Har min datter rett i at jeg krever for mye?

[Solstrålene mine]

Skjønner at du gjør så godt du kan her. Men det blir for mye for denne jenta uansett om du er alene eller ikke. Tror du bør tenke på å skaffe deg barnevakt de 3 kveldene og morgenene du jobber. Bedre å betale en barnevakt til dette enn å betale masse penger til datteren din. Hun trenger ikke masse penger heller. La henne få Ukelønn for å hjelpe til hjemme. Normale oppgaver for en 13 åring er vel å holde orden på sitt eget rom, ta oppvaskmaskinen, søppel og middag innimellom. Si det sånn at hun har en oppgave hver dag? Det syntes jeg er en grei ting. Så kan f.eks barnevakten også ta oppvaskmaskinen og søppel de dagene barna blir passet.

[Anonym bruker]

Jeg spurte her inne om akkurat dette før jeg tok jobben. Om det var greit at ei på 13 passet småsøsken over natta eller om det ble feil. Ble da kalt hysterisk! Det hadde nemlig alle gjort selv da de var tenåringer.

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Helt greit at en 13-åring sitter barnevakt en og annen lørdag til utpå natten, men en 13-åring skal da overhodet ikke ha ansvaret for to småsøsken hele natta tre ganger i uken. Det er galskap! En 13-åring skal krangle på egen leggetid og være ungdom, ikke ha ansvaret for to barn. 

 

Jeg er seriøst sjokkert over at du virkelig synes dette er greit.

 

Anonymous poster hash: 2d99f...8e0

[Anonym bruker]

Du bør gjøre alt du kan for å få en dagjobb HI, for en 13-åring skal ikke være den voksne i familien flere kvelder/netter/morgener hver uke!

 

Om du ikke kan få ny jobb og har så dårlig råd at du ikke kan leie barnevakt så bør du kontakte enten NAV eller barnevernet og høre hva slags støtte de ev. kan bidra med.

 

Jeg er enig med de andre her, jenta har alt for mye ansvar/oppgaver.

 

Anonymous poster hash: c4275...db6

[nasse nøffen]

Hvis hun synes det er mye synes jeg du skulle lytte til henne ang det... Kanskje det er for mye, selv om det kun er en brøkdel av hva du selv bidrar med. Siden du er alene synes jeg det er viktig at man jobber sammen som et team, men man bør også lytte litt, gi og ta, og fortell henne hvor utrolig flink hun er, så nå kan hun slippe ( en eller to av oppgavene)

 

Og dersom jenta er trygg på å ha de alene, og vet hva hun skal gjøre hvis noe skulle skje, så synes jeg ikke det er så veldig fælt nei...  Jeg var i London som 12 åring, og passet min eldre brors barn ( 3 stk, 4, 6 og 8 år gamle) I en fremmed by! 

Dersom du kan dra fra jobb hvis noe skulle skje, feks sykdom hos et av barna, eller kanskje ha en nabo i bakhånd, ser jeg ikke problemet. 

[Anonym bruker]

Hvis hun synes det er mye synes jeg du skulle lytte til henne ang det... Kanskje det er for mye, selv om det kun er en brøkdel av hva du selv bidrar med. Siden du er alene synes jeg det er viktig at man jobber sammen som et team, men man bør også lytte litt, gi og ta, og fortell henne hvor utrolig flink hun er, så nå kan hun slippe ( en eller to av oppgavene)

 

Og dersom jenta er trygg på å ha de alene, og vet hva hun skal gjøre hvis noe skulle skje, så synes jeg ikke det er så veldig fælt nei... Jeg var i London som 12 åring, og passet min eldre brors barn ( 3 stk, 4, 6 og 8 år gamle) I en fremmed by!

Dersom du kan dra fra jobb hvis noe skulle skje, feks sykdom hos et av barna, eller kanskje ha en nabo i bakhånd, ser jeg ikke problemet.

Takk ❤️

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

[Anonym bruker]

Hun får GODT betalt for det. Jeg gjør alt det andre som må gjøres siden faren til de yngste har gått bort og faren hennes bor 127 mil unna. Jeg ligger ikke på latsiden. Jeg jobber, vasker, tørker, bretter, handler, lager mat, rydder, smører matpakker, baker, tar meg av barna, kjører dem, henter dem og så videre...

 

Jeg tar til meg det dere sier, og vurderer om jeg må si opp jobben. Ellers går ikke kabalen opp siden jeg er helt alene. Samtidig tror jeg dere får et feil inntrykk.

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

 

Kjære Hi, det er svært - SVÆRT! - sjelden damene på forumet er helt samstemte. Det at de er det i ditt tilfelle, det bør si deg noe.

 

Det er trist at du har mistet barna til dine yngste barn. Jeg vil tro din eldste datter i den sammenhengen støttet deg masse og tok ansvar mens du og de minste barna var i størst sorg. Du har en flott datter! Men jeg tror dessverre at du i den prosessen som har ledet frem til at din datter tok/fikk så mye ansvar har mistet gangsynet når det gjelder både din eldste datter og barna generelt.

 

Ingen, og jeg gjentar, INGEN barn skal ha så mye ansvar som du pålegger din 13-åring! Ved at du lar 13-åringen passe småsøsknene kveld, natt og morgen flere dager i uken er på ingen måte akseptabelt. At barna dine - for du har tre BARN! - er helt alene tre netter i uken er ikke akseptabelt!

Jeg håper inderlig at du tar til deg det alle har skrevet her, for ditt første svar viste dessverre det som er så altfor vanlig når det kommer til foreldre som driver omsorgssvikt - de eier ikke selvinnsikt, de bagatelliserer det de gjør med barna og de forstår ikke følgene av det de gjør med barna sine.

 

Nå forsvarer du det du gjør, du skriver at 13-åringen får "GODT" betalt for den jobben hun gjør. Det at du betaler henne godt betyr ikke at det du gjør kan forsvares - på ingen måte! Hvis du betaler henne det jobben hennes er verdt, da kunne du like gjerne ha betalt en voksen til å passe barna dine på kveld og natt.

 

Det er bra du opprettet denne tråden, Hi, for nå har du en mulighet til å få kontroll på situasjonen. For slik det er nå så har du ikke kontroll. Tro meg, det er bare et tidsspørsmål før noen melder deg til barnevernet. Det kan være 13-åringens lærer, foreldrene til noen av hennes venner, det kan være personalet i barnehagen fordi 5-åringene har fortalt at du er borte mange netter i uken, det kan være noen av dine venner eller familie, en nabo, en kollega. Kort sagt, det er trolig bare et tidsspørsmål før noen melder deg til barnevernet. For de valgene dine ER så feil for barna dine.

 

Men, du har nå et valg. Du kan innrømme at du har gjort det du trodde var best i den situasjonen dere som familie har vært i, men at du nå har innsett at det ikke er riktig måte å gjøre det på. Innrøm det og be om hjelp i den perioden du trenger frem til du har funnet en annen jobb. Kanskje trenger du selv også støtte for å bearbeide alt som har skjedd med tapet av din mann?

 

Jeg forstår på det du sier at du egentlig prøver å gjøre det beste. Men hvis du hadde sett situasjonen utenfra slik vi gjør det, da ville du innsett at det ikke er nok. Du kan velge å ikke gjøre noe - da må du nesten bare forvente at du får barnevernet på nakken. Og om de kommer inn i bildet slik situasjonen er nå så vil du måtte gjøre en del store endringer, skaffe barna god og trygg barnevakt på kveld/natt og ikke overlate så mye til 13-åringen din, og du må trolig gå i lengre veiledning også. I verste fall risikerer du at barna blir tatt fra deg en periode til du får orden i livet ditt og jobbsituasjonen.

ELLER... du kan velge å kontakte barnevernet selv og legge alle kort på bordet og vise dem at du har selvinnsikt, at du ser det er feil slik du har gjort til nå, og be om hjelp og avlastning. Da har du kontroll på situasjonen, du viser at du forstår situasjonen og du vil ikke bli mistenkeliggjort slik du trolig vil bli om andre melder deg.

Om du ber om hjelp selv så viser du at du er en ansvarlig mor som bare trenger litt hjelp i en overgangsperiode.

 

Jeg håper og tror at det bare er slik at du og din lille familie har kommet skjevt ut etter at dere mistet din mann. Det er mange som kan komme i kriser og ta feil valg i slike situasjoner. Man tar da de valgene man der og da føler er riktig for at ting skal fungere, men så mister man gjerne gangsynet for hvordan situasjonen egentlig er. Det at din datter er så ansvarlig og moden for alderen har nok gjort det enkelt for deg å lene deg på henne som om hun var en voksen. Men kjære deg - din flotte 13-åring som er så modig at hun sier fra nå om at hun ikke har det bra (det kommer ut som at du krever for mye av henne, men hun har det ikke bra med det!) - hun er fremdeles bare et barn. Jeg tror du vet dette, men at det har vært en overlevelsesstrategi for deg å glemme dette litt og tro at hun er langt modnere enn hun egentlig er. Hun trenger og har rett til å få noen år til med å være barn og ung tenåring.

 

Dere som familie kan få hjelp - men du må be om det. Og ber du om det viser du at du tar ansvar, at du har selvinnsikt og at du vil dine barns beste. Venter du kan det være du blir meldt. Sier du opp jobben uten å ha råd til det, da risikerer du også problemer fremover med Nav, ev. sosialkontor osv. Så be om hjelp mandag!

 

Din datter er tøff, hun er modig, hun er moden og ansvarsfull. Det å ta dette opp med deg har hun gjort fordi hun føler og vet at slik dere har det ikke er riktig. Hun sier at du krever for mye av henne. Det hun egentlig sier er: "Mamma, jeg trenger å få lov til å være barn litt til. Jeg kan ikke erstatte tvillingenes far. Jeg hjelper deg så inderlig gjerne, for jeg er kjempeglad i deg. Men måten ting fungerer hjemme nå, det fungerer ikke for meg. Jeg kan ikke være den voksne du vil at jeg skal være. Jeg vil bare være datteren din, jeg vil være søster, jeg vil være barn litt til. La meg få lov til å være det, mamma!"

Jeg håper du forstår hvilken tillit datteren din viser ved å snakke med deg om dette! Men også den desperasjonen hun trolig føler over situasjonen.

 

Dere alle trenger hjelp i en periode. Det er ingen skam i det! Om du tar ansvar nå og ber hjelpeapparatet om hjelp, da viser du datteren din at du er en god mor som hun kan komme til når hun har problemer. Det vil knytte et bånd mellom dere som vil være langt sterkere enn det dere har nå. Nå har dere et bånd som er i ferd med å ryke, tråd for tråd.

 

Så ta din flotte datter på alvor og be om hjelp mandag!

 

Anonymous poster hash: 07e1f...594

[Anonym bruker]

Hun får GODT betalt for det. Jeg gjør alt det andre som må gjøres siden faren til de yngste har gått bort og faren hennes bor 127 mil unna. Jeg ligger ikke på latsiden. Jeg jobber, vasker, tørker, bretter, handler, lager mat, rydder, smører matpakker, baker, tar meg av barna, kjører dem, henter dem og så videre...

 

Jeg tar til meg det dere sier, og vurderer om jeg må si opp jobben. Ellers går ikke kabalen opp siden jeg er helt alene. Samtidig tror jeg dere får et feil inntrykk.

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Så det vil si at hun har ansvaret for 2 femåringer 3 netter hver uke? Fy fader, du skulle vært meldt til barnevernet. Det der er på ingen måte greit, jeg er sjokkert over at du ikke ser det. Og hvordan mener du at vi har fått feil inntrykk? Du har fått over 60 svar som sier at dette ikke er greit, alikevel så har vi alle fått feil inntrykk

 

Anonymous poster hash: f3d60...c2a

[Anonym bruker]

Takk ❤️

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Så dette er det eneste svaret du tar til deg Av alle de innleggene så er det kun Nasse Nøffen som synes dette er greit. Sier ikke det deg noe

 

Anonymous poster hash: f3d60...c2a

[Anonym bruker]

Herregud ..det er altfor mye!! 3 turer med hun daglig? Passe på søsken om natta OG klargjøre den til barnehage?

 

Da jeg var 13 var det mer enn nok å kle på meg, spise og lage matpakke..

 

Stakkars datter. Dette vil komme tilbake og bite deg i rompa. Jeg aner et velfortjent ungdomsopprør i fremtiden!

 

Anonymous poster hash: 8eadd...5be

[Anonym bruker]

Dette er jo helt vanvittig! Du trenger ikke å si opp jobben, HI, du trenger vaskehjelp. Og en dagjobb. Jeeeeesus!

 

Anonymous poster hash: e23c6...207

[*Miss Marple*]

For å svare enkelt på spørsmålet ditt: ja, din datter har helt rett.

[TinaK 1990]

Syke dame

[Anonym bruker]

Jeg spurte her inne om akkurat dette før jeg tok jobben. Om det var greit at ei på 13 passet småsøsken over natta eller om det ble feil. Ble da kalt hysterisk! Det hadde nemlig alle gjort selv da de var tenåringer.

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

Det har jeg svært vanskelig for å tro på. Da har du enten ikke lagt fram den hele og fulle sannheten, eller så har du fått et par svar i din favør som du velger å høre på og ignorere de som sier imot deg.

 

Uansett er det overhodet ingen unnskyldning å bruke råd fra et nettforum for å bedrive omsorgssvikt.

 

Å la en trettenåring ha ansvaret for to femåringer tre netter per uke er langt, langt over grensen.

 

Jeg ser at du velger å ikke lytte til den massive responsen du får her. Husk at du merker barna dine for livet. Trettenåringen din vil preges av dette, og det kan bli ille. Det er ikke hun som skal betale prisen for at pappaen til tvillingene er borte.

 

Anonymous poster hash: c32d3...8a9

[Anonym bruker]

Når 13 åringen lufter hunden morgen og kveld mens du jobber nattevakt og hun legger dem og gjør morgenstell, er småsøsken da alene hjemme?

 

Anonymous poster hash: ccc13...b73

[Anonym bruker]

Ikke enig i at dette er en barnevernssak. Her er en enslig mor som prøver å få alt til å gå opp, og som har en god og ansvarsfull datter som har vært flink å hjelpe til og stille opp. Er derimot enig i at det er for mye for ei så ung jente å ha fast ansvar for småsøsknene sånn. Ellers er ikke det andre for mye, spesielt ikke hvis hun får godt betalt. Barn har også veldig godt av å lære seg ansvar, men som sagt er disse tre nettene per uke for mye og hun er for ung

 

Anonymous poster hash: 9342a...7ed

[Juliea Ruler]

Omsorgssvikt. I Norge er vi pliktige til å melde fra om omsorgssvikt

Så det håper jeg virkelig moderatorene gjør! Det vil jeg si de er pliktige til.

 

Du tar ikke til deg noe av det som blir skrevet til deg i denne tråden. Du trenger hjelp! Barna dine fortjener så mye bedre.

 

Du ødelegger datteren din nå, uten å skjønne det! Deres forhold vil ikle bli godt med tiden om du ikle søker hjelp nå.

[Anonym bruker]

Jo, jeg tar det til meg. Jeg sitter og tenker over hva derer har sagt. Jeg kommer til å si opp jobben. Takk for alle svar. 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

[Anonym bruker]

Jeg hadde mer ansvar enn dette når jeg var 11-12 år.. I tillegg måtte jeg ta oppvasken etter middagen hver dag unntatt på helg, og jeg vasket mine egne klær fra jeg var 12 år.  Tidene har forandret seg, og i dag forventer vi mye mindre av barna våre. Eller hadde jeg en streng oppvekst? Det med at barna er alene på natta, er i overkant av hva som er greit. Det burde du absolutt revurdere! Men resten av pliktene ser jeg ikke helt probemet med. Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor hun må gå 3 turer med hunden på de få timene mellom skoleslutt og leggetid?  Hvem går med hunden når hun er på skolen og du sover? Hun har vel lekser som skal gjøres? 3 turer med hunden, lekser, og gjerne litt tid med venninner/fritid trenger man litt tid til Hun rekker jo ikke at du krever..

Anonymous poster hash: 5f536...f0c

[Anonym bruker]

Omsorgssvikt. I Norge er vi pliktige til å melde fra om omsorgssvikt

Så det håper jeg virkelig moderatorene gjør! Det vil jeg si de er pliktige til.

 

Du tar ikke til deg noe av det som blir skrevet til deg i denne tråden. Du trenger hjelp! Barna dine fortjener så mye bedre.

 

Du ødelegger datteren din nå, uten å skjønne det! Deres forhold vil ikle bli godt med tiden om du ikle søker hjelp nå.

 

Omsorgssvikt? Er du dum?! Herlighet for en gjeng med tullete damer om sitter her inne å svarer!!!! Ja, datteren hennes blir nok fullstendig ødelagt av å ha litt ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 5f536...f0c

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde mer ansvar enn dette når jeg var 11-12 år.. I tillegg måtte jeg ta oppvasken etter middagen hver dag unntatt på helg, og jeg vasket mine egne klær fra jeg var 12 år. Tidene har forandret seg, og i dag forventer vi mye mindre av barna våre. Eller hadde jeg en streng oppvekst? Det med at barna er alene på natta, er i overkant av hva som er greit. Det burde du absolutt revurdere! Men resten av pliktene ser jeg ikke helt probemet med. Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor hun må gå 3 turer med hunden på de få timene mellom skoleslutt og leggetid? Hvem går med hunden når hun er på skolen og du sover? Hun har vel lekser som skal gjøres? 3 turer med hunden, lekser, og gjerne litt tid med venninner/fritid trenger man litt tid til Hun rekker jo ikke at du krever..

 

Anonymous poster hash: 5f536...f0c

Jeg går utifra at datteren går på tur med hunden om morgenen før hun går på skolen så når hun kommer hjem fra skolen og siste tur før hun legger seg.

 

Anonymous poster hash: da3ab...0a4

[Anonym bruker]

 

Jo, jeg tar det til meg. Jeg sitter og tenker over hva derer har sagt. Jeg kommer til å si opp jobben. Takk for alle svar. 

 

Anonymous poster hash: 0ef3f...034

 

 

Dere som familie trenger hjelp, HI. Du kan ikke la denne ordningen fortsette! De fleste har oppsigelsestid. Du risikerer at noen - til og med din datter! - melder deg til barnevernet før den tid. Eller om du "slipper unna", så kan det være at 13-åringen din allerede har fått ødelagt sitt forhold til deg, mistet tillit. Og du kan ha skadet både henne og tvillingene dine uansett.

Innse det og ta ansvar - søk hjelp mandag! Om du ikke gjør det, da fortsetter du omsorgssvikten. Å bare si opp jobben din er faktisk ikke nok nå! Hvor lenge har forresten 13-åringen hatt ansvar for søsknene på natten?

 

Så søk hjelp mandag, det er det eneste riktige om du er en ansvarlig mor og ønsker å redde forholdet til barna dine uten at de tar skade følelsesmessig og varig av valgene dine.

 

Ingen vil stusse på om du ber om hjelp og forteller at du mistet gangsynet et periode etter at du mistet mannen din.

Så søk hjelp mandag!

 

Anonymous poster hash: 07e1f...594

[Juliea Ruler]

 

Omsorgssvikt? Er du dum?! Herlighet for en gjeng med tullete damer om sitter her inne å svarer!!!! Ja, datteren hennes blir nok fullstendig ødelagt av å ha litt ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 5f536...f0c

Å pålegge 13 åringen ansvar for yngre søsken 3 dager/netter i uken er omsorgssvikt. Det er ikke 13 åringens ansvar hun er selv barn ikke mamma! Hun sier det er for mye for henne, men hi lytter ikke. Hi er mor 13 åringen er barn og slettes ikke mor, men har morsrollen 3 ganger i uken!

 

Nei jeg er slettes ikke dum, men tydeligvis uenig med deg.

[TinaK 1990]

 

Omsorgssvikt? Er du dum?! Herlighet for en gjeng med tullete damer om sitter her inne å svarer!!!! Ja, datteren hennes blir nok fullstendig ødelagt av å ha litt ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 5f536...f0c

Litt ansvar???

[Anonym bruker]

 

Omsorgssvikt? Er du dum?! Herlighet for en gjeng med tullete damer om sitter her inne å svarer!!!! Ja, datteren hennes blir nok fullstendig ødelagt av å ha litt ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 5f536...f0c

 

Problemet er at hun ikke har "litt" ansvar og at det er for mye sett i forhold til alderen hennes. Jeg legger en femåring hver dag og er helt skutt etterpå. Det er på ingen måte "bare" å mate, så i senga...det kjempes om alt...mat, pålegg, kle av/eller ikke, bade?, lese? Helst ikke pusse tenner osv osv. Mulig HI sine TO femåringer er superenkle, men det er uansett for mye å be om. Så ja, HI...datteren din har rett, det er for mye. Håper dere finner en bedre løsning.

 

Anonymous poster hash: 65cd0...8b2

[Anonym bruker]

Jeg hadde også mye mer ansvar enn hva som er vanlig nå for tiden. Ansvar for å passe småsøsken, vaske bad, rydde, støvsuge ++. Tok ingen skade av det. Tvert imot vokste opp til å bli en ansvarsfull og pliktoppfyllende voksen, med et godt forhold til mor. Tidene forandrer seg ja. Fortsatt er det helt vanlig i veldig mange land å ha ansvar og plikter. Har inntrykk av at barn helst ikke skal ha noen plikter i det hele tatt nå for tiden, ikke noe ansvar, og ikke kan de være alene hjemme over en tid eller passe barn før de er over konfirmasjonsalder helst

 

Anonymous poster hash: 9342a...7ed