SEPTEMBER 2014 baby

[Kjøttmeis]

Ok, nå var det ikke meg du spurte, men den «kanten» jeg snakker om er ikke livmoren altså, det er bare magen som har fått enn tydeligere bulk enn før. Når det er sagt så kjenner jeg livmoren også nå, er 10+2. Men hadde ikke skjønt at det var den hvis jeg ikke hadde begynt å kjenne etter veldig tidlig, så jeg vet hvordan det kjennes ut når livmoren IKKE er der. Må kjøre fingrene laaangt inn i magen, begynner litt under navlen og jobber meg nedover, da kommer jeg til et punkt som er fastere enn resten, og som er litt ømt når jeg trykker på det. Det var ikke der for noen uker siden. Men jeg kjenner det ikke som noen skarp avgrensing ennå. Kjenner det bare når jeg ligger også, forresten.

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Ok, nå var det ikke meg du spurte, men den «kanten» jeg snakker om er ikke livmoren altså, det er bare magen som har fått enn tydeligere bulk enn før. Når det er sagt så kjenner jeg livmoren også nå, er 10+2. Men hadde ikke skjønt at det var den hvis jeg ikke hadde begynt å kjenne etter veldig tidlig, så jeg vet hvordan det kjennes ut når livmoren IKKE er der. Må kjøre fingrene laaangt inn i magen, begynner litt under navlen og jobber meg nedover, da kommer jeg til et punkt som er fastere enn resten, og som er litt ømt når jeg trykker på det. Det var ikke der for noen uker siden. Men jeg kjenner det ikke som noen skarp avgrensing ennå. Kjenner det bare når jeg ligger også, forresten.

 

Det går bra, er glad for svar! :-)

 

Har jo litt "spekk" på magen, jobber meg inn ved skambenet, men kan ikke kjenne noen kant.. Åhh, disse bekymringene, håpe håpe at alt er bare bra der inne!

[Kjøttmeis]

Jeg finner ikke min hvis jeg begynner nedenfra, bare ovenfra, merkelig nok.

 

Edit: Altså, trykker nedover og bakover, og begynner under navlen.

Endret 2. mars 2014 av Kjøttmeis

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Jeg finner ikke min hvis jeg begynner nedenfra, bare ovenfra, merkelig nok.

Edit: Altså, trykker nedover og bakover, og begynner under navlen.

 

Da prøver jeg ikveld når jeg legger meg! :-) Uansett så får vi svar på om det er liv om 5 lange, seige dager!

[~•~Vasteros~•~]

Idag tok brutteren affære: etter å ha lidd av stress hele familien gjennom helgen, bestilte han time hos gynekolog for meg. På Volvat Medisinske senter, avd. Majorstua. Kom inn til en flink gynekolog meg laaang fartstid i bransjen, på dagen.

Hun het Stine Flemming (husker ikke etternavnet helt).

 

Jeg fortalte hva det var som hadde hendt på fredagen, hun lyttet nøye, spurte en del spørsmål og noterte flittig.

Jeg ble bedt om å kle av meg nedentil og klatre opp i gynekolog-stolen. Før hun startet UL-apparatet, sa hun at jeg måtte være forberedt på at fosteret ikke levde mer. At det var gode sjanser for akkurat det. Jeg nikket, med gråten sittende i halsen. Hun tittet litt nedentil. Måten hun gjorde det på var spesiell for det gjorde ikke nært så vondt som da jeg ble klådd i på legevakta på fredagen!

Hun var veldig flink.

Så satte hun på UL-apparatet, og vips så dukket verdens nydeligste lille vesen opp på skjermen. Vi lyttet på hjerteslagene først; jeg ble lamslått! Det dunket høyt og flott! I et så lite vesen...

Gynekologen fortalte at babyen hadde et veldig sterkt hjerte som slo høyt og raskt.

Babyen lå stille en stund, og gynekologen lurte på om hun kunne få den til å røre på seg. Og jammen fikk hun til det!!! Babyen slo salto inni maven!!! Haha

Den beveget både armer og bein. Nikket og beveget seg rundt.

Jeg var helt forbauset!

Størrelsen hadde økt fra 3 cm på fredag til 3,6 cm idag :)

Dette indikerte at fosteret var 10 + 2!

 

Gynekologen forklarte ihvertfall litt nærmere om hvorfor blødningene muligens hadde oppstått, og hvor den kom fra. Jeg har visst en forliggende morkake som hadde fått seg en rift under flyttesjauet. Morkaken inneholder omtrent bare blod, og det forklarer hvorfor bare blodet rant nonstop på fredag.

Jeg fikk streng beskjed om ro og hvile. Morkaken ville lege seg av seg selv. Posisjonen til morkaken vil også forandre seg med tiden. Inntil videre får jeg ikke lov til å anstrenge meg fysisk eller ha sex.

Jeg skal dessuten sykemeldes i 5 uker fremover.

[Meg88]

Hei dere. Endelig kan jeg melde meg inn her. Jeg er en jente på 26, med en sønn på 3 fra før av. Vi var så uheldige og mistet rett før jul, men gikk heldigvis på med godt mot med en gang. Dette viste seg å klaffe, og vi er i dag 10+4 med termin i slutten av september. Frem til nå har jeg vært et nervevrak av dimensjoner, og bestilte oss derfor tidlig UL. Var der i dag og fikk se en livlig liten krabat på 4cm, med fantastisk hjerterytme. En utrolig følelse. Nå velger jeg å legge alt det vonde bak meg og fokusere på miraklet i magen. Håper virkelig det går bra denne gangen, og oddsen er da på bår side nå som vi har sett et liv der inne? Lykke til videre alle sammen.

[Lulle369]

Gratulerer så mye, Vasteros!

 

Quick question... Ingefærnøtter, noen som vet hvor disse kan kjøpes?

 

Samboer har vært både på Rimi og Meny nær her vi bor, men var ingen som hadde. Trodde det var de eneste kjeksene med litt "julesmak" som man faktisk fikk kjøpt utenom jul...??

[Kjøttmeis]

Vasteros, så utrolig godt å høre fra deg, begynte å bli litt bekymret nå! Har tenkt masse på deg de siste dagene.

 

Gratulerer og velkommen til Meg88.

[girasol]

Vasteros: Huff, for en opplevelse Men så godt det virker som du blir fulgt opp nå! Det var godt å høre. Håper det går greit med deg 

 

Velkommen meg88

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Idag tok brutteren affære: etter å ha lidd av stress hele familien gjennom helgen, bestilte han time hos gynekolog for meg. På Volvat Medisinske senter, avd. Majorstua. Kom inn til en flink gynekolog meg laaang fartstid i bransjen, på dagen.

Hun het Stine Flemming (husker ikke etternavnet helt).

Jeg fortalte hva det var som hadde hendt på fredagen, hun lyttet nøye, spurte en del spørsmål og noterte flittig.

Jeg ble bedt om å kle av meg nedentil og klatre opp i gynekolog-stolen. Før hun startet UL-apparatet, sa hun at jeg måtte være forberedt på at fosteret ikke levde mer. At det var gode sjanser for akkurat det. Jeg nikket, med gråten sittende i halsen. Hun tittet litt nedentil. Måten hun gjorde det på var spesiell for det gjorde ikke nært så vondt som da jeg ble klådd i på legevakta på fredagen!

Hun var veldig flink.

Så satte hun på UL-apparatet, og vips så dukket verdens nydeligste lille vesen opp på skjermen. Vi lyttet på hjerteslagene først; jeg ble lamslått! Det dunket høyt og flott! I et så lite vesen...

Gynekologen fortalte at babyen hadde et veldig sterkt hjerte som slo høyt og raskt.

Babyen lå stille en stund, og gynekologen lurte på om hun kunne få den til å røre på seg. Og jammen fikk hun til det!!! Babyen slo salto inni maven!!! Haha

Den beveget både armer og bein. Nikket og beveget seg rundt.

Jeg var helt forbauset!

Størrelsen hadde økt fra 3 cm på fredag til 3,6 cm idag :)

Dette indikerte at fosteret var 10 + 2!

Gynekologen forklarte ihvertfall litt nærmere om hvorfor blødningene muligens hadde oppstått, og hvor den kom fra. Jeg har visst en forliggende morkake som hadde fått seg en rift under flyttesjauet. Morkaken inneholder omtrent bare blod, og det forklarer hvorfor bare blodet rant nonstop på fredag.

Jeg fikk streng beskjed om ro og hvile. Morkaken ville lege seg av seg selv. Posisjonen til morkaken vil også forandre seg med tiden. Inntil videre får jeg ikke lov til å anstrenge meg fysisk eller ha sex.

Jeg skal dessuten sykemeldes i 5 uker fremover.

 

 

Så fin opplevelse du fikk på den klinikken! Og det fortjente du etter den fæle opplevelsen..

For en herlig bror du har, som ringte for deg!

[~•~Vasteros~•~]

Tusrn takk for kommentarer damer

Jeg setter stor pris på omtanken deres!

Jeg syns det er veldig viktig at jeg forteller om min opplevelse og erfaringer her inne på forumet, slik at andre i en liknende situasjon kan finne håp.

Ting trenger ikke alltid å være slik man blir forestilt ved første konsultasjon!

Det er viktig og be om/kreve videre utredning for å være sikker og å finne årsak!

 

Og ja: jeg har verdens beste familie

Bruttern bestilte ikke bare timen for meg idag, han betalte for den også.

Det kom ikke på tale at jeg skulle tenke på å betale noe som helst.

Jeg er veldig takknemlig for alt

[Tipptopp]

Så bra vasteros. Nå må du ta det med ro og slappe av. Du har en fantastisk familie.

 

Selv er jeg litt skjelven. Nå er jeg plutselig snart over i nytt trimester, bare noen få dager igjen, og i morgen skal jeg til første kontroll hos legen. Iiiiiik! :/

 

Hva må jeg huske? Mosen har blitt grønn igjen siden sist.

Trenger jeg ta med annet enn tisseprøve? Uff gruer meg til blodprøvene. Grøss! Sprøyteskrekk er fint når jeg måtte ta blodprøver hver eneste gang sist Pga lave nivå på alt. Kan vel banne på at det blir slik nå også da jeg sliter med jernmangel og div til vanlig.

Blæ!

 

Har egentlig ikke lyst å dra i morgen... Ny lege har jeg også, så jeg vet ikke hva som møter meg :/

 

Tar alle sorger på forskud her...

[Tipptopp]

Og en liten by the way her.. Fler som har fått babybump?

Klarer ikke å kjenne noe markant inni magen, men det er fordi jeg tror kanten er rett bak polstringa.

Jeg har slanket meg mye det siste halve året og har få bukser som passer, men selv de for store buksene sitter ubehagelig og strammer på magen. De som passer er rett og slett vonde over magen.

Jeg har en liten søt bump som har kommet den siste uka og i går "krøp jeg til korset" og dro på meg en gammel gravidbukse (går i joggebukse til vanlig hjemme) da vi skulle på middag. Fy søren så FANTASTISK deilig det var å slippe noe stramt på magen! Og magen ble jo ikke akkurat mindre markant med det stoffet (som jeg bretta ned litt) over bumpen.

Hihi

[mammaløve]

Joda, har fått meg en kul. Den "kanten" jeg skrev i forrige innlegg er altså ikke livmoren. Den kjenner jeg bare så vidt nederst over skambenet (for et grusomt navn på en kroppsdel forresten). Tror "ting" begynner å bli presset oppover av den voksende livmoren, og at det derfor buler litt på magen. Nå skal det sies at jeg nok helt sikkert har lagt på meg litt, så det er nok en flott bilring som begynner å ta form. Mottorsykkeldekk enn så lenge  Snakket med en gravid kollega om det i dag, som også er gravid med nr. 2 nå, og hun kunne også fortelle at magen kom mye raskere nå i 2. svangerskap. Sist var det ingen som kunne se at jeg var gravid før jeg var godt over halvveis i svangerskapet. Litt slappere i magemusklene denne gangen kanskje? 

 

I morgen skal jeg til første kontroll. Har veldig mange spørsmål kjenner jeg, mye man glemmer mye på 4 år! 

[Tipptopp]

Hehe har ett sykkelhjul jeg og.

Denne gangen veier jeg 20 kg mindre enn sist og er i tillegg andregangs. Så jeg tror det vil raskt bli veldig synlig mage her

 

Er to år siden første kontroll sist og jeg husker ikke døyten. Den første kontrollen var også veldig mangelfull og jordmor ringte faktisk å klaga til legen om at han måtte gjøre ting riktig og alt han skulle. Hehe. Var hans første gravide

[Lulle369]

Æsj. En uke siden ul og jeg begynner å overtenke. Alt så fint ut, legen sa jeg var 8+6 - noe som stemte perfekt ut i fra menstruasjon og syklus.

Embryo målte 1.81 eller 1.83 (tok to mål), og det var ut ifra dissa han anslo 8+6.

 

Når jeg googler så skal de jo være over 2 cm ved 8+6??? *smågal*

 

Edit. Fant en link som sier noe annet, så da får man senke skuldrene igjen. Opererer visst med litt forskjellig her og der... http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskapsuke-9-embryo-37729.html

Endret 3. mars 2014 av Lulle369

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Gleder meg til sparkene begynner, da slipper jeg å bekymre meg for om det er liv eller ei..

 

Ul på fredag, føles som om det er en måned til..

[strikkedia]

Da har jeg også vært på tidlig ultralyd av ingen annen grunn enn min egen nysgjerrighet.

Det var en liten krabat på 3-6cm inne i magen min! Begynner nesten å gå opp for meg.. at jeg skal bli mamma.

For en fantastisk opplevelse, å høre hjertet dunke og se det med mine egne øyne, at den er der.

Det var ingen bevegelse men alt så fint og normalt ut i følge jordmor. Størrelsen stemte godt med min egen beregning på 10+3.

 

Kvalmen holder fortsatt stand hos meg, frokosten samt lunsjen kom begge opp, samtidig som litt blod igjen. Prøver å lindre halsen med litt pistasjis.

 

[Lulle369]

Så bra Peachpie!!!

 

Selv kjenner jeg panikken bre seg, og slik kommer jeg nok til å holde på frem til ungen forhåpentligvis kommer levende ut. Lagde en egen tråd om det, men er 10 uker i dag og ingen mage enda. Hadde rukket å få en liten bump allerede i svangerskap nummer to. Da tolker jeg det altså som at det er noe galt.

 

Blir smått gal av dette. UL til mandag...

[Lulle369]

Edit; UL i dag. Var innom legekontoret for å hente sykmelding. Huket tak i jordmora og fikk komme inn 5 minutter. Tok UL, og hjertet slår jaggu fremdeles. Uff - blir nesten litt ille berørt av dette stresset, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg hvis jeg ikke får en UL en gang i uken fremover...

[Anonym bruker]

Lulle så fært å være så bekymret:( Har du mistet mange ganger før? Kan du ikke heller tenke at det ikke er bra for babyen med for mange ul? Er lege selv, så vet at en del ul ikke er farlig i seg selv. Men hver uke, det blir mye.. Klem til deg, og alt går nok helt fint:))

 

Anonymous poster hash: 63170...5c3

[Lulle369]

Lulle så fært å være så bekymret:( Har du mistet mange ganger før? Kan du ikke heller tenke at det ikke er bra for babyen med for mange ul? Er lege selv, så vet at en del ul ikke er farlig i seg selv. Men hver uke, det blir mye.. Klem til deg, og alt går nok helt fint:))

 

Anonymous poster hash: 63170...5c3

Er åttende gang jeg er gravid. Ett levende barn, en selvbestemt abort da jeg var ung, 4 SA/MA og en dødfødsel i uke 33 (to SA etter dødfødselen - den siste i oktober).

 

Høyrisikosvangerskap, så jeg er veldig stressa

Endret 4. mars 2014 av Lulle369

[Anonym bruker]

Fy søren, da har du vært igjennom mye! Sterk du er! Når i svangerskapet har de fleste SA vært? Jeg tipper alt går bra denne gangen, men forstår bekymringene dine!

 

Anonymous poster hash: 63170...5c3

[Lulle369]

Fy søren, da har du vært igjennom mye! Sterk du er! Når i svangerskapet har de fleste SA vært? Jeg tipper alt går bra denne gangen, men forstår bekymringene dine!

 

Anonymous poster hash: 63170...5c3

Embryoet har gått til grunne rett etter at vi har konstatert hjerteslag. Uke 6-7. Nå er jeg 10 uker, så det er lov å håpe.

Men det blir nok en humpete vei fremover med mye engstelse.

En SA for meg er nesten som en flis i fingeren, og jeg har vært godt forberedt på en tidlig-abort. Nå, når jeg nærmer meg 2. trimester, begynner det å gå opp for meg at dette KAN gå bra. Skulle jeg miste sent nå vet jeg ikke hva jeg gjør.

Endret 4. mars 2014 av Lulle369

[mammaløve]

Du har virkelig vært igjennom mye Lulle! Fy flate....skjønner du er bekymret! Håper du likevel etterhvert klarer å finne roen og nyte svangerskapet. Og ikke minst at alt skal gå bra! Du får holde fast på tanken om at du har fått ett friskt barn før, og det kan like godt skje igjen denne gangen. Sender deg alle gode tanker og krysser fingre og tær for deg!

 

Første kontroll gikk fint her forresten. Er så utrolig fornøyd med legen jeg har nå. Sist hadde jeg en ekkel griselege som var helt grusom, så hadde ikke akkurat en OK første kontroll å sammenlikne med. Men i dag følte jeg at jeg fikk fantastisk oppfølging, og fikk god informasjon og tid til å spørre om alt jeg lurte på. Alle tester og prøver (får vente på blodprøvene da) så bra ut, og jeg fikk til og med bekreftet at jeg er gravid  om det skulle være noen tvil nå....noen som har noen tanker om hvordan dere vil gjennomføre kontrollene forresten? Jeg lurer på å bare gå til jordmor framover, men sist tok jeg annenhver gang (etter å ha byttet fastlege!).