SEPTEMBER 2014 baby

[kaksy]

Er forsiktig optimist og føler meg litt bedre i dag. Gårsdagen var helt grusom med mye kvalme.

I dag har jeg til og med drukket en halv kopp kaffe - egentlig bare for å sjekke ut om jeg var fysisk i stand til det

 

Hadde vært fint om dagens form vedvarte, men vet jeg må ta det med forbehold etter å ha lest hvor mye det kan svinge blant andre her inne.

 

Har sendt mail til jordmor for bestilling av time i dag. Er 9+3, og vanligvis har jeg vel hatt første samtale i uke 8.

 

Ingen jobb i sikte enda, og føler jeg er økonomisk dømt de neste 14 månedene. Fælt at alt skal gå så til helvete når man mister et barn.

Siden jeg kun får utbetalt akkurat nok til regninger og ikke en krone mer, burde jeg strengt tatt ikke få barn nå. Men jeg klarer ikke ta abort heller.

 

Lulle369. Helt forferdelig at det økonomiske er stress i tillegg til alt annet du har gått gjennom. Har ikke ord, så sender deg bare denne.

[Anonym bruker]

Råd om salt lakris, huff og huff. Skal man leve slavisk etter alle regler er det mye man ikke kan spise! Til og med potetgull skal være farlig for gravide.. Tar det med en klype salt! Holder meg heller unna salami, spekemat, og det naturlige alkohol og tobakk..

 

Forresten lakerol salmiak inntas på høykant sammen med en lakrisal rull! Og det finnes på alle Shellstasjoner som ikke er kjøpt opp av by the way f. Eks. Altså se som kun er Shell:-) Håper du finner det du som søkte etter det også Klem!

 

Anonymous poster hash: 63170...5c3

[Kjøttmeis]

Jeg sprakk og tok meg en espresso i dag, kommer sikkert til å angre (blir svimmel og får halsbrann), men guuuud så godt.

 

Endelig tosifret antall uker på meg også.

[~•~Vasteros~•~]

Fy fader til tidenes mest tragiske dag idag! Våknet opp, stod foran speilet og pusset tenner: plutselig renner det noe langs beina. Ærlig talt så trodde jeg at jeg tisset på meg. Jeg ser ned, og det lyser vinrødt mot meg! Jeg blør i bøttesvis helt uten forvarsel! Løper rundt i leiligheten helt alene og vræler i gråt, aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Greier omsider å varsle mannen, mamma og bruttern. Ringer legevakta som ber meg komme omgående. Griner hele veien dit i drosje. Sitter der i 3 timer, mens det renner ut av meg nonstop. Kommer inn til lege som konkluderer med spontanabort. Blir enige om at han for sikkerhets skyld sender meg avgårde til Ullevål for nærmere undersøkelser og ultralyd, for å være sikker på at kroppen renser seg selv på egenhånd og at jeg ikke har infeksjoner i magen. Kommer til Ullevål, tar blodprøver og urinprøver. Kommer omsider inn til gynekologisk undersøkelse, og gynekologen fastslår at det har skjedd en spontanabort. Så vil hun bruke UL-pinnen for å være sikker på at livmorhulen min er tømt. Det første hun sier når pinnen er inni meg er: jammen det ser jo ut som en levende frisk baby! Hun snur skjermen mot meg, og der ser jeg en sprell levende liten en på 3 cm! Hjertet banker helt fint hos'n og greier. På størrelse med er jordbær.

[~•~Vasteros~•~]

Jeg reagerer med å tute høyt i stolen med pinnen stappet oppi meg! Legen antok at jeg enten har en truende abort, at det har vært flere enn ett foster og at én ikke var levedyktig eller at jeg hadde sprukket en diger blodåre inni livmoren. Hva som er tilfellet, aner jeg ikke. Men jeg merker at jeg plutselig er blitt 30 år eldre av bekymringer!

Hvem trodde at en graviditet skulle være såååå komplisert?!

[strikkedia]

Så bra at alt var i orden med baby

[kaksy]

Vasteros. For en dag. Høres helt forferdelig ut. Mannen din og broren din og fikk sikkert litt panikk stakkars. Ille for alle.

 

Har du holdt opp å blø nå? Fikk du noen plan for oppfølging fra de? Beskjed om å holde deg i ro eller noe sånt? Beskjed om hva du skal gjøre hvis du fortsetter å blø?

 

Så godt å høre at du fikk se hjerteslaget. At du fikk se på ultralyd. Har sagt det før og sier det igjen. Ultralyd er utrulig godt for å få en visshet. Om det er håp eller håpet er ute. Utrulig godt at du fikk se den lilles hjerteslag.

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Jeg reagerer med å tute høyt i stolen med pinnen stappet oppi meg! Legen antok at jeg enten har en truende abort, at det har vært flere enn ett foster og at én ikke var levedyktig eller at jeg hadde sprukket en diger blodåre inni livmoren. Hva som er tilfellet, aner jeg ikke. Men jeg merker at jeg plutselig er blitt 30 år eldre av bekymringer!

Hvem trodde at en graviditet skulle være såååå komplisert?!

 

Herlighet for en dag! Men utrolig godt å få se baby med bankende hjerte!

Klem til deg!

[Kjøttmeis]

Herregud Vasteros, så forferdelig! Håper inderlig at lille baby holder seg der h*n er nå, og at du aldri opplever noe sånt igjen. Hvordan går det med deg nå?

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Har faktisk begynt å få noen ok dager, ikke den overveldende kvalmen lenger, brakk meg bare en gang idag.. Herlig å ikke være så dårlig lenger. Men kaffi smaker høgg, og det som jeg elsker til vanlig!

 

Har vært mitt vanlige glade meg også idag, og ikke deppeguri som jeg har vært de siste par ukene. Et par kilo opp, kanskje magen vokser snart? 10+5 idag..

[~•~Vasteros~•~]

Jeg er jo helt ærlig talt fullstendig utmattet. Jeg må innrømme at jeg er redd og nervøs for at blødningene skal starte igjen!

Jeg mistenker selv at det er gårsdagens løft som har forårsaket blødninge e idag. Fikk nemlig et digert flyttelass fra utlandet levert i garasjen igår. I en diger container. Var bare meg og mannen; så jeg måtte bidra med mitt. Det ble en del knebøy med tunge gjenstander i armene.

Etter at vi var ferdig fikk jeg plutselige frysninger og skjelvninger.

Lå på sofaen og ristet i 5 - 10 minutter. Har aldri hatt det slik før!

Det gikk over, men jeg har vært unormalt likblek siden igår.

Kan muligens være at en diger blodåre gikk...

 

Gynekologen på Ullevål var kjempesnill!

Hun viste meg på UL-bildet at det lå en del gammelt blod der, og at jeg måtte forvente å blø litt til, for det måtte ut. Hun mente det mest samnsynlig ville komme som brunlig utflod fremover.

Hun informerte om at små, korte blødninger ikke var farlig og at jeg måtte passe opp for de store blødningene som jeg hadde imorges.

Jeg var velkommen til å ta kontakt med Ullevål når som helst hvis det skulle være noe, og at jeg bare måtte ringe eller stikke innom.

 

Bruttern, mannen og muttern?

De var livredde!

Jeg er den første i min slekt med slike komplikasjoner under svangerskapet. De satt der dødsalvorlige på rekke og rad. Muttern gråt mens hun trøstet meg. Bruttern skulte bort på meg for å se om jeg fortsatt levde (?) virket det som haha

Mannen vekslet mellom å sitte stille og å skjule ansiktet i ermet og å hulke litt. Hans første beskjed på legevakta var at det var jeg som var den viktige av oss to. At legene måtte hjelpe meg til å bli fort frisk.

Han er svak for blod stakkar! Han reagerte med å hulke som en liten unge da han fant meg gjennomvåt med blod i badekaret når han kom hjem idag tidlig. Han holdt på svime av flere ganger når han så st blodet bare fosset ut av meg.

Huff...jeg innser vel mest idag hvor mye jeg betyr for familien min

[kaksy]

Vasteros. Du må ikke prøve deg på å bære tungt igjen. La mannen være macho og bære alene neste gang. Du kommer til å bære nok når beibisen er her. 

 

Godt at ullevåll tok så godt vare på deg. Var på føden du fikk ul da ? Siden du kan komme igjen når som helst? Godt å høre. At en føler seg ivaretatt når noe sånt skjer. Skaper jo en trygghet i usikkerheten. 

 

Krysser fingrene for at du ikke blør mer nå. Og sykemeld deg hvis du ikke allerede er det? (Hvis du vil være på jobb og trives med å tenke på noe annet, så gå på jobb selvsagt, men stress med jobb i tillegg til det du går gjennom... ingen jobb er verdt det hvis du blir streset av det. En ting jeg angrer mest på i mitt liv iallfall er å ha for høy arbeidsmoral når en egentlig burde være sykemeldt). 

[~•~Vasteros~•~]

Ja, det var føden jeg ble sendt til.

De visste sannelig meg hvordan de skulle gå frem og snakke med meg!

Jeg setter pris på at "godsnakket" med meg, for så sårbar, liten og hjelpesløs har jeg aldri følt meg tidligere!

Virkelig profesjonelle folk!!!

 

Ja, gynekologen mener at jeg burde få fastlege til å følge opp med flere UL, og sykemelding i en god stund fremover.

Jeg ringer fastlegen på mandag.

 

Du har helt rett: ingen jobb er verdt å risikere slikt for!

[Dr Mcstuffins]

Vasteros, høres ut som en skrekkfilm Men høres ut som det ender bra

[kaksy]

Så god tilbakemelding om føden. Det skal jeg si videre til noen jeg kjenner som skal føde der :-) Så viktig å føle seg ivaretatt.

[Kjøttmeis]

Supert at du ble så godt tatt i mot, Vasteros. Enig i at sykemelding kan være lurt nå, tar vel litt tid å komme seg igjen etter en sånn opplevelse, og det er vel greit å se at det ikke kommer flere blødninger. (Bare du ikke ender med å ligge rett ut i senga og bekymre deg, det må du ikke!)

Høres ut som om familien din tar godt vare på deg også, så regner med det går greit å overlate tunge løft til mannen heretter ...

[Lulle369]

Stress. Er på dag to uten kvalme. For to dager siden ønsket jeg den vekk, men nå som den er borte vil jeg ha den tilbake.

 

Og hvorfor føler jeg meg ikke mer gravid? Hvorfor kan jeg ikke se det på magen som jeg gjorde sist jeg var gravid i uke 10? For det kan jo ikke ha med å gjøre at jeg veier 10 kilo mer enn forrige utgangspunkt?

Og jeg gikk på do i går og det føltes for én gangs skyld IKKE som å drite murstein. WTF - dette kan umulig være lovende?

 

Fosteret er sikkert ikke mer. Ved neste UL om en uke og to dager får jeg garantert den vonde beskjeden.

 

Uff. Jeg blir sprø

Endret 1. mars 2014 av Lulle369

[Kjøttmeis]

Lulle da. Helt normalt at symptomer forsvinner nå. Alt er sikkert helt i orden der inne!

[mammaløve]

Symptomene er mye roligere her i gården også, så tror det er normalt nå mot slutten av 1.trimester. HCG-nivået er gjerne helt på topp fra uke 8-10, så etter det kan det gjerne bli litt bedre har jeg hørt, lest og erfart

 

Her er det bekkenløsningen som er verst for tiden. Også er jeg ganske deppa. (vet det er hormonene, så jeg lar bare følelsene herje på. Så en skikkelig grinefilm alene i går kveld, og lot bare tårene hagle. Tror sofaen enda hadde en fuktlig flekk der jeg lå, da jeg sto opp i morges.)

 

Min kjære mann har jo da ikke vært annet en forkjølet, hatt influensa og hatt vondt i ryggen siden jeg ble gravid. Jeg har faktisk vært ganske irritert på han til tider, for det har nesten føltes som at han har forsøkt å konkurrere med meg om å føle seg bedriten. Ikke synd på meg som har spydd i ukesvis liksom, men stakkar han som er så tett i nesen. Men...i går fikk han akutte, store smerter da han var på jobb, og ble kjørt til legevakten. Og fikk påvist prolaps i ryggen. Så nå er jeg sykepleier for han i tillegg til tjener for husets to andre beboere. Jeg er såpass egoistisk at jeg faktisk synes synd på meg selv. Heldige han som bare ligger der og får servert paralgin forte og snop i sengen liksom.

 

Jeg kan vel klappe meg selv på ryggen og gi meg nok en utmerkelse; "Årets verste kone". Håper for all del han snart får det bedre, det er ikke det. Men jeg er så utladet og lei meg at jeg hadde håpet det snart var noen som kunne dalle og dille litt med meg. Men nå ble det ikke sånn. Ser ikke helt land, og hvordan jeg skal klare alt mulig i månedene framover. (Vi hadde planer om å bygge ut et rom, pusse opp bad og kjøkken med mer, men tror vi må begynne å moderere planene litt) Men det går vel helst bra.Bare hormonene som drar meg ned i nedsiget.

 

Dagens sytus. Håper det går bra med dere andre. Når jeg leser Vasteros innlegg skjønner jeg at jeg egentlig har det ganske bra. Krysser fingre for at du slipper å oppleve det der igjen Vasteros!

[vil ha86]

Huff har en sånn vond følelse at noe er galt;( er ikke i form om dagen kvalm å ikke mat lyst. Selvom kvalmen gir seg vil jeg ikke ha mat. Å kan gå halve dagen før jeg spiser;( kan da ikke være bra?

[vaskedama+♂ 09 og 11]

11 uker idag, og en uke igjen til 2 trimester! Og 5 dager til ul.. Håper vi finner en sprell levende tass der inne..

 

Fortalte til familie igår, en lettelse å slippe nyheten, jobb neste, men ikke før vi har unnagjort ultralyden!

[mammaløve]

Jeg skjems over det forrige innlegget mitt, bare så det er sagt. Snakker om hormonell kjip kjerring om dagen. Jeg gikk faktisk et par dager her og var oppriktig sur fordi mannen min har fått prolaps. Jeg tar meg en bolle, full skjerpings! 

 

Han har veldig, veldig vondt, og jeg synes fryktelig synd på han. 

 

Men over til noe helt annet, før jeg synker i jorden, nå har vi også fortalt nyheten til familien, de vordende storesøsken og nære venner. Veldig koselig. 3,5-åringen er utrolig stolt, og forteller det til alle vi møter. Han tror også at babyen kommer ut når som helst. Blir kanskje en litt vel lang ventetid for han...forsøker å forklare at babyen ikke kommer ut før etter han har fylt 4 år. Men han har ikke helt tidsbegrepene på plass, så da tror han likegodt at han har bursdag snart også.

 

Men jeg må si at selv om jeg ikke har noen indikasjoner på at noe er galt, føles det som at vi går rundt og lurer alle sammen. Føles så rart å fortelle at vi skal ha barn når det føles så uvirkelig for oss selv. I går poppet det ut en "kant" på magen, og magen blir rund og fin i løpet av dagen.  Det er egentlig et synlig bevis i seg selv, i tillegg til alle symptomer og ingen mens. Men likevel....veldig rart!

[Kjøttmeis]

Mammaløve, det er lov å syte litt, det er vel derfor vi er på forum? Bedre å ta det ut her enn på de stakkars mennene våre, og din høres jo ut som om han har mer enn nok selv.

 

Har fått sånn kant på magen jeg og, og den er veldig mye rundere om kvelden nå enn for bare en uke siden. Begynte å ta ukentlige magebilder allerede ved syv uker, og ser tydelig forskjell nå! Kjempegøy.

Endret 2. mars 2014 av Kjøttmeis

[kaksy]

Mammaløve.

Jeg tror også at litt sutring bare er sunt. Er jo ikke rart en har lyst til at noen tar vare på en når en selv er syk.Og den evige fighten mellom samboere/ektefeller om hvem som som er sykest er ikke ny. 

Dessverre. Vi har hatt den selv noen ganger, og kjenner jeg nesten hadde syntes det var komisk (om jeg ikke hadde vært så sliten/syk). Er veldig dumt. Når en er svak er det en trenger hjelp og støtte.

Men din høres jo reelt syk ut da. Håper han blir frisk snart. 

 

Her hostet jeg forresten opp blod igår. Så skal ringe legen mandag. Skjedde bare en gang, og jeg føler meg helt fin. Ringte legevakta og de anbefalte meg å dra dit, men jeg var for sliten og jobber helg, så orket rett og slett ikke. Men endte opp med å sitte på toalettet en halvtime og gråte da det skjedde. Heldigvis jobbet jeg med en super kollega som trøstet meg og fikk meg til å le igjen. Det er det med å føle seg svak/syk. Ikke alle takler det. Er jo litt ille å få en kollega i fleisen som ikke er så nær, men sitter der og hulker. Var så godt å ikke trenge å skjule det, men å kunne gråte og fortelle hva som var galt og få trøst. Hun roet meg ned og sa at det er HELT naturlig å bli livredd under en graviditet. Er jo ikke rart. Idag har jeg nesten ikke tenkt på det. Men skal få det sjekket ut selvsagt. 

 

Vil ha 86: håper du får i deg mer mat. 

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Jeg skjems over det forrige innlegget mitt, bare så det er sagt. Snakker om hormonell kjip kjerring om dagen. Jeg gikk faktisk et par dager her og var oppriktig sur fordi mannen min har fått prolaps. Jeg tar meg en bolle, full skjerpings! 

 

Han har veldig, veldig vondt, og jeg synes fryktelig synd på han. 

 

Men over til noe helt annet, før jeg synker i jorden, nå har vi også fortalt nyheten til familien, de vordende storesøsken og nære venner. Veldig koselig. 3,5-åringen er utrolig stolt, og forteller det til alle vi møter. Han tror også at babyen kommer ut når som helst. Blir kanskje en litt vel lang ventetid for han...forsøker å forklare at babyen ikke kommer ut før etter han har fylt 4 år. Men han har ikke helt tidsbegrepene på plass, så da tror han likegodt at han har bursdag snart også.

 

Men jeg må si at selv om jeg ikke har noen indikasjoner på at noe er galt, føles det som at vi går rundt og lurer alle sammen. Føles så rart å fortelle at vi skal ha barn når det føles så uvirkelig for oss selv. I går poppet det ut en "kant" på magen, og magen blir rund og fin i løpet av dagen.  Det er egentlig et synlig bevis i seg selv, i tillegg til alle symptomer og ingen mens. Men likevel....veldig rart!

 

 

Hvor langt er du på vei? Kjenner og kjenner etter livmoren skal dukke opp som en kant, men det skjer jo aldri? At jeg ikke skrev det ned når jeg gikk gravid de andre gangene..