August2015 :)

[2trollunger]

To dager over her og, sitter i gangen og venter på ledig rom på føden - og så blir det igangsetting etterhvert 😨

 

Litt skrekkblandet fryd og litt skuffa over at det må hjelp til, men forsøker å trøste meg med at det ser ikke ut som kroppen vil starte opp selv samma pokker denne gangen, så da er det greit med et spark bak 😛 gått med regelmessige kynnere hver kveld i nesten ei uke uten at det tar seg opp, så jeg regner med kroppen egentlig er klar som et egg 😛

Lykke til! Så spennende!

[Roheryn]

Haha uff, kan tenke meg det er stort trøkk før 1. September ja.. Stakar sykepleiere og jormødre denne og neste helg/uke! Alle vil ha godt innenfor fristen vil jeg tro 😂 krysser bare alt jeg har for at vi får plass på barselhotellet etter fødselen.......

Huff ja, husker godt sist... slutten av juni, ferietid, føden på orkanger var sommerstengt og 7 av 14 fødestuer på st.olavs like så. Stakkars jordmødre, det kan virkelig ikke ha vært forsvarlig. Husker jeg fikk beskjed om å bare begynne å presse - "jeg skal bare gjøre ferdig hun på andre sida", sa jordmor og forsvant. Kjempekult som førstegangsfødende 😛

 

Så uansett er det helt kurrant å sitte i solveggen og spise jordbær mens de tar unna rushet. Satser på at det roer seg utover dagen 😊

[Tonje-84]

Nå føler jeg det snart bare er meg igjen her. 5 dager over termin, og for 3 dager side hadde jeg 2-3cm åpning og var moden og føyelig. Så jeg hadde virkelig trua på at det skulle skje noe de nærmeste dagene, og det hadde jordmor også. På søndag skal jeg på trivselskontroll og igangsetting om ønskelig til torsdag, håper det skjer noe før det, er veldig lite hypp på igangsetting igjen. Men, er ganske lei av å vente og vente og våkne like skuffet opp hver morgen.....

Snaaaaaaaaaaart min tur! Lykke til dere som er midt oppi det, og gratulerer til dere som har fått premien deres!

[Roheryn]

Nå føler jeg det snart bare er meg igjen her. 5 dager over termin, og for 3 dager side hadde jeg 2-3cm åpning og var moden og føyelig. Så jeg hadde virkelig trua på at det skulle skje noe de nærmeste dagene, og det hadde jordmor også. På søndag skal jeg på trivselskontroll og igangsetting om ønskelig til torsdag, håper det skjer noe før det, er veldig lite hypp på igangsetting igjen. Men, er ganske lei av å vente og vente og våkne like skuffet opp hver morgen.....

Snaaaaaaaaaaart min tur! Lykke til dere som er midt oppi det, og gratulerer til dere som har fått premien deres!

Enn så lenge er vi i samme båt - tror ikke før jeg ser det at jeg blir satt i gang i ettermiddag 😛 og kjenner meg godt igjen i det å våkne skuffa hver morgen... sitter med kynnere hvert 10.-15. Minutt i flere timer på kvelden, og så venter jeg liksom på at det skal smelle til skikkelig når jeg legger meg... men neida. Tror ikke han vil ut i verden han her 😛

[LykkeLi1978]

To dager over her og, sitter i gangen og venter på ledig rom på føden - og så blir det igangsetting etterhvert 😨

 

Litt skrekkblandet fryd og litt skuffa over at det må hjelp til, men forsøker å trøste meg med at det ser ikke ut som kroppen vil starte opp selv samma pokker denne gangen, så da er det greit med et spark bak 😛 gått med regelmessige kynnere hver kveld i nesten ei uke uten at det tar seg opp, så jeg regner med kroppen egentlig er klar som et egg 😛

Kan jeg spørre hvorfor du blir satt i gang "bare" to dager over?😊

[Roheryn]

Det er vel summen av masse smårusk; jeg har epilepsi og en hjerterytmeforstyrrelse, svangerskapsdiabetes og en litt stor baby (han er vel ca 4 kg nå) 😛 ingen akutt grunn altså.

 

Har fått satt inn ballong nå, og det ser ut til å virke... (er det lov å si "f**n, jeg angrer meg"?)

[Roheryn]

Jeg angrer masse! Aldri mer, ingen flere unger, og det aller verste er å vite at dette er bare peanuts mot det som venter... hvor dum går det an å bli egentlig?

 

Til dere som går og venter på fødsel: ikke gjør det. Røm landet, avlys hele greia! Dette suger 😨

[Mamma'n til godgullet]

Lykke til! Plutselig er gutten din ute, og du kan nyte jordbær på terrassen med rt lite sjarmtroll i armene

[LykkeLi1978]

Jeg angrer masse! Aldri mer, ingen flere unger, og det aller verste er å vite at dette er bare peanuts mot det som venter... hvor dum går det an å bli egentlig?

 

Til dere som går og venter på fødsel: ikke gjør det. Røm landet, avlys hele greia! Dette suger 😨

He he huff da, masse lykke til, dette fikser du👍 ut må babyen uansett👍👍

[Roheryn]

 

Jeg angrer masse! Aldri mer, ingen flere unger, og det aller verste er å vite at dette er bare peanuts mot det som venter... hvor dum går det an å bli egentlig?

 

Til dere som går og venter på fødsel: ikke gjør det. Røm landet, avlys hele greia! Dette suger 😨

He he huff da, masse lykke til, dette fikser du👍 ut må babyen uansett👍👍

Ikke pokker, han kan bare bli der 😂 tilbake på føden nå etter et kort opphold på hotellet. Ballongen falt ut og det ser ut til at jeg slipper flere tiltak...

[vil-bli-mamma]

Masse masse lykke til!!😊

[09+11+15 <3]

14.8. 02.15 kom endelig lille jenta vår

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive fødselen heller. Den var fæl rett og slett. Men nå er det over og hun er her, det er alt som betyr noe. Vi koser oss på barsel, men har litt hjemlengsel. Storebror og storesøster var her i går og det var litt trist når de dro igjen. Men sier til meg selv at hverdagen kommer fort nok.

 

Gratulerer dere som har født mens jeg har vært utilgjengelig. Henger ikke helt med lenger. Og masse lykke til til dere som har det foran dere

[Roheryn]

Lillegutt kom som en rakett i tretida i natt, etter en nærmest symbolsk igangsetting 😊

 

Fikk omsider satt inn ballong i sjutida i gårkveld, riene startet umiddelbart og etter knapt to timer på pasienthotellet var vi tilbake på føden i nitida og nappet ut ballongen. Alle påstander om at det kunne dabbe av ble gjort til skamme, hadde rier minst hvert femte minutt fra ballongen ble satt inn, med økende intensitet og lengde. Etter å ha klynket meg igjennom to timer i badekaret var det litt skuffende å oppdage at åpningen var på skarve 4 cm i to-tida, men så... på neste ri gikk vannet, jeg lå med ctg-registrering og spydde og peip til den forbasksa jordmora som stilte dumme spørsmål ("er du kvalm?" -nei, jeg ligger her og spyr utover meg selv fordi jeg synes det er gøy! 😂 ). Hun benyttet anledningen til å sette på innvendig registrering på poden, og sa at det nå var 5 cm og "fin fremgang". Og jeg spydde, peip og dyttet og forsøkte å finne ut hvordan jeg skulle unngå å dø, for det var så jævlig vondt. Og 5 cm er jo ingenting...

 

To kjappe rier til så greide jeg å formidle noe om press til jordmor, som sa "så fint da!" Og surret rundt som om hun hadde all verdens med tid... "føler du at du vil presse?", som om jeg hadde noe som helst valg.. kroppen min presset. Tre pressrier, så lå det plutselig en firekilos knott mellom beina mine 😨 såvidt barnepleier rakk å komme inn, hun kom løpende mens hodet stod i åpningen og jordmor fånyttes sa noe om å puste og ikke presse... haha.

 

Det ble et par pyntesting og et skrubbsår, en ganske ålreit fødsel trass tempoet på slutten, og definitivt siste ungen 😂

[LykkeLi1978]

Lillegutt kom som en rakett i tretida i natt, etter en nærmest symbolsk igangsetting 😊

 

Fikk omsider satt inn ballong i sjutida i gårkveld, riene startet umiddelbart og etter knapt to timer på pasienthotellet var vi tilbake på føden i nitida og nappet ut ballongen. Alle påstander om at det kunne dabbe av ble gjort til skamme, hadde rier minst hvert femte minutt fra ballongen ble satt inn, med økende intensitet og lengde. Etter å ha klynket meg igjennom to timer i badekaret var det litt skuffende å oppdage at åpningen var på skarve 4 cm i to-tida, men så... på neste ri gikk vannet, jeg lå med ctg-registrering og spydde og peip til den forbasksa jordmora som stilte dumme spørsmål ("er du kvalm?" -nei, jeg ligger her og spyr utover meg selv fordi jeg synes det er gøy! 😂 ). Hun benyttet anledningen til å sette på innvendig registrering på poden, og sa at det nå var 5 cm og "fin fremgang". Og jeg spydde, peip og dyttet og forsøkte å finne ut hvordan jeg skulle unngå å dø, for det var så jævlig vondt. Og 5 cm er jo ingenting...

 

To kjappe rier til så greide jeg å formidle noe om press til jordmor, som sa "så fint da!" Og surret rundt som om hun hadde all verdens med tid... "føler du at du vil presse?", som om jeg hadde noe som helst valg.. kroppen min presset. Tre pressrier, så lå det plutselig en firekilos knott mellom beina mine 😨 såvidt barnepleier rakk å komme inn, hun kom løpende mens hodet stod i åpningen og jordmor fånyttes sa noe om å puste og ikke presse... haha.

 

Det ble et par pyntesting og et skrubbsår, en ganske ålreit fødsel trass tempoet på slutten, og definitivt siste ungen 😂

Gratulerer he he der kan du se, ut kom han👍😄😄

[LykkeLi1978]

Jeg for min del har vært helt tappet for energi i to dager nå og føler meg rett og slett rar i hele kroppen😝 sliten og lei, men ikke en bitteliten vond kynner en gang... føler jeg har lov til å klage litt nå.... er det bare meg igjen her nå eller?😛

[Leirha]

14.8. 02.15 kom endelig lille jenta vår

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive fødselen heller. Den var fæl rett og slett. Men nå er det over og hun er her, det er alt som betyr noe. Vi koser oss på barsel, men har litt hjemlengsel. Storebror og storesøster var her i går og det var litt trist når de dro igjen. Men sier til meg selv at hverdagen kommer fort nok.

 

Gratulerer dere som har født mens jeg har vært utilgjengelig. Henger ikke helt med lenger. Og masse lykke til til dere som har det foran dere

Så trist å høre at du ikke hadde en veldig god opplevelse, men GRATULERE, nå er ventingen over

[Leirha]

Lillegutt kom som en rakett i tretida i natt, etter en nærmest symbolsk igangsetting

 

Fikk omsider satt inn ballong i sjutida i gårkveld, riene startet umiddelbart og etter knapt to timer på pasienthotellet var vi tilbake på føden i nitida og nappet ut ballongen. Alle påstander om at det kunne dabbe av ble gjort til skamme, hadde rier minst hvert femte minutt fra ballongen ble satt inn, med økende intensitet og lengde. Etter å ha klynket meg igjennom to timer i badekaret var det litt skuffende å oppdage at åpningen var på skarve 4 cm i to-tida, men så... på neste ri gikk vannet, jeg lå med ctg-registrering og spydde og peip til den forbasksa jordmora som stilte dumme spørsmål ("er du kvalm?" -nei, jeg ligger her og spyr utover meg selv fordi jeg synes det er gøy! ). Hun benyttet anledningen til å sette på innvendig registrering på poden, og sa at det nå var 5 cm og "fin fremgang". Og jeg spydde, peip og dyttet og forsøkte å finne ut hvordan jeg skulle unngå å dø, for det var så jævlig vondt. Og 5 cm er jo ingenting...

 

To kjappe rier til så greide jeg å formidle noe om press til jordmor, som sa "så fint da!" Og surret rundt som om hun hadde all verdens med tid... "føler du at du vil presse?", som om jeg hadde noe som helst valg.. kroppen min presset. Tre pressrier, så lå det plutselig en firekilos knott mellom beina mine såvidt barnepleier rakk å komme inn, hun kom løpende mens hodet stod i åpningen og jordmor fånyttes sa noe om å puste og ikke presse... haha.

 

Det ble et par pyntesting og et skrubbsår, en ganske ålreit fødsel trass tempoet på slutten, og definitivt siste ungen

Gratulere! Tipper det var verdt det nå til slutt

Herlig npr det er over.

[Mamma'n til godgullet]

Jeg for min del har vært helt tappet for energi i to dager nå og føler meg rett og slett rar i hele kroppen😝 sliten og lei, men ikke en bitteliten vond kynner en gang... føler jeg har lov til å klage litt nå.... er det bare meg igjen her nå eller?😛

Er her jeg også. Begynte å få vonde og ganske regelmessige kynnere i natt, de tok seg opp og fødebagen ble pakka ferdig. Veeel... nå har jeg løpt rundt på fotballbanen med Godgullet og herjet på, kynnerne har dabbet godt av og jeg ligger småsur og rimelig trøtt på sofaen.

 

Gratulerer dere andre!

[2trollunger]

 

Jeg for min del har vært helt tappet for energi i to dager nå og føler meg rett og slett rar i hele kroppen😝 sliten og lei, men ikke en bitteliten vond kynner en gang... føler jeg har lov til å klage litt nå.... er det bare meg igjen her nå eller?😛

Er her jeg også. Begynte å få vonde og ganske regelmessige kynnere i natt, de tok seg opp og fødebagen ble pakka ferdig. Veeel... nå har jeg løpt rundt på fotballbanen med Godgullet og herjet på, kynnerne har dabbet godt av og jeg ligger småsur og rimelig trøtt på sofaen.

 

Gratulerer dere andre!

Og jeg er her fortsatt! Sukk.. Et par dager over termindato.

Jeg kan ikke huske at det var så tungt å gå over med mine to første. Nå våkner jeg skuffet hver morgen, og er i litt stusselig humør hele dagen.

Det er vanskelig å gå å forberede seg på sinnsyk smerte, og vite at det kan skje når som helst. Og samtidig er jeg sliten etter 9 tunge Mndr.

[Roheryn]

 

 

Lillegutt kom som en rakett i tretida i natt, etter en nærmest symbolsk igangsetting

 

Fikk omsider satt inn ballong i sjutida i gårkveld, riene startet umiddelbart og etter knapt to timer på pasienthotellet var vi tilbake på føden i nitida og nappet ut ballongen. Alle påstander om at det kunne dabbe av ble gjort til skamme, hadde rier minst hvert femte minutt fra ballongen ble satt inn, med økende intensitet og lengde. Etter å ha klynket meg igjennom to timer i badekaret var det litt skuffende å oppdage at åpningen var på skarve 4 cm i to-tida, men så... på neste ri gikk vannet, jeg lå med ctg-registrering og spydde og peip til den forbasksa jordmora som stilte dumme spørsmål ("er du kvalm?" -nei, jeg ligger her og spyr utover meg selv fordi jeg synes det er gøy! ). Hun benyttet anledningen til å sette på innvendig registrering på poden, og sa at det nå var 5 cm og "fin fremgang". Og jeg spydde, peip og dyttet og forsøkte å finne ut hvordan jeg skulle unngå å dø, for det var så jævlig vondt. Og 5 cm er jo ingenting...

 

To kjappe rier til så greide jeg å formidle noe om press til jordmor, som sa "så fint da!" Og surret rundt som om hun hadde all verdens med tid... "føler du at du vil presse?", som om jeg hadde noe som helst valg.. kroppen min presset. Tre pressrier, så lå det plutselig en firekilos knott mellom beina mine såvidt barnepleier rakk å komme inn, hun kom løpende mens hodet stod i åpningen og jordmor fånyttes sa noe om å puste og ikke presse... haha.

 

Det ble et par pyntesting og et skrubbsår, en ganske ålreit fødsel trass tempoet på slutten, og definitivt siste ungen

Gratulere! Tipper det var verdt det nå til slutt

Herlig npr det er over.

Det er nesten pinlig, men der mannen gråt fordi han var rørt over fødselen, gråt jeg ene og alene i lettelse over at det var slutt 😛 det er virkelig ingenting som slår følelsen av baby som forsvinner ut... ❤

 

 

Sender forøvrig masse fødestøv til dere som fortsatt venter 😊

[vil-bli-mamma]

Er her jeg også! Er inne på sykehuset for sjekk nå da vi ringte inn og sa at vi var noe bekymret av diverse grunner som at jeg så stjerner, litt mer hoven og bekymring ang rar termin 😊 så nå ligger jeg her med veneflon eller hva det er og får i meg ekstra veske. Hun har litt høy puls og de mistenkte at det kanskje var på grunn av at jeg hadde litt lite veske i kroppen.. Vell, føler ikke jeg gjør noe annet enn å drikke om dagen så da forstår jeg hvor viktig vann er! Haha 😂

 

Gratulerer såå mye til dere som har født 😃 gleder meg til min lille pike bestemmer seg for å komme ut 😊💕

[Leirha]

 

 

Lillegutt kom som en rakett i tretida i natt, etter en nærmest symbolsk igangsetting

 

Fikk omsider satt inn ballong i sjutida i gårkveld, riene startet umiddelbart og etter knapt to timer på pasienthotellet var vi tilbake på føden i nitida og nappet ut ballongen. Alle påstander om at det kunne dabbe av ble gjort til skamme, hadde rier minst hvert femte minutt fra ballongen ble satt inn, med økende intensitet og lengde. Etter å ha klynket meg igjennom to timer i badekaret var det litt skuffende å oppdage at åpningen var på skarve 4 cm i to-tida, men så... på neste ri gikk vannet, jeg lå med ctg-registrering og spydde og peip til den forbasksa jordmora som stilte dumme spørsmål ("er du kvalm?" -nei, jeg ligger her og spyr utover meg selv fordi jeg synes det er gøy! ). Hun benyttet anledningen til å sette på innvendig registrering på poden, og sa at det nå var 5 cm og "fin fremgang". Og jeg spydde, peip og dyttet og forsøkte å finne ut hvordan jeg skulle unngå å dø, for det var så jævlig vondt. Og 5 cm er jo ingenting...

 

To kjappe rier til så greide jeg å formidle noe om press til jordmor, som sa "så fint da!" Og surret rundt som om hun hadde all verdens med tid... "føler du at du vil presse?", som om jeg hadde noe som helst valg.. kroppen min presset. Tre pressrier, så lå det plutselig en firekilos knott mellom beina mine såvidt barnepleier rakk å komme inn, hun kom løpende mens hodet stod i åpningen og jordmor fånyttes sa noe om å puste og ikke presse... haha.

 

Det ble et par pyntesting og et skrubbsår, en ganske ålreit fødsel trass tempoet på slutten, og definitivt siste ungen

Gratulere! Tipper det var verdt det nå til slutt

Herlig npr det er over.

Det er nesten pinlig, men der mannen gråt fordi han var rørt over fødselen, gråt jeg ene og alene i lettelse over at det var slutt det er virkelig ingenting som slår følelsen av baby som forsvinner ut... ❤

 

 

Sender forøvrig masse fødestøv til dere som fortsatt venter

 

Ja den kan jeg virkelig kjenne meg igjen i! Jeg gråt som bare dte etter at han var født, fordi det var så fælt. Jeg presset på som bare pokker, og virkelig kunne ikke brydd meg mindre om jeg hadde fått en stygg revnining..Tror meg, jeg vet hvor vondt det er og jeg hadde ikke glemt det der jeg lå. Men ungen MÅTTE ut!

Så da han kom ut så bare gråt jeg for det var røft, og jeg følte jeg mistet hele opplevelsen av fødselen.

Har aldri opplevd lignende mine 3 forrige  ganger.

Jordmor sa så mange ganger at dette var en fantastisk fødsel, jeg var dypt unenig og lurte på hvorfor hun syns det, det spurte jeg om også.

Jo fordi det gikk så kjapt og jeg var så kontrolert og rolig..My as.  

Hadde dette vært min første fødsel, så hadde jeg gjerne ikke fått flere, men siden jeg har født flere ganger før, så vet jeg at dette var en fødsel litt utennom det vanlige.

Og NÅ kunne jeg født en gang til, men det tok noen dager å komme til den sluttningen, mens ved de andre fødslene så har jeg tenkt tanken rett etter ungene var født.

 

Konklusjonen min er: Vi glemmer fort, og det er nok en grunn for det.

 

[Roheryn]

Jeg tror min jordmor ville sagt det samme, at det var en rolig og fin fødsel. Og det var jo det, de første fem-seks timene. Egentlig sitter jeg ikke igjen med noen dårlig følelse av det hele heller, nå som det er over. Men der og da, de siste tre kvarterene hvor jeg gikk fra 5 cm til at ungen var ute, står tilbake som en lang ri med et smertenivå som ikke lignet noe jeg opplevde i forrige fødsel og uten mulighet til å kommunisere noe som helst. Og jeg kunne heller ikke brydd meg mindre om hele understellet revna så lenge ungen kom ut... et under at det gikk bra egentlig - jordmor var meget streng i målet på slutten da hun ville ha meg til å vente, men pokker heller. Ungen stod i åpningen og han SKULLE ut! Om jeg hadde ri eller ikke visste jeg ikke og jeg kunne ikke brydd meg mindre heller

 

Jeg tror kanskje det verste var at jeg kjente smertene samtidig som jeg husket hvor lang tid det tok sist - da tok det vel drøyt seks timer fra 5 cm, og jeg presset i 1,5 time. Jeg tror jeg hadde dødd om det hadde tatt like lang tid nå, så desperasjonen etter å bli ferdig ble helt altoppslukende.

 

Men heldigvis, det gikk over og nå kan jeg virkelig tåle alt at bedøvelsen ikke virka når jordmor sydde det ene stinget? Who cares... etterrier er ingenting og jeg vasker understellet med betydelig mindre forsiktighet enn sist. Det er jo bare litt vondt og utrolig nok, formen er mye bedre enn forrige gang.

 

Men jeg er veldig tilfreds med å vite at nå er familien komplett, dette var siste svangerskap og fødsel. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å få lyst på flere

[Mamma'n til godgullet]

Her kom en passe stor og helt perfekt liten gutt i dag morges. Det gikk unna mot slutten, og da var ikke a mor helt fornøyd, men med premien på brystet kort tid etter var det meste glemt. Så heldige vi er her inne som får noe så flott <3

[PersilleBlomst]

Herregud ja vi er heldige! Jeg kjenner jeg savner graviditeten allerede men kjenner det er deilig å ha lyst på mannen igjen, selv om jeg ikke er i nærheten av kjøreklar nedentil ennå. Føler jeg har blitt forelsket på nytt, føles så herlig å være styrtforelsket i to mennesker! Den herlige mannen som disher opp natt og dag og mennesket som er resultatet av ekte kjærlighet! <3