November 2014 baby❤️

[Coccobahhia]

 

Hadde dere som har blitt "strippet"effekt av det? Å hvor lenge etter "stripping" startet evnt fødselen?:-DAnonymous poster hash: c9bd1...e6f

Jeg fikk endel tak/ murringer de første timene etterpå. I tillegg kom det blod og deler av slimpropp! Fødselen startet to dager etterpå...

Hadde du noe murringer i forkant av strippingen og? Evt andre modningstegn?

[Påanigjen3]

 

Hadde dere som har blitt "strippet"effekt av det? Å hvor lenge etter "stripping" startet evnt fødselen?:-DAnonymous poster hash: c9bd1...e6f

Jeg fikk endel tak/ murringer de første timene etterpå. I tillegg kom det blod og deler av slimpropp! Fødselen startet to dager etterpå...

 

 

 

Takk for svar:-) Da er det bare å fortsette å vente;-)

[Scai]

Gratulerar till alla som fött!

 

Nej, det blir inte mycket internet nu när man har en liten skatt som fyller all tid.     

Men här kommer en liten uppdatering.

 

Behandlingen mot gulsot fungerade fint och vi fick åka hem i måndags. Sååå härligt att vara hemma med mini.

Idag var vi också på efterkontroll av bilirubin värdena (gulsot) och det såg helt fint ut. Så nu kan vi slappna av. 

 

Vi bara njuter av denna underbara gutt! 

 

Sliter lite med amningen, då jag fick ganska ont i bröstvårtorna direkt från start, trots riktig sugeteknikk och allt. Men nu har ena bröstet blivit härdat tror jag för det gör inte ont längre. Så jag ser ljus i tunneln för det andra bröstet också, även om det är "aj aj" när han suger nu. 

[DrømmeSofie]

 

 

Hadde dere som har blitt "strippet"effekt av det? Å hvor lenge etter "stripping" startet evnt fødselen?:-DAnonymous poster hash: c9bd1...e6f

Jeg fikk endel tak/ murringer de første timene etterpå. I tillegg kom det blod og deler av slimpropp! Fødselen startet to dager etterpå...

Hadde du noe murringer i forkant av strippingen og? Evt andre modningstegn?

Hadde ingen modningstegn forut for strippingen!

[hilde og gutta]

Hei. Ville bare fortelle om att lillebror kom den 11/11. I rakett fart. Blev satt i gang på mandag,med zyrtotec piller. I 8 omganger. Ingen ting hende. På tirsdag så tok de vannet klokken 11 og klokken 13 var han ute. Uten noe form for smertelindring. Det hadde jegikke tid til. Gikk fra 5cm til full åpning på 20 minutter. Fy sören det var vondt,men jeg er så glad jeg kunne oppleve det. For sist födsel kjente jeg ingenting.

Så nå koser vi oss på barsel og skal hjem i morgen. Hjem og treffe storebror.

[Eliamali]

Det er så stille her for tida. Kjedelig. Er det fordi de mest aktive har fått babyene sine og forlatt siden?

 

Jeg tror jeg har hatt det for bra i graviditeten og at kroppen min nå skal ta det igjen. Begynner faktisk å.se frem til fødsel i stedet for å grue meg. Har sagt lenge at det å gå gravid begynner jeg å få taket på men det å bli mamma er skummelt. Nå kan det snart være så skummelt det bare vil. 10 dager til termin....

[Smil123]

Jeg kan jo skrive noen ord ;-) venter her også... Termin 29/11! Kjenner nå det skal bli godt å få kroppen min for meg selv (innvendig om ikke annet hihi). Har nok av vondter som kunne vært ramsa opp men overlever foreløpig! Får allikevel innimellom plutselig litt noia over at det snart skal fødes, men roer meg fort igjen. Første fødsel var lang og endte i KS. Barseltiden var heller ikke å sveve i en rosa boble, så har mine tanker ang det å bli tobarnsmor også!! Meeeen selv om det er tøffe tak i perioder så er det å få barn uansett det største som fins i livet. Dette blir spennende! Masse lykke til alle som fortsatt venter :-)

[Coccobahhia]

Her ventes det også. Hadde termin i går, så nå er det virkelig spennende!

Jeg har også vært veldig heldig i graviditeten. Har ikke hatt bekkensmerter før hodet festa seg for en måneds tid siden ca. Men ikke før i dag har bekkenet vært skikkeli plagsomt. Tror babyen har gått enda lenger ned. Nå er det plagsomt å gå, særlig når blæra er full, vanskelig å komme seg opp fra senga og slikt. Så jeg innser jo hvor heldig jeg har vært, føler sånn med alle som har slitt med bekkenet i store deler av svangerskapet!

Ellers er det en del menssmerter og stikkinger i mage og rygg. Jeg får skikkelig mageknip av å snu meg i senga, bruker sånn type tre etapper på en turn! Jeg gleder meg også til å få kroppen for meg selv, sånn innvendig lurer på hvordan feelingen på det blir

[Ulvemamma]

Tror nok det har en sammenheng med at de mest aktive har fått babyen sin, og rett og slett er opptatt med å være totalt forelska.

Forstår godt at internett ikke er høyest på prioritetingslista da.

Selv er jeg lite aktiv fordi jeg ikke har noe nytt å komme med, og er lei nok av å "oppdatere" nærmeste familie og venner om at ingenting har skjedd ennå.

Er nå 6 dager på overtid.

[venterpå nr 3 ♡]

Her ventes det også!! Termin 28/11.. Er blitt såå fryktelig sliten og lei i det siste.. Ser frem til jenta vår velger å komme Kan nesten ikke skje fort nok

De siste dagene har det vært mye kynnere her i gården!

Gratulerer så masse til dere som har fått

Og lykke til til dere som fortsatt venter

[Smil123]

Koselig at vi er noen i hvertfall som enda venter :-) har fulgt med her lenge, men ikke skrevet så veldig mange innlegg selv. Men vil gjerne bidra litt nå for det er jo kjedelig når det er stille her også! I dag har mannen hatt siste dag på elgjakt så jeg og loppa (3,5år) har vært på cafetur med gode venninner+barn og innom mine foreldre.. Må liksom finne på noe hvis ikke blir dagene så lange! Vel hjemme alle 3 + 2 hunder så fant vi ut at middag ble Kina takeaway.. Mannen og loppa dro og hentet. Finfin dag men nå er det kun sofa som er aktuelt ut kvelden!! Kynnerene kommer både ofte og er vonde nå!! Bekkenet skriker også.. Spesielt om jeg har sittet litt stille for så å reise meg. Stivner helt og vagger som ei gammal ku før jeg liksom får gått meg igang!! Jaja.. Håper dere andre også har hatt en fin dag og at kvelden blir avslappende og koselig :-)

[MammaMia :D]

Her ventes det også... terminen var 12, men den dagen kom å gikk. Fått time for undersøkelse på sykehuset på torsdag, men regner ikke med at de setter no i gang før over neste helg da...så hvis han ikke kommer av seg selv imellomtiden så. Satser iallefall på at han er her om to uker...

 

Det kjedligste er å ikke vite en dag...ting kan jo starte om en time eller om en uke liksom :/

 

I det ene øyeblikket er jeg klar som bare det til å møte an mens i det neste lurer jeg på hvordan i alle dager jeg skal takle alt som kommer jeg vet litt om å være gravid etter hvert....vet imidlertid ikke noe om å føde eller det å være mor...går sikkert fint...hehe

 

Det er iallefall en som er aktiv nedover nå. Ellers kjenner jeg ingen tegn på at jeg får kroppen for meg selv med det første

 

❤

Endret 15. november 2014 av MammaMia :D

[Zinas79]

Enig at vi må holde det litt i gang her, er jo så vant til å gå inn å lese og blir litt nedtur når intet er nytt 😉. Håper så inderlig at han her kan komme før eller til termin, kjenner det vrenger seg i hele meg når dere skriver om overtid. Men håper at det kan skje når som helst for dere da 👍😊.

Utålmodigheten min kommer vel av at dette er tredje barnet vårt og det er krevende å gå gravid denne gangen....

39 uker her nå og håper dette er den siste 😉. Ha en flott søndag !

[Krepsen79]

Endelig ga forstoppelsen seg i går kveld, gikk ned over 1,5 kg 

 

Alle kynnere har forsvunnet den siste uken, så her vagger jeg bare rundt og ser frem til å nå termindato 24. november slik at jeg kan begynne å klage på at jeg er lei. Gleder meg til vi kan være flere som bærer på den lille 

 

I følge mor min har magen min virkelig falt ned (sunket) denne helgen, men jeg tror bare det har med opphør av forstoppelen å gjøre. 2 uker uten nr 2 preger virkelig utseende til magen, for ikke å snakke om fastheten til den. Var så desperat i går at jeg ringte fødeavdelingen for å høre om det fantest noern gode råd jeg ikke kjente til. Føltes nemlig som at noe måtte gi etter. Var ikke plass til alt lenger og jeg følte meg helt elendig.

 

Mannen min er hindu, så i dag går han på nåler. Han er virkelig bekymret for at jeg skal føde i dag da han ikke liker datoen  Ikke bare bare dette. Jeg skal både føde og prøve å gjøre det på riktig dag i forhold til numerologien.  Litt lettere å være norsk kristen til tider. Trenger kun å bekymre meg om det vanlige som fødsel, babyen og de neste 50-60 årene.

 

Lykke til alle sammen! Og for de som begynte å bekymre seg for dato så har eldstesønnen min tallet 8 som fødedag og er allikevel en fantastisk herlig gutt med masse kamerater, aktiviteter og familiefølelse. Så mye for numerologien 

[Smil123]

Åhr masse lykke til Mamma Mia det med å gå på overtid må tære voldsomt på tålmodigheten! Jeg eier ikke så mye av den Hehe.. Sist gikk vannet to dager før termin så kom snuppa ut på termindagen.. Er så lett å tenke at dette bruket kommer til å gjøre det samme eller noen dager før, meeeeen må bare ta en dag om gangen og se hva som skjer!! Føler meg som en hval om dagen.. Disse plagene - grrr.. Og så er det stor forskjell å gå høygravid med barn fra før merker jeg! All ære til deg som skal ha tredjemann Zinas79!!! Krepsen79: jeg har også slitt masse m forstoppelse i begge mine graviditeter, men denne gangen har magen snudd helt siste 2-3 uker! Veldig merkelig og uvant men fantastisk.. Helt forferdelig når det står på som værst! 1,5 kg er jo litt hihi ;-) fin dag alle :-)

[Eliamali]

Endelig ga forstoppelsen seg i går kveld, gikk ned over 1,5 kg

 

Alle kynnere har forsvunnet den siste uken, så her vagger jeg bare rundt og ser frem til å nå termindato 24. november slik at jeg kan begynne å klage på at jeg er lei. Gleder meg til vi kan være flere som bærer på den lille

 

I følge mor min har magen min virkelig falt ned (sunket) denne helgen, men jeg tror bare det har med opphør av forstoppelen å gjøre. 2 uker uten nr 2 preger virkelig utseende til magen, for ikke å snakke om fastheten til den. Var så desperat i går at jeg ringte fødeavdelingen for å høre om det fantest noern gode råd jeg ikke kjente til. Føltes nemlig som at noe måtte gi etter. Var ikke plass til alt lenger og jeg følte meg helt elendig.

 

Mannen min er hindu, så i dag går han på nåler. Han er virkelig bekymret for at jeg skal føde i dag da han ikke liker datoen Ikke bare bare dette. Jeg skal både føde og prøve å gjøre det på riktig dag i forhold til numerologien. Litt lettere å være norsk kristen til tider. Trenger kun å bekymre meg om det vanlige som fødsel, babyen og de neste 50-60 årene.

 

Lykke til alle sammen! Og for de som begynte å bekymre seg for dato så har eldstesønnen min tallet 8 som fødedag og er allikevel en fantastisk herlig gutt med masse kamerater, aktiviteter og familiefølelse. Så mye for numerologien

Skal bli godt å la noen andre bære babyen litt jah!

Har visst også fått sunken mage og "fødefjes". Litt usikker på det selv skal sies.

Hvilke dager er bra i følge nummerologien da? Her har jeg 15.5 og far 18.8 så jeg håper nesten litt på å gå over og få 2.12 ;-)

[Krepsen79]

Hvilke dager som er bra avhenger helt av hvem man bruker som tolker av det hele. Alle er enige om tallet 1 som fødselsdag, dvs 01., 10., 19. og 28, er det beste. Deretter kommer tallet ved å legge sammen hele fødselsdatoen, dd.mm.åååå. Så kommer klokkeslett inn i det hele, hva navnet adderes sammen til av tall og helt tilslutt andre familiemedlemmer som foreldre, søsken osv. hvilken nummer i søskenflokken man er og så videre. Man tar med alt dette til et spesielt tempel som har en "tolker" som man gjerne har brukt til vanlig i familien og får utarbeidet en bok som forteller hvordan livet til babyen vil bli og hvordan babyen blir og mye annet. Et slags horoskop. Herfra får man også vite hvilket stjernetegn man har, for de har ikke samme måte for å få tildelt stjernetegn, selvom de har de samme 12 tegnene som oss.

[Amone]

 

Endelig ga forstoppelsen seg i går kveld, gikk ned over 1,5 kg

 

Alle kynnere har forsvunnet den siste uken, så her vagger jeg bare rundt og ser frem til å nå termindato 24. november slik at jeg kan begynne å klage på at jeg er lei. Gleder meg til vi kan være flere som bærer på den lille

 

I følge mor min har magen min virkelig falt ned (sunket) denne helgen, men jeg tror bare det har med opphør av forstoppelen å gjøre. 2 uker uten nr 2 preger virkelig utseende til magen, for ikke å snakke om fastheten til den. Var så desperat i går at jeg ringte fødeavdelingen for å høre om det fantest noern gode råd jeg ikke kjente til. Føltes nemlig som at noe måtte gi etter. Var ikke plass til alt lenger og jeg følte meg helt elendig.

 

Mannen min er hindu, så i dag går han på nåler. Han er virkelig bekymret for at jeg skal føde i dag da han ikke liker datoen Ikke bare bare dette. Jeg skal både føde og prøve å gjøre det på riktig dag i forhold til numerologien. Litt lettere å være norsk kristen til tider. Trenger kun å bekymre meg om det vanlige som fødsel, babyen og de neste 50-60 årene.

 

Lykke til alle sammen! Og for de som begynte å bekymre seg for dato så har eldstesønnen min tallet 8 som fødedag og er allikevel en fantastisk herlig gutt med masse kamerater, aktiviteter og familiefølelse. Så mye for numerologien

Skal bli godt å la noen andre bære babyen litt jah!

Har visst også fått sunken mage og "fødefjes". Litt usikker på det selv skal sies.

Hvilke dager er bra i følge nummerologien da? Her har jeg 15.5 og far 18.8 så jeg håper nesten litt på å gå over og få 2.12 ;-)

 

Hvordan ser et "fødefjes" ut? 

 

Jeg har termin til fredag, men merker jeg er lei og at jeg går og venter hver dag. Tror dette også har litt med at "alle" bemerker at "du er her enda ja" når jeg henter i bhg eller at de spør om termin er snart, om jeg kjenner at d´han kommer snart eller lignende. Og når førstemann kom to dager før termin så setter vel det også i gang litt forventninger om at man ikke skal gå over tiden med nummer to - det går jo alltid kjappere med nummer to, tre etc... 

Kan ikke si at jeg merker noen tegn til at han kommer med det første, men det gjorde jeg forsåvidt ikke med førstemann heller. 

[Zinas79]

He he merker at tall greier jeg ikke å forholde meg til. I dag er jeg så trøtt og sliten at jeg bare har lyst å ligge, ikke vant til denne latskapen( og husker ikke hvordan det var i de forrige svangerskapene).

Har dere mange kontroller? Jeg var for 2 uker siden(da var det 5uker siden forrige kontroll). Skal i morgen igjen da. Noen som har erfaring meg modningsakupunktur??

[Zinas79]

 

 

 

Endelig ga forstoppelsen seg i går kveld, gikk ned over 1,5 kg

 

Alle kynnere har forsvunnet den siste uken, så her vagger jeg bare rundt og ser frem til å nå termindato 24. november slik at jeg kan begynne å klage på at jeg er lei. Gleder meg til vi kan være flere som bærer på den lille

 

I følge mor min har magen min virkelig falt ned (sunket) denne helgen, men jeg tror bare det har med opphør av forstoppelen å gjøre. 2 uker uten nr 2 preger virkelig utseende til magen, for ikke å snakke om fastheten til den. Var så desperat i går at jeg ringte fødeavdelingen for å høre om det fantest noern gode råd jeg ikke kjente til. Føltes nemlig som at noe måtte gi etter. Var ikke plass til alt lenger og jeg følte meg helt elendig.

 

Mannen min er hindu, så i dag går han på nåler. Han er virkelig bekymret for at jeg skal føde i dag da han ikke liker datoen Ikke bare bare dette. Jeg skal både føde og prøve å gjøre det på riktig dag i forhold til numerologien. Litt lettere å være norsk kristen til tider. Trenger kun å bekymre meg om det vanlige som fødsel, babyen og de neste 50-60 årene.

 

Lykke til alle sammen! Og for de som begynte å bekymre seg for dato så har eldstesønnen min tallet 8 som fødedag og er allikevel en fantastisk herlig gutt med masse kamerater, aktiviteter og familiefølelse. Så mye for numerologien

Skal bli godt å la noen andre bære babyen litt jah!

Har visst også fått sunken mage og "fødefjes". Litt usikker på det selv skal sies.

Hvilke dager er bra i følge nummerologien da? Her har jeg 15.5 og far 18.8 så jeg håper nesten litt på å gå over og få 2.12 ;-)

Hvordan ser et "fødefjes" ut?

 

Jeg har termin til fredag, men merker jeg er lei og at jeg går og venter hver dag. Tror dette også har litt med at "alle" bemerker at "du er her enda ja" når jeg henter i bhg eller at de spør om termin er snart, om jeg kjenner at d´han kommer snart eller lignende. Og når førstemann kom to dager før termin så setter vel det også i gang litt forventninger om at man ikke skal gå over tiden med nummer to - det går jo alltid kjappere med nummer to, tre etc...

Kan ikke si at jeg merker noen tegn til at han kommer med det første, men det gjorde jeg forsåvidt ikke med førstemann heller.

Jeg har ikke termin før 26., men venter og kjenner etter hele tiden. Man blir litt tullerusk. Her kom mitt første barn 11 dager før termin og andremann 5dager over så liten logikk 😉

[Coccobahhia]

Jeg er på dag 4 over termin nå, det føles såå mye mer!! (enda jeg har prøvd så godt jeg kan å være forberedt på at det kan skje at man går over) jeg tror det er noen faktorer som spiller inn for at tiden føles så stillegående.

 

Jeg er ikke vant til å være så rolig, så det er nok med på å frustrere meg litt. Men det er da vondt når jeg går, står og gjør for mye av gangen, så føler fort for å finne sofaen for tiden..

Modningstegnene med murringer i mage og rygg, kynnere, nedpress og økende bekkensmerter (har ikke plagdes av det før hodet festa seg) har vart i minst tre uker. Det virker som om det har stagnert for meg.

 

Det jeg ikke trodde skulle være noe irritasjonsmoment var at folk sender meldinger og spør hvordan det går, hele tiden! Stakkars omtenksomme venner og kollegaer, de mener det jo bare godt, og er selvfølgelig nysgjerrig. Jeg svarer ikke med frekke toner (enda i alle fall:) ). Men det siste jeg sikkert tenker på, er nok å oppdatere dem når ting først skjer. Familien er noe annet. Men alle skal så klart få nyheten når det er overstått.

 

Puh. En liten frustrasjonsventilering.. Det er nok små bagateller som tydeligvis ligger til grunn for at dagene føles så lange nå. Jeg har BARE gått 4 dager over, føles som flere uker..

 

Men en spennende tid for oss framover da! Noen går mot termin med stormskritt, andre venter i spenning på overtid.. Det kan jo tross alt skje når som helst for oss alle!

[Anonym bruker]

Jeg er på dag 4 over termin nå, det føles såå mye mer!! (enda jeg har prøvd så godt jeg kan å være forberedt på at det kan skje at man går over) jeg tror det er noen faktorer som spiller inn for at tiden føles så stillegående.

Jeg er ikke vant til å være så rolig, så det er nok med på å frustrere meg litt. Men det er da vondt når jeg går, står og gjør for mye av gangen, så føler fort for å finne sofaen for tiden..

Modningstegnene med murringer i mage og rygg, kynnere, nedpress og økende bekkensmerter (har ikke plagdes av det før hodet festa seg) har vart i minst tre uker. Det virker som om det har stagnert for meg.

Det jeg ikke trodde skulle være noe irritasjonsmoment var at folk sender meldinger og spør hvordan det går, hele tiden! Stakkars omtenksomme venner og kollegaer, de mener det jo bare godt, og er selvfølgelig nysgjerrig. Jeg svarer ikke med frekke toner (enda i alle fall:) ). Men det siste jeg sikkert tenker på, er nok å oppdatere dem når ting først skjer. Familien er noe annet. Men alle skal så klart få nyheten når det er overstått.

Puh. En liten frustrasjonsventilering.. Det er nok små bagateller som tydeligvis ligger til grunn for at dagene føles så lange nå. Jeg har BARE gått 4 dager over, føles som flere uker..

Men en spennende tid for oss framover da! Noen går mot termin med stormskritt, andre venter i spenning på overtid.. Det kan jo tross alt skje når som helst for oss alle!

Høres nesten ut som meg. Bortsett fra at jeg er 8 dager over.

Var på overtidskontroll i dag, og har vært skikkelig i kjelleren etterpå. Hele kontrollen startet dårlig med registrering av hjertelyd og bevegelse, utført av en dansk jm som satte på meg beltene og så ble borte i over en halvtime. De trenger bare registrere 20 min og det var det hun sa før hun forsvant. Jeg har slitt med bekkenet hele svangerskapet, og der lå jeg uten å kunne få kontakt med noen, og mistet etterhvert følelsen i beina, og fikk kjempevondt både i bekkenet og ryggen. Da jm kom tilbake hadde jeg grått pga smertene og den smått nedlatende hun var på (Jeg gav uttrykk for at jeg ikke trodde han kom til å komme av seg selv, siden det ikke var noe tegn, men ble bare avfeid med at jeg fikk jo på termin sist så det var jo ingen grunn til å tro), og da hun lurte på hva som var galt og jeg spakt fikk gitt uttrykk for hvor vondt jeg hadde så kom det nesten litt oppgitt fra henne "Ja, men du kunne jo bare lagt deg på siden da."

Og siden blodtrykket var fint (ettelerannethalvfjers, jeg forstår ikke danske tall!) så ville hun ikke sjekke urinprøven min. Selv om det var spor av sukker i forrige prøve...

 

Deretter ble jeg fulgt til legen som skulle ta ul, gyn.undersøkelse og selve vurderingen mtp igangsettelse.

Hun tok ul, men gav uttrykk for at hun slet litt med å måle babyen, deretter var det gyn.undersøkelse, og det var ikke noe åpning, men hun kunne kjenne hodet, så hun strippet meg. Jævlig vondt!

Deretter beregnet hun størrelsen på babyen til å ligge 4% under snitt, ca 3800 nå åtte dager over termin.

Noe som stemmer godt med at symfysemålene mine har ligget på snittet og jm på siste kontroll før termin sa ar jeg ikke kom til å få noen 4kilosbaby denne gangen. Det har hele tiden vært en lettelse for meg siden jeg fikk et barn på 4400 til termin sist.

Deretter skulle hun bare konferere litt med en annen jm vedr modningsakupunktur og vise henne ul-bildene for å få bekreftet størrelsen. Denne jm ble med tilbake og det ble ny ul med nye målinger. Hun som opprinnelig hadde kontrollen på meg har visst vært mer usikker enn hun har gitt uttrykk for. Og de nye målingene utført av ei som tydeligvis var litt mer dreven i gamet viste en baby som var 17% OVER snittet, og vekten pr dags dato ble plutselig beregnet til ca 4600... Det ble derfor bestemt at jeg blir satt igang på onsdag i stedet for torsdag da de gjerne ville gi det en dag etter strippingen til å starte av seg selv, samtidig som de ikke ville vente for lenge da babyen allerede er så stor.

Da jeg har hatt så mye smerter de siste ukene og derfor har hatt lite søvn har jeg tilbudet om å dra inn på sykehuset i morgen kveld og få en "sovedose" og bli på sykehuset natten over.

 

Har grått til og fra siden jeg var på sykehuset. Gruer meg så utrolig mye til fødselen, og føler meg som verdens verste mamma før babyen i det hele har kommet ut. Jeg er flau, og skammer meg over at han er så stor, og kjenner at jeg gruer meg til å vise ham frem etter fødselen fordi jeg vet hvor masse kommentarer jeg kommer til å få på at han er så stor. Det fikk jeg sist.

Jeg kjenner skam over at jeg er så misunnelig på at "alle andre" får små, søte babyer, mens jeg får en som aldri kommer til å være liten og rynkete og se sånn ordentlig nyfødt ut. Og jeg er redd for at jeg ikke klarer å bli sånn ordentlig glad og forelsket når jeg får ham, bare pga noe så overfladisk. Jeg føler meg så utrolig råtten og fæl som i det hele tenker alle disse stygge tingene, og akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å bli mamma.

 

Anonymous poster hash: d5812...f23

[Eliamali]

 

Jeg er på dag 4 over termin nå, det føles såå mye mer!! (enda jeg har prøvd så godt jeg kan å være forberedt på at det kan skje at man går over) jeg tror det er noen faktorer som spiller inn for at tiden føles så stillegående.

Jeg er ikke vant til å være så rolig, så det er nok med på å frustrere meg litt. Men det er da vondt når jeg går, står og gjør for mye av gangen, så føler fort for å finne sofaen for tiden..

Modningstegnene med murringer i mage og rygg, kynnere, nedpress og økende bekkensmerter (har ikke plagdes av det før hodet festa seg) har vart i minst tre uker. Det virker som om det har stagnert for meg.

Det jeg ikke trodde skulle være noe irritasjonsmoment var at folk sender meldinger og spør hvordan det går, hele tiden! Stakkars omtenksomme venner og kollegaer, de mener det jo bare godt, og er selvfølgelig nysgjerrig. Jeg svarer ikke med frekke toner (enda i alle fall:) ). Men det siste jeg sikkert tenker på, er nok å oppdatere dem når ting først skjer. Familien er noe annet. Men alle skal så klart få nyheten når det er overstått.

Puh. En liten frustrasjonsventilering.. Det er nok små bagateller som tydeligvis ligger til grunn for at dagene føles så lange nå. Jeg har BARE gått 4 dager over, føles som flere uker..

Men en spennende tid for oss framover da! Noen går mot termin med stormskritt, andre venter i spenning på overtid.. Det kan jo tross alt skje når som helst for oss alle!

Høres nesten ut som meg. Bortsett fra at jeg er 8 dager over.

Var på overtidskontroll i dag, og har vært skikkelig i kjelleren etterpå. Hele kontrollen startet dårlig med registrering av hjertelyd og bevegelse, utført av en dansk jm som satte på meg beltene og så ble borte i over en halvtime. De trenger bare registrere 20 min og det var det hun sa før hun forsvant. Jeg har slitt med bekkenet hele svangerskapet, og der lå jeg uten å kunne få kontakt med noen, og mistet etterhvert følelsen i beina, og fikk kjempevondt både i bekkenet og ryggen. Da jm kom tilbake hadde jeg grått pga smertene og den smått nedlatende hun var på (Jeg gav uttrykk for at jeg ikke trodde han kom til å komme av seg selv, siden det ikke var noe tegn, men ble bare avfeid med at jeg fikk jo på termin sist så det var jo ingen grunn til å tro), og da hun lurte på hva som var galt og jeg spakt fikk gitt uttrykk for hvor vondt jeg hadde så kom det nesten litt oppgitt fra henne "Ja, men du kunne jo bare lagt deg på siden da."

Og siden blodtrykket var fint (ettelerannethalvfjers, jeg forstår ikke danske tall!) så ville hun ikke sjekke urinprøven min. Selv om det var spor av sukker i forrige prøve...

 

Deretter ble jeg fulgt til legen som skulle ta ul, gyn.undersøkelse og selve vurderingen mtp igangsettelse.

Hun tok ul, men gav uttrykk for at hun slet litt med å måle babyen, deretter var det gyn.undersøkelse, og det var ikke noe åpning, men hun kunne kjenne hodet, så hun strippet meg. Jævlig vondt!

Deretter beregnet hun størrelsen på babyen til å ligge 4% under snitt, ca 3800 nå åtte dager over termin.

Noe som stemmer godt med at symfysemålene mine har ligget på snittet og jm på siste kontroll før termin sa ar jeg ikke kom til å få noen 4kilosbaby denne gangen. Det har hele tiden vært en lettelse for meg siden jeg fikk et barn på 4400 til termin sist.

Deretter skulle hun bare konferere litt med en annen jm vedr modningsakupunktur og vise henne ul-bildene for å få bekreftet størrelsen. Denne jm ble med tilbake og det ble ny ul med nye målinger. Hun som opprinnelig hadde kontrollen på meg har visst vært mer usikker enn hun har gitt uttrykk for. Og de nye målingene utført av ei som tydeligvis var litt mer dreven i gamet viste en baby som var 17% OVER snittet, og vekten pr dags dato ble plutselig beregnet til ca 4600... Det ble derfor bestemt at jeg blir satt igang på onsdag i stedet for torsdag da de gjerne ville gi det en dag etter strippingen til å starte av seg selv, samtidig som de ikke ville vente for lenge da babyen allerede er så stor.

Da jeg har hatt så mye smerter de siste ukene og derfor har hatt lite søvn har jeg tilbudet om å dra inn på sykehuset i morgen kveld og få en "sovedose" og bli på sykehuset natten over.

 

Har grått til og fra siden jeg var på sykehuset. Gruer meg så utrolig mye til fødselen, og føler meg som verdens verste mamma før babyen i det hele har kommet ut. Jeg er flau, og skammer meg over at han er så stor, og kjenner at jeg gruer meg til å vise ham frem etter fødselen fordi jeg vet hvor masse kommentarer jeg kommer til å få på at han er så stor. Det fikk jeg sist.

Jeg kjenner skam over at jeg er så misunnelig på at "alle andre" får små, søte babyer, mens jeg får en som aldri kommer til å være liten og rynkete og se sånn ordentlig nyfødt ut. Og jeg er redd for at jeg ikke klarer å bli sånn ordentlig glad og forelsket når jeg får ham, bare pga noe så overfladisk. Jeg føler meg så utrolig råtten og fæl som i det hele tenker alle disse stygge tingene, og akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å bli mamma.

 

Anonymous poster hash: d5812...f23

 

Uff! Stooor klem til deg!

Har nettopp lest på mammanett om høy fødselsvekt. En av faktorene der var høy fødselsvekt på nummer 1. ( http://www.mammanett.no/fodsel/store-barn-anbjorg-fodte-barn-over-5-kg?utm_source=Mammanett+nyhetsbrev+2&utm_campaign=aa30b42750-ting_du_ikke_sier_til_nybakte11_14_2014&utm_medium=email&utm_term=0_bfd9e8a219-aa30b42750-241322561 )

 

Vet ikke hva jeg kan si for å¨trøste men har veldiug lyst til å gjøre så godt jeg kan. Kjenner at jeg som førstegangs ikke har så mye jeg skulle sagt, men jeg har i hvertfal kjent mye på mange forferdelige følelser. Har du noen gode mennesesker rundt deg som du kan snakke med? Jeg har en fantastisk jordmor som også er psykiatrisk sykepleier som har fulgt meg hele veien. Syns alle skal ha den muligheten.

 

Jeg tenker at det er bra du blir satt igang bittelitt tidligere, men at naturlig start er vel best Og en stor baby er såååå mye finere enn en liten en syns jeg personlig. Håper ikke jeg får en "syvende far i huset". Ei venninne fikk en for noen uker siden. Han var/er kjempelang og tynn. Ser litt ut som Jesusbarnet (gammel overtro gjorde at man ikke malte Jesusbarnet som barn, men med et barnehode på en mer voksen kropp), Ser ganske snålt ut.

 

Igjen, vet ikke hva jeg kan si for å trøste, selvoom jeg har veldig lyst. Håper du kan se litt lysere på tiing snart. Tenk, snart er gullklumpen her!

 

BTW Amone; Er visstnok hoven i annsiktet og blå under øøya. Jeg vil kalle det for utslitt, svigermor sier fødefjes

[Coccobahhia]

 

 

Jeg er på dag 4 over termin nå, det føles såå mye mer!! (enda jeg har prøvd så godt jeg kan å være forberedt på at det kan skje at man går over) jeg tror det er noen faktorer som spiller inn for at tiden føles så stillegående.

Jeg er ikke vant til å være så rolig, så det er nok med på å frustrere meg litt. Men det er da vondt når jeg går, står og gjør for mye av gangen, så føler fort for å finne sofaen for tiden..

Modningstegnene med murringer i mage og rygg, kynnere, nedpress og økende bekkensmerter (har ikke plagdes av det før hodet festa seg) har vart i minst tre uker. Det virker som om det har stagnert for meg.

Det jeg ikke trodde skulle være noe irritasjonsmoment var at folk sender meldinger og spør hvordan det går, hele tiden! Stakkars omtenksomme venner og kollegaer, de mener det jo bare godt, og er selvfølgelig nysgjerrig. Jeg svarer ikke med frekke toner (enda i alle fall:) ). Men det siste jeg sikkert tenker på, er nok å oppdatere dem når ting først skjer. Familien er noe annet. Men alle skal så klart få nyheten når det er overstått.

Puh. En liten frustrasjonsventilering.. Det er nok små bagateller som tydeligvis ligger til grunn for at dagene føles så lange nå. Jeg har BARE gått 4 dager over, føles som flere uker..

Men en spennende tid for oss framover da! Noen går mot termin med stormskritt, andre venter i spenning på overtid.. Det kan jo tross alt skje når som helst for oss alle!

 

Høres nesten ut som meg. Bortsett fra at jeg er 8 dager over.

Var på overtidskontroll i dag, og har vært skikkelig i kjelleren etterpå. Hele kontrollen startet dårlig med registrering av hjertelyd og bevegelse, utført av en dansk jm som satte på meg beltene og så ble borte i over en halvtime. De trenger bare registrere 20 min og det var det hun sa før hun forsvant. Jeg har slitt med bekkenet hele svangerskapet, og der lå jeg uten å kunne få kontakt med noen, og mistet etterhvert følelsen i beina, og fikk kjempevondt både i bekkenet og ryggen. Da jm kom tilbake hadde jeg grått pga smertene og den smått nedlatende hun var på (Jeg gav uttrykk for at jeg ikke trodde han kom til å komme av seg selv, siden det ikke var noe tegn, men ble bare avfeid med at jeg fikk jo på termin sist så det var jo ingen grunn til å tro), og da hun lurte på hva som var galt og jeg spakt fikk gitt uttrykk for hvor vondt jeg hadde så kom det nesten litt oppgitt fra henne "Ja, men du kunne jo bare lagt deg på siden da."

Og siden blodtrykket var fint (ettelerannethalvfjers, jeg forstår ikke danske tall!) så ville hun ikke sjekke urinprøven min. Selv om det var spor av sukker i forrige prøve...

Deretter ble jeg fulgt til legen som skulle ta ul, gyn.undersøkelse og selve vurderingen mtp igangsettelse.

Hun tok ul, men gav uttrykk for at hun slet litt med å måle babyen, deretter var det gyn.undersøkelse, og det var ikke noe åpning, men hun kunne kjenne hodet, så hun strippet meg. Jævlig vondt!

Deretter beregnet hun størrelsen på babyen til å ligge 4% under snitt, ca 3800 nå åtte dager over termin.

Noe som stemmer godt med at symfysemålene mine har ligget på snittet og jm på siste kontroll før termin sa ar jeg ikke kom til å få noen 4kilosbaby denne gangen. Det har hele tiden vært en lettelse for meg siden jeg fikk et barn på 4400 til termin sist.

Deretter skulle hun bare konferere litt med en annen jm vedr modningsakupunktur og vise henne ul-bildene for å få bekreftet størrelsen. Denne jm ble med tilbake og det ble ny ul med nye målinger. Hun som opprinnelig hadde kontrollen på meg har visst vært mer usikker enn hun har gitt uttrykk for. Og de nye målingene utført av ei som tydeligvis var litt mer dreven i gamet viste en baby som var 17% OVER snittet, og vekten pr dags dato ble plutselig beregnet til ca 4600... Det ble derfor bestemt at jeg blir satt igang på onsdag i stedet for torsdag da de gjerne ville gi det en dag etter strippingen til å starte av seg selv, samtidig som de ikke ville vente for lenge da babyen allerede er så stor.

Da jeg har hatt så mye smerter de siste ukene og derfor har hatt lite søvn har jeg tilbudet om å dra inn på sykehuset i morgen kveld og få en "sovedose" og bli på sykehuset natten over.

Har grått til og fra siden jeg var på sykehuset. Gruer meg så utrolig mye til fødselen, og føler meg som verdens verste mamma før babyen i det hele har kommet ut. Jeg er flau, og skammer meg over at han er så stor, og kjenner at jeg gruer meg til å vise ham frem etter fødselen fordi jeg vet hvor masse kommentarer jeg kommer til å få på at han er så stor. Det fikk jeg sist.

Jeg kjenner skam over at jeg er så misunnelig på at "alle andre" får små, søte babyer, mens jeg får en som aldri kommer til å være liten og rynkete og se sånn ordentlig nyfødt ut. Og jeg er redd for at jeg ikke klarer å bli sånn ordentlig glad og forelsket når jeg får ham, bare pga noe så overfladisk. Jeg føler meg så utrolig råtten og fæl som i det hele tenker alle disse stygge tingene, og akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å bli mamma.Anonymous poster hash: d5812...f23

Uff! Stooor klem til deg!

Har nettopp lest på mammanett om høy fødselsvekt. En av faktorene der var høy fødselsvekt på nummer 1. ( http://www.mammanett.no/fodsel/store-barn-anbjorg-fodte-barn-over-5-kg?utm_source=Mammanett+nyhetsbrev+2&utm_campaign=aa30b42750-ting_du_ikke_sier_til_nybakte11_14_2014&utm_medium=email&utm_term=0_bfd9e8a219-aa30b42750-241322561 )

 

Vet ikke hva jeg kan si for å¨trøste men har veldiug lyst til å gjøre så godt jeg kan. Kjenner at jeg som førstegangs ikke har så mye jeg skulle sagt, men jeg har i hvertfal kjent mye på mange forferdelige følelser. Har du noen gode mennesesker rundt deg som du kan snakke med? Jeg har en fantastisk jordmor som også er psykiatrisk sykepleier som har fulgt meg hele veien. Syns alle skal ha den muligheten.

 

Jeg tenker at det er bra du blir satt igang bittelitt tidligere, men at naturlig start er vel best Og en stor baby er såååå mye finere enn en liten en syns jeg personlig. Håper ikke jeg får en "syvende far i huset". Ei venninne fikk en for noen uker siden. Han var/er kjempelang og tynn. Ser litt ut som Jesusbarnet (gammel overtro gjorde at man ikke malte Jesusbarnet som barn, men med et barnehode på en mer voksen kropp), Ser ganske snålt ut.

 

Igjen, vet ikke hva jeg kan si for å trøste, selvoom jeg har veldig lyst. Håper du kan se litt lysere på tiing snart. Tenk, snart er gullklumpen her!

 

BTW Amone; Er visstnok hoven i annsiktet og blå under øøya. Jeg vil kalle det for utslitt, svigermor sier fødefjes

 

Ååh, jeg sender også en klem til deg! Man er veldig sårbar i svangerskapet, og at det finnes slike helsepersonell som virker kalde og uforståelige syns jeg er dumt, ingen fortjener å bli behandlet nedlatende på en slik måte.. Er man da nede fra før, så blir det jo ikke akkurat bedre...

Håper du har kommet deg litt etter opplevelsen?

 

Tenk at snart er det over, og du har fått din lille godklump i armene og fått hilst på den jeg syns også at det er kjempenusselig med gode runde babyer. Den er sikkert kjempesøt og god, uansett om den er en 3800 eller 4600 baby.

Jeg ønsker deg masse lykke til i dagene fremover, og håper tanker, mot og humør er stigende... Klem!

[Zinas79]

Mitt andre barn var 4500gram han var 1kg tyngre enn de hadde trodd. Men nydelig var han og det blir nok gutten din også anonym. Jeg syntes det var deilig å få en sulten, stor og rolig type 😊.

Lykke til !!!!