Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Samliv'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Fellesforum
    • Anonymforum - Skravle
    • Skolebarn og ungdom
    • Venneforum
    • Hus og hage
    • Helse
    • Økonomi
    • Spå / horoskop
    • Utstyr
    • Navnedebatten
    • Ris, ros og spørsmål om forumet
  • Barn i magen
    • Bli gravid
    • Gravid
    • Fødsel
    • Terminklubber
  • Din baby
    • Baby og småbarn
    • Dagmamma og barnehage
    • Klubber

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 25 results

  1. Branok

    Betatt

    For en stund siden møtte jeg en kjekk mann, eller dvs jeg kjente han (og familien hans, søsken/foreldre)litt fra før, og vi har blitt bedre kjent gjennom jobb(jobber ikke samme sted eller med det samme) Jeg har vært hos han og han hos meg, i embets medfør. Men det har vært lite snakk om jobb og mest om felles interesser. Kjenner jeg liker han bedre og bedre og at det kribler i magen bare jeg tenker på han. Vi har lagt planer om div. aktiviteter både bare oss 2 og sammen med andre. Han sier " vi må få med oss flere... Har så lyst til å høre om han blir med på kino eller noe, ala en date, men usikker på om jeg har mistolket hans signaler. Kan legge til at vi er godt voksne men er lenge siden jeg har vært på leting (vært offisielt singel i et år ca nå) så usikker på det her.
  2. Hei, jeg jobber mye, mye å tenke på, får ikke sove før seint på natta. Sover dårlig, sover lite. Prøvd alt, lydfiler, musikk etc. Vurderer sovemedisiner. Hva bør jeg bruke, innsovningstbletter, evnt type? Eller sovetabletter, evnt type? Anonymkode: e5577...834
  3. Jeg føler meg veldig ukomfortabel til tider. Jeg stoler avogtil så lite på min samboer at jeg sjekker insta og fb søkeresultatene hans på ipaden mens han er borte. Jeg så idag at på "toppresultater" på insta, så lå min venninne. Det som skurrer er at han har veldig mye negativt å si om henne. Han sier at forholdet hennes snart ryker, for typen ikke gidder å være med henne mer. Han har også kalt henne for ulike frekke ting, og sagt at hun er dårlig for meg å være med. En gang var hun med på fest til kompisene hans. Da sa han i etterkant at den ene kompisen hans som har dame, kun snakket med henne å gav henne drikke fordi han hadde lyst å få henne til sengs... Er dette hans eget ønske? Eller kan han liksom vite dette. Selv om han snakket stygt om henne, fikk han masse gaver med seg hjem fra jobb. Han sa jo at "du kan jo gi noen av dem til venninnen din". Prøver han å få meg til å tro han hater henne? Mens han egentlig er interessert selv? Og er det ønsketenking at hun slår opp med typen slik at han kan få henne? Han har før skrøtet over hvor mye han har økt i lønn rett foran henne. Og tatt på parfyme mens hun er på besøk. En annen ting som har irritert meg lengee... Han klør seg ofte på tissen mens vi ser serier med fine damer som er serier han selv har valgt. Når jeg sier ifra blir han sur å sier at det er fordi han klør, og ikke pågrunn av det som vises på tven. Han blir også irritert om jeg ser ned på skrittet for har avogtil følt at han har fått boner av tven. Har brukt ny metode nå å se med snapchat kamera, og han hadde faktisk litt større mens vi så serie, men den gikk "ned" en stund etter. Vet jeg er litt syk som tenker så mye på dette, men det gjør meg fysisk dårlig å tenke på dette.. Og han som skjuler dette og ikke gir meg noe ærlig svar! Anonymkode: 8974f...70d
  4. Anonym bruker

    jeg er gambling avhengig

    hei, jeg er gambling avhengig. vet ikke helt hvorfor jeg skriver her men føler kanskje dette vil hjelpe... som sagt så er jeg avhengig av gambling. jeg har forbrukslån/kredittkortgjeld på ca 500,000 kr. som da er brukt til gamblingen. Har fortalt samboeren alt men er fortsatt deprimert. jeg tenker mye på lånene og alt det som følger med når du har dyre avdrag og renter, det er ikke lett å si til seg selv at dette ordner seg. har sikker jobb som elektriker og har utbetalt ca 25,000 kr i mnd. betaler mellom 10 og 15,000 på lånene hver mnd. har ingen betalingsanmerkninger og betaler alltid gjelda mi i tide. annet en at jeg tenker på hvor mye lån jeg har til en hver tid så tenker jeg ofte på friheten jeg har kastet bort, er så deprimert hele tiden. har vært gamblingfri i ca 2 mnd. nå og det føles fantastisk, helt til jeg tenker på hvor lang tid det vil ta å betale tilbake alt og hva det gjør med samboeren og resten av familien min... håper noen kan svare og skjønner hvis folk syns dette er helt hårreisende, føler bare jeg trenger å høre meninger, uavhengig om det er positivt eller negativt. mvh. gutt 24år Anonymkode: 71313...8ad
  5. Hvor vanlig er det å få hjelp til å kjøpe inn babyutstyr til det første barnebarnet på begge sider av familien? Mine venner har fått hjelp til å kjøpe deler av vogn fra svigers og foreldre, da dette ofte er kostbart. Min bestevenninne fikk seng, vognpose, og bil-stol av besteforeldre. Slektninger av meg har fått strikka tøy, og varme ulltøy til vinteren. Man skal jo overhode ikke forvente noe, men jeg hadde blitt veldig glad om jeg hadde fått litt oppmerksomhet og støtte. Føler det blir så mye mer engasjement når flere hjelper til, og det skal ikke skues under en stol at mye er kostbart og kjøpe inn selv om man drar på salg/samt kjøper brukt. Jeg og samboer prøvde å bli gravide i over 2 år, og endelig satt spiren. Vi har høyere utdanning, fast jobb, og har egen plass å bo osv, så vi følte både at økonomien og tiden var inne for å få barn. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne få barn pga en operasjon som ødela meg, og når jeg ga opp skjedde mirakelet. Det har vært etterlengtet barnebarn, og vi gleder oss veldig mye' bare synd at min familie og samboer sin familie er lite overraskende lite engasjert og ikke ønsker å hjelpe oss å kjøpe inn det siste vi trenger av utstyr når vi trenger hjelp. Det trenger ikke å være mye, men alt hjelper da vi rett og slett for 2 måneder siden måtte ut med et giga-beløp som satt oss i en økonomisk vanskelig situasjon. Jeg er høygravid og har ikke fått noe som helst av verken min familie, eller svigermor. Det eneste de har kommet med er et sengetøy som har ligget i boden som luktet mugg, og 2 stk skitne og ekle gamle klær med hull i. Min mor har kjøpt et par sko for 20 kr på Lindex i str 2 år..Føler meg litt skuffet over dette, selv om jeg absolutt ikke har forventet noe i det hele tatt. Har havnet i en økonomisk krise, og har tømt bankkontoen, avlyst ferie, solgt ting i hjemmet, og brukt opp alle feriepengene våre på en giga regning uten å måtte forklare mer da huset rett og slett kollapset. Fikk heller ikke mer lån i banken, så dette gikk utover budsjettet og sparing som skulle brukes til det siste vi trenger som bilstol, klær, base, stellebord, tilbehør til vogn osv.. Alt annet har vi kjøpt på salg, fått lånt av venner, eller kjøpt brukt på finn. Det er spørsmål om tid før barnet kommer, og jeg er så lei for meg at jeg ikke har penger selv til dette nå, eller får støtte fra mine foreldre, eller svigers. Sendte en melding å forklarte situasjonen til mine foreldre og svigers da begge parter har god økonomi, har betalt ned gjeld, samt har god råd, og det føles forferdelig flaut og feil ut å spørre om hjelp, men jeg tenkte at man får ikke verre svar en nei. Jeg fikk aldri noe svar fra mine foreldre, og svigermor forklarte meg der hun spesifiserte at hun overhode ikke var interessert i å hjelpe MEG med penger! Da hun hadde nok med seg selv, og hun mente jeg kunne selge personlige eiendeler. Hun kalte meg bortskjemt, og har lagt meg ut for hat for hele familien pga dette og kalt meg tigger Ble en del styr med samboer etter dette, da han tar parti med sin mor. Skal sies at svigermor har vært litt bitter og vanskelig den siste perioden, uten at jeg vet hva som er grunnen.. Skjønner ikke hvorfor hun skriver at det er jeg som skal ha pengene, da det er til barnet. Føler hun prøver å skape en krangel og konflikt her uten noe mening. Er veldig såret og lei meg. Har blitt deprimert og veldig langt nede psykisk pga dette:(
  6. Vi har hatt en litt lei hendelse i huset. Dere vil sikkert gi meg masse tyn for å være kontrollerende, men vær så snill å se på helheten før dere hakker meg i stykker. Min mann jobber i Forsvaret. Vi er relativt voksne, midten av 30-årene og har to barn. Min mann er lite hjemme så barna tar jeg meg av for det meste. Han er vel en såkalt tivoli-pappa til tross for at vi er gift. Det er vel ingen hemmelighet at det blir flere kvinner på arbeidsplassen hans. Og her om dagen oppdaget jeg at han har fått blitt venn med flere av de nye kvinnelige grenaderene på Facebook. For det første: dette er ikke kvinner som deler arbeidssted som han. Ikke samme bataljon, ikke samme stab men med mange mil mellom. Han er høyt i gradene så han har ikke noe med disse å gjøre til hverdags. Han sier at under diverse samarbeid, briefer på tvers av kompanier eller bataljoner eller øvelser har han hatt med disse å gjøre litt og etterpå mottatt venneforespørsel som han har akseptert. Det er ikke slik at jeg nekter han å ha kvinnelige kollegaer på Facebook. Tvert i mot så kjenner jeg de han har jobbet sammen med i egen avdeling opp gjennom årene godt selv. Det er både unge og eldre. Men til felles er at jeg vet hvem de er, fordi de har vært eller er nære kollegaer av han. Disse nye som han har blitt venn med, har jeg aldri hørt om før nå nylig. Og i fremtiden er det liten sjanse for at han kommer til å ha noe med de å gjøre grunnet nåværende nivå. Han rykker stadig langt unna grenaderene for å si det slik. Jeg muliggjør hans livsstil. Med familie og utenlandstjeneste og mer til. De neste årene fremover skal vi ikke bo sammen engang. Han skal pendle i mange år fremover. Han forstår hva jeg mener, og har ikke kranglet med meg. Men jeg føler meg kjip og at dette var en unødvendig situasjon. Jeg ønsker ikke å kontrollere, men jeg vil vite når og hvilke kollegaer som er så nære at de blir med inn i den private sfære. Spesielt unge kvinner, slik er det bare. Jeg fant det forresten ut ved å se på mennesker du kanskje kjenner funksjonen på Facebook, jeg fikk faktisk litt sjokk. Hadde jeg i det minste hørt navnene til disse før, fått litt innblikk. Jeg spør han hver dag, hvordan har han hatt det, hvordan har arbeidsdagen vært. Jeg forteller han alt! Om nye mennesker jeg møter, blir kjent med. Jeg har folk jeg kjenner på face, det er det. Jeg spurte om han kjente disse kvinnene godt, siden de hadde fått plass i privatlivet og det gjorde han ikke. Vel, det ble langt. Hva hadde dere gjort og tenkt i min situasjon? Jeg er klar over at dette fremstiller meg som kontrollerende. Jeg er egentlig ganske raus med han, gir han mye rom til seg og jobben. Men dette ble uten en eneste omtanke for meg. Jeg ønsker ikke at de neste årene må jeg bare akseptere at han blir venn med den ene ukjente 20 år gamle jenta etter den andre fordi de har vært på samme brief eller øvelse. Anonymkode: 68865...a12
  7. Anonym bruker

    Han var utro.... hjelp

    for ett år siden hadde jeg og typen blitt enige om å være mindre sammen. Ikke direkte en pause, men kalte det vel mer det.. Vi ble enige om å ha forpliktelser og ikke gjøre noe med andre, vare være mindre sammen en periode da vi hadde gått mye oppå hverandre(vil selv si at det ikke er relevant for temaet, men kanskje greit å vite). Jeg så syn han fikk en snap fra en jente, og forklaringen hans da var at han bare snakket om at hun og kjæresten hadde slått opp, også hadde hun bare begynt å snakke med han. Nå, ett år senere forteller han meg (fordi jeg skulle på event med henne), at han klina med hun tre ganger på en kveld, at det var han som hadde prøvd å ta initiativ til å komme i kontakt med henne. De møttes ute og etter de hadde klint to ganger spurte han om de skulle gå tur, for så å kline i skogen... Deretter begynte han å snappe henne. Har snakka med henne også, og hun sier at han hele kvelden drev å så på henne og ville få kontakt. Han bekreftet dette..... hva bør jeg gjøre? Han forteller dette ett helt år etterpå, bare fordi han var redd jeg skulle finne det ut selv. Nå gråter han, og prøver å få meg til å synes synd i han. Trenger VIRKELIG hjelp. Han har løyet om hele situasjonen og velger å fortelle det som er sant først nå... Han var jo utro og løy om det, hva bør jeg gjøre? Kan poengtere at han har finpusset på andre situasjoner også, så jeg vet vel egentlig aldri om han forteller sant... Anonymkode: eea5a...37f
  8. Dreamygirl

    En annen

    Jeg har vært sammen med samboeren min i 14 år. Vi har to fin barn sammen og bygd oss hus og den tralten den. Han er verdens snilleste mann. Likevel klarer jeg ikke glemme en annen. En felles kompis av oss. Jeg har merket smågnister, så lenge jeg har kjent han (snart like lenge som jeg har vært sammen med samboeren min). Jeg vet ikke hva han føler, men måten han ser på meg og kommentarer han gir, får meg til å tro at han også kjenner på noe. Jeg har alltid perioder hvor jeg har tenkt på han. Av og på alle årene vi har kjent hverandre. Det siste året har jeg tenkt på han hver eneste dag. I natt drømte jeg at vi var sammen. At alt det praktiske med hus, barn osv hadde ordnet seg. Drømmen var så virkelig. Så våknet jeg og innså at livet var som før. Jeg ble helt satt ut.. Det var som om luften bare gikk ut av hele meg. Jeg har har en fin samboer på alle måter. Men kjenner ikke på de store følelsene lenger. Har prøvd å ta grep det siste året - kuttet kompisen ut på snap, instagram, unngå han etc. Men det hjelper ikke. Prøver å tvinge tankene over på noe annet når han kommer i hodet mitt. Vet at gresset ikke er grønner på andre siden (nødvendigvis). Kjenner jeg er så lei av kjenne på et savn. En brikke som mangler. En rastløshet som ikke tar slutt. Men samtidig er her to barn å ta hensyn til.
  9. Mialita79

    Hormonspiral vs cerazette

    Er det noen som har erfaringer her, gikk på cerasette i 8 mnd, da gadd jeg ikke mer, blødde i ett, mista sexlyst osv... Men har endometriose så burde bruke prevensjon for å holde det i sjakk og lurer på om hormonspiral er bedre, redd for å bi plaget med de samme bivirkningene som cerazette ga.... Setter stor pris på svar💕😊
  10. Hei, Jeg har en datter som er 5 år, hun bor 8 dager hos moren og 6 dager hos meg, men hver gang hun er her så sier hun gjentatte ganger at hun ønsker å bo mer hos pappa og bare 2-3 netter hos mor. Hun spør hver morgen om hvem som henter i barnehagen, om svaret er «pappa henter i dag» så er levering/morgen ingen problem, jenta går glad og fornøyd i barnehagen, og er glad og lykkelig, dagen hun skal til moren endres dette, hun nekter å gå i barnehagen. Hu vil bare være hos pappa, hun blir virkelig lei seg, ser at hele barnet er brydd og ukomfortabelt. Hu spurte meg, «har jeg lovt å like noen bedre enn andre» hvorpå jeg svarte «ja, vi kan ikke like alle like mye, vi har alle favoritter men vi må fortsatt være snille med alle og bry oss om dem» da så hun på meg å sa, jeg sa til mamma at jeg likte pappa best, så ble mamma veldig sint på meg og skrudde av tv-en å kjeftet. Hun nekter å gå i bursdager til barn i barnehagen, og hun nekter å gå på turn og fritidsaktiviteter når hun er hos meg, fikk nylig vite av 3 part at mor leverer og slipper henne av i bursdager og aktiviteter og reiser bort. Noe som gjør at så fort hun kommer hit så er hun «trygg» å slipper ut frustrasjonen og tårene, er urolig og veldig sutrete første dagen, noe jeg vet er normalt ved overgangen fra hjem A og B. Har nevnt dette for moren, men hun avfeier det med at barnet sier det samme hjemme hos henne, barnehagen informerer meg om at barnet spør dagelig om pappa henter i dag, men stor skuffelse når de sier nei, han kommer på fredag. Slik at jeg ikkje «kjøper» at barnet sier det samme hos mor. Nå sist hun var her begynte hun igjen med jeg vil bare være hos mamma 2 netter å mange hos pappa å viser 10-15-20 med hendene. Hvor jeg svarte, at jeg forstår det, men mamma vil også se deg, å gleder seg til å være med deg. Og når jeg snakket med mamma så fortelle hun meg at du sier det samme når du er der, at du bare vil sove 2 netter hos pappa og mange hos mamma.. reaksjonen hennes er at hun knekker sammen i tårer å sier då e mamma ein lyvepave, det har eg ALDRI sagt, eg seie te mamma heile tiden at eg vil til pappa, men eg får ikkje lovt å ringe deg ein gang.. spørsmålet mitt er derfor, hva kan jeg gjøre? Hva bør jeg gjøre? Hvordan går jeg frem? alle svar og tilbakemeldinger mottas med stor takknemlighet. Er det trass? Forsøk på å styre foreldrene? Eller et ekte ønske om å være mer her, eller et rop om hjelp? Føler meg litt fortapt.
  11. Anonym bruker

    Analsex mas

    Samboeren min elsker analsex og jeg syns det er helt ok en sjelden gang i blant. Egentlig veldig lite fan, men gjør det mest for han. Vi har vært sammen i 8 år og de siste årene har det vært ekstremt lite av det pga småbarn og generelt lite tid. De gangene vi da har sex ender det opp med vanlig, noe jeg liker best. Nå merker jeg at han er fjern og er ikke særlig på og han sier at sexlivet vårt er kjedelig og at han vil ha mer analsex. Jeg vil virkelig ikke ha mer og syns dette er så sinnsykt vanskelig. Merker jo at det vanlige sexlivet vårt lider også fordi han ikke syns det er spennende lenger fordi vi aldri har analsex og han vet det liksom ikke ligger i kortene. Kan det seriøst føre til et brudd pga det her? Han sier dette er viktig for han, jeg vil absolutt helst ikke. Vi har barn. Kan det ryke pga så forskjellig seksuelle preferanser? Skal jeg gå på akkord å gi etter? Jeg vil jo ikke det. Noen som har opplevd lignende? Anonymkode: e8f78...9d4
  12. Hei, Barnefar har ikke betalt bidrag på nærmere 8 mnd og jeg må ærlig innrømme at jeg vurderer å anmelde han. Er det noen som har gjort det? Anonymkode: c926e...5c5
  13. Lickinggood

    Sex

    Noen som er kåte og ofte sliter med å sove ? 😇
  14. Møtte ei jente i slutten av November. Vi har gått sakte frem og hatt veldig god "connection". Vi hadde ikke sex før etter 1,5 måned når vi hadde snakket sammen og vært en del sammen. Har funnet på ting og har det veldig veldig bra sammen. For ca 3 uker siden, merket jeg at hun plutselig begynte å melde at hun var usikker. Etter dette merket jeg at hun begynte å ghoste meg litt. Jeg ba om en prat. Vi hadde det utrolig hyggelig, og det hadde vært den beste kvelden hun hadde hatt sammen med meg. Absurd mtp på at hun sa hun mangla følelser. Men ville gi et godt siste inntrykk. Og vi ble enige om at det var den hyggeligste kvelden vi har hatt sammen, litt rart mtp at vi ikke skulle se hverandre noe mer. Dette sa jeg også. Sa også at hun ikke må være redd for å ta kontakt hvis det skulle være noe. Har bare vært snill og mest mulig forståelsefull, men også stått på mitt. Jeg er litt skeptisk når hun sier hun mangler følelser. Måten hu ser på meg, gnisten når vi har hatt sex. Minner deg meg veldig om hvordan det har ha følelser for noen. Når vi var ute for ca. en måned siden, trodde hun at jeg var med noen andre. Og hun ble sjalu, og "lei seg" så noen følelser må det jo være fra hennes side. Syntes bare ting har snudd sånn plutselig? Hva er grunnen til dette? Hun ville ha litt kontakt på snap, jeg sa at det ikke var vits. Nå har jeg ikke hørt fra henne på en uker Aldri kommet så godt overens med en dame før. Noen tips til hva jeg burde gjøre? La hun savne meg? Vil hun komme tilbake hvis hun føler noe mer?
  15. Hei:-) jeg og sambo skal to uker til USA til høsten.. blir roadtrip fra Los Angeles til Las Vegas også til San Francisco! Har aldri vært der før å lurer veldig på hvor mye penger vi må regne til mat og drikke om dagen! Leiebil og hotell har vi kontroll på. Men greit å vite noe lunde hvor mye lommepenger vi trenger. Håper noen har tips 🙂 Anonymkode: 6d285...786
  16. Henriette81

    Vil jeg få min drømmeprins?

    Jeg dater en fantastisk fyr som dessverre har hatt mye uflaks i tidligere forhold med utroskap og andre ting. Vi er veldig på nett føler jeg og tror vi passer veldig godt sammen. Problemet er at han ikke vet hva han vil pga alt det negative han har opplevd, meg jeg føler at det ligger mere bak også, men det blir jo bare spekulasjoner fra min side. Er det noen her som kan og har lyst til å hjelpe meg og kan se hvordan dette vil gå for oss?
  17. Anonym bruker

    Få hjem barnet til kjæresten

    Hei. Jeg og kjæresten min står i en vanskelig situasjon. Da h*n har et 3år gammelt barn som desverre ble hentet på føden. Uten å gå i masse detaljer så står det hovedsaklig på at foreldrene til barnet er vokst opp innad BV systemet. Jeg og kjæresten min ønsker å kjempe for å få hjem barnet, men er begge usikre på om det i det heletatt er noen mulighet da det er gått såpass lang tid. Kjæresten min har sammvær 4 ganger i året begrenset til 1 time noe som er vondt for h*n da h*n gjærne vil se barnet sitt og ha et bånd til det. Vi vet at skal vi ha noen sjangs for å få hjem barnet må vi begynne med hyppigere sammvær først. Men jeg skriver her for å spørre. Er det noen der ute som har noen råd å komme med når vi nå skal starte denne kampen for å få hjem den lille vakre? 💔 Anonymkode: 79e9f...203
  18. Jeg og vennen til min eks har funnet hverandre, dvs vi har kjent hverandre i flere år men det er først nå etter at det ble slutt mellom meg og min eks at vi har blitt forelsket. Men saken er jo at det ikke er så akseptabelt å bli sammen med vennen til eksen.. Vi bor på et veldig lite sted så litt vanskelig å følge den regelen.. Nå har vi møttes i hemmelighet i 4 mnd, han kommer som oftest til meg, det har skjedd max 10 ganger. Det blir mye sniking rundt, parkere langt unna, evt jeg henter han ol. Vi møtes ofte på ting da vi har felles interesser, vi kan snakkes da men jeg ser at han blir stresset.. Jeg blir litt lei etterhvert merker jeg, tenker at enten får vi kutte kontakten eller så får han spørre sin venn (Ikke bestevenner )om det er greit for han at vi omgås mtp å finne ut om forelskelsen kan føre til et forhold. Men jeg vet ikke, komplisert det her, noen som har forslag? Anonymkode: 611cf...155
  19. Anonym bruker

    «Høy» å seg selv.

    Langt Har en mann som lenge var langt nede og hadde nokså dårlig selvtillit. Å jeg må innrømme at det periodevis har vært tungt å atøtte og være oppmuntrende, mye fordi alt det meste har falt på meg og at jeg har måtte løse all logistikk osv. for en stund tilbake ble vi enige om at han skulle få gjøre noe nytt iforhold til jobb og karriere ( jeg oppmuntret han til dette da jeg så at ting ikke gikk slik det var.) selv om dette har betydd mer press på meg, da jeg nå står for det meste økonomisk. Saken er den at det har gjort underverker på depresjonen og selvtillitten hans (jeij). Men opplever at han nå nesten er på grensen til å være enda mer selvsentrert og egoistisk. Alt handler om han og hvordan skal legges tilrette for hans tidskjema. Han har blitt mer forfengelig og glemmer alt som har med resten av familien å gjøre. Han forteller om andre som ser bra ut osv osv. Jeg sliter med å stole på han nå, det er nesten som denne nyfunnede selvtillitten gjør at han ikke ser hva han har, men hva han føler han har gått glipp av (pule andre). Tror ikke han har gjort det enda, men venter bare på den dagen det skjer. Han kommer ikke til å gå fra meg nå, fordi han er nok avhengig av meg økonmisk, men jeg kjenner meg ikke trygg på at dagen han står friere der, at han ikke hopper på den første som sier ja. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kjenner meg så motløs og kjenner at min egen selvtillit er på vei ned. Der er vondt å føle seg så lite viktig og anerkjent av noen man har vært sammen med flere år. Orker ikke tanken på å stå alene med flere små barn, så å gå nå uten at han fysisk har gjort noe galt skjer ikke. Men tar gjerne i tankene dine. Anonymkode: 08a75...fe1
  20. Anonym bruker

    Eksen hans gjør meg sprø

    Jeg får nok kjeft nå av folk som mener at dette ikke er noe problem, men kanskje dere eventuelt kan forklare meg vitsen med å holde på som de gjør. Lang historie kort var samboeren min sammen med ei mye eldre dame før, såpass at jeg ikke liker å tenke på det, og han vil ikke ha kontakt med henne lenger. Men hun holder på med familien hans på alle sosiale medier, liker og kommenterer ting, og de svarer noen ganger. Føler meg skikkelig fremmedgjort og invadert, og jeg går og irriterer meg mer enn jeg burde. De har selvsagt ikke barn, jeg er gode venner med den andre eksen hans som han HAR barn med. Det er ikke sjalusi som plager meg, skjønner bare ikke poenget, og synes hun kan pelle seg unna. Hun var ikke gode venner med familien hans, kjente dem knapt, for hun bor langt unna. Hva vil hun oppnå med dette? Anonymkode: cace1...283
  21. Zzss

    Sexlyst, trenger ikke sex..

    Jeg er 28 år, ung og frisk jente. Trener og holder meg i form, har et godt forhold til kjæresten. Men en ting ødelegger. SEX. Mangel på sexlyst, eller en følelse at man ikke har behov for det. Jeg har aldri følt et behov for å ha sex. Ja det er godt, men samtidig det er bare en greie i livet som folk forventet at man skal ha. uansett om jeg et singel eller ei, føler jeg ikke har behov for sex. Vil bare ha en partner, ha det koselig, ligge inntil og føle nærheten. Det som betyr noe for meg. Men i dette samfunnet virker en slik følelse som unormalt. Jeg kan pule for å få unge liksom, kanskje en sjelden gang fordi det frister. Uansett hvor deilige, sexy og tiltrekkende en fyr kan være.. så vil jeg i det lange løp sitte med den samme følelsen. Dette vil ødelegge forhold på forhold. Guttene jeg er sammen med føler de ikke er bra nok fordi jeg ikke trenger sex.. er det helt feil å føle det slik? Vurderer å være singel resten av livet fordi dette er noe alle gutter klager på. Alle menn ønsker sex.. kunne det ikke bare vært en fyr der ute som følte det samme.. problem fiksa!
  22. Har vært gift i vel 10 år nå, og har 2 flotte fosterbarn. Ekteskapet til min kone er et flott glansbilde utdad, men egentlig dødt følelsesmessig og seksuelt siden år tilbake. Er vel bare sammen pga. barna og venner. I det siste halvåret har jeg følt meg som «17» igjen med følelser for en ny dame, og nylig fått bekreftet dette å være gjensidige følelser. Det har ikke vært utroskap i bildet her. Jeg går nå her å tenker på hva gjør jeg nå? Ikke lett å være rasjonell når følelser både gleder og smerter. Vet at skillsmisse er et veldig stort steg og berører mange. Så hva er rådet dere damer gir meg som mann?
  23. Anonym bruker

    Flere barn?

    Hei folkens Det har seg sånn at jeg har nå en fantastisk mann som jeg skal gifte meg med. Han har 2 barn fra før og jeg har 2 fra tidligere. Dvs at vi har 4 barn i hus som også bor hos oss på heltid allemann. Jeg ønsker meg så vanvittig et barn til og han er så imot det. ( har ingen barn felles med han) føles som ett tom rom på en måte Jeg har så lyst på et barn med mannen jeg elsker som mest Er det så feil av meg og ønske meg ett kjærlighets barn? For meg er jeg «mor» til alle 4 barna og elsker det. Hans argumenter er at det koster så mye. Da tenker jeg bare at blir det virkelig så mye mer når man på en måte har alt fra før av? Anonymkode: b98bd...d4d
  24. Hufso

    Trangere der nede?

    Har nettopp kommet inn i fast forhold for to måneder siden, Har aldri vert i ett tidligere. Og det som merkes godt er at han er ikke vellutstyrt der nede (under gjennomsnittet) men, etter hver omgang så er jeg blitt trangere og trangere. Nå har det begynt å bli så trangt at det er nesten trangt for 1 finger. Og han må jobbe en stund bare for å komme inn men det gjør altså ikke vondt. Jeg er jo skikkelig tent og har alltid vert veldig våt nedentil når det kommer til sex men skjønner ikke hva som skjer. Prøver å finne noen som opplever det samme men de fleste vil bli strammere nedentil etter søkene jeg har prøvd. Noen som vet noe eller har vert borti lignende?
  25. Anonym bruker

    Venninne som blir lurt

    Jeg har ei venninne som har chattet med en mann på nett i ca en mnd. Denne mannen bor i ett annet land, de har aldri møtt hverandre, men i følge venninnen min er de kjærester. Den siste uka har denne mannen fortalt henne at han er bekymret over økonomien fordi at faren hans er syk. Det koster en del å reise til sykehus, medisiner, behandling, undersøkelser osv. I følge venninnen min har han aldri spurt om penger. Men hun synes så synd på han at hun vil sende han penger. Jeg har sagt at jeg er overbevist om at dette er svindel. Men det vil hun ikke høre på, for han har sagt at han elsker henne. Venninnen min er ufør og har dårlig råd. Hvordan kan jeg forklare henne at hun ikke må sende penger?Hun er en voksen dame, men noen ganger er hun litt "enkel" i tankegangen. Kan jeg ta kontakt med fylkeslegen fordi at jeg er bekymret? Hun har vært gjennom mye på kort tid (flere dødsfall i familien b.la) Anonymkode: 0f93a...38f

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...