Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Samliv'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Fellesforum
    • Anonymforum - Skravle
    • Navnedebatten
    • Skolebarn og ungdom
    • Utstyr
    • Helse
    • Økonomi
    • Hus og hage
    • Venneforum
    • Spå / horoskop
    • Ris, ros og spørsmål om forumet
  • Barn i magen
    • Bli gravid
    • Gravid
    • Fødsel
    • Terminklubber
  • Din baby
    • Baby og småbarn
    • Dagmamma og barnehage
    • Klubber

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 11 results

  1. Branok

    Dating

    Jeg er blitt kjent med en flott mann via en datingside. Vi har snakket mye på tlf, meldes hver dag og har møttes en gang de 2 månedene vi har hatt kontakt. Kjemien er utvilsomt til stede og det er litt småflørting når vi snakker sammen. Vi bor ca. 2 timer kjøring fra hverandre, noe som gjør at vi ikke kan sees så ofte. Merker at han er en mann jeg fint kan falle pladask for men holder igjen. Hovedgrunnen er at han ikke har vært singel særlig lenge og det er tydelig at han enda sørger over bruddet, selv om han er tydelig på at han ikke ønsker x`n tilbake. Savner han men er også litt vanskelig at han ikke er ferdig med bruddet. Hva bør jeg gjøre ?
  2. jeg kjenner på en stor skuffelse over at min far ikke har gratulert meg med mitt første barn er det noen andre der ute som har opplevd det samme?
  3. Kvinner med adhd er jo et stort spekter, og jeg lurer på om noen har god erfaring med å teste seg for det, i og med jeg tenker å prøve det selv. Fikk du "brikkene på plass" og avklaring, eller avkreftet. Eller er det bortkastet, og evt bare akseptere at alt er som det er, er jo så gammel nå😅 Anonymkode: bcefc...f3c
  4. Branok

    Helseangst

    Etter at jeg gikk på en smell for ca. 2 år siden, med blant annet et samlivsbrudd , har jeg fått en veldig helseangst. Har hatt tett oppfølging fra fastlegen og psykiatrisk sykepleier, samt vært på kurs på Frisksentralen og fått bearbeidet en hel del som jeg ikke tidligere har tatt tak i(mobbing som førte til veldig dårlig selvbilde, forholdet mellom meg og barnas far etc). Nå har jeg kommet meg veldig der men er den angsten for egen helse som sliter på meg. Kjenner stadig på noe i kroppen. Mest redd for å besvime, noe jeg har gjort før (rett etter fødsel for 17 år siden) Slik var jeg slett ikke før smellen og noe som hemmer meg i hverdagen. Noen som har/er der og som kan komme med noen tips? Har snakket med legen om dette men får beskjed om å slappe av. Er sjekket ut for det meste og tar jevnlig blodprøver, så feiler meg ingenting.
  5. Jeg har brukt cerazette i 3 år, jeg har aldri vært plaget med bivirkninger men, de 2 siste ukene har jeg vært plaget med bivirkninger som tretthet, hodepine, Murring i underlivet ,ømme bryster og såre brystvorte. Jeg synes det er merkelig at disse bivirkningen kommer først nå etter 3 år. Noen som har opplevd det samme? Gikk plagene over av seg selv eller måtte dere slutte på pillen ps: jeg er singel og det er over 1 år siden siste samleie så jeg kan ikke være gravid Anonymkode: 85593...765
  6. Hei. Lurer på om noen har vært i samme situasjon som meg: Vært gjennom et samlivsbrudd i sommer og flyttet ut fra min eks 1 august med vår felles datter på 1 år. Er også gravid med termin i desember. Frem til nå har far vært veldig vanskelig å ha med å gjøre. Han nekter å signere flyttemelding for vår datter. Har vært i dialog med folkeregisteret og de ba meg sende det jeg kunne for å dokumentere at hun bor fast hos meg. Det er først i går at han godtok å skrive under på en samværsavtale når vi var på fvk. Men i avtalen står det at den er midlertidig til enten; vi begge to er enige om en ny avtale eller til en rettslig vurdering er gjort. Pga det avslo i dag folkeregisteret flytting for vår datter fordi avtalen er midlertidig og viser ikke at hun kommer til å bo fast hos meg de neste 12 mnd. Jeg skal ringe dem i morgen og prøve å klage fordi det står også at denne avtalen er gyldig frem til vi begge er enige om en ny avtale. En rettslig prosess kan ta lang tid. Men dersom han innser at han ikke vil koste på seg en advokat osv vil jo denne avtalen stå slik den er til vi begge er enige om en ny avtale. Jeg har fått råd fra min advokat om å la han stevne meg hvis han ønsker det. Fordi jeg har den avtalen jeg ønsket å ha i utgangspunktet. Og som sagt, hvis han innser at det vil bli veldig dyrt med advokat kan det jo hende at han ikke tar det skrittet. Men i påvente av dette har jeg nå søkt om utvidet barnetrygd og fastsettelse av barnebidrag. Det jeg lurer på er om jeg risikerer å få avslag pga folkeregistert adresse? Snakket med nav nå og de kunne ikke svare meg på dette. De sa at jeg må vente på vedtak. De sa også at jeg hadde dokumentert saken veldig godt og bevist med det jeg kan at hun bor hos meg og at det med folkeregisteret adresse ikke går gjennom fordi han ikke vil signere den. I forbindelse med barnebidrag bør vel samværsavtale være grunnlaget? Selv om hun står registrert på far sin adresse? Vi har ikke avtale om delt fast bosted, og jeg har dokumentert for nav at han nekter å skrive under på flyttemelding. Samme for utvidet barnetrygd. Samværsavtale viser jo at hun bor fast hos meg.... Hvis noen kjenner til hvordan dette fungerer eller har vært i lignende situasjon setter jeg stor pris på råd/tips/erfaringer 💕
  7. Anonym bruker

    Fortvilet mor

    Hei. Jeg har det veldig tøft for tiden, etter at min mann gjennom 16 år gikk fra meg for 1 år siden, og fant seg en tenåringskjæreste på Tinder før han flyttet ut. Han er for øvrig 19 år eldre enn henne. Vi har 2 barn på 9 og 12 år, og dette har selvfølgelig vært en stor forandring for dem. Den første uka etter at han flyttet ut var den nye kjæresten på besøk hele helga mens barna var der. Siden har hun tilbragt mye av tiden hos ham mens barna har vært hos ham. Vi har barna 50/50. Det er utrolig vanskelig å tenke på at de nå fungerer som en familie når de er sammen, mens jeg er hjemme alene. Jeg går hele tiden og venter på at det skal bli slutt mellom dem, men nå har det gått 1 år og de er fortsatt sammen. Er så urettferdig at han går rundt og er nyforelska, mens jeg sørger. Barna sier ikke så mye, men tror nok dette har vært en for brå overgang for dem, at faren fant seg en ny allerede før det ble slutt. Han behandler meg også utrolig dårlig, akkurat som om det er jeg som har gjort noe galt. Føler han hater meg. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det noen som har opplevd noe av det samme og kan si at det nok vil bli bedre etter hvert? Situasjonen min nå er ganske uutholdelig, men jeg må jo også fungere som en god mor for mine barn samtidig som jeg må takle alt som har skjedd. Det er neimen ikke lett. Anonymkode: 15f89...54d
  8. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne..... Jeg og min mann, gift i 7,5 år men sammen i 11år. Ingen felles barn. Men 2 fra hvert vårt forhold. Nå det siste året føler jeg at det har gått skikkelig dårlig. Han er veldig uinteressert i alt. Han vil aldri være med på noe lenger og jeg merker at han ofte ikke er tilstede selv om han sitter rett foran meg. Han følger ikke opp ungene heller. Jeg føler at han er på en annen planet. Han kan bli irritert fordi jeg eller ungene ikke har informert om aktiviteter eller andre ting. Når vi i realiteten har snakket om det. Vi har fortsatt sex men jeg merker at det sliter på meg at det føles som jeg bare er der fordi det passer greit. Og at han ikke gir meg eller oss som par oppmerksomhet. Nå er det sikkert mange som tenker at han enten er utro eller deprimert. Jeg tror ikke det. Han kan nemlig jobbe, jobbe og jobbe. Han er på telefon og pc hele tia. Flott at han liker jobben sin, i tillegg er han flink. Men jeg føler at det blir usunt. Han jobber hjemmefra, så nei det er nok ikke ny dame på kontoret. Jeg har spurt mange ganger om det er noe som plager han. Får det samme svaret hver gang. "Alt går fint, bare litt mye med jobben". Jeg har prøvd å forklare at vi andre i familien ønsker at han bruker mer tid med oss. Det fungerer heller ikke. Så i dag sa jeg det. At jeg ville at vi skulle ta ut separasjon. Oh holly! Da ble han plutselig kjempe dårlig. Begynte å si at han ikke fikk puste. Går bare å huffer seg. Nå har han ikke jobba hele dagen og er så dårlig som han aldri har vært før mener han. Hva gjør jeg? Jeg synes jo synd i han, men samtidig så er det jo rart at han reagerer så mye? Det kan jo ikke være mitt ansvar å bare bli så han har det greit med sitt? Jeg vil heller ikke gå om han egentlig er deprimert men ikke sier noe til meg. Jeg vil han jo ikke vondt. Anonymkode: 251f5...6f0
  9. Min kone og jeg har en ung gutt, vi er ganske ung familie og utfordringene kommer på rekke og rad. Jeg vet det er lenge til jul, men når temaet om hvor vi skal feire jul kom var hun bestemt om at vi skal feire med hennes foreldre hver jul. Jeg prøvde å få henne til å forstå hvor viktig det er for meg å feire med mine foreldre uten å lykkes. Argumentet hennes er siden vi bor i samme område med mine foreldre og vi møter de hele tiden og feirer påske med de er det ikke så viktig å feire jul med de. Forstår at hun savner foreldrene hennes, men samtidlige er det veldig vanskelig å vite at jeg ikke kommer til å feire jul sålene vi er sammen. Jeg mener det er helt urimelig å feire hver jul hos hennes foreldre, men vil gjere høre om det er jeg som ikke er forståelig eller hun som krever for mye? 😕
  10. Anonym bruker

    Er dette angst?

    Jeg kan bli veldig stressa om vanlige ring, bekymret og redd.. Veldig sunt og, mister fotfeste på en måte.. Dette blir verre og verre ser jeg... Ønsker å bli kvitt dette.. Er redd å snakke med fastlege,,, hører mange som ikke får den hjelpen de trenger.. Ligner dette på angst? Anonymkode: ede51...498
  11. Anonym bruker

    Nysgjerrig eks

    Trenger noen tanker fra andre om hva dere tenker om dette. Min mann og hand eks har vært skilt i 7 år og vi har vært sammen i 5 samt samboere i 4. De har to felles barn på 15 og 18 år. Hun har aldri klart å slippe taket og henger på han så ofte hun kan. Blant annet når barna skifter uke kommer hun inn og sitter over en time. Snakker om egne private ting og over hodet på barna. Hun hilser knapt på meg og mine to barn og opptrer med manglende sosiale antenner. Vi flyttet inn i nytt hus for 1 år siden og etter da ba jeg om at overleveringen opphørte. Det har det omtrent gjort. Vi har et feriehus vi bruker mye de ukene ungene ikke er hos oss og nå har hun flere ganger vært med en av ungene inn for hente noe. I påsken ble med hun inn for å lete etter et staffeli og var i alle våre boder og garasje for å lete. Sist uke skulle eldste sønn ha noe klær, vi satte d i en pose i gangen før vi dro. Hun blir med inn og har raidet vaskerom, klesstativ og bad for deres klær... jeg syns det er vanskelig at hans eks skal plukke på våre skitne klær, se mitt undertøy på snora og våre saker på badet. Jeg mener også at de er så store at de klarer dette selv om de trenger noe. Min mann er redd barna vil syns det er trasig om han sier i fra da hun har lagd seg stakkarslig. Jeg føler meg invadert i eget hjem og har nå begynt å rydde i alle våre ting før vi drar vekk. Er jeg sensitiv eller hva tenker dere andre ? Anonymkode: 9366e...edf

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...