biomor blander seg igjen

[Anonym bruker]

 

Hvis du er moren til jenta Hi snakker om så synes jeg du skal ta dette opp med jentas far. Inkludert å vise ham hva Hi skriver i denne tråden, og se hva han synes om dette, om det er en god måte å inkludere jenta på.

 

Anonymous poster hash: 0f917...325

Gjør det. Like greit at det ikke blir noe bryllup.

 

 

Anonymous poster hash: 08fc0...0c8

[Gjest Antarctica]

Det eneste jeg har bestemt meg for er at hylekoret ikke skal få stå uimotsagt i deres moralsk overlegne indignasjon - denne gangen.

 

Dere er så flinke til å klappe hverandre på skulderen i euforisk overbevisning om hvilke moralsk overlegne individer dere er, hver gang en stemor er så modig at hun våger å lufte sine frustrasjoner her inne. Mange av dere uten å ha den minste erfaring med å være stemor eller på annen måte måtte forholde dere til barn dere ikke har født selv på fast basis.

 

Synes det er på sin plass å prøve å vippe dere av deres høye hest Dessverre taler jeg nok for døve ører, da de mest ihuga moralistene ikke har selvinnsikt og ydmykhet nok til å: 1. Innse at dere ikke har erfaring med lignende situasjoner og dermed ikke bør være så påståelige, 2. Ikke kan generalisere slik dere gjør.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Jeg har mange års erfaring med å være stemor, og jeg omgås barn og unge jeg ikke selv har født hver eneste dag.

 

Kvalifiserer jeg til å "mene" noe nå?

[Anonym bruker]

Jeg har også et sånt stebarn, som var bortskjemt prinsesse og enebarn hos far til han og jeg ble sammen. Jeg kan også se for meg at hun ville hatt lyst til noe sånt, hun elsker oppmerksomhet og fokus på seg selv. Har mange eksempler på at hun har dreid fokusen mot seg selv i anledninger som ikke handler om henne, enten ved å spontanopptre, klovne/lage ablegøyer eller lage drama, bli sur, ikke ville fortelle hva det er etc.

Jeg tenker som så at så lenge man ønsker å bidra til noens store dag fordi man har et oppriktig ønske om å glede dem, så er det veldig koselig. Da gjøres det gjerne også på en slik måte at det fokuseres på hovedpersonene, ikke på den som opptrer.

Er hensikten derimot å dra fokus mot seg selv og få det til å handle om seg selv, så hadde jeg hatt samme følelse som deg HI.

En ting som feks får meg til å se rødt med mitt stebarn, er at h*n skal gjøre det til en treakters tragedie når h*n skal dra til mor etter samvær. Fôrer småsøsken med "er det ikke trist at jeg skal dra?", kommer inn igjen flere ganger etter å ha sagt hadet etc. for å få med seg om småsøsken har begynt å grine, om de spør etter h*n etc. Med det resultatet at det alltid blir en gråtetragedie når stebarn drar, akkurat som h*n vil.

Noen har over snittet behov for fokus på seg selv, og er villige til å bruke andre på en negativ måte for å få det. Jeg tenker at det er fornuftig å lære barn at det ikke alltid handler om dem.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Hvorfor skriver du h*n?

 

 

 

Anonymous poster hash: ff0cd...a91

[Anonym bruker]

Meeen..... Er jenta faktisk FLINK til å synge??

Eller er hun en sånn ungjente som synger som ei kråke, melder seg på Idol, og tror hun blir popstjerne, og ikke skjønner hvorfor hun ikke kommer videre.....?

Hvis hun absolutt IKKE har sangstemme, blir det jo bare kleint.....

Men hvis hun KAN å synge, så synes jeg absolutt hun må få gjøre det!!

Anonymous poster hash: 2ec98...797

[Anonym bruker]

Ingen som sier de skal oppdras til å bli pjuskete individer som får sjokk når de blir voksne. Det er et ansvar jeg har som mamma og bonusmamma( med fare for å gjenta meg selv). Jeg skal se dem, støtte dem, bygge dem opp og ruste dem til å møte hindre og grå dager. Jeg skal ikke VÆRE et hinder eller GI dem grå dager.

Er ikke enig i at å stille krav og oppdra er å være et hinder. Og jo, de kommer til å møte en hard verden dersom de er vant til at verden sentrerer rundt deres akse.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

Jeg har mange års erfaring med å være stemor, og jeg omgås barn og unge jeg ikke selv har født hver eneste dag.

 

Kvalifiserer jeg til å "mene" noe nå?

Men i vei, det gjør jeg også. Men det hadde vært spennende med noe litt mer interessant enn de samme gamle klisjeene og "sannhetene" som serveres i denne tråden. Blåkopi av samtlige stemortråder som noen gang har blitt skrevet her tror jeg, uansett emne: du visste hva du gikk til, DU er den voksne, barnet var der først, han ville ikke vært en mann om han ikke satt barnet først etc etc.

Forutsigbart og meningsløst.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

Beklager, men du har i hele tråden vist ar du kan lite om barns utvikling, samt at du har liten evne til å reflektere om emner og egen oppførsel og påvirkning på et annet menneske. Svarene miss Marpel og flere andre her har gitt deg har vært gode. Du derimot virker ikke spesielt smart og kommer neppe noen gang til å bli en god omsorgsperson for stebarn. Idioten her er faktisk deg!

Og du viser at du er kjempeflink til å se en sak fra din egen side, gratulerer.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Gjest Antarctica]

Men i vei, det gjør jeg også. Men det hadde vært spennende med noe litt mer interessant enn de samme gamle klisjeene og "sannhetene" som serveres i denne tråden. Blåkopi av samtlige stemortråder som noen gang har blitt skrevet her tror jeg, uansett emne: du visste hva du gikk til, DU er den voksne, barnet var der først, han ville ikke vært en mann om han ikke satt barnet først etc etc.

Forutsigbart og meningsløst.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Har aldri ment at folk vet hva de går til. Det ANER de ikke. De vet kun hva kjæresten påstår at de går til...

 

Men nå har det gått 10 år, og HI må bare leve med at barnet ikke valgte HENNE. Det var faren som valgte henne til kone, og slik er det bare. Barnet skylder henne ingen ting.

 

Det er som om jeg skulle furte over at jeg må bruke briller når jeg kjører bil. Det er jo ikke min skyld at jeg er nærsynt! Det er genene, Gud, mine lesevaner i barneskolen, alt annet har konspirert mot meg! Men det bryr ikke lovverket seg om: skal jeg kjøre, må brillene på. Det er resultatet til slutt som gjelder. Ser du eller ser du ikke? Hvis ikke, gjør noe med det. Rydd opp. Få det til å funke. Og to voksne som har særkullsbarn og fellesbarn MÅ bare ta realitetene inn over seg, samme om du syns det er "klisjeer" eller ikke.

[Anonym bruker]

Har aldri ment at folk vet hva de går til. Det ANER de ikke. De vet kun hva kjæresten påstår at de går til...

 

Men nå har det gått 10 år, og HI må bare leve med at barnet ikke valgte HENNE. Det var faren som valgte henne til kone, og slik er det bare. Barnet skylder henne ingen ting.

 

Det er som om jeg skulle furte over at jeg må bruke briller når jeg kjører bil. Det er jo ikke min skyld at jeg er nærsynt! Det er genene, Gud, mine lesevaner i barneskolen, alt annet har konspirert mot meg! Men det bryr ikke lovverket seg om: skal jeg kjøre, må brillene på. Det er resultatet til slutt som gjelder. Ser du eller ser du ikke? Hvis ikke, gjør noe med det. Rydd opp. Få det til å funke. Og to voksne som har særkullsbarn og fellesbarn MÅ bare ta realitetene inn over seg, samme om du syns det er "klisjeer" eller ikke.

Ja da, men det er forskjellige måter å "ta sannheten innover seg" og få det til å funke på. Det er mennesker vi snakker om her, individer, individuelle situasjoner. Altså blir det meningsløst med en "stemorsformel" for hvordan man forholder seg til situasjonen, slik klisjeene deres skulle tilsi.

Som sagt i et annet svar, barn og deres væremåte er ikke en konstant, og noen ganger bør de jobbes med - til alles beste (også stebarnet, tro det eller ei)

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk glad i jenta selv om det kanskje ikke virker sånn, hunn fikk spørsmål om å være med å lese dikt i kirka sammen med de andre barna men det vill hun ikke. Etterpå kommer mor å sier hun skal synge og dette syns jeg da blir feil når hun ikke vil gjøre noe med sine søsken. Jeg og mannen har blitt enige om at hun skal få synge hvis hun også blir med søsknene på det diktet. Jeg forstår at dere synes jeg er en harpe av en stemAmma men husk at jeg legger ikke ut alle detaljer på et slikt forum fordi om jeg deler mye. Det ligger mye mer balansert situasjonen. Som jeg tror hadde blitt bedre om jenta hadde fått bo lengre på en plass og fått sluppet å dra frem og tilbake annenhver uke. Hun skulle gjerne fått bodd mest hos oss. Men med lik behandling som de andre barna.

Hi

 

Anonymous poster hash: 6ed8e...df9

Hvorfor i alle dager skal hun presses til å lese dikt? Hva får du og pappaen ut av det?

 

Anonymous poster hash: b28fa...935

[amandine]

Men i vei, det gjør jeg også. Men det hadde vært spennende med noe litt mer interessant enn de samme gamle klisjeene og "sannhetene" som serveres i denne tråden. Blåkopi av samtlige stemortråder som noen gang har blitt skrevet her tror jeg, uansett emne: du visste hva du gikk til, DU er den voksne, barnet var der først, han ville ikke vært en mann om han ikke satt barnet først etc etc.

Forutsigbart og meningsløst.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Det er ikke nødvendigvis meningsløst og teit selv om det gjentas flere steder? Det har ikke falt deg inn at det muligens er sånn det burde være?

[Anonym bruker]

Beklager, men du har i hele tråden vist ar du kan lite om barns utvikling, samt at du har liten evne til å reflektere om emner og egen oppførsel og påvirkning på et annet menneske. Svarene miss Marpel og flere andre her har gitt deg har vært gode. Du derimot virker ikke spesielt smart og kommer neppe noen gang til å bli en god omsorgsperson for stebarn. Idioten her er faktisk deg!

Du misforstår, jeg har ikke uttalt meg annet enn det innlegget du siterte og det var en støtte til miss marple

 

 

 

Anonymous poster hash: 81c74...5b9

[Iiiiik]

Men i vei, det gjør jeg også. Men det hadde vært spennende med noe litt mer interessant enn de samme gamle klisjeene og "sannhetene" som serveres i denne tråden. Blåkopi av samtlige stemortråder som noen gang har blitt skrevet her tror jeg, uansett emne: du visste hva du gikk til, DU er den voksne, barnet var der først, han ville ikke vært en mann om han ikke satt barnet først etc etc.

Forutsigbart og meningsløst.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

 

Hvis noe gjentas og gjentas, kan det jo hende det er fordi det er viktig? At du betegner det viktige som meningsløst og forutsigbart sier ganske mye om deg. 

[Anonym bruker]

Kan ikke alle barna synge sammen? Da bidrar de alle og fokuset er på alle barna

 

Anonymous poster hash: a1de0...0a7

[Anonym bruker]

Hvis noe gjentas og gjentas, kan det jo hende det er fordi det er viktig? At du betegner det viktige som meningsløst og forutsigbart sier ganske mye om deg.

Meningsløst fordi man kommer med de samme standardfrasene uansett - som om enhver situasjon som omhandler nyfamilien skulle være lik. Dessuten, hvem definerer hva det betyr å "være den voksne"? Å sette barnet først? På bekoav hvem etc? Det er meningsløs overforenkling dere holder på med.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[amandine]

Meningsløst fordi man kommer med de samme standardfrasene uansett - som om enhver situasjon som omhandler nyfamilien skulle være lik. Dessuten, hvem definerer hva det betyr å "være den voksne"? Å sette barnet først? På bekoav hvem etc? Det er meningsløs overforenkling dere holder på med.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

En forenkling av akkurat denne saken: Den voksne stemoren setter barnet først så barnet får synge. På bekostning av stemorens bridezilla-takter. Det ER enkelt.

[Gjest Antarctica]

Ja da, men det er forskjellige måter å "ta sannheten innover seg" og få det til å funke på. Det er mennesker vi snakker om her, individer, individuelle situasjoner. Altså blir det meningsløst med en "stemorsformel" for hvordan man forholder seg til situasjonen, slik klisjeene deres skulle tilsi.

Som sagt i et annet svar, barn og deres væremåte er ikke en konstant, og noen ganger bør de jobbes med - til alles beste (også stebarnet, tro det eller ei)

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Etter ti år burde vel denne dama ha god kjennskap til stedatteren. Hun har dessuten tre unger felles med mannen og er neppe noen ungsau. Fokuset på å være et romantisk par i sitt eget bryllup er vel noen år på overtid uansett? Nå er de en hel familie og har vært det lenge. Det blir keitete og usmidig da å slå seg vrang på en bitteliten ting der et barn kan få bittelitt oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

En forenkling av akkurat denne saken: Den voksne stemoren setter barnet først så barnet får synge. På bekostning av stemorens bridezilla-takter. Det ER enkelt.

Joda, men dere kommer med disse standardfrasene i alle andre stemortråder også, samme om saken er "enkel" (dine ord) eller mer kompleks. Dere påberoper dere for å sitte med den moralske fasiten i ste-spørsmål, er lite nyanser og ydmykhet å spore.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

Etter ti år burde vel denne dama ha god kjennskap til stedatteren. Hun har dessuten tre unger felles med mannen og er neppe noen ungsau. Fokuset på å være et romantisk par i sitt eget bryllup er vel noen år på overtid uansett? Nå er de en hel familie og har vært det lenge. Det blir keitete og usmidig da å slå seg vrang på en bitteliten ting der et barn kan få bittelitt oppmerksomhet.

Har forstått denne kvinnen annerledes enn deg altså, når du antyder at fokuser hennes er på en romantisk ungpikedrøm. Hvis du leser helheten i HIs svar, så ser du at hun er glad i jenta og faktisk kunne tenke seg at hun flytter til dem, men at hun trenger (i følge HI) veiledning og en helhetlig oppdragelse for å skjønne at det ikke er riktig at hun alltid er i oppmerksomhetens sentrum. Synes det høres sunt ut jeg.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[amandine]

Joda, men dere kommer med disse standardfrasene i alle andre stemortråder også, samme om saken er "enkel" (dine ord) eller mer kompleks. Dere påberoper dere for å sitte med den moralske fasiten i ste-spørsmål, er lite nyanser og ydmykhet å spore.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

"Dere"? Jeg vet ikke hvem "dere" er. Denne gangen er jeg muligens en av flere med mer eller mindre samme mening. At vi er flere ved flere anledninger som har samsvarende meninger er sånn det er. Jeg har alltid mislikt å bli satt i bås, jeg nekter å være en del av "dere" på den måten. På samme måte som jeg har store problemer med "folk flest"-uttrykket. Når det gjelder denne saken i dette innlegget synes jeg HI er urimelig og saken er helt opplagt. Det er en mening jeg ytrer med bakgrunn i mine erfaringer og mitt liv og det er selvfølgelig farget av det. Jeg har null forståelse for HI sine argumenter.

[Gjest Antarctica]

Har forstått denne kvinnen annerledes enn deg altså, når du antyder at fokuser hennes er på en romantisk ungpikedrøm. Hvis du leser helheten i HIs svar, så ser du at hun er glad i jenta og faktisk kunne tenke seg at hun flytter til dem, men at hun trenger (i følge HI) veiledning og en helhetlig oppdragelse for å skjønne at det ikke er riktig at hun alltid er i oppmerksomhetens sentrum. Synes det høres sunt ut jeg.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Sikkert - i det daglige.

 

Men er et bryllup akkurat rett sted å bedrive oppdragelse? Sjansen for at det skal komme mange likedanne situasjoner på rad er vel smal...?

[sug lut]

Joda, men dere kommer med disse standardfrasene i alle andre stemortråder også, samme om saken er "enkel" (dine ord) eller mer kompleks. Dere påberoper dere for å sitte med den moralske fasiten i ste-spørsmål, er lite nyanser og ydmykhet å spore.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

 

Ydmykhet overfor hva da, egentlig? Den sutrende snart middelaldrende stemors barbie-drøm om bryllupet sitt der hun er i fokus for alt alltid hele tiden hele dagen? På bekostning av en stedatter hun synes hadde vært en fin unge dersom hun bare hadde vært helt annerledes? Du kødder.

[Anonym bruker]

Ydmykhet overfor hva da, egentlig? Den sutrende snart middelaldrende stemors barbie-drøm om bryllupet sitt der hun er i fokus for alt alltid hele tiden hele dagen? På bekostning av en stedatter hun synes hadde vært en fin unge dersom hun bare hadde vært helt annerledes? Du kødder.

Kødder ikke nei.

Ydmykhet ovenfor å uttale seg om andre menneskers livssituasjon, attpåtil mennesker man kun har fått et bittelite innblikk i livet til, gjennom noen skrevne ord.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[Anonym bruker]

"Dere"? Jeg vet ikke hvem "dere" er. Denne gangen er jeg muligens en av flere med mer eller mindre samme mening. At vi er flere ved flere anledninger som har samsvarende meninger er sånn det er. Jeg har alltid mislikt å bli satt i bås, jeg nekter å være en del av "dere" på den måten. På samme måte som jeg har store problemer med "folk flest"-uttrykket. Når det gjelder denne saken i dette innlegget synes jeg HI er urimelig og saken er helt opplagt. Det er en mening jeg ytrer med bakgrunn i mine erfaringer og mitt liv og det er selvfølgelig farget av det. Jeg har null forståelse for HI sine argumenter.

Helt fair at du ikke har forståelse, og flott at du innser at du er farget av eget liv og erfaringer.

Grunnen til at jeg definerer deg inn i en gruppe, er at dine meninger er en blåkopi av meningene til samtlige stemorkritikkere her inne. I seg selv ikke noe problem, men det blir litt vanskelig å ta dere, ok deg, seriøst ned alle formaningene om at "du SKAL føle sånn", "du SKAL gjøre sånn", "stebarn er en homogen gruppe som er skrudd sammen på den og den måten - stemødre like så" etc etc.

Du liker ikke å bli definert inn i "folk flest" sier du? Vel, gjett hva, stemødre liker heller ikke å bli satt i bås på den måten, det er forenklende og overfladisk.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

[amandine]

Helt fair at du ikke har forståelse, og flott at du innser at du er farget av eget liv og erfaringer.

Grunnen til at jeg definerer deg inn i en gruppe, er at dine meninger er en blåkopi av meningene til samtlige stemorkritikkere her inne. I seg selv ikke noe problem, men det blir litt vanskelig å ta dere, ok deg, seriøst ned alle formaningene om at "du SKAL føle sånn", "du SKAL gjøre sånn", "stebarn er en homogen gruppe som er skrudd sammen på den og den måten - stemødre like så" etc etc.

Du liker ikke å bli definert inn i "folk flest" sier du? Vel, gjett hva, stemødre liker heller ikke å bli satt i bås på den måten, det er forenklende og overfladisk.

 

Anonymous poster hash: dd067...aa8

Nei, du kan føle deg helt og fullstendig trygg på at den delen av meg som er stemor, og det er faktisk en stor del av meg, en viktig del av meg, absolutt ikke vil i samme bås som en del av de som her på forumet kaller seg stemødre. Jeg uttaler meg på grunnlag av mine erfaringer som stemor, som mamma og som voksen.

Det medfører som jeg ser det å  kunne sette egne interesser i baksetet, det kan medføre utstrakt kamelsvelging, det kan medføre mye som der og da ikke er veldig morsomt for meg.

Og mitt stebarn og jeg har hatt konflikter, selvfølgelig har vi det. Men det barnet aldri har tvilt på, og det vet jeg fordi barnet er voksent nok til at det har vært omtalt, barnet har aldri tvilt på at barnet kommer først.

Jeg er helt åpen for det at det enkleste for meg personlig hadde vært om min mann var barnløs da jeg traff ham, men det var han ikke. Og jeg visste ikke hva jeg gikk til, for jeg hadde ikke egne barn da, men én ting visste jeg , og det  var at i vårt forhold ville alltid et barn komme først.  Akkurat som barna kommer først nå, når de er blitt flere. Foran alt, for det er det ansvaret jeg har påtatt meg. Som mamma. Som biologisk mamma, som bonusmamma, som fostermamma og som voksen omsorgsperson. Det er ingenting overfladisk i det, det er ikke forenklet. Det er bare sånn det er. Takk og lov for at det er sånn i min verden. Jeg har rett og slett vansker med å forstå hvordan du kan forsvare HI her, og du vil ikke kunne overbevise meg om at ditt synspunkt er riktig, akkurat som du åpenbart kke ser verden med mine briller.