Blir meldt til barnevernet uten grunn

[Gjest Antarctica]

Uansett hvem som er syk, har han ikke lov til å sitere pasienten til pasientens samboer.... det er brudd på taushetsplikten.

(Pasientombudet er ellers ganske vant til å jobbe med syke mennesker. Det ligger i jobbens natur.)

Endret 2. november 2012 av Pashla

[Anonym bruker]

Vi snakker da om en psykolog som vil ha en kvinnelig gravid pasient med ADHD som sengekamerat.

 

Haha! Detter snart av stolen her. Hun kan jo si det neste gang: "Hei, vil du virkelig ha en kvinnelig gravid pasient med ADHD som sengekamerat??"

[Anonym bruker]

Maler videre på det bildet;

 

ADHD = lite impulskontroll

 

Gravid = lite impulskontroll

 

Gravid + ADHD = overhode ingen impulskontroll

 

ADHD = humørsvingninger med 30 sekunders intervaller

 

Gravid = humørsvingninger med 30 sekunders intervaller

 

Gravid + ADHD = ... Søk dekning!

 

ADHD = husker ikke hva man spiste til frokost eller hvor man la mobilen/nøklene/plasserte barnet

 

Gravid = husker kun hvor og når man kjente liv sist og hva den siste innbildte fornærmelsen kjæresten var

 

ADHD + Gravid = bør utstyres med gps-sporing

 

The list goes on and on... En gravid ADHD'er er et hormontroll uten sidestykke. En psykolog som vil leke med slikt lider av et alvorlig tilfelle av masochisme.

[Gjest Antarctica]

Men han bør uansett ikke bryte taushetsplikten. Da leker han med ilden, i følge dine beregninger. (I følge mine opptrer han bare uetisk.)

[Anonym bruker]

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

 

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter.

 

De

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

 

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter.

 

Men du er det selv

[<3 duracellkanin <3]

Bare for å ha sagt det så pleier faktisk symptomene på ADHD å avta når man blir gravid. Det gjorde de hos meg. Og jeg fikk vite av min psykiater at dette er veldig vanlig. Så til deg som kom med den fine lange mld om "ADHD+gravid greia" du har nok misforstått ganske mye tror jeg..

Dette er ikke spydig eller vondt ment på noen måte men mener bare at man kanskje bør sjekke litt fakta før man skriver sånn..

[Anonym bruker]

Be om å få se journalnotatene som psykologen din har skrevet, både fra samtalen med deg og etter samtalen med bv. Der vil du kunne lese hans vurderinger og grunnlag for bekymringsmeldingene.

 

Hilsen psykolog

 

Det skal jeg, takk Han har ikke snakket med barnevernet enda, han prøver bare å få meg til å samtykke. Men det kan han se langt og lenge etter!

 

En annen ting jeg har tenk på litt i ettertid. At han ikke har nevnt noenting til meg om at noen av bekymringene hans ligger i mine tidligere mange partnere, men det var dette han fortalte typen min på telefon.. Kan han ha prøvd å få ham sjalu eller ødelegge for oss på noen måte? Er jo litt rart..

Og jeg reagerte også på det at han ringte og ringte og ringte meg, tillogmed når han sa han ikke skulle ringe mer, fortsatte han.. Og i brevene han sender er han motbydelig overhyggelig.. Er bare noen tanker som har streifet meg, kan hende jeg overreagerer også..

 

Han har ikke lov til å snakke om deg til din kjæreste, hvis han har gjort dette har han brutt taushetsplikten. Les alle journalnotatene han har skrevet, han skal som sagt ha skrevet hans vurderinger osv i dem så da vil du sannsynligvis bli litt klokere.

 

Jeg gidde ham lov til det.. Jepp

[Anonym bruker]

Det er tre mulige scenarioer her;

 

- HI er et troll

 

- HI får tak i journalnotatene sine og ordene "paranoid" og "vrangforestillinger" dukker opp

 

- Psykologen er en psyko stalker som melder folk til barnevernet i ren maktrus, og tror han vil komme i buksene på HI på det viset

 

Jeg vet hvilket alternativ jeg ville stemt på.

 

Hehe jasså, hvilket da?

[Anonym bruker]

Det er klart det finnes gale psykologer, det er også klart det finnes psykologer som vil i buksa på klientene sine. Det finnes psykologer som ønsker å ødelegge forholdene klientene deres har.

 

Det finnes imidlertid ikke så veldig mange av dem... I min tid var det i hvert fall ganske vanskelig å fullføre utdanningen og de skjøreste ble liksom borte på veien.

 

Muligens har psykologen her gjort en dårlig jobb og muligens har han overfortolket det du har sagt og lagt sammen 2 og 2 og fått 1000, men å begynne å skulle anmelde ham til Fylkeslegen, involvere advokat osv er å skyte spurv med kanoner og det er i hvert fall å gi grunn til å lure på om du er stabil. Jeg tror det aller beste du kan gjøre er å selv kontakte din lokale barneverntjeneste og si at du har vært hos psykolog XX og at han har blitt bekymret for ditt ufødte barn. Si at du gjerne kan komme innom og snakke med dem. Det er ingen barneverntjenester i landet som har så lite å gjøre at de skaper seg saker uten grunn. Etter en samtale vil de etter din vurdering være beroliget og så får du dette ut av verden i stedet for å gjøre det større enn det trenger å være.

 

Jeg orker ikke lagge ett stort oppstyr utav dette, tar det på den roligste måten som går.. Han kan ikke sende bekymringsmelding uten mitt samtykke, så da står han bom fast uansett Men skal ha det i tankene om ting viser seg å bli verre enn de hadde trengt

[Anonym bruker]

Vi snakker da om en psykolog som vil ha en kvinnelig gravid pasient med ADHD som sengekamerat. En som ringer pasienten sin i tide og utide, logisk nok lyver til barnevernet og tror at det skal være ok for pasienten, kanskje til og med bidrar til å få HI til sengs. Han bryter også taushetsplikten; han forteller kjæresten til HI om hennes seksuelle fortid, muligens for å splitte HI fra kjæresten. Det henger jo ikke på greip?

 

Jeg har også vært utfor en uskikket psykolog, han ble sporenstreks byttet ut etter første møte. Dersom man oppdager at behandleren er ustabil eller ute av stand til å hjelpe av ulike grunner, så bytter man behandler, man går ikke i vranglås og tror det er en konspirasjon mot deg. HI har erklært at hun aldri vil gi fra seg noe til helsepersonell noensinne igjen. Hvordan tror du det vil oppfattes av helsevesenet? Ja, for all del, HI må gjerne kontake pasientombudet, det er jo mulig de avdekker et sykt menneske - hvem av dem det er, er en annen sak.

 

Nå skal det sies at da han ringte så mange ganger tok jeg ikke alltid telefonen for jeg var opptatt, men likevell synes jeg han ringte og prøvde litt vell mange ganger.. Jeg gidde ham lov til å snakke med samboer. Og at han vil til sengs med meg, det er deres historie..

Jeg har ikke behov for noen ny psykolog, og ''behandlingen'' min hos han er avsluttet, var der bare en gang. Nå vil jeg bare få avslutte barnevernssaken med ham..

[Anonym bruker]

Vi snakker da om en psykolog som vil ha en kvinnelig gravid pasient med ADHD som sengekamerat.

 

Haha! Detter snart av stolen her. Hun kan jo si det neste gang: "Hei, vil du virkelig ha en kvinnelig gravid pasient med ADHD som sengekamerat??"

 

Forsto ikke spøken..?

[Anonym bruker]

Maler videre på det bildet;

 

ADHD = lite impulskontroll

 

Gravid = lite impulskontroll

 

Gravid + ADHD = overhode ingen impulskontroll

 

ADHD = humørsvingninger med 30 sekunders intervaller

 

Gravid = humørsvingninger med 30 sekunders intervaller

 

Gravid + ADHD = ... Søk dekning!

 

ADHD = husker ikke hva man spiste til frokost eller hvor man la mobilen/nøklene/plasserte barnet

 

Gravid = husker kun hvor og når man kjente liv sist og hva den siste innbildte fornærmelsen kjæresten var

 

ADHD + Gravid = bør utstyres med gps-sporing

 

The list goes on and on... En gravid ADHD'er er et hormontroll uten sidestykke. En psykolog som vil leke med slikt lider av et alvorlig tilfelle av masochisme.

 

Haha, høres ikke ut som meg eller noen andre jeg kjenner med adhd, men ok

[Anonym bruker]

Bare for å ha sagt det så pleier faktisk symptomene på ADHD å avta når man blir gravid. Det gjorde de hos meg. Og jeg fikk vite av min psykiater at dette er veldig vanlig. Så til deg som kom med den fine lange mld om "ADHD+gravid greia" du har nok misforstått ganske mye tror jeg..

Dette er ikke spydig eller vondt ment på noen måte men mener bare at man kanskje bør sjekke litt fakta før man skriver sånn..

 

Det mener jeg og, for hvor hun tar det i fra, det må gudene vite..

Får man symptomene tilbake når man ikke er gravid lengre, eller er de borte for alltid? Vill jo ikke miste gavene som hører til diagnosen..

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan dette svadaet av et innlegg kan engasjere. Er de bare jeg som skjønner at dette bare er tøys?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan dette svadaet av et innlegg kan engasjere. Er de bare jeg som skjønner at dette bare er tøys?

 

Ja, det er bare deg i hele verden som har fasiten på dette innlegget!

 

Gratulerer!

[Anonym bruker]

Det kan se ut til at jeg er den eneste med ADHD og selvironi her. Listen var harselering og ironi. Jeg har ADHD selv og kan godt fleipe med det. Mine symptomer forverret seg, det er like vanlig som at de bedrer seg.

 

Og poenget med all fleipingen var at historien til HI er fullstendig usannsynlig. Dersom dette har noen som helst forankring i virkeligheten så er det mer sannsynlig at HI har større problemer enn ADHD, enn at det er en psyko stalker psykolog ute etter henne.

[<3 duracellkanin <3]

Bare for å ha sagt det så pleier faktisk symptomene på ADHD å avta når man blir gravid. Det gjorde de hos meg. Og jeg fikk vite av min psykiater at dette er veldig vanlig. Så til deg som kom med den fine lange mld om "ADHD+gravid greia" du har nok misforstått ganske mye tror jeg..

Dette er ikke spydig eller vondt ment på noen måte men mener bare at man kanskje bør sjekke litt fakta før man skriver sånn..

 

Det mener jeg og, for hvor hun tar det i fra, det må gudene vite..

Får man symptomene tilbake når man ikke er gravid lengre, eller er de borte for alltid? Vill jo ikke miste gavene som hører til diagnosen..

 

Jeg har fått tilbake noen av symptomene. Men merker at endel har roet seg ned er faktisk ikke like rastløs lenger og sånn og det er nå 2 år siden jeg var gravid før graviditeten klarte jeg meg ikke uten Ritalin, men etter jeg seponerte de da jeg ble gravid så har det faktisk bare vært noen få ganger jeg har savnet de medisinene. Nå fungerer jeg bra uten. men noen av "gavene" har jeg fortsatt heldigvis kan jeg nesten si, for det er faktisk visse ting som jeg personlig synes er positivt med den diagnosen også

[Lillejonas Mekkemikkel]

Men HI, du syns ikke selv det er litt urovekkende at du tar dette som et personangrep? Det er ingen til nå (inkludert psykologen din) som har sagt at du har gjort noe galt. Det blir nødvendigvis ikke levert bekymringsmelding til barnevernet fordi man har gjort noe galt eller ulovlig, langt oftere er det ment som en hjelpende hånd, enten fordi noen mener man trenger hjelp, eller fordi man ønsker å få klargjort hvorvidt man trenger hjelp. Du burde jo strengt tatt ta dette for hva det er, og prise deg lykkelig for at det fins flere der ute som bryr deg om deg og barna dine. Alle innen dette systemet ønsker barna dine alt godt på samme måte som deg, dette betyr selvfølgelig at dere er på samme lag. Hvorfor føler du deg angrepet?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan dette svadaet av et innlegg kan engasjere. Er de bare jeg som skjønner at dette bare er tøys?

 

Haha, what? Og hvordan ser du att dette bare er tøys? Jeg kan forstå att det finnes rare folk der ute som lager stort oppstyr bare for gøy, men jeg ser ikke morsomheten i dette.

 

Anonym poster: 3e612f394d7feb3f5cdde3fdf773d8fd

[Anonym bruker]

Det kan se ut til at jeg er den eneste med ADHD og selvironi her. Listen var harselering og ironi. Jeg har ADHD selv og kan godt fleipe med det. Mine symptomer forverret seg, det er like vanlig som at de bedrer seg.

 

Og poenget med all fleipingen var at historien til HI er fullstendig usannsynlig. Dersom dette har noen som helst forankring i virkeligheten så er det mer sannsynlig at HI har større problemer enn ADHD, enn at det er en psyko stalker psykolog ute etter henne.

 

Ok. Godt å høre att du vertfall har peiling på deg selv da :)Sansynlig eller ikke så er dette faktum, og jeg er ikke den første dette skjer med.Uansett har jeg loven på min side. Og viser det seg at jeg har store problemer med ettelerranet og ikke ser virkeligheten for det den er, så får nok legen viljen sin til slutt allikevell håper jeg..

 

Anonym poster: 3e612f394d7feb3f5cdde3fdf773d8fd

[Anonym bruker]

Men HI, du syns ikke selv det er litt urovekkende at du tar dette som et personangrep? Det er ingen til nå (inkludert psykologen din) som har sagt at du har gjort noe galt. Det blir nødvendigvis ikke levert bekymringsmelding til barnevernet fordi man har gjort noe galt eller ulovlig, langt oftere er det ment som en hjelpende hånd, enten fordi noen mener man trenger hjelp, eller fordi man ønsker å få klargjort hvorvidt man trenger hjelp. Du burde jo strengt tatt ta dette for hva det er, og prise deg lykkelig for at det fins flere der ute som bryr deg om deg og barna dine. Alle innen dette systemet ønsker barna dine alt godt på samme måte som deg, dette betyr selvfølgelig at dere er på samme lag. Hvorfor føler du deg angrepet?

 

Kan du garanetre dette for meg? Att alle i systemet ønsker barnet mitt alt godt?Faktum er att det legen prøver å gjøre nå er helt absurd og ikke minst imot loven. Det høres ikke riktig ut for meg. Derfor gjør jeg det jeg kan for å beskytte mitt barn for en potensiell fare som kan ødelegge hele min og samboers familie.

 

Anonym poster: 3e612f394d7feb3f5cdde3fdf773d8fd

[Anonym bruker]

Det er en kjent sak at problemet i Norge er at det sendes for LITE bekymringsmeldinger. Det er bra at de som sitter i posisjoner melder når de er bekymret, det kan ikke være en enkel avgjørelse å ta. Noe psykologen din åpenbart er, siden han velger å gå til det skrittet.

 

Jeg forstår at du blir nervøs og urolig av det. Det ville vel alle ha blitt. Men trekk pusten dypt. Du sier jo selv at bekymringen er grunnløs. Dermed er det ingen grunn til at dette skal skape problemer for deg, heller? Hvis du har rett, og psykologen tar feil, så vil barnevernet raskt forstå det. Barnevernets oppgave er å ivareta barna, ikke oss voksne. Ingen av oss ville vel likt å "havne under lupen" deres, samtidig så er det viktig å se at barnevernet er ikke den Store, Stygge Ulven som skal ødelegge familier. De er der for å hjelpe, dersom behovet er der. Og aller helst vil de hjelpe familiene i deres eget hjem.

 

Ei venninne av meg ble meldt av en annen forelder. Hun var stresset, lei seg og følte seg misforstått i forkant av dette. Det endte med to møter med barnevernet, de konkluderte med at bekymringen var grunnløs og avsluttet saken. Så som jeg sier, forsøk å roe deg ned, er du sikker i din sak, vil også din sak bli raskt avsluttet.

 

Lykke til!

 

 

Anonym poster: 914181724772515270477b8750281e6d

[Anonym bruker]

Det er en kjent sak at problemet i Norge er at det sendes for LITE bekymringsmeldinger. Det er bra at de som sitter i posisjoner melder når de er bekymret, det kan ikke være en enkel avgjørelse å ta. Noe psykologen din åpenbart er, siden han velger å gå til det skrittet.

 

Jeg forstår at du blir nervøs og urolig av det. Det ville vel alle ha blitt. Men trekk pusten dypt. Du sier jo selv at bekymringen er grunnløs. Dermed er det ingen grunn til at dette skal skape problemer for deg, heller? Hvis du har rett, og psykologen tar feil, så vil barnevernet raskt forstå det. Barnevernets oppgave er å ivareta barna, ikke oss voksne. Ingen av oss ville vel likt å "havne under lupen" deres, samtidig så er det viktig å se at barnevernet er ikke den Store, Stygge Ulven som skal ødelegge familier. De er der for å hjelpe, dersom behovet er der. Og aller helst vil de hjelpe familiene i deres eget hjem.

 

Ei venninne av meg ble meldt av en annen forelder. Hun var stresset, lei seg og følte seg misforstått i forkant av dette. Det endte med to møter med barnevernet, de konkluderte med at bekymringen var grunnløs og avsluttet saken. Så som jeg sier, forsøk å roe deg ned, er du sikker i din sak, vil også din sak bli raskt avsluttet.

 

Lykke til!

 

 

Anonym poster: 914181724772515270477b8750281e6d

 

Klart er barnevernet en fantastisk god ordning! Men det hender at det de gjør ikke er bra for noen. Vi ønsker ett normalt liv uten å måtte bekymre oss for dette, det er vell ikke for mye å be om når det ikke er behov for hjelp? Alle foreldre hater det når andre prøver å ''oppdra'' deres barn. Alle har sin egen måte å gjøre det på. Og om de skulle blitt blandet inn i vårt liv hadde dette vert i bakhodet vårt hele tiden og gjort hværdagen mye mer slitsom, det er da ikke nødvendig når vi bare vill kose oss med vårt nyfødte barn..Når en lege sender en bekymringsmelding vil såklart barnevernet (som mange her inne også) stole på det legen sier, og ser gjerne etter feil istedenfor det positive. Psykologien fungerer slik at det da også er helt normalt å dikte opp feil, slik min lege har gjort.Men jeg er sikker i min sak og ikke lengre bekymret

 

Anonym poster: 3e612f394d7feb3f5cdde3fdf773d8fd

[Tabitha]

Hvis melder har gode hensikter om å hjelpe familien bittelitt, bør melderen skrive dette med store bokstaver, med fem understrekinger slik at det ikke er noen tvil. Melder kan gjerne også skrive at han/hun ikke ønsker at familien skal bli utsatt for noen form for tvang!

 

Men problemet er at hvis meldingen er så lite viktig som dette, vil den kanskje bli lagt bort.

Melderen ønsker at Bv skal ta tak i ting hos familien, ellers ville det ikke være noen vits i å kontakte Bv.

Og man ender da gjerne opp med en melding som etter hvert ender opp med tvangstiltak.

Noe som er avskyelig, hvis det eneste målet med meldingen var å lette sin egen bekymring. Bekymringsmeldinger blir brukt som bevis i nemnda, og Bv kan bruke dem i årevis.

[ellen-propellen]

"Psykologien fungerer slik at det da også er helt normalt å dikte opp feil,"

 

Det er da en meget spesiel holdning til psykologien?