Gå til innhold

September 2014 rugeres skravletråd


Lykkebaby♡

Anbefalte innlegg

Gratulerer til alle som har født! Har bare fulgt dere stille, og håper nå at det snart er min tur! Termin på onsdag, og ser foreløpig ikke ut til at babyen har noe hastverk med å komme ut. Fikk meg en tur på føden igår da jeg trodde jeg lakk fostervann, men det gjorde jeg altså ikke. Babyen har det fint, så sånn sett greit å få sjekket at alt sto bra til. Her gleder storesøster seg fælt til å hilse på det vi tror er lillebror, og gjett om han er etterlengtet av alle her i huset! =) Gleder og gruer meg til en tilværelse som jeg håper går bedre enn starten med storesøster. Den gang var jeg ung/yngre, fikk depresjon og var alene i hverdagen. Det har tatt mange år på å komme oss igjennom alt, og vi håper nå at vi er bedre rustet enn noen gang! 

 

Har hatt kynnere kraftige kynnere de siste to månedene, og tidvise tak pluss nedpress...! Men ingen tegn som tilsier at fødsel er rett rundt hjørnet! Dere som er flergangs; fødte dere nå over/før tida som med første, andremann? Gikk en uke over med storesøster, og trodde at jeg mest sannsynlig kom til å føde før tiden denne gang, men lurer på om jeg må belage meg på å gå over denne gangen også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her kommer min fødselshistorie: Den er ganske lang, da jeg har mye på hjertet :)

 

Torsdag hadde jeg jevnlige murringer i korsryggen og til dels i magen, så jeg mistenkte at noe var på gang, siden dette er noe jeg aldri har hatt antydning til tidligere. I tillegg, utover dagen, kom det blodstriper på papiret da jeg tørket meg. Klokka 24:00 la jeg og samboer oss, og tidligere på dagen hadde jeg sagt at jeg trodde lillepia kom til verden i morgen. Kl. 01:00 startet riene. Samboer sa at dette måtte være rier, men jeg trodde det var kynnere/modningsrier. De kom med jevnlige intervaller, var fra starten ca 30 sekunder mellom hver og den varte i 30 sekunder til 45 sekunder. Jeg skjønte etter hvert at samboer hadde rett. Dette var rier, hvis ikke hadde jeg klart og sovnet. Vi hadde oss en kjapp runde i halmen mellom riene.

 

Ganske kort tid etterpå gikk vannet på lakenet. Jeg hoppet i dusjen og mens jeg stod i dusjen kom riene like hyppig. Riene kom så hyppig at jeg klarte ikke ringe til fødeavdelinga selv. Samboer ringte og fortalte hvordan det stod til og vi fikk beskjed om å komme bort. Jeg var litt skeptisk til å dra pga var redd for å bli sendt hjem, men samboer var fast bestemt på at nå måtte vi dra. Vi fikk søsteren min til å kjøre oss til sykehuset og riene kom fortsatt like hyppig, vannet gikk i flere omganger. Kl. 03:30 ankom vi fødeavdelinga og flere ganger på vei inn kom riene. Da vi kom inn på fødeavdelinga var jeg helt omtåket pga riene og husker ikke alt i etterkant. Vi kom inn på fødestua og jordmor sjekket bindet mitt. Litt av fostervannet var gått der. «Dette så jo ut som ordentlige saker», sa hun. Etter en av riene, la jeg meg ned på fødesenga og da hadde jeg 8 cm åpning.

 

Jordmor gikk ut en tur ut og da følte jeg at jeg mistet kontrollen. Jeg begynte å hyle/brøle, så samboer trakk i snora. Jordmor kom inn og sa noe sånn som at «Du trenger ikke å hyle sånn» og etter det gjorde jeg ikke det. Pressriene var i full gang. Jordmor sa at jeg hadde virkelig skjønt dette med pusteteknikk. Jeg presset i en time. Fikk ingen smertestillende. Det gikk overraskende greit å presse, selv om jeg kjente at det svidde skikkelig i korsryggen og at det var et ekkelt press mot rektum.

 

Først var jeg halvt sittende, men jordmor fant ut at det var best jeg lå på siden og det var mye bedre. Samboer var snill og ga meg hyppige slurker med vann, var fint å ha han med på det hele. På slutten kom det en annen jordmor inn. Plutselig hadde jeg jenta på brystet og jeg var overrasket over hvor fin hun så ut, våken og klar. Olivia ble født fredag 19.09 kl 05:08. Jeg var forelsket i nurket fra første stund. Spurte jordmor om jeg hadde revnet og det var kun 2 små pyntesting i kjønnsleppene, noe som var en lettelse å høre. Jeg og samboer så med en gang at denne jenta passet best og hete Olivia. Hun var 3328 gram og 49 cm. Hun slet litt i begynnelsen med å ta brystet pga hun hadde fostervann i munnen. Dette sugde jordmor opp med sug, i tillegg fikk hun barneleger til å se på henne siden hun syntes Olivia virket litt slapp. Heldigvis var alt i orden. Olivia fikk råmelk fra en liten kopp. Jordmor takket meg for at hun fikk være med på fødselen og hun sa at det var en fabelaktig fødsel.

 

En annen jordmor jeg snakket med i etterkant var overrasket over at fødselen kun tok 4 timer, siden jeg er førstegangsfødende. Hun sa at det var veldig uvanlig at det gikk så fort på førstegangsgravide. I tillegg var hun overrasket over at jeg ikke hadde revnet ned mot rektum, men kun måtte ha to pynteting. «Du er virkelig skapt til å gjøre dette». I tillegg var hun imponert over at livmoren nesten var helt sammentrukket to dager etter fødselen. Når jeg tenker tilbake, synes jeg selve riene var det verste. Alt i alt synes jeg at en fødsel er helt overkommelig, selv om det er tungt arbeid, kan jeg fint gjøre det igjen :) Fikk sjokk da jeg så meg selv i speilet etter fødselen, pga hadde rødt prikkete utslett i ansiktet, sikkert etter all pressinga.

 

Vi var 2,5 døgn på pasienthotellet, første dagen var vi på barsel. Olivia var rolig og fin og tok brystet fint. Da vi kom hjem, fikk jeg problemer med amminga, siden jeg helt i starten hadde hatt feil teknikk, var jeg sår på brystknoppene og det var vondt å amme, i tillegg slet jeg litt med å finne riktig teknikk. I dag har jeg vært på barsel på sykehuset i flere timer pga har vært så plaget med melkespreng, noe som jeg synes har vært det verste. Jeg fikk brukt brystpumpe og fikk melket ut en del fra begge brystene, så nå føler jeg meg lettet. Det er fortsatt litt vondt å amme Olivia, siden jeg er litt sår, men satser på at det bedrer seg. Møtte på jordmoren som tok i mot Olivia og hun spurte hvordan det gikk. Videre sa hun at hun syntes det var en fabelaktig fødsel. Jeg var så oppspilt og full av adrenalin i etterkant av fødselen at jeg sov bare 30 minutter på 39 timer. Ellers føler jeg meg i lykkerus, samtidig som jeg føler at jeg går rundt meg selv. Jeg og samboer må komme oss inn i de nye rutinene, for livet er virkelig snudd opp ned, men til det positive. Dere som fortsatt ruger: Masse lykke til, dere er svært nær målet nå :)

Dere som har født: Kos dere masse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A87: for en fantastisk fødsel!!! Gratulerer igjen. Skulle tro du hadde gjort dette før😉!

Dette var fin lesning.

Skjønner amming ikke alltid er en dans på roser, en blir fort sår! Nytt for både mor og barn. Men jeg håper det ordner seg for dere. Innmari lettvint når det fungerer.

 

Kos dere med 💗Olivia .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite hei fra meg. Det ble fødsel på søndag :-) var sikker på det skulle stoppe opp igjen siden så mange andre har hatt rier som kommer og går. . Men vår lille jente var ute ca 10 på kvelden. Nå nyter vi henne og prøver å få til ammimg. Skriver mer når vi kommer hjem :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite hei fra meg. Det ble fødsel på søndag :-) var sikker på det skulle stoppe opp igjen siden så mange andre har hatt rier som kommer og går. . Men vår lille jente var ute ca 10 på kvelden. Nå nyter vi henne og prøver å få til ammimg. Skriver mer når vi kommer hjem :-)

 

Gratulerer kjære girasol! Håper ammingen går seg til ganske raskt. Nyt de herlige dagene! 🌈☀️🌺💗

Neste gang er det min og apex sin tur! 😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer til dere som har født!

 

Hehe jeg er her enda dessverre, vaskedama. *sukk*

 

I går klokken 11 startet helt grusomt intense smerter i bekkenet og det ble bare værre og ingenting hjalp. Etter en ringerunde uten like (ingen ville ta ansvar for meg siden det ikke var rier i tak og jeg er over termin) fikk jeg tilslutt tak i ei hyggelig dame på kk som ville ha meg inn.

Så da ble det å få ut bagger og alt i bilen, kjøre til barnevakt og så til sykehuset og kk. Der var vi klokken 15.

Satt en stund å ble pint på trestolene på venterommet før en fantastisk hyggelig jm hentet meg og ctg ble tatt. Den var fin, men smertene registrertes ikke som rier.

Men hun spurte om jeg hadde bekkenløsning og da svaret var ja fikk jeg beskjed om at det ofte er slik fødsel starter for de med bekkenløsning. Baby presser på bekkenet.

Ble sjekket og der var det 3 cm åpning og en liten kant. Hun strippet meg og da fikk jeg rier med en gang!

Hun ringte opp på føden og de ville ha meg inn, men det var fullt, så jeg ble registrert og fikk beskjed om å komme når jeg ikke holdt ut mer.

 

Vi dro til mamma som hadde vesla og var der og ca klokken 20 gikk riene over i de konstante og intense smertene igjen. Da hadde det vært 8 min mellom riene.

Begynte å bli helt utslitt og ringte føden og fikk beskjed om å komme.

 

Ny ctg ble tatt og det var mye aktivitet i livmor (rier), men de var ikke "bra" nok for jm. Åpning var fortsatt 3 cm og den lille kanten var der også enda. Det var veldig tydlig at hun ikke ville ha oss der, selv om jeg hadde fått beskjed om at vannet kunne tas for å få fart i sakene.

Det var VELDIG frustrerende å bli "kastet" ut med beskjed om at jeg faktisk var i fødsel, men bare ikke i aktiv, og med smertestillende i hånden.

 

Selv om det ikke var fult akkurat da hadde de stor pågang og alle rom var opptatt. Rommet vi kom på hadde de bare noen minutter før fått ut ei som hadde født. Så jeg forstår jo hvorfor ho ikke ville ha meg der, men frustrerende.

 

Så vi drar hjem, tar lang varm dusj, pillene ble spist i bilen og legger meg. Klokken er nå 01.

"Sover" til 11 og våkner uten store smerter, men det murrer fortsatt.

 

MØKK LEI!!

Nå kan det starte SKIKKELIG syntes jeg... OFF!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, synes også du kan få bli lov til å bli ferdig.. Ingenting er så frustrerende som å bli sendt hjem fra føden!

 

MEN, du har 3 cm åpning, og det er jo flott! Heier masse på deg! Masse klemmer fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til dere som har født!

 

Hehe jeg er her enda dessverre, vaskedama. *sukk*

 

I går klokken 11 startet helt grusomt intense smerter i bekkenet og det ble bare værre og ingenting hjalp. Etter en ringerunde uten like (ingen ville ta ansvar for meg siden det ikke var rier i tak og jeg er over termin) fikk jeg tilslutt tak i ei hyggelig dame på kk som ville ha meg inn.

Så da ble det å få ut bagger og alt i bilen, kjøre til barnevakt og så til sykehuset og kk. Der var vi klokken 15.

Satt en stund å ble pint på trestolene på venterommet før en fantastisk hyggelig jm hentet meg og ctg ble tatt. Den var fin, men smertene registrertes ikke som rier.

Men hun spurte om jeg hadde bekkenløsning og da svaret var ja fikk jeg beskjed om at det ofte er slik fødsel starter for de med bekkenløsning. Baby presser på bekkenet.

Ble sjekket og der var det 3 cm åpning og en liten kant. Hun strippet meg og da fikk jeg rier med en gang!

Hun ringte opp på føden og de ville ha meg inn, men det var fullt, så jeg ble registrert og fikk beskjed om å komme når jeg ikke holdt ut mer.

 

Vi dro til mamma som hadde vesla og var der og ca klokken 20 gikk riene over i de konstante og intense smertene igjen. Da hadde det vært 8 min mellom riene.

Begynte å bli helt utslitt og ringte føden og fikk beskjed om å komme.

 

Ny ctg ble tatt og det var mye aktivitet i livmor (rier), men de var ikke "bra" nok for jm. Åpning var fortsatt 3 cm og den lille kanten var der også enda. Det var veldig tydlig at hun ikke ville ha oss der, selv om jeg hadde fått beskjed om at vannet kunne tas for å få fart i sakene.

Det var VELDIG frustrerende å bli "kastet" ut med beskjed om at jeg faktisk var i fødsel, men bare ikke i aktiv, og med smertestillende i hånden.

 

Selv om det ikke var fult akkurat da hadde de stor pågang og alle rom var opptatt. Rommet vi kom på hadde de bare noen minutter før fått ut ei som hadde født. Så jeg forstår jo hvorfor ho ikke ville ha meg der, men frustrerende.

 

Så vi drar hjem, tar lang varm dusj, pillene ble spist i bilen og legger meg. Klokken er nå 01.

"Sover" til 11 og våkner uten store smerter, men det murrer fortsatt.

 

MØKK LEI!!

Nå kan det starte SKIKKELIG syntes jeg... OFF!

 

Off det høres Pyton ut, håper det starter ordentlig for deg snarest.. (Og til mage trøst: den lille kan umulig være langt unna!) 😊

 

Jeg er bare inne og sniker fra oktobergruppen, men ble veldig nysgjerrig på de smertene du har.. Kan du beskrive dem på noen måte? Jeg har nemlig så innmari bekkenløsning og i det siste har jeg bare hatt så sykt vondt på siden av magen (begge sider) ned mot hofter. Er sterke og mer el mindre konstante smerter, det å ligge på siden feks er tidvis uutholdelig vondt.. Kan dette ligne dine vondter? Ønsker deg lykke til videre - snart i mål nå😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De smertene jeg har nå (og i går) sitter fra ca midt på siden av hoften og går het bak i korsryggen og litt opp. Den verste smerten sitter midt på dette punktet på hver side. Altså fra midt på hoften til korsrygg.

Når det er skikkelig intenst går smertene også frem, som i et belte, og stråler også nedover lårene på innsiden.

 

Kjennes ut som om jeg har vasket huset 4 ganger, løpt noen kilometer og løpt i trappene 40 ganger med bekkenløsning. Altså ikke meget behaglig.

 

Ja er veldig frustrerende å bli sendt hjem, spesielt når du både vet og har fått beskjed om at de kunne ta vannet for å få litt fortgang om ting gikk tregt/stoppet opp. Og jeg har i tillegg fått beskjed om at jeg faktisk er i fødsel, men bare ikke i aktiv fødsel...

Hadde det bare ikke vært fullt/travelt så hadde de hjulpet meg videre...

 

Men det er en trøst. 3 cm!

Så nå ligger jeg her å hviler etter en "treningsrunde" på kjøpesenteret. Har vondt i bekkenet igjen og en rie i ny og ne.

Men han har vel planer om å holde seg inne til i morgen for da kommer ett tv-team på sykehuset for å filme og han vil vel at vi skal være med på det ;) hehe.

Nei takk. Han skal ikke bli linselus før han er ute ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare titter innom :)

 

Ser det er enda flere som har født etter litt skumlesing, gratulerer så mye til dere! Og kjipt med alle dere som begynner å gå på overtid... Tenker spesielt på deg Tipptopp, du har virkelig styra på lenge nå!

 

Vi ligger fortsatt på sykehuset, natt nr. 6... Småen sleit først med amming og fikk i seg litt for lite, så viste det seg at han hadde gulsott. Ikke i alvorlige mengder, men den vil ikke helt gi slipp, så de har holdt han her for tester og diverse. Han er heldigvis mye kvikkere enn de første dagene, han kunne sove dagen lang uansett hvor mye vi prøvde å vekke han. Han vil fortsatt ikke ta puppen, men jeg produserer melk så det holder, så det får han på flaske. Mye koseligere nå som vi kan se øynene hans ganske lenge om gangen ;) Han har ligget på lysmadrass en natt, men siden verdiene hadde steget igjen idag ligger han der igjen. Takler det mye bedre denne gangen, men tungt for mammahjertet å ikke kunne ta han opp annet enn når han skal spise. Men han er veldig flink og tålmodig, og ligger i skrivende stund å kikker mot oss :)

 

Håper så inderlig vi kan hjem i morgen, ganske kjedelig å bo blant disse sykehusveggene. Første gang jeg var uteni frisk luft var idag da jeg reiste hjem på en kjapp visitt mellom pumpingene for å skifte ut litt klær. Det tar litt på gleden med å bli nybakte foreldre, men vi koser oss så godt vi kan. Pappan sover her hver natt, det setter jeg stor pris på!

 

Lykke til videre alle sammen, snart er gulla deres her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

girasol: GRATULERE så mye med jenta, heldig du var som slapp å gå over termin :) Ønsker deg lykke til med amminga :) Jeg slet litt med teknikk i begynnelsen + såre brystknopper, men husk og spør om hjelp hvis du er usikker. Del gjerne din fødehistorie om du føler for det. Jeg digger å lese fødehistorier :) Blir ekstra rørt nå som jeg leser over dere som har født, siden jeg akkurat selv har gjort det :)

 

Tipptopp: Jeg krysser fingrene for at fødselen din er like rundt svingen :)

 

Atanih: Håper dere får dra hjem snart :) Lykke til :)

 

Vips77: Tusen takk :) Jeg følte at alt gikk som smurt og føler det var en drømmefødsel, kan fint føde igjen :) Det er den største opplevelsen i mitt liv. Satser på at det går like fint neste gang, men først skal Olivia få vokse og trives noen år :)

 

Først i natt fikk vi sovet oss ordentlig opp etter fødselen fredag morgen. Vi fikk sovet 10,5 timer, ikke sammenhengende, men totalt, så det var herlig :)

Jeg har fortsatt såre brystknopper, så det svir litt når Olivia ammes, men det kjennes litt bedre. Er litt bedre med melkesprengen, men da melkesprengen var på sitt verste kjentes det verre ut enn å føde. Måtte ta Ibux for å lette på spenningen, var også skikkelig øm og stiv i øvre rygg.

 

I dag har jeg vært og gått en liten spasertur ute mens samboer har vært sammen med Olivia. Det var helt herlig å gå tur, siden jeg ikke har fått så mye frisk luft etter at hun ble født. Jomfruturen med barnevogna finner mest sannsynlig sted i morgen, gleder meg veldig :) Ellers har vi brukt tida på å komme inn i de nye rutinene. Sakte, men sikkert går det seg til :) Jeg har vel enda ikke landet ordentlig, men det kommer seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De smertene jeg har nå (og i går) sitter fra ca midt på siden av hoften og går het bak i korsryggen og litt opp. Den verste smerten sitter midt på dette punktet på hver side. Altså fra midt på hoften til korsrygg.

Når det er skikkelig intenst går smertene også frem, som i et belte, og stråler også nedover lårene på innsiden.

 

Kjennes ut som om jeg har vasket huset 4 ganger, løpt noen kilometer og løpt i trappene 40 ganger med bekkenløsning. Altså ikke meget behaglig.

 

Ja er veldig frustrerende å bli sendt hjem, spesielt når du både vet og har fått beskjed om at de kunne ta vannet for å få litt fortgang om ting gikk tregt/stoppet opp. Og jeg har i tillegg fått beskjed om at jeg faktisk er i fødsel, men bare ikke i aktiv fødsel...

Hadde det bare ikke vært fullt/travelt så hadde de hjulpet meg videre...

 

Men det er en trøst. 3 cm!

Så nå ligger jeg her å hviler etter en "treningsrunde" på kjøpesenteret. Har vondt i bekkenet igjen og en rie i ny og ne.

Men han har vel planer om å holde seg inne til i morgen for da kommer ett tv-team på sykehuset for å filme og han vil vel at vi skal være med på det ;) hehe.

Nei takk. Han skal ikke bli linselus før han er ute ;)

 

Det høres veldig likt det som jeg har. Klarer liksom ikke si om det kommer fra hoftebeina eller fra magen eller fra ryggen men det kjennes som et belte rundt og innimellom er det så vondt at jeg blir litt svett for å si det pent 😳 trykker jeg der hvor smerten sitter er det veldig vondt/ømt.

 

Jaja..er vel en stund til jeg plopper lell.. Ønsker deg hell og lykke og fin fødsel med linselusen 😉

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle som nå har født :)

Jeg har liksom ikke tid til, og henge her inne så mye etter prinsessen min kom til verden ;)

I helgen tok vi oss en laaang biltur på overraskelsesbesøk til Svigers. Det var vell verdt turen, og se hvor glad Svigermor ble når hun fikk holde sitt første fødte barnebarn. Hun trodde ikke hun fikk se henne på noen mnd enda hehe...De har netopp flyttet inn i nytt hus (aug), og driver og pusser det opp.

 

Lille skatt pupper som bare det, og tok raskt igjen fødselsvekta si så hun har næringsvett, og melka har næring :)

 

De 3 store forguder lillesøster, og sniker kos, og vil låne henne hele tiden <3

Pappen er så stolt, og er virkelig god med henne. Han har imponert mye. Han har alltid våre god med mine 3 store så jeg har hatt god tro på at han kom til å bli en god Pappa til egne barn. Men han er jo bare fantastisk! Flott, og hjerte varmende, og se han sammen med henne :)

Og han glemmer ikke, og ta vare på Bonus barna sine heller.

 

Lykke til med siste innspurt dere som enda venter, og mange gode føde vibber fra meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det merkes på aktiviteten at september drar seg mot slutten og at mange har født :-) selv begynner jeg å kjenne litt på utålmodigheten nå, selv om jeg vet at mange går over tiden og at det er helt normalt. Rart hvordan hjernen virker - har liksom klart å holde de altfor store vente-tankene litt unna, men nå drar det seg til!

 

Men da er det motiverende å lese om dere som har født og vite at det kommer til å skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart er alle i mål! Veldig gøy å få følge dere og være del i all spenningen i alle disse mnd!

Nå er det liten akt her, de fleste av oss har jo født og opptatt av nurkene.

 

Jeg gir meg ikke her før jeg får med meg resten av fødslene.

Tipptopp ! Heier på deg. Skjer det noe ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg vært på min siste svangerskapskontroll :)

I morgen skal jeg inn til informasjon og ta ulike prøver på sykehuset, før det blir KS på mandag..... Jøje meg som jeg grur-gler meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg vært på min siste svangerskapskontroll :)

I morgen skal jeg inn til informasjon og ta ulike prøver på sykehuset, før det blir KS på mandag..... Jøje meg som jeg grur-gler meg!

Spennende! Lykke lykke til. Tenk nå er det bare helgen så er du mamma! Kos deg med magen over helgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som enda ikke har født: Prøv og nyt dagene og se på det som en mulighet til å få gjort unna siste finpuss :) Eller sanke krefter :) Jeg ble litt utålmodig på slutten siden jeg gikk en uke over termin, men når jeg ser i etterkant ser jeg at det var en mening med det, pga har fått gjort unna mye :)

 

Jeg gleder meg til enda flere fødselshistorier :)

 

Pia vår er nå 6 dager og jeg synes allerede tida går fort :) Selv om jeg har permisjon, er det nok å fylle dagene med, mye nytt å sette seg inn i. I dag var helsesøster på hjemmebesøk i 1,5 time og det var mye nyttig informasjon å få. Olivia veide 3192 gram på avreisedagen og nå, 4 dager etter, er vekta økt til 3380 gram, godt å se at hun vokser og trives :) Til nå er hun rolig og vi satser på at det fortsetter sånn :) Helsesøster sa at hun virker rolig og fornøyd :) Satser på at det fortsetter sånn. Har fortsatt litt såre brystvorter, men det går seg vel til.

 

Dere som har født: Sover baby i vugga eller i senga sammen med dere? Snuppa vår trives ikke så godt i sprinkelsenga, så til nå har hun ikke sovet så mye der, men sovet sammen med oss i senga, med egen dyne.

 

Dere som ikke har født: Lykke til, trøst dere med at målet er veldig nær nå!

 

Venter i spenning på flere fødselshistorier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fødsel: Begynte med rier natt til søndag, uten noen tegn på forhånd. Mannen ble lys våken da han skjønte at det skjedde noe. Ringte føden og dro inn til sjekk da jeg hadde 4 rier på 10min. Hadde da 1cm åpning og vannet gikk i bilen på veien. Fikk beskjed om å dra hjem og vente til det ble vondere og hyppigere. Dro tilbake i 1-tiden, da hadde jeg 3cm åpning. Heldigvis var det god plass på føden, så jeg fikk fødestue med en gang, og kunne sette meg i et varmt badekar som smertelindring. Ny sjekk ca 4, da hadde jeg 8cm åpning. Jordmor sa at siden det hadde gått så fort med åpningen trodde hun ikke jeg ville rekke å få virking av epidural som jeg ba om da. Klarte meg videre med lystgass og sto i prekestol og på kne i senga. Da jeg ikke orket det lenger satt jeg i senga og fikk begynne å trykke. Riene ble mindre hyppigere, så da fikk jeg drypp. Da jeg hadde trykket i over 1 time ble lege tilkalt, og han måtte hjelpe siste biten med vakum. Da var jeg så sliten at jeg svarte ja til alt de spurte om, og plutselig var jenta vår på magen min :) Tidsbegrepet underveis var helt borte, og jeg syns det gikk overraskende greit uten epidural. 

 

Nå har vi fått henne med hjem og er helt forelsket! Verdens nydeligste så klart :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Girasol: så fin lesning. Du har vært kjempe flink! Enig i at tidsberegning går helt i surr.

Jeg hadde alt glemt jeg fikk akkupunktur i tærene for å få morkaken til å slippe!

 

A87: vesla her sover nå i egen seng, el dvs i en vogn bag som står i stativ. Ammer henne sittende i sengen, rapes og legges over i sengen. Hun sov i sengen sammen med oss de første nettene, men da lå jeg å ammet, og sovnet så vondt.

Nå sover alle bedre.

 

Hvor er tipptopp !!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir motivert av å høre om fødsler som begynner uten de store tegn! Her er det ikke så mye som tyder på fødsel, men håper jo det skjer av seg selv om noen strakser alikevel :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg vært på min siste svangerskapskontroll :)

I morgen skal jeg inn til informasjon og ta ulike prøver på sykehuset, før det blir KS på mandag..... Jøje meg som jeg grur-gler meg!

Lykke til med ks på mandag :) Og prøvene på sykehuset i morgen :)

 

Nå må du bare nyte siste innspurt med dult fra magen. Og ta siste magebildet før babymagen er en saga blått ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...