Andre som venter på å starte prøving?

[marmamma]

Hei! Jeg har vært superklar for å bli mamma i over ett år nå, men har en samboer som ikke har vært helt klar. For noen måneder siden sa han at vi kan begynne prøvingen på nyåret!! Først var jeg i ekstase, men nå begynner jeg bare å bli helt vanvittig utålmodig;) Tenker på det hele tiden, både i våken og søvning tilstand.

 

Jeg sluttet med p-pillene for et år siden, så vi har brukt kondom frem til nå. Men plutselig sa han i forrige uke at han ville droppe den fra nå av Og da vet han jo hva som kan skje;) Kanskje han er mer klar enn hva han liker å innrømme?? Jeg har i hvertfall startet på folat og lagt om til et sunnere kosthold, så nå er det egentlig bare å håpe på at han ikke drar frem gummien neste gang jeg har EL:)

 

Flere som har opplevd at mannen helst ikke vil si så mye om det, men heller blir litt "slurvete" med prevensjon?

[♥Tullerusk♥]

Hei! Jeg har vært superklar for å bli mamma i over ett år nå, men har en samboer som ikke har vært helt klar. For noen måneder siden sa han at vi kan begynne prøvingen på nyåret!! Først var jeg i ekstase, men nå begynner jeg bare å bli helt vanvittig utålmodig;) Tenker på det hele tiden, både i våken og søvning tilstand.

 

Jeg sluttet med p-pillene for et år siden, så vi har brukt kondom frem til nå. Men plutselig sa han i forrige uke at han ville droppe den fra nå av Og da vet han jo hva som kan skje;) Kanskje han er mer klar enn hva han liker å innrømme?? Jeg har i hvertfall startet på folat og lagt om til et sunnere kosthold, så nå er det egentlig bare å håpe på at han ikke drar frem gummien neste gang jeg har EL:)

 

Flere som har opplevd at mannen helst ikke vil si så mye om det, men heller blir litt "slurvete" med prevensjon?

 

Ikke opplevd slurv, men at vi startet da vi var tomme  

 

Masse lykke til  

[Bananahammock]

Her har jeg fått tatt for meg mannen og fortalt han hvordan jeg egentlig har det. Han er virkelig ikke klar, og det er kjempevondt. Men jeg fikk han endelig til å forstå at det minste han kan gjøre for meg er å avtale når vi kan bli enige. Så nå har vi avtalt at vi skal vente et år, og så bli enige om når vi skal begynne å prøve. Så egentlig har vi bare blitt enige om å vente med å vente. Jeg blir sprø, men nå har jeg i hvert fall noe konkret å forholde meg til - inntil videre :/ Og det kommer garantert ikke til å bli sånn som det er for noen av dere heldige, at han plutselig ombestemmer seg... Huff!!!!

 

Håper dere alle har en god venninne eller to å snakke med om disse tingene

[Sephie]

Slenger meg med her også jeg jeg om samboeren blir prøvere fra og med våren 2014, etter mange lange samtaler om alt det vil innebære. Han ble klar før meg, men så fornuften i å vente til det økonomiske kommer litt mer i boks . Dette vil bli vårt første barn andre der ute som syns det er litt skummelt å begynne?

[Toolose]

Jeg har så lyst til å bli gravid og få et barn til, men har ikke turt å lufte tankene mine til samboeren enda, hehe.

Vi har et stort hus, gode jobber og økonomien er på plass, så alt ligger jo til rette... Men jeg er 28 år, og han er 25, Men han er en fantastisk stefar for sønnen min og sønnen min elsker han. Og jeg ser jo at han ville blitt en fantastisk far... Han er verdens beste samboer, men vi har ikke bodd sammen så lenge... 4 mnd bare, så derfor tør jeg ikke helt å lufte tankene... Han dro en fleip for en måneds tid sammen og smalt ut at det hvertfall burde være 4 år mellom barn, så etter det valgte jeg å holde munnen igjen

 

Noen andre som ønsker å bli gravid, men ikke har luftet tankene for mannen enda?

[marmamma]

Slenger meg med her også jeg jeg om samboeren blir prøvere fra og med våren 2014, etter mange lange samtaler om alt det vil innebære. Han ble klar før meg, men så fornuften i å vente til det økonomiske kommer litt mer i boks . Dette vil bli vårt første barn andre der ute som syns det er litt skummelt å begynne?

Jeg føler det også slik:) Selv om jeg føler at dette er noe jeg har veldig lyst til, er det veldig skummelt! Jeg kjøpte folat for en måneds tid siden, og bare det ble plutselig litt skummelt. Jeg tror nok det er helt vanlig at man opplever at man er litt engstelig i perioder når man tar så viktige valg:) Samtidig er jeg også litt redd for hva som kommer til å skje med kroppen. Hva synes du er skummelt? Masse lykke til med prøvingen når den tid kommer

[Sephie]

Jeg føler det også slik:) Selv om jeg føler at dette er noe jeg har veldig lyst til, er det veldig skummelt! Jeg kjøpte folat for en måneds tid siden, og bare det ble plutselig litt skummelt. Jeg tror nok det er helt vanlig at man opplever at man er litt engstelig i perioder når man tar så viktige valg:) Samtidig er jeg også litt redd for hva som kommer til å skje med kroppen. Hva synes du er skummelt? Masse lykke til med prøvingen når den tid kommer

Godt å høre at det er flere som syns det er litt skummelt ! det er så mange forandringer i vente, både kroppslig, mentalt og ikke minst bekymringer om forholdet mellom meg og samboeren kommer til å endres mot det negative. Vi har det veldig bra der vi er,kommuniserer godt og føler det er helt riktig å ta neste steg videre i livet , men fortsatt så er det skummelt mye "What if's". Men gleder meg jo voldsomt mye også hva syns du er skummelt? Det med kroppen skjønner jeg godt, men ettersom jeg har skjønt finnes det masse gode tips og triks for både det ene og det andre heldigvis

[marmamma]

Godt å høre at det er flere som syns det er litt skummelt ! det er så mange forandringer i vente, både kroppslig, mentalt og ikke minst bekymringer om forholdet mellom meg og samboeren kommer til å endres mot det negative. Vi har det veldig bra der vi er,kommuniserer godt og føler det er helt riktig å ta neste steg videre i livet , men fortsatt så er det skummelt mye "What if's". Men gleder meg jo voldsomt mye også hva syns du er skummelt? Det med kroppen skjønner jeg godt, men ettersom jeg har skjønt finnes det masse gode tips og triks for både det ene og det andre heldigvis

Jeg tenker også mye på forholdet. Vi har det så trygt og godt slik det er nå, og jeg er veldig glad i den tiden vi har til å bruke på hverandre. Et barn vil jo selvfølgelig ta med seg en helt ny hverdag med uante utfordringer, og det som skremmer meg er det at vi ikke helt kan se for oss hvordan det blir. Men så tenker jeg at vi er veldig heldige som har det utgangspunktet vi har også Det jeg er mest redd for er at vi ikke skal lykkes med å bli gravide, finne ut at noe ikke fungerer slik det skal eller komplikasjoner/SA under svangerskapet. Jeg har det best når jeg kan planlegge og ha ting klart, så jeg synes det er skummelt å begi seg ut på noe jeg ikke har noe kontroll over

[Sephie]

 

Godt å høre at det er flere som syns det er litt skummelt ! det er så mange forandringer i vente, både kroppslig, mentalt og ikke minst bekymringer om forholdet mellom meg og samboeren kommer til å endres mot det negative. Vi har det veldig bra der vi er,kommuniserer godt og føler det er helt riktig å ta neste steg videre i livet , men fortsatt så er det skummelt mye "What if's". Men gleder meg jo voldsomt mye også hva syns du er skummelt? Det med kroppen skjønner jeg godt, men ettersom jeg har skjønt finnes det masse gode tips og triks for både det ene og det andre heldigvis

Jeg tenker også mye på forholdet. Vi har det så trygt og godt slik det er nå, og jeg er veldig glad i den tiden vi har til å bruke på hverandre. Et barn vil jo selvfølgelig ta med seg en helt ny hverdag med uante utfordringer, og det som skremmer meg er det at vi ikke helt kan se for oss hvordan det blir. Men så tenker jeg at vi er veldig heldige som har det utgangspunktet vi har også Det jeg er mest redd for er at vi ikke skal lykkes med å bli gravide, finne ut at noe ikke fungerer slik det skal eller komplikasjoner/SA under svangerskapet. Jeg har det best når jeg kan planlegge og ha ting klart, så jeg synes det er skummelt å begi seg ut på noe jeg ikke har noe kontroll over

Hehe, kjenner meg veldig igjen i det ja har dere begynt allerede eller skal dere vente en stund til ? Veldig greit å tenke på at man har 9 måneder å tenke ut løsninger på ting før ting blir litt snudd på hodet også er det veldig kjekt å ha ett forum der man kan dele erfaringer med andre i samme situasjon, både på godt og vondt

[HoneyBooBoo]

LYKKE! Helt ut av det blå spurte samboeren min meg i går om jeg ikke bare skal ta ut spiralen. Jeg skal til legen av en helt annen grunn i starten av november, og han foreslo at jeg skulle be om en time for å ta den ut da. Jeg er kjempeglad! Meeeeeen så er det fornuften da. Han har vært den fornuftige, som har sagt at vi burde vente til jeg iallefall har noe mer enn en vikarstilling sånn at jeg har noe å komme tilbake til etter permisjonen. Jeg har vært enig i at det er det lureste, men jeg har ikke greid å slippe tanken på baby heller. Nå som han er like ufornuftig som meg får jeg nesten kalde føtter, haha! Passer det egentlig noen gang 100% med barn? Vi har stort hus med nok av plass, biler med god nok plass, og en gutt som blir 3 til sommeren. Han tjener greit og vi hadde faktisk greid oss på bare hans lønn i noen måneder, selv om det selvsagt hadde blitt trangt. Jeg er sikker på at om vi hadde ventet til høsten 2014, som planlagt, så hadde det vært et eller annet som hadde gjort at baby virket uforuftig da også. Jeg blir gal av det her

[Frk B.]

Hei.

 

Da har jeg tatt meg mote til å snike meg inn her. Jeg er 23 og sambo er 26, han har en dattet som vi har annenhver helg på 6 år. Vi har en hund på 16 mnd, jeg følte meg fortapt uten en hund i hus.    Vi har vært sammen i 3,5 år og bod sammen like lenge. Nå har vi bestemt oss for å kjøpe hus i januar og har vesentlig ny bil. Så da vil vi forstørre familie, men lure som vi er så har vi bestemt oss for å vente til jeg har fast jobb, jeg har vært lærling i 3 år og jobber nå som vikar, men med mulighet for fast ansettelse. Vikariatet mitt går ut i februar så det blir nok prøving etter det. Jeg går nå på P-ring da P-pille og felt i forsen ikke var en bra kobo. 

 

Føler meg litt fortapt da sambo ikke vil prate om barn før det er bestemt av vi skal ha, så når jeg har fast jobb.

[marmamma]

Hehe, kjenner meg veldig igjen i det ja har dere begynt allerede eller skal dere vente en stund til ? Veldig greit å tenke på at man har 9 måneder å tenke ut løsninger på ting før ting blir litt snudd på hodet også er det veldig kjekt å ha ett forum der man kan dele erfaringer med andre i samme situasjon, både på godt og vondt

Jeg vet egentlig ikke. Nå bruker vi ikke noen form for prevensjon lengre, men jeg vet ikke om jeg plutselig kommer til å ville at han skal ta på en når jeg vet det er stor sjangs for å bli... Eneste grunnen til det er at jeg er så utrolig redd for hva de kommer til å si på jobb (er ny i fast jobb fra august). Så jeg tenker liksom med meg selv at det blir bedre om jeg kan utsette å si det til februar av en eller annen grunn... Hvis det skulle klaffe på første forsøk da;) Tenker vi alt for mye kanskje?

[♥Tullerusk♥]

Her har jeg fått tatt for meg mannen og fortalt han hvordan jeg egentlig har det. Han er virkelig ikke klar, og det er kjempevondt. Men jeg fikk han endelig til å forstå at det minste han kan gjøre for meg er å avtale når vi kan bli enige. Så nå har vi avtalt at vi skal vente et år, og så bli enige om når vi skal begynne å prøve. Så egentlig har vi bare blitt enige om å vente med å vente. Jeg blir sprø, men nå har jeg i hvert fall noe konkret å forholde meg til - inntil videre :/ Og det kommer garantert ikke til å bli sånn som det er for noen av dere heldige, at han plutselig ombestemmer seg... Huff!!!!

 

Håper dere alle har en god venninne eller to å snakke med om disse tingene

 

Du vet ikke, plutselig kan han snu. Sånn var min. Han var fast bestemt for at vi skulle vente til eldste hadde startet på skolen før vi skulle begynne på nr 2 :/

Men han snudde. Hans unnskyldning var at vi ikke hadde mer kondomer.

 

Skal det skje denne gangen så blir det ikke noe barn her på hvertfall 1-2 år :/ Sånn som han har lagret :/ 

 

Men det er alltid et håp.  

[♥Tullerusk♥]

Uff. 

 

Begynt å bli så følsom i det siste. lyst å gråte litt når noen får en positiv test. Men det er jo med glede også, på deres vegne at de endelig også har fått et mirakel og krysser fingrene for at lille skal bli i ni mnd.

 

Jeg ønsker de som prøver og drømmer om en skal bli gravide og få oppleve det å være gravid og bli foreldre. Det er noe spesielt, for meg "haster" det ikke, for jeg har 3 som jeg kan kose meg med, men det er forsatt veldig sårt, selvom jeg har 3, er det ikke sikkert jeg eller vi får det til like raskt denne gangen. 

 

Synes jeg er så egoistisk som ønsker dette så mye, men jeg ser liksom ikke helt problemet heller.

 

Meg om det da men sårt er det nå og tullete. :/ 

[Wiiga]

Velkommen! ☺️ Regner med han mener det når han sier det Vet det hjalp mye for meg når vi først fant ut et tidspunkt og se fram til. Før så var det liksom sånn "tja, om 3-4 år". Veldig vanskelig og lenge! Dette er jo faktisk over to år sia nå, og først i mai i år, ble vi enige om å starte prøvinga ca i mai 2014. Teller ned pillebrett og gleder meg så mye!!!

Mente du januar/februar 2015?😛

 

Jeg var også lærling når jeg begynte å mase, hehe. Har i dag fagbrev og fast jobb, så angrer ikke på for at vi ikke har fått barn før, men har vært mange tunge og lange perioder i løpet av de siste åra:) Men når jeg ser tilbake har tiden gått veldig fort, og det hjelper å ha en god kjæreste som trøster og kommer med kloke ord

 

Tror hvertfall når det først skjer, så kommer barnet til å få det bra rundt seg hadde vi fått barn for to år siden hadde vi hatt dårligere råd, ikke kommet så langt på oppussing, dårligere bil, ikke så bra jobb osv. Så er på en måte glad vi har venta

 

Ble litt langt detta, men vil bare si at det ikke alltid er negativt å vente selvom det føles helt uutholdelig der og da!

[Wiiga]

Litt usikker på sånt om svangerskapspenger, men tror man må ja vært i jobb så så mange mnd i strekk ellerno for å ha rett til det, har ikke lest på sånt ennå 😛

 

Men var ikke ment negativt det jeg sa altså mente ikke at du skulle vente enda lengre for man aner jo ikke der og da hvordan framtida blir, og det er som du sier, det passer aldri helt! Hadde vi fått barn for to år sida, så hadde det jo gått bra Men da visste jeg jo uansett ikke hvordan det kom til å bli i framtida og i dag liksom

 

Og tror det går veldig bra å få barn mens man er lærling, og hvis det passer best for dere og din jobbsituasjon senere, så kjør på

 

Har ei venninne som fikk barn mens hun var lærling og det gikk kjempefint har fagbrev og fast jobb i samme bedrift i dag.

 

Kan jeg spørre hva du jobber med? Og hvor gammel du er?☺️

[Wiiga]

Oi, så spennende yrke! Jeg tror jobb og alt sånt ordner seg, man kan liksom ikke stoppe livet pga jobben, og omvendt på en annen måte; Må jo fortsette i jobben og sånn, selvom man prøver å få barn. Som du sier veit man jo ikke hvor lang tid ting tar. Så man må jo bare ta ting som det kommer. Tror det meste ordner seg uansett hvertfall når man er ferdig på skole og er på vei til å få et god utdanning, er det ikke noe krise

 

Jeg er 22 ☺️ Fikk fagbrev i juni i fjor Vi har eget hus og gode faste jobber, så føler jeg har kommet langt til å være så ung da Blir perfekt med en liten en etterhvert ❤️

[Wiiga]

En god utdanning* dumme iPhone 😝

[Frk B.]

Hei.

Jeg er ikke ''like ille'' som deg. Men det er ikke langt ifra, har sett på det forskjellige du nevner, men ikke bestemt meg for noe. Men nå har jo vi planen om å starte prøvingen når jeg får fast jobb som jeg håper er i februar. Så er ikke så lenge til. Men jeg er ikke på så mange andre forum, har bare ''finni'' denna. xD

[Wiiga]

Brødskorpa: Blir jo mer og mer viktig å ha fagbrev og utdanning, så er jo bra at du gjør det nå Sikkert lettere nå enn seinere også. Man får jo også bedre lønn med fagbrev, selvom det ikke er nødvendig i alle yrker

 

Jeg har også sett på barneutstyr, så er nok ikke den eneste nei Har ikke bestemt meg for noe, men har masse jeg tenker det kommer til å bli liksom Vi skal til USA før vi starter prøvinga, og tenkte jeg må kjøpe litt klær og dill dall der til framtidig baby 😁

[lykkelita=)]

Slenger meg også på her=)

 

Har ei datter på snart 2 år (januar), og kjenner veldig på at lysten på baby nr 2 har kommet for fullt nå!

Vi har snakket litt om det, og kommet frem til at vi skal vente med prøvingen til våren/tidlig sommer.

 

Gleder meg enormt =)

 

 

Til dere som prøver nå, lykke til=) 

[Frk B.]

Hvordan går det med dere damer? Noen som har fått fremskynni prøvingen sin? 

[Wiiga]

Går egentlig bra, tenker og venter! Er med søstrene mine i helga, og begge er gravide, litt sårt og føler meg liksom litt utenfor. Men jula er plutselig over, og i starten av mars drar vi til USA i nesten 3 uker, etter det er det straks prøving 😁

 

Med deg da frk B.?

[Kiiwii]

Hei alle her inne

Jeg/vi venter også på å få startet prøvinga, samtidig som vi i grunn er i gang. Straks vært av p-pilla i ei uke, så venter i grunn på bortfallsblødningen/mensen før vi starter skikkelig med prøvinga. Samtidig "prøver" vi siden jeg har hørt historier om dem som blir gravid etter pilla uten blødning først, så vi lar ikke det være en hindring Håper det klaffer raskt

[♥Tullerusk♥]

Hvordan går det med dere damer? Noen som har fått fremskynni prøvingen sin? 

 

Går som så :/ 

 

Ikke fått noe fremskyving eller "medhold" her Blir vi prøvere blir vi med en gang. Hadde håpet at han ble fra nå av, så slipper jeg å drikke på bursdagsfesten til søstern min om 14 dager ca  

Har EL til uka. Kjenner det samler seg opp med hormoner her :/ 

 

Blir mer og mer lei meg  

 

Hva med deg frk. B?

 

Klem fra hormontrollet