Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'Samliv'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Fellesforum
    • Anonymforum - Skravle
    • Skolebarn og ungdom
    • Venneforum
    • Hus og hage
    • Helse
    • Økonomi
    • Spå / horoskop
    • Utstyr
    • Navnedebatten
    • Ris, ros og spørsmål om forumet
  • Barn i magen
    • Bli gravid
    • Gravid
    • Fødsel
    • Terminklubber
  • Din baby
    • Baby og småbarn
    • Dagmamma og barnehage
    • Klubber

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Fant 37 resultater

  1. Anonym bruker

    Adoptere en hund

    Jeg og samboeren har fått muligheten til å adoptere en 3år gammel tispe. Jeg lurer på om det er noen tips når det gjelder å adoptere en voksen hund. :-) (Det er personlige endringer i familien som er grunnen til at hunden må omplasseres, ikke hunden selv som er problemet) Anonymkode: dbb03...251
  2. Tenker bare å dele litt fra min hverdag her inne for å få litt objektive meninger. Jeg og samboer har ett felles barn på 5 år som er ekstremt aktiv og har veldig lav konsentrasjon. Jeg føler at min samboer takler henne dårlig. Han er VELDIG streng, på grensen til dominant. Hun får mer kjeft enn ros. Hun får kjeft/tilsnakk med streng tone om hun f eks ikke er raskt nok ferdig på toalettet, med kveldsstell ol. Ved matbordet er det konstant masing om å spise, det er ikke snakk om å snakke om dagen i bhg’en for eksempel, for da spiser hun for sakte. (Hun spiser ikke dårlig, men mister lett fokus) Når han gir henne konsekvenser for en ting holder det ikke med en ting (som f eks lørdagsgodt eller pad) men han tar gjerne alle tingene samtidig! I det siste har jeg lagt merke til at hun hører dårlig på han (noe som gjør han kjempefrustrert og mer sint), men hun hører på meg. Jeg er veldig konsekvent i min oppdragelse, MEN med en helt annen fremtoning enn far. I tillegg til dette kommer også far til meg og «sladrer» på alt datteren vår gjør og ikke gjør, noe jeg syns er fryktelig slitsomt. Når hun f eks sitter på toalettet, kan han sitte i trappa utenfor og kommentere noe som: «at det går an å bruke så lang tid» og «dette er bare for å drøye tiden» Dersom de har vært på en eller annen aktivitet får jeg aldri høre hvor mye de har kost seg, men alltid hvor vanskelig hun har vært, sutrete, svart han osv- og dette mens hun hører det. Nå har jeg ikke fått med meg alt, men kan heller utfylle mer etterhvert. Er det bare meg eller syns dere dette høres slitsomt ut?
  3. Brystmann1

    Søke kjæreste

    Kan man søke kjæreste her?
  4. Hei! Jeg er en dame som er samboer med en mann som har 4 ganske store barn fra tidligere ekteskap. Eksen hans er på flyttefot i ny leilighet, og han har gitt henne tillatelse til å komme med mye av flyttelasset sitt til oss, uten å diskutere dette med meg først. Alt er bare skrot og gamle ting etter deres felles barn. Og det opptar hele kjelleren og garasjen vår, noe som går utover vår lagringsplass! Vi har to små barn sammen, pluss to av hans 50% og har derfor behov for mye lagringsplass selv. Og jeg blir selvsagt den som får jobben med og rydde og kaste alt skrotet, fordi mannen min ikke har tid. Hva tenker dere? Hadde dere funnet dere i det? Jeg føler meg totalt overkjørt, og har liksom ingenting jeg skulle ha sagt i mitt eget hjem. Hilsen frustrert kvinne Anonymkode: b521b...10c
  5. Anonym bruker

    Kiling på penis

    Hei, har et problem som jeg sliter litt med under samleie... når kjæresten min suger meg kiler det skikkelig på penisen... vet ikke hvorfor dette skjer, har aldri skjedd før... Noen som vet hva problemet kan være? Anonymkode: 5bd06...99f
  6. Ja tiden går og barna går over i tenårings-modus. En krevende periode med mye impulser og utfordringer som er vanskelig å forholde seg til, først og fremst for oss voksne. Har barnet det bra? Hvordan er livet deres på "nettet"? Hvorfor vil barnet ikke ha noe med oss foreldre å gjøre? Hvorfor får vi ikke lenger den gode praten? Hvorfor vil barnet ikke ta imot hjelp til skolearbeid eller andre ting?. Ja dette er noen av de spørsmålene som åpenbarer seg for mitt vedkommende, men det er klart at det som styrer barnets utvikling her er ikke minst behovet for å bli mer selvstendig og den generelle utvikling mot voksenlivet. Jeg sliter imidlertid med denne "fremmedgjøringen" som forelder. Er det andre som har tilsvarende erfaringer? Anonymkode: fe158...f27
  7. Heltrandomspørsmål

    Hvor er lysten min ? (Samliv osv.)

    Hei alle sammen! Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere spørsmålet mitt, men jeg får prøve også takker jeg på forhånd for alle tilbakemeldinger. Det jeg i utgangspunktet lurer på er om dette er normalt? Altså: Jeg er hjemme om dagen med ei lita ei på snart 1,5 år. Det er alltid mye å gjøre hjemme. De fleste kvinner vet hvor mye det er å gjøre hjemme. Det blir nesten som jobb nr.2, bare at det er hjemme. Så når jeg mener at jeg er hjemme så driver jeg med et eller annet hele tiden, fra rundt 7 på morgen til dattera mi legger seg. Og selvfølgelig tilbringer litt tid med henne også oppi alt som må gjøres hjemme. Vi har stort hus så det er mye å gjøre.Mannen min på sin side jobber hver dag fra tidlig på morgen til rundt 6 på ettermiddagen (altså han er hjemme kl.6). Dattera vår legger seg 98% av tiden fast kl.19 hver kveld. Vi har litt tid sammen på kvelden, altså fra kl.19 til omtrent halv ti, da er det leggetid for oss fordi mannen min er oppe tidlig og det er forsåvidt jeg også med dattera. Så, over til spørsmålet mitt: Mannen min har ofte lyst selv om han er sliten eller trøtt, og da mener jeg lyst som i seksuelt, men jeg er rett og slett .. ja.. hva er jeg.. jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg ikke har lyst.. Jeg tror selv at jeg er egentlig for sliten/trøtt at jeg rett og slett ikke er sååå gira som det han er. Egentlig har jeg lyst til å sove, spes.nå som det er vinteren, så blir mørkt tidlig og mørkt når man står opp. Så jeg er egentlig klar for å sove rundt halv ti/ti på kvelden. Han på sin side har lyst og synes vi gjør det sjeldent. Og det gjør vi sikkert å,men jeg skjønner ikke hvorfor det er slik. Jeg har tenkt om det har noe med min lyst til han å gjøre, men jeg tror at når jeg har energi til denne fine aktivitet så har jeg jo lyst på ham. Så akkurat nå er jeg litt betenkt og lurer på hvorfor jeg synes det er så vanskelig å stå opp, bokstavelig talt, stå opp på morgen og hvorfor jeg ikke har lyst/energi til vår aktivitet på kvelden. Når jeg tenker meg om så har jeg egentlig mer lyst på dagen, men da er jo han på jobb. Da føler jeg at jeg har litt mer energi til å gjøre det. Håper ikke dette høres ble litt komplisert ut.. men ja ja.. Takk til alle på forhånd.
  8. Jeg blir veldig glad for om noen kan dele erfaringer med samlivsbrudd hvor barn er involvert. Både gode og dårlige! Jeg har tusen tanker i hodet mitt som jeg ikke klarer å slå fra meg, blant annet om jeg bør bli eller gå.. utrolig vondt å gå rundt å tenke på, så jeg håper at noen snille sjeler vil dele egne erfaringer.. Hvordan visste du at du burde gå? Hvorfor gikk du? Hvordan taklet barna det? Og hvordan er samarbeidet etter bruddet? Hva med felles bolig? Fordeling av barn? Og ikke minst; hvordan leve alene igjen? Og er det håp for å møte den store kjærligheten? Takk for alle svar ❤️ Anonymkode: ab548...b24
  9. Settespor

    Feil forelskelse?

    Hei. Jeg er en mann på snart 40,gift og har barn. Vært gift i 15 år. For ca 9 år siden ble jeg så forelsket i ei jente. Hun var også forelsket i meg. Hun ønsket et forhold. Hun var lenge min aller beste venn i tillegg. Hun var en støtte da jeg trengte noen. Min kone var ikke der for meg. Likevel valgte jeg å fortsette ekteskapet, men følelsene for denne jenta tar aldri slutt. For noen mnd siden fikk jeg vite at min kone hadde vært utro i et halvt år. Jeg valgte likevel å bli i forholdet. Den jenta jeg var så forelsket i har i senere tid fått samboer og et lite barn. Likevel har vi fremdeles kontakt. Jeg tenker bare på henne og etter ni år så føles det som ekte kjærlighet. Jeg har nå fortalt henne at jeg fremdeles føler ting, men jeg vil ikke komme imellom hennes forhold. Hun ønsker fremdeles kontakt med meg men jeg vet ikke om hun føler noe. Hun fortalte meg den gangen jeg valgte henne bort at da ville hun stenge alle dører for meg. Likevel føler jeg hun fremdeles elsker meg. Skal jeg bare slippe henne? Kutte all kontakt? Hilsen forvirret.
  10. Anonym bruker

    Hvor ofte ha sex

    Hei. Jeg lurer på hvor ofte det er normalt å ha sex? Jeg er en jente på 23 år gammel som har vært i parforhold i 6 år. Vi har også 1 barn sammen. Samboer og barnefar er 27 år. Jeg er usikker på hva som er normalt og jeg selv er misfornøyd med mitt sexliv som 23 åring. Vi har nemlig sex (kanskje) 1 gang i uka. Jeg må mase og hinte til sex ofte, og det er nesten slik at det har blitt en rutine at det er hver fredag eller lørdag. Jada, jeg har også prøvd å la vær å mase og hinte frem, og jeg har prøvd å snakke til han om problemet, men det hjelper ikke. Sexen foregår på samme plass og samme stilling. Jeg må ordne alt klær, glidemiddel og kondom. Det ødelegger litt også, fordi det skjer Aldr i spontant og ingen andre plasser en senga. Han har som ofte ikke forspill og kan kjøre på rett som det er. Han spør ofte "hva skal jeg gjøre"? Og det er turn off. Ja jeg har ønsket sex der han tar initiativ og på andre plasser. Men det skjer ikke. Er jeg kåt ellers så kan jeg bare glemme det. Det er så ille at jeg føler det eneste jeg gjør er å tenke på sex og irritere meg over frustrasjon. Ja, jeg kan bruke hjelpemidler men det er ikke det samme. Mannen sier hele tiden han er sliten og trøtt, eller kommer med annen unnskyldning. Han sier bare at han er sånn. Så kom gjerne med råd og tips, og hva som egentlig er normalt? Anonymkode: 427e9...835
  11. Student97

    Babysyk student!

    Hei! Jeg fyller 22 år i januar og har nettopp begynt på studier for å bli lærer. Sånn det ser ut nå vil jeg være ferdig med utdanningen min om 6 år. Samboeren min er 33 år og er i fast jobb. Vi eier ikke leilighet enda, men har et stabilt sted å bo, og vi kommer til å bli boende her en stund fremover. For et drøyt år siden ble søsteren min gravid, og familien er i ekstase! Nå de siste par månedene har også to av søsknene til samboeren fått barn. Det siste halvåret har jeg begynt å kjenne skikkelig på verpesyke. Jeg elsker å passe nevøen min, passer han opptil flere dager i uken hver uke. Det er så koselig! Det hender at jeg drømmer om at jeg er gravid og får barn, og de siste ukene har jeg hatt urolig nattesøvn og problemer med å sove fordi jeg tenker så mye på det å få barn. Samboeren min er jo en del år eldre enn meg, så jeg føler at vi på en måte har et lite tidspress på oss da jeg ikke vil at han skal være for "gammel" når vi får barn. Dilemmaet mitt her er at samboeren min er totalt likegyldig til det å få barn. Han har fortalt meg at han ikke har noe behov for det, men han kan vel gå med på det om jeg en gang i fremtiden vil ha barn. Etter å ha tenkt mye så har jeg kommet fram til at jeg vil ha barn innen jeg er 25(og han 36), men jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal ta det opp med ham... Jeg snakker veldig mye om barn og babyer, men jeg tror ikke han akkurat tenker at jeg vil ha baby. Jeg kan tenke med å gå av p-pillene neste år allerede. Studiene ser jeg ikke på som noe stort problem, jeg er villig til å måtte ta permisjon om det kommer til det. Det er også verdt å nevne at samboeren er kjempeglad i å være med nevøen min også! Så, jeg lurer på om noen har tips angående hvordan jeg kan ta det opp med samboer? Og evt. om noen kan komme med deres egen erfaring til det å få barn i løpet av studier? Og eventuelt andre ting som en jente på 22 muligens ikke tenker på... 🙂
  12. Student97

    Babysyk student, hjelp!

    Hei! Jeg fyller 22 år i januar og har nettopp begynt på studier for å bli lærer. Sånn det ser ut nå vil jeg være ferdig med utdanningen min om 6 år. Samboeren min er 33 år og er i fast jobb. Vi eier ikke leilighet enda, men har et stabilt sted å bo, og vi kommer til å bli boende her en stund fremover. For et drøyt år siden ble søsteren min gravid, og familien er i ekstase! Nå de siste par månedene har også to av søsknene til samboeren fått barn. Det siste halvåret har jeg begynt å kjenne skikkelig på verpesyke. Jeg elsker å passe nevøen min, passer han opptil flere dager i uken hver uke. Det er så koselig! Det hender at jeg drømmer om at jeg er gravid og får barn, og de siste ukene har jeg hatt urolig nattesøvn og problemer med å sove fordi jeg tenker så mye på det å få barn. Samboeren min er jo en del år eldre enn meg, så jeg føler at vi på en måte har et lite tidspress på oss da jeg ikke vil at han skal være for "gammel" når vi får barn. Dilemmaet mitt her er at samboeren min er totalt likegyldig til det å få barn. Han har fortalt meg at han ikke har noe behov for det, men han kan vel gå med på det om jeg en gang i fremtiden vil ha barn. Etter å ha tenkt mye så har jeg kommet fram til at jeg vil ha barn innen jeg er 25(og han 36), men jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal ta det opp med ham... Jeg snakker veldig mye om barn og babyer, men jeg tror ikke han akkurat tenker at jeg vil ha baby. Jeg kan tenke med å gå av p-pillene neste år allerede. Studiene ser jeg ikke på som noe stort problem, jeg er villig til å måtte ta permisjon om det kommer til det. Så, jeg lurer på om noen har tips angående hvordan jeg kan ta det opp med samboer? Og evt. om noen kan komme med deres egen erfaring til det å få barn i løpet av studier? Og eventuelt andre ting som en jente på 22 muligens ikke tenker på... :-)
  13. Anonym bruker

    Samboer

    Hei Jeg blir ikke klok på meg selv og lurer på om noen har vært, er i, eller kan forstå min situasjon. Min mann er veldig bortskjemt og er ikke sitt ansvar bevisst. Dette betyr at jeg sitter med ansvar for alt og han er for så vidt snill og grei gjør til dels det han blir bedt om. Problemet er at jeg er ganske pliktoppfyllende og at jeg ender opp med og gjøre masse ting jeg ikke vil. Ikke fordi jeg ikke kan snakke for meg, men fordi han rett og slett følger sine behov til en hver tid og jeg blir «tvunget « til og gjøre det som kreves. Han lar ting gå veldig langt før han gjør noe som helst så det at jeg bare skal vente ut er ikke ett alternativ. For og nevne noe så sa han at vi måtte bestille større søppeldunker .... dette fordi det ikke var plass, men de var fulle fordi han glemte og sette de ut..... Han har heller trekk på lønnen enn og betale regninger i tide, han kjøper heller nytt tøy enn og vaske det (fordi han ikke da vet hva han har) Altså skjønner dere tegningen. Han er ikke så ille som det høres ut, men nesten. Vi har vært sammen 4 år og har 2 barn. Jeg gikk fra ham for 2 år siden og var fra ham i ca 1 år. Det var helt grusomt. Jeg blei helt utmattet av og være alene og han måtte ved en hver anledning skape emosjonelt kaos istedenfor og holde følelsene for seg selv og la meg være i fred. Nå er det som om jeg drives av hans negative energi og jeg føler fortsatt at jeg faktisk ikke mestrer og være alene mamma, men det er ikke lett og være med han heller. Jeg har snakket med moren hans, hun samtykker, men beskytter også sin sønn. Sikkert noe av grunnen for at han er blitt som han er blitt. Det er frustrerende og bli så fenfslet til hjemmet pga ham og frustrende og ikke ha en trygghet og lene meg på. Ett av barna mine har hatt putebehandling som baby i 4 mnd totalt. Han tok den av og på ved bleieskift kanskje sånn 5 ganger. Det er sånn han er, det blei liksom litt for vanskelig for ham og håndtere. Hva med meg da? Jeg grein når hun fikk den og måtte nervøst få henne med denne på ned i bilstolen, trøste henne i sommer varmen med pute og være nervøs og total ansvarlig for oppfølging og bruk for ar hun skulle bli frisk. Syns det hadde vært så fint med en mann som kunne vært til støtte når jeg gir beskjed om at jeg trenger det. Forøvrig gir han inntrykk til meg om at han til alle kamerater i alle fall slik han ordlegger seg at han er en støtte for meg. Det er ikke sant 😢 så jeg får sykt lite anerkjennelse for det jeg faktisk gjør og det gjør ting enda verre. Please noen si noe lurt! Og ikke sånt tøys om at jeg har gjort ett dårlig valg etc, det er jo innlysende. Anonymkode: 6dd42...8bf
  14. Anonym bruker

    Er jeg urimelig?

    Er i et forhold i 12 året. Vi møttes via felles interesse. Etter som årene har gått har vi fått 4barn. Føler ofte at jeg er alene i familien. Mannen er ikke med i det sosialet å ønsker ikke at jeg skal være sosial. i jobben min har jeg 2 sjefer som er menn og ofte sier mannen min i barnas nærvær at jeg har et forhold til mine sjefer, noe som såklart ikke er sant. Jeg jobber endel oljeskift 14 timers vakter for å få økonomien til å gå opp dette gjør jeg i helgene på hverdagene jober jeg vanlig 0730-15 eller 15 til 23, mannen har også arbeid, men han jobber kun overtid for avspasering.Når jeg jobber kveldsvakter gjør ikke mannen lekser sammen med barna, så jeg og barna må altd gjør dobbel lekse dagen før vakten min så jeg er sikker på at lekser blir gjort. Hovedproblemet mitt er at mannen min ofte er sint og sur de få helgene jeg har fri å kan være sammen med barna. Begynner gjerne på fredag etter jobb, om jeg forsøker å få en samtale igang får jeg beskjed at jeg ikke får snakke om det jeg ønsker å ta opp for han er sliten. Mannen min bruker veldig mye tid på data spill det er fast at han begynner å spille kl 18 på kvelden og da nekter han å delta i det som skjer hjemme, da vi har barn er det ofte at de er på besøk hos andre og de må hentes, det er foreldremøte og idrett men etter kl 18 nekter han å delta. så ofte ender det med at jeg er sjåfør rett etter jobb før jeg gjør lekser med de som ikke er på idrett eller på besøk, forsøker jeg å få han til å hjelpe til med aktiviteter på ettermiddagen får jeg beskjed at det er tull å barna bør klare seg selv om de ønsker å gjøre noe utenfor hjemmet. Eldste er 10 år neste er 8, 5 og 3 år, han har enda ikke vært i 1 foreldremøte eller foreldre samtale. Når vi kommer hjem fra skole,barnehage, jobb bruker den av oss som kommer først hjem å starte på middag. Når middagen er spist, legger mannen seg på sofaen eller i senga for å sove,jeg gjør da lekser, leker med barna og kjører de på aktiviteter/venner. Når klokken er 18 begynner han å spille. forsøkte 1 gang å nevne for han at vi ikke har det bra pga spillingen, han kontaktet da familievernkontoret å la frem sitt synspunkt at jeg ikke gjorde nok hjemme, han fikk da beskjed om å lage skjema om hvem som skulle gjøre hva i hjemmet, etter at det skjemaet var satt opp var det tydelig at hade sakt at jeg var den store stygge ulven,for det stod blandt annet at jeg skulle være delaktig i klesvask, husvask,oppfølging av barna. Forsøkte å spørre han da om han hadde snakket med familievernkontoret om hovedproblemet som er tiden brukt på spill, noe han ikke hadde. Gikk inn på mannen sin konto for å se hvor mye tid han hadde brukt på spill å fikk opp totalt på 1035 dager fra 2007 å til i dag noe som er alt for mye. Jeg er veldig sensitiv for menneskers humør, og reagerer ofte negativt når mennesker rundt meg er sur. Takler dårlig å bo sammen med noen som stort sett ikke annerkjenner meg foruten om de gangene vi har sex. Planen min er å gi han ultimatum om familien eller spill. Barna spør meg ofte om jeg ikke har tenkt å skille meg for de mener stor sett at faren er dum å slem da han ofte er sur og ikke klarer å se/late som han ser humor i ting barna sier/gjør. Dråpen var nok i dag når han skulle se film sammen med barna, hvor han satt på en film med aldersgrense 16 år for denne ville han se. 8 åringen syntes den var skummel å spurte om ikke hun å faren kunne se en barnefilm, å hun fikk beskjed at han ville se den filmen men han kunne sette på en barnefilm men da orket ikke han å sitte oppe sammen med henne for han var ikke interessert i å se en barnefilm. Er jeg urimelig når jeg stiller ultimatum? føler litt jeg har tapt siden han har brukt familievernkontoret og etter tilbakemeldinging fra det er jeg lat og stiller ikke opp i familien, kommer aldrig til å forlate/ stille ultimatum om det kan ende med at far får omsorg for barna for da kommer ikke de til å få det bra. Samtidig vet jeg at de ikke har det bra med en far som kjefter og som generelt er negativ, men de har meg der så om jeg ikke er 100% på at barna får bo hos meg så velger jeg heller å være sammen med barna i den familien vi har hvor jeg kan passe på de å følge de opp Anonymkode: 83646...094
  15. I over 10 år har jeg og kona stort sett hatt det deilig på soverommet. Selvfølgelig er det ikke alltid at begge har lyst samtidig, men vi har aldri vært redd for å prøve å få i gang den andre. Jeg er den som oftest har tatt initiativet. Men om hun ikke orker eller vil, da lar jeg det alltid bli med forsøket. Alle diskusjonene som har vært rundt seksuell trakassering den siste tiden har fått meg til å tenke på hvordan hun egentlig oppfatter at jeg strekker meg rundt henne de gangene hun ikke har lyst. «Enhver uønsket seksuell oppmerksomhet» er jo seksuell trakassering. Om hun gir meg et signal om at hun ikke har lyst etter at jeg har forsøkt å ta initiativet, da har jeg jo allerede gitt henne uønsket seksuell oppmerksomhet. Fast forhold eller ikke, samtykke skal gis siden det ikke alltid er at man har lyst. Alle er enig i det. Allikevel, den kanskje tammeste måten å initiere sex på er å spørre samboeren: «Vil du ha sex med meg?». Jeg har prøvd og det fungerer dårlig som katalysator for både henne og meg. Så, er det OK å gjøre som før og heller akseptere at det gis «uønsket seksuell oppmerksomhet» de gangene hun egentlig ikke har lyst? Eller bør man tre på den ekstra #Metoo kondomen ved å spørre formelt før man initierer fysisk kontakt?
  16. Anonym bruker

    Mannens fortid.......

    Dere? Noen som kan gi meg råd? Mannen min har selvsagt en fortid, slik som jeg også har. Det bryr meg svært lite. Men dette er noe som plager meg....: Jeg har funnet ut at mannen min, som er 40 år, hadde sex med en han var sjef til da hun var 16 og han var 34... (Jeg møtte han året etterpå. Vi er gift og har et barn sammen). Forstod det slik at de hadde hatt sex et par ganger. Jeg konfronterte han med det.. Fordi... han har alltid snakket nedlatende om andre menn som har sex med unge jenter.. Det gjør at jeg føler mye av det han har sagt til meg om hvilken person han er, ikke samsvarer helt med realiteten. Han nekter selvfølgelig i stein på at de har hatt sex. Det er heller ikke kun dette han lyver om, da jeg har tatt han i løgn en del ganger tidligere. Dette med løgn.. og det at han har hatt sex med en jente på 16 (!!!) gjør at jeg har endret syn på han.. hva ville dere følt/gjort? Er jeg urimelig? Anonymkode: f2a43...925
  17. Anonym bruker

    Beredskapshjem

    Hei. Bare lurte på om noen kunne hjelpe meg med et spørsmål : Vi har gitt opp og få egne barn og vurderer nå Beredskapshjem. Vi må levere en uttømmende politiattest (barneomsorgsattest). Føler oss ganske trygge, men min mann ble tatt med amfetamin for 20 år tilbake. Kan dette ødelegge? Takk for svar :) Anonymkode: 3bcce...aa3
  18. Hei! Så nå etter 6 fantastiske år kommer samboeren min frem til at hun ikke føler at hun elsker meg og ser mer på meg som en venn. Det blir slutt og vi prøver å være voksne om dette og siden leil. er min så må hun flytte ut. Nå har hun funnet seg ett sted å bo så vi tenkte å sette oss ned og dele opp møblene og hvem som får hva. Ettersom at leiligheten var min og hun flyttet inn så hadde jeg en del møbler, sofa kjøkkenbord og stoler osv. Siden jeg ikke er mester på estetikk så så det tidligvis ikke ut her med de møblene som var i bruk. Så da tok samboeren min tak i saken og begynte å bytte ut en og annen ting fortløpende ila de 6 årene. Så skal hun flytte ut og fant ut at jeg kan kjøpe ut hennes møbler hun ikke har plass til i nye stedet. Men alle de gamle møblene mine er enten solgt eller gitt bort mot henting på finn(av hun). Da jeg levde i lykkelig forhold tenkte jeg ikke over det noe særlig, skal tross alt være sammen resten av livet. Så jeg har spørsmål til dere folkens hva dere mener om saken. Har jeg rett til å si at vet du hva, du kvitta deg med mine møbler og må sitter jeg har med ingenting eller evt kjøpe ut dine møbler som har erstattet mine møbler. Eller er det fair av meg å si, du kvittet deg med tingene mine og erstattet med nye? Siden det er nylig brudd så vet jeg at man kan tenke litt irrasjonelt så derfor spør jeg her for å få litt objektivt syn på saken. Anonymkode: 32175...5e8
  19. brunbjørn

    Vodtatt?

    Dette her føles så dumt, men jag trenger hjelp. Jag vet ikke om jag blirr voldtatt eller ikke.. Jag har datet en fyr i ca 6 måneder og vi har haft ganska grenseløs sex, bondage og pisking osv (beklager alla detaljer, men føler det har noe å si..) Han har også en gang, veldig nylig, bett mig si att jag vill att han ska slutte, mens vi har sex og det fikk mig att reagera. Det var for ca 1,5 uke siden. Sedan begynte jag få en del problemer i underlivet og sa till honom att jag ikke kan eller vill ha sex før det er borte. (Gikk til lege med det.) For 6 dager siden lå vi og koste, jag la merke til at han ble opphisset og jag sa igen att vi ikke kan ha sex og at jag ikke vill ha sex. Jag sa det flere ganger, og dyttet han vekk når han prøvde seg likevel. åÅ la han seg opp på meg, så meg i øynene og tvinget mine ben fra varandra mens han holdt fast mine armar over hodet. Jag sa "nei" flere gager. Jag sa "jag har sagt nei" flere ganger og jeg prøvde skyve han vekk men han fortsatte. Tillslut slappet jag av og blev "med på det" liksom og vi hade sex. når jag sluttet stritte emot og blev med på det bad han mig igen att be honom slutte, att jag skulle si "stopp" osv men det var jag ikke komfortabel med og gjorde det ikke.. Etterpå satt jag med en veldig ekkel følelse. Jag har varit utsatt for overgrep som barn (vilket han vet om) og går i behandling for complex-PTSD fra før. Allting føles feil og panikken er total. angsten er ett faktum. Jag spurte honom dagen etter om han alltid likt den typen sex, og han lo det litt bort. Etter dette pakket jag nesten alle tingene mine og dro hjem. Jag snakket ikke med han på 3 dager och den 4:e dagen kom han hjem til meg og avsluttet vår "greie". Jag sa da til han att jag tror det är like greit og sa og att sist gang vi hade sex var ikke OK. Han lo det litt bort denne gangen og. Så gikk han. nå sitter jag alltså her. Drømmer mareritt hver eneste natt, tenker på dette hele tiden og klarar ikke å slappe av eller legge det vekk. Det føles ikke greit.. Er dette ett overgrep? Vad skal jeg gjøre? Er det jeg som er sensitiv pga tidligere erfaringer? Overreagerer jeg?
  20. Hei. Familie får her. Har i flere år brukt steroeioder. Ja også narkotika, men det har jeg sluttet med for veldig øenge siden. For over et år siden sluttet jeg med styrketrening og steroider. Jeg merket jeg forandret meg, kortere lunte og var alt for fokusert på trening så var mye deppet pga resultatene, mangel på trening osv. Brukte så mye tankekraft på trening og utseende at jeg måtte slutte. Jeg kunne ikke får ereksjon normalt på over 1 år. Er blitt bedre nå 1,5 år seinere men får fortsatt Cialis. Jeg skal begynne med testosteron gele fra lege nå. Gledegruer meg litt. Kjipt å bli avhengig av men kjenner det på energien. Trener styrke kun 1-2x i uka nå men løper veldog mye. Mye glede i å løpe og jeg klarer å gjøre det mye uten at jeg blir så manisk som med styrke. Ungene synes det er greit jeg løpe en times tid på kvelden og jeg er mindre borte, mer fornøyd når jeg er hjemme og sunnere kropp en før da jeg løftet 170kg i benk og 230kg knebøy. Andre her med erfaring med testo gel. Hva tenker dere? Er flau av å tenke på at jeg var "en av dem" bolerne. Men der er fort gjort når man først begynner med det. Er så Harry synes jeg nå. Ønsker ingen den runden jeg fikk. Holdt på å dø av hjerteflimmer en dag, men r flink til å meditere så fikk slengt bilen ut på en åker, meditertå roet ned hjerte. Men var rett før jeg gikk med. Satt å kaldsvetter og kjente hjerte gjorde vondt. Turte ikke ringe ambulanse siden jeg kjørte i steroider rus. Nei gldt å tenke på at alt dette er feridg og jeg har et godt liv. Dama er tolmodig og vi har vært sammen lenge så et år med lite sex har vært ganske fint. Fokuset har ligget på mye annen kos og vi har hatt det veldig fint og hun har støttet meg veldig gjennom dette. Hun støttet desverre også steroidebruken, men jeg lurte henne littm fremstilte det nesten som kosttilskudd for henne og hun vet vedlig lite om slikt. Rusen derimot er hun stor motstander av. Har hatt et tilbakefallpå rus de siste 5 årene og da kasta hun meg ut. Heldigvis. Ha en fin søndag da. Hadde bare lyst å dele dette. Veit ikke hvorfor jeg. Anonymkode: a0aad...975
  21. hemmelig1

    utroskap og svik

    utroskap, har du vært igjennom det? fortell din histore.. hvorfor forsatte dere forholdet?
  22. Anonym bruker

    Tenner på eldre kvinner

    Hei! Jeg er 17 og syns kvinner 35+ er drit deilige. Vet ikke hva jeg ska gjøre med det.. noen tips? Anonymkode: ce93c...ece
  23. Bolle123456

    MS og full jobb

    Hei. Jeg har en kronisk sykdom, aggressiv ms. Jobber fullt, er alene med to barn annenhver uke. Jobben sliter meg ut i seg selv, er ungdomsskolelærer. Føler jobben er et rotterace. Sliter mye med negative tanker om fremtiden. Muligens må jeg få stamcellebehandling fordi det ikke ser ut til at noen medisiner virker. Dette tapper meg for energi. Føler ikke jeg er en så god mor som jeg kunne vært.. Har fått angstbehandling hos fastlege, har virket noe.. Men jeg har det ikke godt med meg selv. Har så lyst å be legen om delvis sykemelding.. men det sitter langt inne da jeg bl.a. ikke vil at folk skal tro jeg er sykere enn jeg er, eller syns synd på meg. Er også redd legen tror jeg bare syter eller syns synd på meg selv. Hva tror dere? Har jeg "gyldig" grunn for sykemelding?
  24. Hei! Jeg klarer ikke å få orgasme under samleie med samboer. Synes det er grådig digg uansett! Men jeg må alltid ha en vibrator for å få til en orgasme. Og har ikke brukt en vibrator under samleie. Har hatt dette problemet i alle år og er nå 24 år og litt irritert over at det ikke går for meg under samleie. Mannen sin penis er stor nok. Prøver også å bli gravid og har hørt sjangsene er større hvis man får orgasme under samleie i perioden under eggløsning Noen som har tips eller vil dele erfaringer ? Anonymkode: a86f7...e52
  25. Hei. Jeg har en gravplass som lille jenta mi ligger. Hun har fått sten, men jeg veit ikke hva jeg skal gjøre på graven? Lager man et hul for å plante ny jord? Hvor får man tak i steiner til rundt kanten? lønner det seg å ha en plantekasse der blomstene skal være? Er helt ny og uviten på dette, men skulle ønske jeg kunne pynte/starte graven før vinteren kommer.

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her