Gå til innhold

Desembermagene i 3. trimester <3


Anbefalte innlegg

Jeg har også hatt den følelsen nedentil :) Føles ut som hun presser på og holder på å falle ut mellom føttene på meg :P jeg har åpning og er veldig moden så det kan godt være det :) Nå har jeg slimet masse i hele dag og konstant hadd mensmurring nederst i magen ispedd litt "herlige" maserier imellom. Noe annet har ikke skjedd da :/

Fortsetter under...

Ferdig hos jordmor igjen. Det falt ikke naturlig å spørre om en sjekk av modning så jeg lot være. men jenta hadde skrudd hodet sitt fast ned i bekkenet mitt nå, så da har hun i allefall riktig retning :P hehe.. Nå skal jeg bruke helga på å prøve å sy et babynest for å få tiden til å gå! vært å plukket ut fine stoffer i dag, men fysj så dyrt det er for stoff. ble 600 kr for alt jeg behøver til et slikt rede. jaja.. bare jeg får noe annet enn fødsel å tenke på så er jeg glad.

 

Snakker om å være lat mor og kjæreste ja, den følelsen kjenner jeg meg igjen i :P Men nå er vi så nærme mål, at mannen får bare holde ut. Det går vel tilbake til normalen igjen etter noen uker tenker jeg, så er det plutselig jeg som har styringa og gjør det meste igjen :)

Annonse

Sniker inn fra januargruppa !! Heldige dere som er i termin mnd deres : )) selv har jeg termin 4. Januar !!

Ser på jordmødrene jeg også og kjenner at jeg gruer meg skikkelig nå !!!! Yaiks !!!

Går fort til 4 januar.. :) kan jo være du føder før også, men ideelt med januar barn da! Måtte skifte kanal, for dette ble for heavy 11 dager før termin ;)

Hei jenter!

Tenkte å legge ut min "fødsels"-historie, selv om det hele var et keisersnitt fremfor vaginal fødsel (grunnet seteleie).

Men ut kom den lille jenta, så en fødsel er det vel :)

 

Min kjære og jeg møtte opp på akutten kl 7.30, som avtalt på forhånd. Vi var veldig spente, men også klar over at det kunne ta lang tid før de satte i gang med keisersnittet, da de alltid vil prioritere akuttpasienter (selvfølgelig).

Etter litt kommunikasjonsproblemer (vi snakker ikke flytende spansk enda, og engelskkunnskapene er veldig varierende her) ble vi vist til rommet vårt der vi kunne slappe av og legge fra oss tingene våre. Jeg fikk sykehusklær som jeg måtte ta på meg, og så var det bare å vente. Rundt kl ti kom noen inn og jeg ble trillet ut alene med lovnad om at kjæresten kom rett bak, han kunne bare ikke være med inn helt til å begynne med. Jeg ble kjørt inn i en operasjonssal. Ingen snakket engelsk. Men vi forsto hverandre utifra konteksten, og det meste gikk veldig greit. Jeg ble satt opp i sittende stilling, og skjønte fort at nå kom epiduralen. Jeg skalv av kulde og nervøsitet på dette tidspunktet. Prøvde å slappe av for å stoppe skjelvingene, men det funket dårlig. Selve stikket var ubehagelig, men ikke noe verre enn andre nålestikk syns jeg. Jeg tror jeg sa au høyt, men det var vel det. Jeg ble lagt ned igjen på bordet og armene mine ble "strapped" fast på hver side, som i en Jesus-stilling liksom. På dette tidspunktet kom kjæresten min inn. Han fikk en stol oppe ved hodet mitt på høyre side. Han holdt meg i hånda og pratet med meg. Jeg har tidligere reagert litt på lokalbedøvelse og jeg kjente også nå den samme følelsen om at jeg kom til å svime av. Jeg sa til kjæresten min at jeg følte meg dårlig og anestesilegen fikk med seg dette. Hun kunne litt engelsk. Så hun ga meg et eller annet i et drypp, og jeg følte meg straks bedre.

Den prikkende følelsen i beina begynte etterhvert å gå over og ble erstattet med nummenhet. Jeg merket at de begynte å jobbe med magen min. Etter veldig kort tid hørte vi plutselig et lite klynk. Vi så på hverandre og kjæresten min sa: Was that our imagination? Men så hørte vi det igjen, og vi gråt begge to :) Det tok noen minutter før vi fikk se henne. Det var lange minutter å vente! Men til slutt fikk kjæresten lov til å holde henne og han viste henne til meg over "gardina" :)

Min første tanke var helt ærlig: hun ligner ikke egentlig på noen av oss ;) men søt var hun! Og så tok de henne vekk igjen, og jeg forberedte meg på å bli forlatt av både mann og barn for å bli sydd igjen av legen. Jeg leste nemlig før operasjonen at det fort kunne ta en time med sying, så mann og barn ble sendt sammen til et varmere rom for å vente der. Men kjæresten min så bare på meg og sa: I think you're done!, og så ble jeg trillet ut av salen. Hele greia kan ikke ha tatt mer enn 15-20 min! Jeg ble veldig gledelig overrasket :)

Den første dagen kunne jeg ikke gjøre stort annet enn å ligge i senga. Jeg hadde kateter, så det å bevege seg så mye rundt var ganske uaktuelt. Men hadde vår nye baby i senga med meg, så jeg led ingen nød :)

Vi fikk beskjed på lørdag at vi mest sannsynlig kunne reise hjem på søndag. Men da søndagen kom og barnelegen gjorde sin sjekk, viste det seg at babyen hadde fått gulsott og at vi måtte la henne bli igjen på sykehuset lengre. Da jeg innså at hun skulle bli igjen alene, uten oss, fikk jeg litt hetta, og tårene bare rant. De måtte ha henne i lysboks, men jeg var velkommen til å komme innom hver tredje time for å amme henne. Det var helt forferdelig å reise fra henne den dagen. Gråt i bilen og da vi kom hjem. Veldig trist :(

Tre dager tilbrakte hun i boksen. Det ble hektiske dager for oss. Vi bor 30 min unna sykehuset, så med kjøring til og fra, og tiden det tok å amme, så var vi vel hjemme ca en time før vi måtte reise igjen. Ikke mye tid til å slappe av! Til slutt sa sykepleieren ifra til oss at vi måtte ikke komme hver tredje time selv om det var mulig. Vi kunne hoppe over en amming her og der, hvis vi ville. De ville da ta seg av matingen for oss. Hun anbefalte oss å i hvert fall droppe midnatt- og klokken6-ammingen, sånn at vi fikk slappet av mellom ammingene kl 21 og 9. Det er nok det lureste vi har gjort! Verden blir sannelig bedre når man ikke føler seg helt utkjørt :) Så da vi møtte opp dagen etter kl 9, uthvilte og glade, så kjente jeg for alvor morskjærligheten strømme på. For plutselig kunne besøkene mine handle om å være sammen med barnet mitt, og ikke om at "hvis vi forter oss litt nå, så rekker vi kanskje å slappe av litt når vi kommer hjem". Denne hvilen har også gjort at det å endelig kunne ta henne med oss hjem, har blitt mindre hektisk og mer fylt av kjærlighet, tålmodighet og av å bare nyte hverandre :)

Og for de som lurer på selve operasjonsplagene: jeg har veldig lite plager. Det første døgnet var det verste. Etter det gikk det veldig fint. På kvelden den tredje dagen var jeg så bra at jeg takket nei til de smertestillende jeg ble tilbudt.

Har en del vondt i ryggen og føler meg øm innvendig. Klarer ikke å bære barnet mitt veldig lenge av gangen hvis jeg går eller står. Merker at jeg må trene opp kjernemuskulaturen fremover. Jeg er nummen rundt operasjonssåret. De kutter vel over nerver, så det er kanskje ikke så rart. Har lite vondt i såret, men er livredd for å nyse ;) Holder meg på magen når det skjer. Har hatt litt vondt når jeg tømmer blæra, men vet ikke om dette er pga operasjonen eller kateteret. Men ingen av plagene mine er spesielt ille eller fæle. Jeg fungerer godt i hverdagen. De fleste ryggsmerter, og andre smerter, forsvinner når man kikker ned på det lille ammende fjeset i fanget :)

Ønsker dere alle lykke til med deres fødsler/keisersnitt! Og håper dere alle får friske, fine barn ❤️

B :)

Annonse

40 uker her å,få dager til termin, men ikke antydning til fødsel :( har kynnere, men ikke noe vondere enn ellers og ikke noe mer enn vanlig. Lillegutt har derimot vært roligere i går og i dag, er det normalt at de små kan bli littt roligere før fødsel? Kjenner han i løpet av dagen, flere ganger, men ikke så voldsomme bevegelser som før. Magen er sunket så langt ned at jeg har så vondt for å gå også, og det verker nederst i magen....haff

Er visst en myte at baby blir roligere eller mer aktiv tiden før fødsel. Men det er klart, det blir jo mindre og mindre plass så litt roligere må det bli😊Men man skal ikke være redd for å be om en sjekk om bevegelsesmønsteret endrer seg drastisk på kort tid. Jeg trodde også det var vanlig at baby ble rolig like før fødsel og en dag nå kjente jeg nesten ikke bevegelser. Selv om jeg drakk saft og la meg ned for å kjenne. Da ble jeg urolig å fikk en ekstra sjekk til jordmor. Alt var selfølgelig bra😊Men godt å være helt sikker. Mener ikke å skremme altså, men det er bedre å være på den sikre siden:) I ditt tilfelle er alt helt sikkert bra men det er jo skummelt med slike myter om folk slår seg til ro med at dette er vanlig også er det noe galt. Som sagt, jeg mener ikke å skremme og håper ikke dette kommer feil ut. Men drikk litt saft og kjenn etter😊Alt er helt sikkert bra👍😊

Var det jeg hadde hørt, at noen ble rolig og andre aktive....Kjenner han godt nå- ettter å ha spist litt pepperkaker og julebrus :) det er nok bare trangere til han stakkar, og han blir sikkert utslitt han og av all snuingen og kavingen i senga i løpet av natta :P jeg blir hvertfall helt utslitt av det..hehe

Ikke sant ,Hehe 😊Husker at jeg gledet meg slik til å komme til den perioden hvor ting kunne skje når som helst. Nå synes jeg det er litt stress 😜Har så mye vondt og har trodd flere ganger at nå skjer det! Men Neida 😜 Nå må jeg også ha hjelp fra samboer med påkledning. Tør ikke å kjøre bil lenger for når jeg får sterke maserier må jeg bare legge meg ned og puste. Så får ikke kjørt gutten i barnehagen eller dratt på butikken. Men er tross alt heldig. Jeg har en kjempegod samboer som hjelper meg med alt dette og vi får en veldig ønsket liten datter😊Snart er det jul også. Masse å glede seg til. Blir så varm om hjertet når jeg tenker på det store som SNART skal skje😊

Jeg traff en dame igår som jeg kjenner veldig godt... Hun jobber som healer på fulltid og sa at nå hadde jeg ikke lenge igjen.. Jeg utsatte fødselen av at jeg gikk å kjente etter og slappet ikke av... Hun mente jeg kanskje ble syk med rier natt til imorgen... Krysser fingrene for at d stemmer :P;)

Har kjennt to små dytt den siste timen etter å ha spist mat, drukket saft og spist litt godis. Dyttet på magen men lite reaksjon. Skal ringe føden for å komme på sjekk for hun er tydelig mindre aktiv i dag enn tidligere.

Da gjør du nok rett i å sjekke det opp ja :) alt er nok bra, kanskje hun er klar til å komme ut men trenger litt hjelp for å komme i gang:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...