biomor blander seg igjen

[Anonym bruker]

Men hva er jeg påståelig på? At enhver kjenner sin egen situasjon best og at det ikke er en fasit i disse sakene. Kan det virkelig kalles påståelig når man fordømmer at andre dømmer? Ja, kanskje. I tilfelle, ja, det er jeg skyldig i.

Det du derimot vil ha meg til å si meg enig i, er stemor shaming på tynt grunnlag.

For ordens skyld, er ikke ute etter likes altså, da hadde jeg jo svart og hevdet slike meninger som deg.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Moralsk relativisme som dette kan du jo bruke til å unnskylde hva som helst. Det finnes imidlertid absolutter for de fleste. At barna behov går før voksnes er absolutt for en stor majoritet her - av gode grunner.

 

Anonymous poster hash: 08fc0...0c8

[Iiiiik]

Det siste der er din sannhet, og dessuten din subjektive tolkning av HIs følelser.

 

Jeg roper ikke høyt, jeg kverulerer. Men ikke for kveruleringens skyld da, men fordi jeg oppriktig føler at dere gjør en lite reflektert sak, der dere står med deres harmdirrende moralske pekefinger.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

 

Metakommunikasjon er vanskelig, for det er krevende å løsrive seg fra kommunikasjonens innhold, altså blir diskusjonen gjerne en sammenblanding av det aktuelle innholdet, egne erfaringer, og av kommunikasjonen om kommunikasjonen. På et vis tenker jeg du har rett - diskusjoner om nyfamilier blir gjerne polariserte (og uinteressante) meningsutvekslinger der stemødre kun ser feil ved stebarna (og enda flere ved barnas mor), og der mødre kun oppfatter stemødre som slemme og lite inkluderende. Samtidig tenker jeg nok at du har for høye forventninger til hva en diskusjon skal være i et åpent forum som dette. 

 

Og - det paradoksale er jo at du lar dine egne erfaringer med DiB-brukere bli til en globalisert oppfatning at vi (eller de, usikker på om jeg vil tillate deg å putte meg i bås) er dumme kyr som ikke ser nyanser og kun mener det samme i enhver diskusjon. Akkurat som du hevder at "alle" lar egne erfaringer med stemødre bli en globalisert oppfatning av at ingen barn ivaretas godt av stemor. 

 

Når det gjelder trådens innhold, synes jeg ikke det taler til HIs fordel at hun ikke kan unne stedatteren fem minutter i sentrum av alles oppmerksomhet. Det vil ikke kuppe bryllupet, og det skader ingen. Ikke engang dersom det stemmer at stedatteren er dårlig på å være utenfor fokus. Ved en så stor anledning er det viktigere at en 13-åring blir inkludert og får være med å understreke for far, stemor, seg selv og alle andre at dette er noe hun ønsker å bidra positivt til. Det vil være en god investering i jentas tilhørighet til familien i årene som kommer. Å nekte henne dette, å bruke denne anledningen til oppdragelse, vil lett skape såpass mye gruff i relasjonene at det tar lang tid å reparere. Jentas mor vil jo dessuten kun få med seg jentas skuffelse over å ikke få synge, at det blir vanskelig for henne å støtte farens og hans kones vurdering. 

[Anonym bruker]

Metakommunikasjon er vanskelig, for det er krevende å løsrive seg fra kommunikasjonens innhold, altså blir diskusjonen gjerne en sammenblanding av det aktuelle innholdet, egne erfaringer, og av kommunikasjonen om kommunikasjonen. På et vis tenker jeg du har rett - diskusjoner om nyfamilier blir gjerne polariserte (og uinteressante) meningsutvekslinger der stemødre kun ser feil ved stebarna (og enda flere ved barnas mor), og der mødre kun oppfatter stemødre som slemme og lite inkluderende. Samtidig tenker jeg nok at du har for høye forventninger til hva en diskusjon skal være i et åpent forum som dette.

 

Og - det paradoksale er jo at du lar dine egne erfaringer med DiB-brukere bli til en globalisert oppfatning at vi (eller de, usikker på om jeg vil tillate deg å putte meg i bås) er dumme kyr som ikke ser nyanser og kun mener det samme i enhver diskusjon. Akkurat som du hevder at "alle" lar egne erfaringer med stemødre bli en globalisert oppfatning av at ingen barn ivaretas godt av stemor.

 

Når det gjelder trådens innhold, synes jeg ikke det taler til HIs fordel at hun ikke kan unne stedatteren fem minutter i sentrum av alles oppmerksomhet. Det vil ikke kuppe bryllupet, og det skader ingen. Ikke engang dersom det stemmer at stedatteren er dårlig på å være utenfor fokus. Ved en så stor anledning er det viktigere at en 13-åring blir inkludert og får være med å understreke for far, stemor, seg selv og alle andre at dette er noe hun ønsker å bidra positivt til. Det vil være en god investering i jentas tilhørighet til familien i årene som kommer. Å nekte henne dette, å bruke denne anledningen til oppdragelse, vil lett skape såpass mye gruff i relasjonene at det tar lang tid å reparere. Jentas mor vil jo dessuten kun få med seg jentas skuffelse over å ikke få synge, at det blir vanskelig for henne å støtte farens og hans kones vurdering.

For å ta dette med at jeg putter DIB-brukere i bås først, min oppfatning er at de som svarer i denne tråden går villig inn i boksen selv, ved å servere "sannheter" som er en blåkopi av hverandres, og av lignende utsagn som har blitt sagt uendelig mange ganger før. Dette er gjerne moralsk uangripelige "fakta" som er vanskelige å stille spørsmål ved nettopp av den grunn, og de føler heller ikke behov for å argumentere for sitt syn eller prøve å se det fra flere sider.

Jeg har derimot ikke sagt noe om den jevne DIB-bruker, forholder meg kun til de som har svart i tråden, og lignende tråder før (og det er jo noen gjengangere).

Jeg har vel heller ikke sagt noe om "dumme kyr", men må nok innrømme at du avslører meg litt i å tenke at det vises lite evne til selvstendig refleksjon, eller å se utenfor sin egen navle eller erfaringsverden.

Jeg vet at jeg forventer for nye av en diskusjon rundt dette i et forum som dette, men jeg har rett og slett sett meg litt lei på stemor shamingen. Den bør ikke fortsette å stå uimotsagt i et forum som trolig brukes av mange stemødre.

 

Du har masse fornuftig å komme med, både når det gjelder kommunikasjon og det å velge sine kamper/valg av fokus når det gjelder stebarn. Synes også poengene dine kommer bedre frem når du ikke er opptatt av å fordømme og belære

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

For å ta dette med at jeg putter DIB-brukere i bås først, min oppfatning er at de som svarer i denne tråden går villig inn i boksen selv, ved å servere "sannheter" som er en blåkopi av hverandres, og av lignende utsagn som har blitt sagt uendelig mange ganger før. Dette er gjerne moralsk uangripelige "fakta" som er vanskelige å stille spørsmål ved nettopp av den grunn, og de føler heller ikke behov for å argumentere for sitt syn eller prøve å se det fra flere sider.

Jeg har derimot ikke sagt noe om den jevne DIB-bruker, forholder meg kun til de som har svart i tråden, og lignende tråder før (og det er jo noen gjengangere).

Jeg har vel heller ikke sagt noe om "dumme kyr", men må nok innrømme at du avslører meg litt i å tenke at det vises lite evne til selvstendig refleksjon, eller å se utenfor sin egen navle eller erfaringsverden.

Jeg vet at jeg forventer for nye av en diskusjon rundt dette i et forum som dette, men jeg har rett og slett sett meg litt lei på stemor shamingen. Den bør ikke fortsette å stå uimotsagt i et forum som trolig brukes av mange stemødre.

 

Du har masse fornuftig å komme med, både når det gjelder kommunikasjon og det å velge sine kamper/valg av fokus når det gjelder stebarn. Synes også poengene dine kommer bedre frem når du ikke er opptatt av å fordømme og belære

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

*fnis*

 

Anonymous poster hash: 6c1c2...0e9

[Iiiiik]

For å ta dette med at jeg putter DIB-brukere i bås først, min oppfatning er at de som svarer i denne tråden går villig inn i boksen selv, ved å servere "sannheter" som er en blåkopi av hverandres, og av lignende utsagn som har blitt sagt uendelig mange ganger før. Dette er gjerne moralsk uangripelige "fakta" som er vanskelige å stille spørsmål ved nettopp av den grunn, og de føler heller ikke behov for å argumentere for sitt syn eller prøve å se det fra flere sider.

Jeg har derimot ikke sagt noe om den jevne DIB-bruker, forholder meg kun til de som har svart i tråden, og lignende tråder før (og det er jo noen gjengangere).

Jeg har vel heller ikke sagt noe om "dumme kyr", men må nok innrømme at du avslører meg litt i å tenke at det vises lite evne til selvstendig refleksjon, eller å se utenfor sin egen navle eller erfaringsverden.

Jeg vet at jeg forventer for nye av en diskusjon rundt dette i et forum som dette, men jeg har rett og slett sett meg litt lei på stemor shamingen. Den bør ikke fortsette å stå uimotsagt i et forum som trolig brukes av mange stemødre.

 

Du har masse fornuftig å komme med, både når det gjelder kommunikasjon og det å velge sine kamper/valg av fokus når det gjelder stebarn. Synes også poengene dine kommer bedre frem når du ikke er opptatt av å fordømme og belære

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

 

Og jeg må si jeg lurer på hvem av brukerne her du er. Samt på når du oppfatter meg som belærende og fordømmende. Gi meg gjerne beskjed neste gang du tenker det. 

[MammantilNurket]

Enkelt: Si at du ønsker et skikkelig vanskelig stykke. Dette er et stykke du bare mååååå ha. Alt for vanskelig for en jente på bare 13 år, dessverre ... Trist og flaut hvis hun skjemmer seg ut.

Tenåringshormoner og nerver er forøvrig en dårlig kombo. For mange variabler.

Det er såååå viktig for deg å ha akkurat _denne_ sangen.

Du leier inn en profesjonell eller semiprofesjonell

(type student ved Operahøgskolen) sanger til å synge. Ferdig.

Endret 15. november 2016 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Enkelt: Si at du ønsker et skikkelig vanskelig stykke. Dette er et stykke du bare mååååå ha. Alt for vanskelig for en jente på bare 13 år, dessverre ... Trist og flaut hvis hun skjemmer seg ut.

Tenåringshormoner og nerver er forøvrig en dårlig kombo. For mange variabler.

Det er såååå viktig for deg å ha akkurat _denne_ sangen.

Du leier inn en profesjonell eller semiprofesjonell

(type student ved Operahøgskolen) sanger til å synge. Ferdig.

Og der var du på plass med anti-pedagogikken din. Det må være vondt å være så fylt av hat?

 

Anonymous poster hash: 6c1c2...0e9

[MammantilNurket]

Og der var du på plass med anti-pedagogikken din. Det må være vondt å være så fylt av hat?

 

Anonymous poster hash: 6c1c2...0e9

Jeg er løsningsorientert. Hi har et problem. Jeg prestenterer et løsningsforslag.

Jeg har ikke sagt noe om det er moralsk, eller ikke. Det er HI som befinner seg i en situasjon hun opplever som problematisk. Hennes ansvar å vurdere forslaget.

 

https://m.youtube.com/watch?v=fS2ryCAtWys

Endret 15. november 2016 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Jeg har også et sånt stebarn, som var bortskjemt prinsesse og enebarn hos far til han og jeg ble sammen. Jeg kan også se for meg at hun ville hatt lyst til noe sånt, hun elsker oppmerksomhet og fokus på seg selv. Har mange eksempler på at hun har dreid fokusen mot seg selv i anledninger som ikke handler om henne, enten ved å spontanopptre, klovne/lage ablegøyer eller lage drama, bli sur, ikke ville fortelle hva det er etc.

Jeg tenker som så at så lenge man ønsker å bidra til noens store dag fordi man har et oppriktig ønske om å glede dem, så er det veldig koselig. Da gjøres det gjerne også på en slik måte at det fokuseres på hovedpersonene, ikke på den som opptrer.

Er hensikten derimot å dra fokus mot seg selv og få det til å handle om seg selv, så hadde jeg hatt samme følelse som deg HI.

En ting som feks får meg til å se rødt med mitt stebarn, er at h*n skal gjøre det til en treakters tragedie når h*n skal dra til mor etter samvær. Fôrer småsøsken med "er det ikke trist at jeg skal dra?", kommer inn igjen flere ganger etter å ha sagt hadet etc. for å få med seg om småsøsken har begynt å grine, om de spør etter h*n etc. Med det resultatet at det alltid blir en gråtetragedie når stebarn drar, akkurat som h*n vil.

Noen har over snittet behov for fokus på seg selv, og er villige til å bruke andre på en negativ måte for å få det. Jeg tenker at det er fornuftig å lære barn at det ikke alltid handler om dem.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Haha, du beskriver min sønn. Min "BOISØNN"

Han elsker ablegøyer,fortelle vitser, gåter, kommer med fun-fakt osv stort sett hele tiden. Om min datter liker å vise hvor flink hun er til å turne.

Er de også oppmerksomhetsyke grusomme barn, eller som.barn flest - liker oppmerksomheten de får når de mestrer i noe?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2f461...57c

[Anonym bruker]

Det siste der er din sannhet, og dessuten din subjektive tolkning av HIs følelser.

 

Jeg roper ikke høyt, jeg kverulerer. Men ikke for kveruleringens skyld da, men fordi jeg oppriktig føler at dere gjør en lite reflektert sak, der dere står med deres harmdirrende moralske pekefinger.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Hvorfor kupper du tråden til hi?

 

Anonymous poster hash: b28fa...935

[Anonym bruker]

Eller vi mennesker er en flokk sauer som følger den som skriker høyest, og det hjelper selvfølgelig også at denne/disse påberoper seg størst moralsk opphøyethet.

Det krever adskillig mer mot å innrømme slike følelser som HI strever med, både ovenfor seg selv og andre.

Det er tabuer som vi ikke liker å snakke om, og dersom noen setter ord på dem er det viktig å straks markere at man er på lag med de moralske/gode.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

 

Jeg tror ikke det er noen her inne som ikke kan ha forståelse for at Hi har de følelsene hun har. Men det hva hun velger å gjøre med de følelsene som de aller fleste her inne mener ikke er greit.

Hun er glad i jenta og har henne gjerne mer enn 50 % - men tre minutter i bryllupet, det kan hun ikke gi jenta.

Noe som gir inntrykk av at Hi har prinsessenykker og er like mye drama queen som det hun beskylder stedatteren for.

Å være voksen og ha de følelsene Hi har er greit, men det er ikke greit å tviholde på denne saken og dermed såre det barnet som er en like stor del av familien som det Hi selv og hennes barn er.

 

Anonymous poster hash: 0f917...325

[Anonym bruker]

Men, MÅ barns følelser og behov ALLTID tas hensyn til?? Skal barn ALLTID få det som de vil? Er det det dere mener? Er det ikke faktisk brudeparet som skal bestemme hvordan de vil ha vielsen?

HI: Hvis dere ikke vil at hun skal synge i kirka, kanskje hun kan synge under middagen?

Anonymous poster hash: 2ec98...797

[Anonym bruker]

 

Men, MÅ barns følelser og behov ALLTID tas hensyn til?? Skal barn ALLTID få det som de vil? Er det det dere mener? Er det ikke faktisk brudeparet som skal bestemme hvordan de vil ha vielsen?

HI: Hvis dere ikke vil at hun skal synge i kirka, kanskje hun kan synge under middagen?

 

Anonymous poster hash: 2ec98...797

Brudeparet? Du tror pappaen heller ikke ønsker at datteren skal synge i hans bryllup..? Ikke tidenes pappa det altså.

 

Vil nok også si at hvis man gifter seg med så gamle barn vil det Være litt deres dag også. I hvert fall når det tydeligvis er et stort kirkebryllup.

 

 

Anonymous poster hash: 94cec...e9a

[Anonym bruker]

Og jeg må si jeg lurer på hvem av brukerne her du er. Samt på når du oppfatter meg som belærende og fordømmende. Gi meg gjerne beskjed neste gang du tenker det.

Jeg beklager, du har ikke vært (så veldig) belærende og fordømmende i denne tråden, I stand corrected.

Har derimot opplevd deg litt slik i tidligere stemor-tråder, dog med større evne til å se nyanser enn de fleste.

 

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Gjest Antarctica]

Men hva er jeg påståelig på?

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

At "alle andre" kun sier "de samme klisjeene" som er "meningsløse". Selv om alle her kun snakker for seg selv og kun er konkrete om den situasjonen vi har fått beskrevet.

 

Stråmannen din er død, kvinne!

[Anonym bruker]

 

Jeg tror ikke det er noen her inne som ikke kan ha forståelse for at Hi har de følelsene hun har. Men det hva hun velger å gjøre med de følelsene som de aller fleste her inne mener ikke er greit.

Hun er glad i jenta og har henne gjerne mer enn 50 % - men tre minutter i bryllupet, det kan hun ikke gi jenta.

Noe som gir inntrykk av at Hi har prinsessenykker og er like mye drama queen som det hun beskylder stedatteren for.

Å være voksen og ha de følelsene Hi har er greit, men det er ikke greit å tviholde på denne saken og dermed såre det barnet som er en like stor del av familien som det Hi selv og hennes barn er.

 

Anonymous poster hash: 0f917...325

Jeg tror ikke HI har skrevet hva hun kommer til å gjøre med følelsene sine i forhold til dette, hun har luftet de og stilt seg åpen for tilbakemeldinger.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

Haha, du beskriver min sønn. Min "BOISØNN"

Han elsker ablegøyer,fortelle vitser, gåter, kommer med fun-fakt osv stort sett hele tiden. Om min datter liker å vise hvor flink hun er til å turne.

Er de også oppmerksomhetsyke grusomme barn, eller som.barn flest - liker oppmerksomheten de får når de mestrer i noe?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2f461...57c

Hvor tar du "grusomme" fra?

Lærer du ikke barna dine at det er tid/sted for fokus på dem, og at det er tid/sted der de må innfinne seg med å vente/ikke være i fokus?

Det burde du. Barn som ikke har lært seg slike grenser er slitsomme.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

Hvor tar du "grusomme" fra?

Lærer du ikke barna dine at det er tid/sted for fokus på dem, og at det er tid/sted der de må innfinne seg med å vente/ikke være i fokus?

Det burde du. Barn som ikke har lært seg slike grenser er slitsomme.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

De blir gjerne kverulerende som voksne?

 

Anonymous poster hash: 6c1c2...0e9

[Gjest Antarctica]

De blir gjerne kverulerende som voksne?

 

Anonymous poster hash: 6c1c2...0e9

😂😂😂😂

[Anonym bruker]

At "alle andre" kun sier "de samme klisjeene" som er "meningsløse". Selv om alle her kun snakker for seg selv og kun er konkrete om den situasjonen vi har fått beskrevet.

 

Stråmannen din er død, kvinne!

Ja det er jeg påståelig om, du har rett.

Dere er konkrete om denne situasjonen på samme måte som dere er konkrete om alle stemor-situasjoner. One solution fits all, ingen vits å grave dypere i materien.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

 

Men, MÅ barns følelser og behov ALLTID tas hensyn til?? Skal barn ALLTID få det som de vil? Er det det dere mener? Er det ikke faktisk brudeparet som skal bestemme hvordan de vil ha vielsen?

HI: Hvis dere ikke vil at hun skal synge i kirka, kanskje hun kan synge under middagen?

 

Anonymous poster hash: 2ec98...797

 

 

Og pappaen i dette tilfellet syntes det var fantastisk at datteren ønsket å synge i bryllupet.

Men det teller visst ikke...

 

Anonymous poster hash: 0f917...325

[Anonym bruker]

Ja det er jeg påståelig om, du har rett.

Dere er konkrete om denne situasjonen på samme måte som dere er konkrete om alle stemor-situasjoner. One solution fits all, ingen vits å grave dypere i materien.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Du vet at det er mange brukere av dette forumet? Og at de som svarer her ikke nødvendigvis svarer i alle såkalte stemorstråder?

 

Jeg skjønner hvor du vil, jeg gjør virkelig det, med du trekker det altfor langt og fremstår bare kverulerende og lite smart, egentlig. Argumentene dine går i ring og du henger deg opp i konseptet uspiselige stebarn og misforståtte stemødre. Du viser lite av den allsidigheten du etterlyser hos andre.

 

Anonymous poster hash: 6c1c2...0e9

[soleia]

Mykje kverulering her, men eg synes saka verkar grei; Jenta har lyst å synge, og vil bli lei seg om ho vert nekta, den tilkommande mannen (50% av brudeparet, faktisk) er glad for at jenta vil synge, og vil bli lei seg om bridezilla skulle nekte henne, og gjestene vil mest sansynleg synes det er eit hyggeleg innslag.

Av og til, som mor og ektemake, så set ein egne meiningar og interesser til sides for felleskapet og forholdet.  Dette er eit slikt tilfelle.

[Anonym bruker]

Har lest igjennom det dere skriver og det jeg selv har skrevet og ser at jeg har ordlagt meg veldig klønete. Men selfølgelig har jeg noen motstridende følelse for jenta som jeg trodde det var trygt å lufte åpnet anonymt forum. Sakens kjerne var vel at jeg blei forbanna da jentas mor kom og skulle legge seg bort i hvordan vi skulle gjennomføre vårt bryllup mer enn det at jenta sang.

Vi hadde spurt om barna ville fremføre etil dikt sammen i kirka å da svarte jenta at det ville hun ikke for hun ville ikke bidra på vår dag. Da ville heller ikke våre barn lese diktet.

Jenta skal få synge men da men hun selv komme og fortelle med eller faren dette ettersom hu har sagt hu ikke vil delta med noe tidligere.

Jentas mor som dere vil jeg skal omtale henne som er kjernen i mitt problem og ikke jenta selv jeg vet at jenta er et produkt av oppdragelsen hun får, men min manns eks skal ikke få komme og mene eller bestemme noe over vårt bryllup.

Hi

 

Anonymous poster hash: 6ed8e...df9

[Anonym bruker]

 

Men, MÅ barns følelser og behov ALLTID tas hensyn til?? Skal barn ALLTID få det som de vil? Er det det dere mener? Er det ikke faktisk brudeparet som skal bestemme hvordan de vil ha vielsen?

HI: Hvis dere ikke vil at hun skal synge i kirka, kanskje hun kan synge under middagen?

 

Anonymous poster hash: 2ec98...797

JAAAA!!! Barns følelser og behov skal ALLTID tas hensyn til!!

 

 

Anonymous poster hash: 34d79...cf0