Mottatt bekymringsmelding på

[Anonym bruker]

Har i dag mottatt bekymringsmelding på et av to barn.

Det står at de på bakgrunn av meldingen vil sette i gang en undersøkelse.

 

Vi er uenige her hjemme.

Jeg mener at vi bør møte opp, ta opp samtalen og se hva meldingen går utpå.

 

Mannen mener at vi bør ha med advokat.

 

Vi har ingen anelse på hvorfor den meldingen har kommet eller på hvilket grunnlag.

 

 

Hva bør vi gjøre? Hva er rettighetene våre?

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

 

 

Ut i fra det du skriver virker dere ikke riktig navla. Tror nok det var god grunn for den bekymringsmeldingen, for å si det sånn!

 

Anonymous poster hash: 68211...c5e

[Anonym bruker]

 

Ut i fra det du skriver virker dere ikke riktig navla. Tror nok det var god grunn for den bekymringsmeldingen, for å si det sånn!

 

Anonymous poster hash: 68211...c5e

Så flott at du tror og mener det (Y)

 

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

[Anonym bruker]

 

Ut i fra det du skriver virker dere ikke riktig navla. Tror nok det var god grunn for den bekymringsmeldingen, for å si det sånn!

 

Anonymous poster hash: 68211...c5e

Tuller du? Har du lest tråden?

 

Selv om vi ikke har noe å frykte så kjenner jeg at dette skaper mange dårlige følelser hos meg. Er anspent, sover dårlig, vindt i hodet og nedstemt.

 

Håper bare inderlig at barnehagen sier det som sant er og at barnevernet avslutter saken fort.

 

Vi er ho henvist til ppt men da med utgangspunkt i mulig ADHD diagnose og at barnehagen skal få inn mer ressurser.

 

Klarer ikke annet enn å blu trist når jeg tenker på barnet mitt og bare klemmer og holder rundt han.

Jeg elsker barna mine så høyt og gjør absolutt alt for de og sørger for at alle behov og litt til blir dekket, både materielle ting men også omsorg, kjærlighet og trygghet.

Sammen med barna så er jeg der kun for de, ingen mobil eller pc, vi finner på aktiviteter hjemme og ute og gir de gode opplevelser.

 

Føler meg så innmare krenket som mamma og person, at en ukjent, fremmed person tar seg slik til rette og lager storm i et vannglass i familien vår.

 

 

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

 

Jeg svarte deg tidligere i tråden om at vi også ble meldt på falskt grunnlag, og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi legger også opp alt etter barna, og har et harmonisk hjem fylt av varme og humor. Kontakten med bv var den verste tiden i livet mitt. Det finnes knapt verre anklage enn å være dårlige foreldre. I tillegg føltes det frustrerende, da vi visste at dette var fullstendig sløsing med ressurser andre barn kunne trengt sårt. Heldigvis var saksbehandler fornuftig. Alle opplysninger de hentet inn var i vår favør. Hjemmebesøket viste også at dette er et godt og trygt hjem. Saken ble raskt henlagt, men fortsatt er det et arr igjen. Jeg føler jeg endret personlighet mens det pågikk. Fikk ikke sovet eller spist og ble deprimert. Det ødela permisjonstiden jeg hadde med minste. Måtte rett og slett ut i jobb igjen for å tenke på noe annet. Det går bedre nå, men jeg tror aldri jeg blir like ubekymret og sprudlende igjen.

 

Anonymous poster hash: d4fa5...f1e

[Anonym bruker]

 

Ut i fra det du skriver virker dere ikke riktig navla. Tror nok det var god grunn for den bekymringsmeldingen, for å si det sånn!

 

Anonymous poster hash: 68211...c5e

 

Nå må jeg bare le.................

 

Anonymous poster hash: 91ec1...775

[Anonym bruker]

 

Ut i fra det du skriver virker dere ikke riktig navla. Tror nok det var god grunn for den bekymringsmeldingen, for å si det sånn!

 

Anonymous poster hash: 68211...c5e

 

Hva er det hi eksakt skriver som gjør at de ikke virker riktig navla og gir god grunn til bekymringsmelding mener du?

 

Anonymous poster hash: 91ec1...775

[Anonym bruker]

 

Hvis det er slik at hun jobber i barnevernet burde hun absolutt vite dette. Helt uavhengig om hun har barn eller ikke. 

 

Anonymous poster hash: 80009...75b

 

Det er på langt nær alle som  jobber med barn som lærere, barnehageansatte, barnevernspedagoger, leger osv. som har naturlig innsikt. Man kan ønske å jobbe innenfor et fagfelt og ta utdannelse, men det betyr ikke at man passer som det. Selv om man har lest teoribøker om emnet, må man ofte få erfaring før man virkelig skjønner hva det sto i teoribøkene.  

 

Anonymous poster hash: 09fd2...b07

[Anonym bruker]

 

Det er på langt nær alle som  jobber med barn som lærere, barnehageansatte, barnevernspedagoger, leger osv. som har naturlig innsikt. Man kan ønske å jobbe innenfor et fagfelt og ta utdannelse, men det betyr ikke at man passer som det. Selv om man har lest teoribøker om emnet, må man ofte få erfaring før man virkelig skjønner hva det sto i teoribøkene.  

 

Anonymous poster hash: 09fd2...b07

 

Men erfaring kommer ikke kun fra å ha egne barn

 

Anonymous poster hash: 91ec1...775

[Anonym bruker]

 

Ut i fra det du skriver virker dere ikke riktig navla. Tror nok det var god grunn for den bekymringsmeldingen, for å si det sånn!

 

Anonymous poster hash: 68211...c5e

 

For en grusom (og ikke minst ufattelig tåpelig, DU må jo være riv ruskende gal), ting å si. HI fremstår som et intelligent og troverdig menneske og en god mor. Det er mer enn man kan si om deg.

 

Anonymous poster hash: 64067...867

[Anonym bruker]

Det finnes barn som er utsatt for galskap. Barn blir voldtatt, plassert i bur, kjellere og innelåst på loft. Når et barn sier at det bor i en søpplekasse må man som bvansatt ta det alvorlig. For det kan skje i vår verden. Det er kjempe fint at man undersøker

saken for å se om det er noe eller ikke. For det er nettopp det bvt gjør: undersøker saken. Vi i bvt vet selvfølgelig at barn har fantasi, men vi ser også en hel del galskap hver dag. Så for velfungerende familier kan jeg forstå at det er vanskelig å tenke at de har blitt "anklaget" for omsorgsvikt. Men jeg ønsker å pressisere at det ikke er en anklagelse men en bekymring.

 

Det kan godt tenkes at denne person bor i nærheten eller har gått en tur. Har du tenkt over tanken, om det var DITT barn som snakket først til den voksne og at hun av høffelighet svarte tilbake.

 

Jeg må si at jeg er sjokkert over hvor fort folk dømmer på forhånd. Når det refereres til vold innad i familien er det vanskelig for utenforstående å få hele bildet. Det er mange nyanser av vold og ikke alt er lett for bvt å oppdage. Dessuten må alt av hjelpetiltak være prøvd før en eventuelt omsorgsovertakels.

 

Hilsen saksbehandler i barnevernstjenesten

 

Anonymous poster hash: 3e865...80e

[Anonym bruker]

Det finnes barn som er utsatt for galskap. Barn blir voldtatt, plassert i bur, kjellere og innelåst på loft. Når et barn sier at det bor i en søpplekasse må man som bvansatt ta det alvorlig. For det kan skje i vår verden. Det er kjempe fint at man undersøker

saken for å se om det er noe eller ikke. For det er nettopp det bvt gjør: undersøker saken. Vi i bvt vet selvfølgelig at barn har fantasi, men vi ser også en hel del galskap hver dag. Så for velfungerende familier kan jeg forstå at det er vanskelig å tenke at de har blitt "anklaget" for omsorgsvikt. Men jeg ønsker å pressisere at det ikke er en anklagelse men en bekymring.

 

Det kan godt tenkes at denne person bor i nærheten eller har gått en tur. Har du tenkt over tanken, om det var DITT barn som snakket først til den voksne og at hun av høffelighet svarte tilbake.

 

Jeg må si at jeg er sjokkert over hvor fort folk dømmer på forhånd. Når det refereres til vold innad i familien er det vanskelig for utenforstående å få hele bildet. Det er mange nyanser av vold og ikke alt er lett for bvt å oppdage. Dessuten må alt av hjelpetiltak være prøvd før en eventuelt omsorgsovertakels.

 

Hilsen saksbehandler i barnevernstjenesten

 

Anonymous poster hash: 3e865...80e

Jeg har navn, adresse og mobil nr til denne personen og nei hun bor ikke i vårt området.

Hun har selv skrevet at hun gikk mot han, hun har selv skrevet at hun aldri har sett han før.

 

Når hun spør: hvor bor du? Bor i søppeldunken?" Og ungen svarer: ja det gjør jeg og har lekene mine i den" og hun da gjentar svaret hans pg så spør: " hva spiser du der da?" Og han svarer: "spiser søpla mi" og så videre

 

Dette har hun selv skrevet, svart på hvitt i den meldingen.

 

Hun kjenner ikke oss eller har noen relasjon til oss i det hele tatt.

Hun har basert sin "bekymring" på 3-4 min lang samtale med et 5 år gammelt barn som hun har oppsøkt og innledet samtale med.

På en søndag i 1 tiden.

 

Ville trodd at enten naboer eller barnehagen hadde reagert hvis det var fare for noe form for omsorgssvikt her

 

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

[Anonym bruker]

Det høres merkelig ut. Jeg har dessverre ingen gode svar til det. Men som dere sier selv kan dere gå til fylkesmannen og klage hvis dere mener noe er feil

 

Jeg vil uansett anbefalle dere å samarbeide og være åpne til bvt. Har dere ingenting å skjule vil de se det fort.

 

Hvis barnehagen ikke melder noe bekymring som du har nevt tidligere er det jo en instans som veier for at det ikke er noe bekymringsfullt.

 

Hilsen saksbehandler i bvt

 

Anonymous poster hash: 3e865...80e

[Anonym bruker]

Det høres merkelig ut. Jeg har dessverre ingen gode svar til det. Men som dere sier selv kan dere gå til fylkesmannen og klage hvis dere mener noe er feil

 

Jeg vil uansett anbefalle dere å samarbeide og være åpne til bvt. Har dere ingenting å skjule vil de se det fort.

 

Hvis barnehagen ikke melder noe bekymring som du har nevt tidligere er det jo en instans som veier for at det ikke er noe bekymringsfullt.

 

Hilsen saksbehandler i bvt

 

Anonymous poster hash: 3e865...80e

Vi samarbeider vi. Vi skrev under samtykkeskjema men saksbehandler mente at det var nok å kontakte barnehagen og ikke andre instanser.

 

Barnevernet har ikke kontaktet barnehagen i dag.

 

Og nei vi har ingenting å skjule. Vi er en helt normal familie

 

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

[Anonym bruker]

Når bvt kun innhenter opplysninger fra en instans har de som oftes ikke noe bekymring, men vi er pliktig av loven til å undersøke og noe må man gjøre i en undersøkelse selv om bvt ikke har noe bekymring. Så jeg ville ikke ha tenkt noe mer på det

 

Saksbehandler

 

Anonymous poster hash: 3e865...80e

[Anonym bruker]

Når bvt kun innhenter opplysninger fra en instans har de som oftes ikke noe bekymring, men vi er pliktig av loven til å undersøke og noe må man gjøre i en undersøkelse selv om bvt ikke har noe bekymring. Så jeg ville ikke ha tenkt noe mer på det

 

Saksbehandler

 

Anonymous poster hash: 3e865...80e

Bekymringen er der uansett, for vi føler oss krenket som foreldre og familie og føler oss mistenkeliggjort av en fremmed, ukjent person som misbruker sin stilling.

 

Dette påvirker oss selvsagt og gjør noe med oss. Vi er langt i fra perfekte men vi er gode foreldre og driver ikke med omsorgssvikt av barna.

 

I stedet for å sette i gang en 3 mnd lang undersøkelse så kunne de ha kalt oss inn på et møte for å høre om det var noe hold i anklagen.

Men selv om en skal ha tillit til sove ansatte så har lederen hennes også gått over streken og de begge vil, når saken blir henlagt få levert en klage.

 

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

[Anonym bruker]

Hvis en fremmed rett ut av lufta begynner å snakke med femåringen min, og bruker hunden sin som lokkemat, ville jeg heller ha anmeldt henne for forsøk på grooming. Dette er jo eksakt den teknikken pedofile bruker! "Vil du klappe hunden" osv.

 

Anonymous poster hash: 104de...e50

[Anonym bruker]

Hvis en fremmed rett ut av lufta begynner å snakke med femåringen min, og bruker hunden sin som lokkemat, ville jeg heller ha anmeldt henne for forsøk på grooming. Dette er jo eksakt den teknikken pedofile bruker! "Vil du klappe hunden" osv.

 

Anonymous poster hash: 104de...e50

Takk for tips. Det blir anmeldt når saken blir henlagt

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

[Anonym bruker]

Takk for tips. Det blir anmeldt når saken blir henlagt

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

Særlig hvis barnet faktisk var inne på eiendommen deres, og ble kontaktet/lokket slik at han gikk ut til porten. Det er ikke bra, slikt gjør man bare IKKE!

 

Anonymous poster hash: 104de...e50

[Anonym bruker]

Særlig hvis barnet faktisk var inne på eiendommen deres, og ble kontaktet/lokket slik at han gikk ut til porten. Det er ikke bra, slikt gjør man bare IKKE!

 

Anonymous poster hash: 104de...e50

Barnet var på vår tomt ja.

 

 

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

[Anonym bruker]

Barnet var på vår tomt ja.

 

 

 

Anonymous poster hash: 516b3...ab1

Da er det faktisk utilbørlig å begynne å nærme seg barnet og stille spørsmål om hvor det bor.

 

Anonymous poster hash: 104de...e50

[Anonym bruker]

Det finnes barn som er utsatt for galskap. Barn blir voldtatt, plassert i bur, kjellere og innelåst på loft. Når et barn sier at det bor i en søpplekasse må man som bvansatt ta det alvorlig. For det kan skje i vår verden. Det er kjempe fint at man undersøker

saken for å se om det er noe eller ikke. For det er nettopp det bvt gjør: undersøker saken. Vi i bvt vet selvfølgelig at barn har fantasi, men vi ser også en hel del galskap hver dag. Så for velfungerende familier kan jeg forstå at det er vanskelig å tenke at de har blitt "anklaget" for omsorgsvikt. Men jeg ønsker å pressisere at det ikke er en anklagelse men en bekymring.

 

Det kan godt tenkes at denne person bor i nærheten eller har gått en tur. Har du tenkt over tanken, om det var DITT barn som snakket først til den voksne og at hun av høffelighet svarte tilbake.

 

Jeg må si at jeg er sjokkert over hvor fort folk dømmer på forhånd. Når det refereres til vold innad i familien er det vanskelig for utenforstående å få hele bildet. Det er mange nyanser av vold og ikke alt er lett for bvt å oppdage. Dessuten må alt av hjelpetiltak være prøvd før en eventuelt omsorgsovertakels.

 

Hilsen saksbehandler i barnevernstjenesten

 

Anonymous poster hash: 3e865...80e

Joda finnes mye galskap i verden. Men i akkuratt denne saken går det an å bruke sunn fornuft. Og denne personen som snakket med barnet måtte vel se at barnet ikke bodde i søppelkassen. Dette er faktisk hårreisende. Og hadde vært bedre å bruke resurser på barn som faktisk lider.

 

Ja til et barnevern. Men dette begynner å bli litt for drøyt. Kanskje barnet nå får en mor som sliter og mister all tro på seg selv som mor. Det hjelper ikke barnet som i utgangspunktet hadde det bra.

 

Anonymous poster hash: 52782...dfe

[Twintipp og himmelblå]

Forstår godt at det er en fryktelig vanskelig situasjon for dere å være i.

Min tanke er at noen ganger kan de som jobber som saksbehandlere bl.a i barnevernstjenesten bli uhensiktsmessig farget av sin yrkespraksis. De ser ting som for oss andre er utenkelig. Det utenkelige ser de hver dag i sitt virke. Grensene blir utvasket og flyttes stadig.

En konsekvens av dette kan være at bekymring rundt barns uttalelser blir tatt alvorlig fremfor kun livlig fantasi.

Jeg stiller meg likevel svært undrende til hvorfor denne saksbehandleren ikke stilte noen oppfølgingsspørsmål som kunne avdekket eller styrket hennes bekymring fremfor å ta det "for god fisk" det barnet serverte.

Allikevel, å tro på at et barn bor i en søppelkasse virker noe suspekt! Hun kunne enkelt med de riktige verktøyene ha avdekket at dette utelukkende var livlig fantasi.

 

Forsøk å tenke at dette ikke handler om deres foreldreevner, men snarere en høyst normal og vittig uttalelse som virkelig ble tolket i verste mening.

 

Klem til deg❤️

[Anonym bruker]

Er vel rimelig greit å akseptere følelsen av å føle seg krenket, omm det kan bidra til at et eneste barn får hjelp... Bv er der for barnas skyld, ikke for å skåne stoltheten til foreldrene. Om et barn reddes ut av en situasjon det ikke er godt å leve i, er det faktisk verd et par kjipe bekymringsmeldinger... 

Anonymous poster hash: 6c035...753

[Anonym bruker]

 

Fordi folk som har barn vet at man med ledende spørsmål kan få de til å si de villeste ting... Noe de fort kan si uten ledende spørsmål også. 

 

Anonymous poster hash: 09fd2...b07

 

 

Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

 

Folk som ikke har barn vet som regel akkurat det samme. Folk som ikke har barn vet som regel at barn kan ha svært så livlig fantasi.

 

Folk som har barn har langt fra enerett på normal allmennkunnskap om barn.

 

Anonymous poster hash: 4f8c2...895

[Anonym bruker]

Hi, det jeg finner pussigst av alt i det dere fikk vite på møtet i dag, det er den aller første delen av historien.

 

Et lite barn tisser ute (det er sommer, mange barn tisser ute når de går lettkledd).

 

Det jeg finner bekymringsfullt er hva som får en barnevernsansatt til å sette seg på huk for å snakke med et barn som tisser inne på foreldrenes eiendom. Bør ikke denne barnevernsansatte vite at det å nærme seg fremmede, nesten nakne barn slik som hun gjorde, kan bli sett på som en usunn tilnærming av barn? 

 

Hva var det med det at barnet tisset den barnevernsansatte så på som så bekymringsfullt? For det var da hun tok kontakt med barnet. Hun satte seg på huk for å få tillit, hun hadde hund - noe barn ofte liker.

Hva var det med barnets adferd eller omgivelser som tilsa at den barnevernsansatte mente det var på sin plass å komme i samtale med et barn som satt uforstyrret og tisset i egen hage for å kartlegge barnet?

(jeg antar at barnet ikke ser utsultet ut, ikke ser mishandlet ut, ikke går i filler, ikke lever på en eiendom som ser svært forsøplet og forsømt ut...)

 

Jeg finner henne adferd som ganske bekymringsfull - og jeg ville spurt barnevernet disse spørsmålene. Hadde det vært en annen privat person så ville jeg ikke presset mye på på dette, men det at hun jobber i barnevernet, det tilsier at hun burde ha en annen adferd og tilnærming til barn. Jeg ville krevd et svar på hva det var som gjorde at hun mente hun kunne tilnærme seg et nesten nakent barn uten å ha mistanke om at noe var galt. For iflg. det dere har fått vite var det barnets fantasihistorie som gjorde henne bekymret. Men det er jo hennes adferd før barnet fortalte den historien som er bekymringsfull såsant det ikke var noe med barnets eller eiendommens utseende som skulle tilsi at hun skulle være bekymret for barnet.

 

Såsant det ikke er noe mistenkelig i barnets utseende eller eiendommen deres, da mener jeg denne barnevernsansatte bør få en advarsel.

 

En over her som jobber i bv, svarte at de ser mye galskap. Og det tror jeg dessverre er sant. Men det må likevel ha vært noe som fikk denen bv-ansatte til å bli bekymret før søppelhistorien? Og den grunnen bør den bv-ansatte bli stilt spørsmål om. For var det ingen grunn til mistanke tidligere, da er det hennes tilnærming til et så lettkledd barn som blir bekymringsfullt, etter min mening.

 

Om dere legger frem noe slikt, husk å være veldig saklig, det må formuleres veldig godt og konkret. Og bør gjerne tas med i en klage til Fylkesmannen i etterkant.

 

Jeg er i utgangspunktet positiv til den jobben bv gjør, har sett utrolig mange positive historier hvor barn og familier har fått god og riktig hjelp. Men den tilnærmingen denne bv-ansatte hadde til dette barnet finner jeg ikke helt normal.

Mulig jeg tar helt fullstendig feil - men om hun føler det er ubehagelig å få slike spørsmål fordi hun bare har ærlige hensikter med å ta kontakt med barn slik, da er det kanskje på tide å tenke gjennom sin egen fremgangsmåte!

Anonymous poster hash: 4f8c2...895

[Anonym bruker]

Nå må folk slutte snakke ned barnevernet! Det er 99% godhjerta dyktige fagfolk som jobber der! Det finnes råtne epler (folk som ikke er egnet i jobben) i ALLE yrker. Vi skal være sjeleglad vi har engasjerte barnevernsansatte. De får mange "tullesaker" - og de henlegges. 

Noen saker er så absurde man kan ikke tro det nesten, har hørt om søskenflokk som ble tvungen til å spise sin egen avføring. Har hørt om barn som blir sexuelt misbrukt. Har hørt om barn som blir pisket med ledninger. Har hørt om barn som blir sultet i hjel!

Fantasi eller ikke fantasi, barnvernsansatte tror på barnas historie helt til annet kan bevises! Sånn skal det være <3 Barn skal blir hørt og trodd. 

Anonymous poster hash: 681ea...171