Har min datter rett i at jeg krever for mye?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er i en vanskelig og tung situasjon, som er helt alene med 3 barn. Men datteren din på 13 er helt uskyldig for situasjonen, og hun er et barn, og må få lov og tid til å være et barn!

 

Får hun tid til lekser?

Får hun tid til å slappe av?

Får hun tid og lov til å ha besøk av venner, og gå på besøk?

 

Jeg er selv alene med ett barn på 13 og hund, og jobber natt 3 ganger i uken som deg. Jeg legger henne før jobb, går tur med hunden, jobber, kommer hjem, vekker henne, lager frokost, går tur med hunden og kjører henne til skolen før jeg legger meg.

Hvorfor kan ikke du legge barna før du går på jobb? Og gå på tur med hunden på morgenen? Eller lage matpakkene klare kvelden før?

 

Hun har titt og ofte rotete rom, rydder det ca en dag i uken. Hun går daglig tur med hunden etter skolen, legger på plass sine egne nyvaskede klær, og hjelper meg innimellom med middag og husvask.

Jeg gjør resten, og har likevel god tid til å slappe av selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ec8f...c8b

 

Det er stor forskjell på en 13-åring som kun har ansvar for seg selv, og en 13-åring som har ansvar for to femåringer halve uken!

 

Anonymous poster hash: 07e1f...594

[Anonym bruker]

Du er lat og burde skamme deg. Holder med hun over. Gå tur med hunden selv?! Det tar du når du kommer hjem. Lag matpakker kvelden før. Send de avgårde selv og legg deg etterpå.

 

Min venninne er alene med tre barn og hund. Hun er kreftsykepleier og jobber skift. Hun går tur om morgenen og får ungene avgårde før hun legger seg.

 

Du lar datteren din være den voksne. Og så begynner du med at du skal si opp jobben. Buhu. Skal vi liksom synes synd på deg? Hva har du tenkt å leve av da???!?!?

 

Anonymous poster hash: 1d60f...6fd

[Merdee]

Hi her.

 

Jeg tror at jeg har forklart meg dårlig, for det er absolutt ikke på grensen til noe barnevernssak hjemme hos oss.

 

Det er hennes egen hund, det var hun som ville ha den. Jeg ga beskjed på forhånd om at den i så fall ble hennes ansvar fullt ut. Likevel har jeg vasket etter hunden og går noen av turene. Men hun visste før hun fikk den at den ville bli hennes.

 

Hun har bare to yngre søsken, de er 5 år. Hun trenger bare å gi dem kveldsmat og legge dem, samt vekke dem og gi dem frokost. Jeg legger fram klær.

 

Greit at hun kanskje gjør litt mer enn enkelte andre på samme alder, men dere snakker jo som om det er hårreisende mye. Det er det IKKE.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

 

Jo, det er det.

Jeg oppfatter deg som ansvarsfraskrivende når du sier at hun gikk med på at hunden skulle være hennes alene, i motsetning til deg så er din datter en tenåring som ikke fullt ut har kapasitet til å vurdere hvor mye jobb dette er.

 

Datteren din er ikke en voksen, og hun skal ikke ha så mye plikter at det går ut over vennskap, lekser og muligheten til å dyrke noen hobbyer/ ha fritidsinteresser. Har hun noe liv egentlig?

 

Og hun bør i hvert fall ikke ha ansvaret for småsøsken på fem år alene natten gjennom!

[Anonym bruker]

Selvom du hadde lagt dine yngste mener jeg det er grov omsorgssvikt at din tenåring skal ha aleneansvar for dem hele natten 3 ganger ila en uke. Og du skriver at de yngste ikke er alene når hun går tur med hunden. Hvor er de da? Er du til stedet når hundes luftes for siste gang på kvelden kan du like godt legge de minste.

 

Resten kan diskuteres, men jeg mener at det er i overkant. Bikkja burde du ikke skaffet når du ikke vil ha den selv, barn har ikke evne å se konsekvenser av ansvaret for et kjæledyr. Det er vel noe alle vet? Eller, alle med unntak av deg kanskje.

Anonymous poster hash: a7fb5...9b9

[Merdee]

Hun får GODT betalt for det. Jeg gjør alt det andre som må gjøres siden faren til de yngste har gått bort og faren hennes bor 127 mil unna. Jeg ligger ikke på latsiden. Jeg jobber, vasker, tørker, bretter, handler, lager mat, rydder, smører matpakker, baker, tar meg av barna, kjører dem, henter dem og så videre...

 

Jeg tar til meg det dere sier, og vurderer om jeg må si opp jobben. Ellers går ikke kabalen opp siden jeg er helt alene. Samtidig tror jeg dere får et feil inntrykk.

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

 

Å gå ned i stillingsprosent eller leie inn vaskehjelp + barnepass bør du eventuelt gjøre.

Uansett hvor stort behov du har for hjelp, så er ikke datteren din en ekstra voksen i huset!

 

Du er ikke den eneste som er helt alene med barn, det er et maratonløp helt klart men like fullt ditt ansvar. Du må løse denne kabalen slik andre som er alene med barn gjør.

 

Datteren din bør ikke ha ansvaret for småsøsknene mer enn 3- 4 timer på dagtid i blant, og bør minst ha 2-3 hele faste dager i uken uten noen plikter som tar mer enn 20 minutter samlet.

[Anonym bruker]

 

Det er stor forskjell på en 13-åring som kun har ansvar for seg selv, og en 13-åring som har ansvar for to femåringer halve uken!

 

Anonymous poster hash: 07e1f...594

Ja, hvorfor sier du det til meg?

 

Anonymous poster hash: 3ec8f...c8b

[Anonym bruker]

Og dette skriver du selv i hovedinnlegget HI:

 

"Jeg gjør resten, og har likevel god tid til å slappe av selv."

 

Ikke rart, når du lesser så mye av ditt eget ansvar over på et barn.

Snakker du til meg eller HI nå?

 

Jeg skrev at min situasjon var lik HI's, bare minus de to 5-åringene. Datteren min hadde mye færre oppgaver, jeg gjorde mer før og etter jobb, men hadde likevel god tid til å slappe av.

Jeg stilte flere spørsmål ved datterens situasjon.

 

 

Anonymous poster hash: 3ec8f...c8b

[Merdee]

 

Jeg tror ikke de som er en sak for barnevernet spør noen om de handler feil, det har de ikke selvinnsikt til...

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

 

 

For en logikk... Så folk som skjønner at de gjør noe galt hvis de slår barna sine eller misbruker dem, de er det ikke nødvendig å melde bekymring på, for de har selvinnsikt? Det er da selve sakens alvorlighetsgrad, som avgjør om noe er barnevernmateriale eller ei.

 

HI:

Bra at du tar til deg litt tilbakemelding her, og slutter å bruke din datter som barnepasser. Men det er ikke nødvendig å dra forulempet offer- kortet, og si at du da må løse dette ved å slutte i jobben din, og sykemelde deg (du er da ikke syk, eller?).

 

Å fortsette i jobben, og leie inn vaskehjelp, og ansette en student inn til å være barnepasser de 3 nettene per måned det er snakk om at du behøver hjelp, det er langt rimeligere enn å gå over til dagpenger. Og som du sa betalte du allerede din datter.

[Merdee]

Snakker du til meg eller HI nå?

 

Jeg skrev at min situasjon var lik HI's, bare minus de to 5-åringene. Datteren min hadde mye færre oppgaver, jeg gjorde mer før og etter jobb, men hadde likevel god tid til å slappe av.

Jeg stilte flere spørsmål ved datterens situasjon.

 

 

Anonymous poster hash: 3ec8f...c8b

 

Oppdaget at det ikke var HI som hadde skrevet den kommentaren og slettet det derfor .

Du overbelastet ikke din datter etter det jeg kunne se.

[Yellow Brick Road]

Jeg er fremdeles ikke overbevist om at dette er virkelighet, HI.  Det er for mye som skurrer her og for lettvint for deg å etter noen timer på et forum å bare bestemme at du skal si opp jobben.  Det høres ut som en trassig unge.  Om situasjonen er reell, har du mye å ta tak i.

 

Spurte du virkelig på forhånd her inne om du kunne overlate hele ansvaret for familien 3 dager i uka og samtidig frarøve ditt eldste barn å være barn?  Eller spurte du om en 13-åring kunne være alene med søsknene sine en natt?  Det er nemlig stor forskjell på det. 

 

Det er ingen lett oppgave å bli alene med tre barn, derav to små, men dette er ingen løsning.

[oslofrk]

 

Kjære Hi, det er svært - SVÆRT! - sjelden damene på forumet er helt samstemte. Det at de er det i ditt tilfelle, det bør si deg noe.

 

Det er trist at du har mistet barna til dine yngste barn. Jeg vil tro din eldste datter i den sammenhengen støttet deg masse og tok ansvar mens du og de minste barna var i størst sorg. Du har en flott datter! Men jeg tror dessverre at du i den prosessen som har ledet frem til at din datter tok/fikk så mye ansvar har mistet gangsynet når det gjelder både din eldste datter og barna generelt.

 

Ingen, og jeg gjentar, INGEN barn skal ha så mye ansvar som du pålegger din 13-åring! Ved at du lar 13-åringen passe småsøsknene kveld, natt og morgen flere dager i uken er på ingen måte akseptabelt. At barna dine - for du har tre BARN! - er helt alene tre netter i uken er ikke akseptabelt!

Jeg håper inderlig at du tar til deg det alle har skrevet her, for ditt første svar viste dessverre det som er så altfor vanlig når det kommer til foreldre som driver omsorgssvikt - de eier ikke selvinnsikt, de bagatelliserer det de gjør med barna og de forstår ikke følgene av det de gjør med barna sine.

 

Nå forsvarer du det du gjør, du skriver at 13-åringen får "GODT" betalt for den jobben hun gjør. Det at du betaler henne godt betyr ikke at det du gjør kan forsvares - på ingen måte! Hvis du betaler henne det jobben hennes er verdt, da kunne du like gjerne ha betalt en voksen til å passe barna dine på kveld og natt.

 

Det er bra du opprettet denne tråden, Hi, for nå har du en mulighet til å få kontroll på situasjonen. For slik det er nå så har du ikke kontroll. Tro meg, det er bare et tidsspørsmål før noen melder deg til barnevernet. Det kan være 13-åringens lærer, foreldrene til noen av hennes venner, det kan være personalet i barnehagen fordi 5-åringene har fortalt at du er borte mange netter i uken, det kan være noen av dine venner eller familie, en nabo, en kollega. Kort sagt, det er trolig bare et tidsspørsmål før noen melder deg til barnevernet. For de valgene dine ER så feil for barna dine.

 

Men, du har nå et valg. Du kan innrømme at du har gjort det du trodde var best i den situasjonen dere som familie har vært i, men at du nå har innsett at det ikke er riktig måte å gjøre det på. Innrøm det og be om hjelp i den perioden du trenger frem til du har funnet en annen jobb. Kanskje trenger du selv også støtte for å bearbeide alt som har skjedd med tapet av din mann?

 

Jeg forstår på det du sier at du egentlig prøver å gjøre det beste. Men hvis du hadde sett situasjonen utenfra slik vi gjør det, da ville du innsett at det ikke er nok. Du kan velge å ikke gjøre noe - da må du nesten bare forvente at du får barnevernet på nakken. Og om de kommer inn i bildet slik situasjonen er nå så vil du måtte gjøre en del store endringer, skaffe barna god og trygg barnevakt på kveld/natt og ikke overlate så mye til 13-åringen din, og du må trolig gå i lengre veiledning også. I verste fall risikerer du at barna blir tatt fra deg en periode til du får orden i livet ditt og jobbsituasjonen.

ELLER... du kan velge å kontakte barnevernet selv og legge alle kort på bordet og vise dem at du har selvinnsikt, at du ser det er feil slik du har gjort til nå, og be om hjelp og avlastning. Da har du kontroll på situasjonen, du viser at du forstår situasjonen og du vil ikke bli mistenkeliggjort slik du trolig vil bli om andre melder deg.

Om du ber om hjelp selv så viser du at du er en ansvarlig mor som bare trenger litt hjelp i en overgangsperiode.

 

Jeg håper og tror at det bare er slik at du og din lille familie har kommet skjevt ut etter at dere mistet din mann. Det er mange som kan komme i kriser og ta feil valg i slike situasjoner. Man tar da de valgene man der og da føler er riktig for at ting skal fungere, men så mister man gjerne gangsynet for hvordan situasjonen egentlig er. Det at din datter er så ansvarlig og moden for alderen har nok gjort det enkelt for deg å lene deg på henne som om hun var en voksen. Men kjære deg - din flotte 13-åring som er så modig at hun sier fra nå om at hun ikke har det bra (det kommer ut som at du krever for mye av henne, men hun har det ikke bra med det!) - hun er fremdeles bare et barn. Jeg tror du vet dette, men at det har vært en overlevelsesstrategi for deg å glemme dette litt og tro at hun er langt modnere enn hun egentlig er. Hun trenger og har rett til å få noen år til med å være barn og ung tenåring.

 

Dere som familie kan få hjelp - men du må be om det. Og ber du om det viser du at du tar ansvar, at du har selvinnsikt og at du vil dine barns beste. Venter du kan det være du blir meldt. Sier du opp jobben uten å ha råd til det, da risikerer du også problemer fremover med Nav, ev. sosialkontor osv. Så be om hjelp mandag!

 

Din datter er tøff, hun er modig, hun er moden og ansvarsfull. Det å ta dette opp med deg har hun gjort fordi hun føler og vet at slik dere har det ikke er riktig. Hun sier at du krever for mye av henne. Det hun egentlig sier er: "Mamma, jeg trenger å få lov til å være barn litt til. Jeg kan ikke erstatte tvillingenes far. Jeg hjelper deg så inderlig gjerne, for jeg er kjempeglad i deg. Men måten ting fungerer hjemme nå, det fungerer ikke for meg. Jeg kan ikke være den voksne du vil at jeg skal være. Jeg vil bare være datteren din, jeg vil være søster, jeg vil være barn litt til. La meg få lov til å være det, mamma!"

Jeg håper du forstår hvilken tillit datteren din viser ved å snakke med deg om dette! Men også den desperasjonen hun trolig føler over situasjonen.

 

Dere alle trenger hjelp i en periode. Det er ingen skam i det! Om du tar ansvar nå og ber hjelpeapparatet om hjelp, da viser du datteren din at du er en god mor som hun kan komme til når hun har problemer. Det vil knytte et bånd mellom dere som vil være langt sterkere enn det dere har nå. Nå har dere et bånd som er i ferd med å ryke, tråd for tråd.

 

Så ta din flotte datter på alvor og be om hjelp mandag!

 

Anonymous poster hash: 07e1f...594

Kloke ord!

[Anonym bruker]

 

Selvsagt ikke.

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Neivel?

 

Hvordan løser dere dette da???

 

Anonymous poster hash: c32d3...8a9

[Anonym bruker]

Det er for drøyt. Jeg er for at barna skal bidra, men her krever du en voksens jobb av et barn. Å ha så stort ansvar både for dyr og småsøsken er ikke bra. Hvorfor har du skaffet deg dyr og barn om du ikke selv skal ta vare på dem?

 

Dersom det er helt nødvendig at hun har ansvaret for småsøsknene tre kvelder i uka, så synes jeg faktisk at du skulle klare resten selv. (jeg mener at en 13-åring fint kan klare deg jeg da....)

 

Anonymous poster hash: 3499f...8e6

[Anonym bruker]

Jeg kjøpte meg egen hund på samme alder og tok alt ansvar selv 24/7 uten unntak. Hunden var min redning fra en potensiell destruktiv livsførsel. Overgrep opphørte og jeg fikk sove om natten igjen. Dyr kan være terapi og man skal ikke kimse av enkelte menneskers behov for denne terapien bare fordi man ikke selv har et slik forhold til dyr. Har din datter gnåla seg til egen hund synes jeg det er rett og rimlig at hun tar ansvaret, MEN det er din plikt og følge opp at hunden ikke lider noen nød.

 

Jeg vokste selv opp med å passe yngre søsken hele helger feks fra jeg bare var en 10, 11 år ca. Da syntes jeg det var moro. Min mor visste ikke dette (mine fars barn). Jeg synes i dag dette er galskap! Det gikk bra. Jeg skifta bleier, laget mat, lekte og styra på, men... Helt sykt! Min mor lot meg være alene hjemme helger fra jeg var 12, 13 år ca. Jeg syntes det var utrolig deilig da, men tror ikke jeg hadde turt det samme med egne barn.

 

Alt det andre du nevner hi gjorde jeg bare sporadisk. Typisk mamma vaska huset og spurte om hjelp til et rom etc fordi jeg tilfeldigvis var hjemme, eller jeg tok med søppel fordi jeg alikevel skulle ut av huset. Rommet mitt tok jeg selv! Både renhold og rydding.

 

Kjære hi. Jeg tror barn har godt av ansvar og kanskje spesielt i en tid der vi ikke slipper de helt til ofte. Jeg feks hadde ikke turt mine være så mye alene som jeg var og i hvert fall ikke med yngre søsken! Vi har også vaskehjelp... Men, jeg synes du har laget en voldsom liste til henne og jeg har selv en 5 åring i hus som ikke alltid er en enkel glede å legg og få avgårde om morningen. Jeg synes det høres uansvarlig mye ut for en 13 åring! Forstår man må være litt kreativ når man er alene og jeg er heller ingen helgen i så måte, sett i forhold til flere her inne. Min 5 åring får feks være alene 5-10 min mens jeg forter meg på butikken etter et par varer. Andre venninner av meg ville aldri funnet på det samme! Vel, jeg bor på et sted der det er helt vanlig at barna ikke har SFO helt fra 1. klasse og er hjemme alene eller med eldre søsken. Vi bor på et lite trygt sted med nærmeste familie som nabo. Man tillater seg litt mer da kanskje enn om man bor sentralt i Oslo.

 

Sender deg en klem! Gjør noen endringer, det vil dere alle få det mye bedre med

 

Anonymous poster hash: 613d2...8a4

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg tror at jeg har forklart meg dårlig, for det er absolutt ikke på grensen til noe barnevernssak hjemme hos oss.

 

Det er hennes egen hund, det var hun som ville ha den. Jeg ga beskjed på forhånd om at den i så fall ble hennes ansvar fullt ut. Likevel har jeg vasket etter hunden og går noen av turene. Men hun visste før hun fikk den at den ville bli hennes.

 

Hun har bare to yngre søsken, de er 5 år. Hun trenger bare å gi dem kveldsmat og legge dem, samt vekke dem og gi dem frokost. Jeg legger fram klær.

 

Greit at hun kanskje gjør litt mer enn enkelte andre på samme alder, men dere snakker jo som om det er hårreisende mye. Det er det IKKE.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Det er mye. Med typen oppgaver hun har høres det ikke ut som småsøsknene gjør noe - de er store nok til å ta søpla og oppvaskmaskinen. Selv om det er hennes hund så er den faktisk ditt ansvar til syvende og sist - ingen 13-åring bør ha alt ansvaret for dyr alene. Og spesielt at du lar de være hjemme alene om natta syns jeg ikke høres noe steds hjemme. Jeg kunne latt min 15-åring passet småsøskba sine over natta men bare for betaling (er jo ikke hans barn) og fordi vi bor i generasjonsbolig så besteboren er i samme hus.

 

Anonymous poster hash: ea656...6be

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg tror at jeg har forklart meg dårlig, for det er absolutt ikke på grensen til noe barnevernssak hjemme hos oss.

 

Det er hennes egen hund, det var hun som ville ha den. Jeg ga beskjed på forhånd om at den i så fall ble hennes ansvar fullt ut. Likevel har jeg vasket etter hunden og går noen av turene. Men hun visste før hun fikk den at den ville bli hennes.

 

Hun har bare to yngre søsken, de er 5 år. Hun trenger bare å gi dem kveldsmat og legge dem, samt vekke dem og gi dem frokost. Jeg legger fram klær.

 

Greit at hun kanskje gjør litt mer enn enkelte andre på samme alder, men dere snakker jo som om det er hårreisende mye. Det er det IKKE.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Det er mye. Med typen oppgaver hun har høres det ikke ut som småsøsknene gjør noe - de er store nok til å ta søpla og oppvaskmaskinen. Selv om det er hennes hund så er den faktisk ditt ansvar til syvende og sist - ingen 13-åring bør ha alt ansvaret for dyr alene. Og spesielt at du lar de være hjemme alene om natta syns jeg ikke høres noe steds hjemme. Jeg kunne latt min 15-åring passet småsøskba sine over natta men bare for betaling (er jo ikke hans barn) og fordi vi bor i generasjonsbolig så besteboren er i samme hus.

 

Anonymous poster hash: ea656...6be

[Anonym bruker]

Det er mye. Med typen oppgaver hun har høres det ikke ut som småsøsknene gjør noe - de er store nok til å ta søpla og oppvaskmaskinen. Selv om det er hennes hund så er den faktisk ditt ansvar til syvende og sist - ingen 13-åring bør ha alt ansvaret for dyr alene. Og spesielt at du lar de være hjemme alene om natta syns jeg ikke høres noe steds hjemme. Jeg kunne latt min 15-åring passet småsøskba sine over natta men bare for betaling (er jo ikke hans barn) og fordi vi bor i generasjonsbolig så besteboren er i samme hus.

 

Anonymous poster hash: ea656...6be

Og når JEG reagerer så er det iallefall for mye.

 

 

Anonymous poster hash: ea656...6be

[Anonym bruker]

Det er mye. Med typen oppgaver hun har høres det ikke ut som småsøsknene gjør noe - de er store nok til å ta søpla og oppvaskmaskinen. Selv om det er hennes hund så er den faktisk ditt ansvar til syvende og sist - ingen 13-åring bør ha alt ansvaret for dyr alene. Og spesielt at du lar de være hjemme alene om natta syns jeg ikke høres noe steds hjemme. Jeg kunne latt min 15-åring passet småsøskba sine over natta men bare for betaling (er jo ikke hans barn) og fordi vi bor i generasjonsbolig så besteboren er i samme hus.

 

Anonymous poster hash: ea656...6be

Og når JEG reagerer så er det iallefall for mye.

 

 

Anonymous poster hash: ea656...6be

[Anonym bruker]

"Det er hennes egen hund, det var hun som ville ha den. Jeg ga beskjed på forhånd om at den i så fall ble hennes ansvar fullt ut"

 

Jeg sier: "Det er dine barn og det var du som ville ha dem. Det er ditt fulle ansvar å ta vare på alle barna dine"

 

Barn kan fint ha plikter, men barn skal ikke ha hele ansvaret eller være medmor i hjemmet.

Anonymous poster hash: e9868...475

[Anonym bruker]

Det er vanskelig tema, når er det greit med slikt ansvar og ikke? Jeg vokste opp selv med stort ansvar, jeg var alene mye med småsøsken pluss en hel gård med mye dyr. I helger, netter og hverdager.

Det er ikke dermed sagt at det er greit, men jeg vokste mye på det. Generasjonen vår har helt panikk for å la barn/ungdom skal få ansvar, de skal være barn/ungdom og få alt servert på gullfat. De skal tilrettelegges for og pakkes inn slik at de aldri havner i situasjoner de må ta avgjørelser selv. Og lite/ingen skikkelige ansvarsområder er på plass hjemme. Det er heller ikke riktig mener jeg. Ansvar under rette forhold, og krav og respekt til at ting blir fulgt opp mener jeg er en viktig ting vi må lære barna/ungdommene våre. MEN, det er et stort men her. Det skal på ingen som helst måte alltid være perfekt oppfylt. De må lære at det er lov å feile uten at verden faller sammen.

 

Når det er sagt er HI sin datter langt over hva som er greit for en 13-åringen ansvar over tid mener jeg. Og selvsagt må HI lytte til datteren og gjøre de grep i livet som er best for alle. Alenemor med turnus er kansje ikke rett, men som en annen skrev over her sjekke om barnevaktstøtte fra kommunen. Bytte av jobb er neste skritt.

 

Det er ikke lett å vite hva som er rett ansvar til hvilken alder, alle er forskjellige og skudd sammen forskjellig.

 

En ting er 13 åringen, men tenker og på 5 åringene som ikke har mamma hjemme på kvelden/natten/morgener nesten halvparten av uken er en annen ting.

 

Lytt til 13 åringen du, HI. Finn en løsning sammen uten at hun får dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: c25e0...484

[Anonym bruker]

Det er vanskelig tema, når er det greit med slikt ansvar og ikke? Jeg vokste opp selv med stort ansvar, jeg var alene mye med småsøsken pluss en hel gård med mye dyr. I helger, netter og hverdager.

Det er ikke dermed sagt at det er greit, men jeg vokste mye på det. Generasjonen vår har helt panikk for å la barn/ungdom skal få ansvar, de skal være barn/ungdom og få alt servert på gullfat. De skal tilrettelegges for og pakkes inn slik at de aldri havner i situasjoner de må ta avgjørelser selv. Og lite/ingen skikkelige ansvarsområder er på plass hjemme. Det er heller ikke riktig mener jeg. Ansvar under rette forhold, og krav og respekt til at ting blir fulgt opp mener jeg er en viktig ting vi må lære barna/ungdommene våre. MEN, det er et stort men her. Det skal på ingen som helst måte alltid være perfekt oppfylt. De må lære at det er lov å feile uten at verden faller sammen.

Anonymous poster hash: c25e0...484

 

Tull og vas. At du selv hadde ansvar for en hel gård med dyr var nesten like ille som det hva HI beskriver, og det var absolutt ikke greit den gangen heller, men her gjelder det i faktisk barn. Det er ingen rom for feil. Får barnevern høre om dette kan jeg garantere deg at det blir en sak ut av det. Med god grunn. At du bagatelliserer sier en del om deg.

 

Anonymous poster hash: a7fb5...9b9

[Anonym bruker]

Håper noen tar tak i saken , og sørger for å gi barna en trygg og god oppvekst . Jeg vil si det er så alvorlig at det kan være sjans for at barna kan bli satt i fosterhjem . Redd for at veiledning ikke kan være redningen . Du skriver , jeg spurte her på forumet før jeg tok jobben , og du spør om vi synes datteren din har rett . Altså , dette er noe du som mor selv burde ha fasiten på ! Du selv burde tenkt tanken på hva du utsetter barna for . Tenkt mye på barna dine i natt , og det knyter seg fortsatt i magen av tanken på de . De har ikke foreldre som er tilstede .

 

Anonymous poster hash: 7d8fe...9a2

[Anonym bruker]

 

"Det er hennes egen hund, det var hun som ville ha den. Jeg ga beskjed på forhånd om at den i så fall ble hennes ansvar fullt ut"

 

Jeg sier: "Det er dine barn og det var du som ville ha dem. Det er ditt fulle ansvar å ta vare på alle barna dine"

 

Barn kan fint ha plikter, men barn skal ikke ha hele ansvaret eller være medmor i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: e9868...475

Hahaha, VELDIG godt poeng. 🙊

 

Anonymous poster hash: 00124...4d6

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg tror at jeg har forklart meg dårlig, for det er absolutt ikke på grensen til noe barnevernssak hjemme hos oss.

 

Det er hennes egen hund, det var hun som ville ha den. Jeg ga beskjed på forhånd om at den i så fall ble hennes ansvar fullt ut. Likevel har jeg vasket etter hunden og går noen av turene. Men hun visste før hun fikk den at den ville bli hennes.

 

Hun har bare to yngre søsken, de er 5 år. Hun trenger bare å gi dem kveldsmat og legge dem, samt vekke dem og gi dem frokost. Jeg legger fram klær.

 

Greit at hun kanskje gjør litt mer enn enkelte andre på samme alder, men dere snakker jo som om det er hårreisende mye. Det er det IKKE.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Du virker helt blåst. Alle oppegående mennesker vet at barn skal være minimum 16 år for å kjøpe og eie eget dyr, det er en grunn til det. En 13-åring er ikke i stand til å vurdere ansvaret for en hund.

Og, du vasker etter hunden? Virkelig? Har hund selv så vet at dersom jenta di må støvsuge tre ganger i uken er det meste rengjort etter en hund.

Hun har altfor mye ansvar for småsøsken og. De er neppe superlydige alltid og dersom din datter også skal ordne seg selv og hunden er det altfor mye

Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at dette går hardt utover hennes frihet, fritid, sosiale liv, søvn, lekser og skole

Det er skummelt at du ikke ser det selv hi. Dette er en barnevernssak

 

 

Anonymous poster hash: e7dd5...ea6

[Gjest Stjerneklart]

Kjære deg!

Jeg fortstår godt at tilværelsen som alenemor er vanskelig. Du som har tre barn å ta vare på må nok gjøre alt du kan for å få kabalen til å gå opp, både tidsmessig og økonomisk. Jobben du har nå er kanskje det som trengs for å tjene nok penger til deg og barna og det skjønner jeg at du vil holde fast ved. I tillegg har du det nok ikke lett inni deg, du som har mistet pappaen til de minste. Jeg føler med deg, det gjør jeg virkelig! 

 

Men jeg må si, som nevnt tidligere, at dette er for mye å kreve av en 13-åring. Det er helt OK å kreve at hun holder orden på rommet sitt, vaske badet i blant, lage middag i blant. At hun støvsuger et par rom tre ganger i uka syns jeg personlig var litt mye, men ikke helt hårreisende. Hun tømmer søpla og tar ut av oppvaskmskinen hver dag. Er dette fullt og helt hennes oppgave? Eller tømmes oppvaskmaskinen og søpla flere ganger daglig, slik at dere deler på dette? I så fall - OK. Men hun bør ikke være den eneste som gjør dette, det synes jeg ikke er en rettferdig fordeling.

 

Også søsknene da. Hun passer søsknene sine kveld, natt og morgen tre ganger i uka, og det bør dere endre på. Jeg skjønner det slik at far ikke kan (og han andre ikke ønsker) å stille opp, og det er veldig trist. Det lar mye arbeid falle på deg, men dessverre har du nok også latt for mye arbeid falle på eldstedatteren. Det du trenger er å enten finne en barnevakt til dem, eller å finne deg ny jobb som egner seg bedre for familieliv og små barn. 

 

Når man er alene med barn er det nok lett å falle for fristelsen å se på eldstebarnet som "mannen i huset". Den man går til når man er trist, den man går til når man trenger råd, den man går til for hjelp med hus og barn. Men husk at 13-åringen også er et barn. Hun skal klart ha oppgaver i hjemmet, men dette som du beskriver er for mye ansvar. Dette gjelder også hunden. 

 

Om dere bor landlig og uten farlig trafikk (og hunden ikke er alt for stor og sterk) så kunne du f.eks sendt 5-åringene ut med hunden i blant? Det syns de kanskje til og med ville vært gøy, og 13-åringen ville hatt litt mer fritid.  

 

Utover det ville jeg satt meg ned med 13-åringen, sagt unnskyld for hvordan du har behandlet henne  og lovet henne at ting skulle bli bedre. Og sist men ikke minst - så må du sørge for at ting virkelig BLIR bedre, for slik kan det ikke fortsette.

 

Masse lykke til, håper dere finner en løsning. Ønsker dere alt godt!