun har psyket meg ut. Kan bli psykisk syk når vi er til dem eller de er til oss. Var ingen problemer før vi fikk felles barn. Da vart hun så vaktsom for om vi forkjellsbehandlet stedatter mot felles barn. Selvfølgelig har vi aldri gjort det. Hun kommer med kommentarer rettet mot meg. Om at jeg sier eller bestemmer for mye og feil. Snakker frem stedatter om jeg og barnefar forteller noe om våre felles barn osv. Det verste er at svigermonster er lærer og burde vite litt om hvordan man skal være rundt barn. Det er spennende hver gang vi møtes. Møter vi svigers uten stedatter er det null problem. Men noe helt annet når hu også er her. Så jeg er spent hver gang på om det er endring! 

Hun bor en annen plass i landet heldigvis! Har satt ned foten mange gang,men hun tar det ikke til seg. Hun nekter og se at hun gjør noe feil! Også blir hun helt drama å sier hun skal holde seg borte fra livet vårt osv! Haha det er så tragisk. Mannen er svært konfliktsky og av få ord. Men han har sagt i fra sjikkelig en gang,den tiden jeg var på tur til å gå. Men det førte til at dramaqueen ikke tok kontakt på 3 mnd også mente hun at det var vi(sønnen) som kuttet henne ut. Så dere ser.. kommer ikke noe lengre der! Men mannen får beskjed hver gang vi skal møte de mens stedatter også er her,at han skal legge merke til oppførsel til svigermosnter! For jeg godtar ikke. Å jeg er klar til å be henne reise til fans!  Men fortsetter det så sier jeg stopp til slutt. Når barna blir stor nok til å se forskjellsbehandlingen fra farmor,da er det nok. Da får hun holde seg unna eller møte mine barn når stedatter er til sin mor for da er alt greit! Imgen forskjell, ingen hauk og jeg kan gå med skuldrene senket.

Hvordan er hun når du ikke er med da? Er det kun når du er med at forskjellsbehandlingen pågår? Kunne du satt ned foten yttligere å sagt til mannen din at han må dra uten deg?

Anonymkode: 89c86...5d6

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kaller ett annet voksent menneske for heks,det sier jo mest om deg..Du virker ikke som ett oppegående menneske som ikke klarer å omtale andre voksne på en nøytral og høflig måte!

Anonymkode: b7cb9...604

Herregud. Hva vet du? Kanskje hun faktisk er en ufordragelig dame. 

Anonymkode: 89c86...5d6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det eneste jeg finner uforståelig med tankene dine er fokuset på kostnadene det medfører at hun er hos dere. Hun er en liten jente som sjelden er på besøk hos pappa'n sin, da bør de kronene ekstra absolutt ikke medføre negative tanker. 

Om du er helt ærlig så ser du vel at deres felles barn får veldig mye mer av både oppmerksomhet og penger av sin far?

Anonymkode: 6ab9a...adb

Tror nok de kostnadene er en liten del av problemet. Altså at det blir et problem pga alt annet.

Anonymkode: 89c86...5d6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kan ikke være lett for et lite barn å være på besøk i sin egen familie. 

Og dertil blir sett på som en «ekstra kostnad» og er irritasjonsmoment. 

Forstår godt at barnets mor og og farmor har piggene ute jeg. Du fremstår som umoden og urimelig her. 

Anonymkode: 81f09...93f

Synes faktisk hi virker moden jeg. Voksent å innrømme sine "feil" eller mangler. Og at hun klarer å ikke handle på de følelsene. Men jobber med seg selv. 

Som hun sier. Barne har det bra og vil helst ikke hjem.

Anonymkode: 89c86...5d6

[Kole]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er hun når du ikke er med da? Er det kun når du er med at forskjellsbehandlingen pågår? Kunne du satt ned foten yttligere å sagt til mannen din at han må dra uten deg?

Anonymkode: 89c86...5d6

Nei de bor såpass langt unna at vi drar alle dit og samtidig besøker vi annen familie. Hadde bare han og barna dratt hadde jo hun fått det som hun vil! Hun tåler ikke meg siden jeg sier i fra. Hun er ikke vant til at noen gjør det,hun er overhodet i familien og både mannen hennes og sønnene er konfliktsky. Mannen min får beskjed vær gang om å følge med han og,så han kan se med sine egne øyne om hun oppfører seg dårlig. Sist vi var der gikk det bra,men frykter det kun var pga hun hadde en annen svigerdatter å misslike da! Det var sjikkelig godt! Jeg kostr meg så my mere da med alle sammen,følte jeg kunne slappe av! Oppfører hun seg dårlig igjen får mannen min klar beksjed i fra meg om å snakke til henne. For jeg har gitt opp.

[Kole]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror nok de kostnadene er en liten del av problemet. Altså at det blir et problem pga alt annet.

Anonymkode: 89c86...5d6

Det har du mest sannsynlig rett i!

[Kole]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes faktisk hi virker moden jeg. Voksent å innrømme sine "feil" eller mangler. Og at hun klarer å ikke handle på de følelsene. Men jobber med seg selv. 

Som hun sier. Barne har det bra og vil helst ikke hjem.

Anonymkode: 89c86...5d6

Tusen takk!! Er akkurat det som er sant! Er nok en grunn til at stemødre kvier seg for å snakke om slik. For det kommer alltid noen og sier at man er et ufordraglig menneske osv osv. 

[Nyttårs barn]

Tror de følelsene her er veldig vanlige. Typisk å gå inn i et forhold, forelsket og med litt for blå øyne, så kommer hverdagen, egne barn og ting ser annerledes ut.

Du må bare godta at ting er som de er, og finne ut hvordan dere kan få det kjekkest mulig når stedatteren er på besøk. Jeg tror også at ting kan komme til å se annerledes ut om noen år hvor hun blir større og mer selvgående.

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skylle tro det var meg som skrev dette. Føler det på akkurat samme måte.

Til tider missliker jeg stebarnet og angrer bittert på at jeg gikk inn i dette. Det er veldig mange utfordringer på mange måter.

Anonymkode: 9495d...bc3

Her også.

Anonymkode: 32b40...68a

[Kole]

32 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Tror de følelsene her er veldig vanlige. Typisk å gå inn i et forhold, forelsket og med litt for blå øyne, så kommer hverdagen, egne barn og ting ser annerledes ut.

Du må bare godta at ting er som de er, og finne ut hvordan dere kan få det kjekkest mulig når stedatteren er på besøk. Jeg tror også at ting kan komme til å se annerledes ut om noen år hvor hun blir større og mer selvgående.

Jepp jeg tror og det,men at de færreste innrømmer det. Vi har det fint osv når hun er her,det er ikke det. Men jeg gruer meg alltid til hun kommer og gleder meg til hun drar. Ville følt det samme om jeg skulle hatt besøk av tantebarna i en til fire uker i strekk. Å skille hatt de med på ferie osv. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Synes faktisk hi virker moden jeg. Voksent å innrømme sine "feil" eller mangler. Og at hun klarer å ikke handle på de følelsene. Men jobber med seg selv. 

Som hun sier. Barne har det bra og vil helst ikke hjem.

Anonymkode: 89c86...5d6

Der får vi vel bare være uenige. 

Å tro at massiv indre motvilje og irritasjon liksom ikke kommer til uttrykk på noe vis? DET er toppen av selvbedrag. 

Anonymkode: 81f09...93f

[Kole]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her også.

Anonymkode: 32b40...68a

Så fint at flere innrømmer det. Tror vi er mange som har det slikt! Gjerne fortell! Jeg føler meg ikke så alene lengre. Kan liksom ikke snakke med noen som ikke er stemor selv for de kan ikke sette seg inn i situasjonen

[Anonym bruker]

Problemet her er vel at du ikke anser barnet som familie. Her klarer jeg ikke å se annet enn en jente som har mistet sine rammer i en skilsmisse og som aller nådigst får komme på visitt hos pappa og hans nye familie. Hun er ganske effektivt blitt erstattet. 

Anonymkode: 81f09...93f

[Kole]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Der får vi vel bare være uenige. 

Å tro at massiv indre motvilje og irritasjon liksom ikke kommer til uttrykk på noe vis? DET er toppen av selvbedrag. 

Anonymkode: 81f09...93f

Vel,du mp tro hva du vil. Jenta hadde nok ikke savnet meg og ømsket å snakke med MEG på telefon såpass at HUN ringer om hun merket no som helst det er ingenting i veien med henne! Ville følt det likt om jeg måtte ha tantebarn eller andre sammen med meg i flere uker! Kan da vel oppføre meg voksent selv om jeg tenker mye! Klarer ikke du å sjule det om du feks må omgås folk du ikke liker? Eller er du så UMODEN at de merker det?

[Kole]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet her er vel at du ikke anser barnet som familie. Her klarer jeg ikke å se annet enn en jente som har mistet sine rammer i en skilsmisse og som aller nådigst får komme på visitt hos pappa og hans nye familie. Hun er ganske effektivt blitt erstattet. 

Anonymkode: 81f09...93f

Ser den! Vondt når slikt skjer! Eller tenker du på min situasjon? For det stemmer overhodet ikke.

Jeg er glad i henne og bryr meg om henne. Uten tvil. Bare foretrekker å ikke ha henne i hus i lengre tid. Har stilt opp for,beskyttet og forsvart henne i alle situasjoner det trengtes! Til tider mere enn både mor og far! Når det har vært krangling er det jeg som har minnet de på om at ting skal gjøres for hennes beste osv. Det er mitt problem og jeg som må plages med mine tanker.Bare godt å høre fra andre at jeg ikke er et forderdelig menneske pga det. Selv om noen mener det. (Sikkert de som ikke har stebarn) hadde hun vært her 50/50 eller fast så har det nok vært noe helt annet da jeg ville fått et nermere forhold til henne vil jeg tro.

Endret 16. juli 2018 av Kole

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Kole skrev:

Ser den! Vondt når slikt skjer! Eller tenker du på min situasjon? For det stemmer overhodet ikke.

Jeg er glad i henne og bryr meg om henne. Uten tvil. Bare foretrekker å ikke ha henne i hus i lengre tid. Har stilt opp for,beskyttet og forsvart henne i alle situasjoner det trengtes! Til tider mere enn både mor og far! Når det har vært krangling er det jeg som har minnet de på om at ting skal gjøres for hennes beste osv. Det er mitt problem og jeg som må plages med mine tanker.Bare godt å høre fra andre at jeg ikke er et forderdelig menneske pga det. Selv om noen mener det. (Sikkert de som ikke har stebarn) hadde hun vært her 50/50 eller fast så har det nok vært noe helt annet da jeg ville fått et nermere forhold til henne vil jeg tro.

Jeg bare skjønner ikke hvordan det kan være så grusomt for deg å ha hent hos dere dersom du er så glad i henne. 

Det kommer ikke frem i noen av innleggene sine HVA det er som trigger alle de negative følelsene dine. Det skal du kanskje grave litt i, forstå sine egne reaksjoner og ikke skylde på at alle andre er hekser. 

Dine kommentarer er veldig selvmotsigende. Du spør om jeg kunne skjule mine egentlige følelser hvis «jeg måtte være sammen men noen jeg ikke liker»?. Tja, jeg mener vel st spørsmålet heller bør være om jeg ville ha:

- selvinnsikt nok til å forstå hva som utløser disse negative følelsene overfor et barn, mine egne barns søster (!!)

- evne til å snu på dette og ikke «skjule at jeg misliker» men faktisk jobbe for å bli glad i henne - på ordentlig. Det er du kanskje ikke, innerst inne, når du bruker ordene «noen du misliker».....? Vær ærlig med deg selv. 

(Og kjør gjerne en spell check)

Anonymkode: 81f09...93f

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Kole skrev:

Så fint at flere innrømmer det. Tror vi er mange som har det slikt! Gjerne fortell! Jeg føler meg ikke så alene lengre. Kan liksom ikke snakke med noen som ikke er stemor selv for de kan ikke sette seg inn i situasjonen

Jeg er en dårligere person enn deg, for jeg liker faktisk ikke stebarnet og er ikke glad i det.

Barnet har alltid hatt et veldig stort behov for fokus på seg selv, selvsentrert og bortskjemt. Mye adferd jeg har slitt og sliter med, behandlet mine barn dårlig, gjort seg hjelpeløs for å få særbehandling, stjålet oppmerksomhet i situasjoner som handler om andre, forsynt seg med ting som tilhører andre, dårlig fellesskapsfølelse (type: forsyner seg alltid med siste kakebiten og lignende), deltar ikke positivt i feks fellesskap rundt bordet når ikke fokus er på noe som har med h*n å gjøre, og mye mer.

Samboer nører opp under denne oppførselen, bedriver skikkelig forskjellsbehandling i forhold til felles og mine særkullsbarn. Ikke på det materielle planet, men på tilrettelegging, at dette barnet ikke skal få noen slags korreks eller negativ feedback for "h*n er så følsom" etc.

Når vi er bare mine og felles (heldigvis mesteparten av tiden), fungerer vi som en familie, stemningen er god men vi kan også begge korrigere alle ungene uten at det tas ille opp. Vi fungerer som et team (sambo og jeg) og har felles tilnærming til oppdragelse, regler for alle ungene etc.

Når stebarnet er der sys det puter for harde livet av samboer fra ankomst til avreise. Ser absolutt at han har vært med på å ødelegge mitt forhold til stebarnet (i tillegg til noen av barnets personlighetstrekk som jeg rett og slett kommer ekstremt dårlig overens med), og har vært på vei ut mange ganger - blant annet helt i begynnelsen av forholdet, for jeg så jo fort St jeg ikke takler barnets personlighet pluss det dysfunksjonelle oppdragerforholdet mellom far og barn. Men så ble jeg uplanlagt gravid, og ville ikke starte på et kull nr to med barn der jeg ikke var i et samliv med faren. Ja, abort ble også vurdert, men ikke noe jeg ønsket å gjennomføre.

Anonymkode: 32b40...68a

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men jeg vil bare gi min fulle støtte til deg. Jeg er selv stemor, og ingen som ikke har vært stemor selv, kan noensinne vite hvor vanskelig det kan være. 

Du er ikke et fælt menneske. Det du føler er veldig forståelig ut fra din relasjon til barnets mor og svigermor. Min manns ex er svært syk psykisk (personlighetsforstyrrelse), har tidligere terrorisert mannen min og meg i årevis, ++++++, noe som har fullstendig ødelagt mine følelser for deres felles datter, som er hos oss annenhver helg. 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg viser aldri henne mine følelser, og mannen min vet det heller ikke, men jeg gleder meg til hver gang hun drar hjem til sin mor. Så lenge barnet (hun er nå 13 år) ikke vet om følelsene mine (og de viser jeg på ingen måte, er utdannet pedagog), så er det ikke noe synd i henne. Og det tenker jeg om ditt stebarn også. Det er ikke noe synd i henne, så lenge hun har det fint under samværene. Disse hemmelige, vanskelige følelsene vi sitter med er jo oss selv det sliter på. For min del vet jeg at det er den lange vonde historien vi har med hennes mor som har ødelagt lysten på å være stemor. 

Man skal liksom alltid være perfekt som kvinne i enhver morsrolle, ha de perfekte følelsene rundt ethvert barn, men virkeligheten er dessverre ikke slik, og det betyr ikke at vi er fæle mennesker for det. Selvfølgelig finnes det mange kvinner inne på dette forumet som har svært liten livserfaring, er trangsynte og fordømmende, men disse kvinnene er det bare å drite i. Jeg vet at det du opplever ikke er unormalt.

Anonymkode: a5ceb...e19