Blir meldt til barnevernet uten grunn

[Anonym bruker]

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

 

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter.

 

Der sank du... du må huske at "offentlige" og kan gjøre feil i noen tilfeller. De har gjort feil med meg, men det handler ikke om bv eller noe med barn i bildet...men MEG selv. Alle har sine historier og syns punkter...trenger ikke være en idiot fordi en føler seg sviktet.

Nå har jeg vel ikke akkurat kalt de som blir meldt for idioter, hvis du leser på nytt.

 

Greit, Jeg siterer en gang til:

 

 

 

 

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter. (merk det siste)

 

Så vist du mener på at jeg ikke "tolket" riktig det du skrev. Så får jeg være den "dumme" her, men før jeg tar den beslutningen, kan du fortelle meg hva du mener med "Jeg omgir meg ikke med idioter"?

Jeg tror faktisk ikke jeg orker.

 

Da forstår JEG hva du mener med det. Det er DU som er idioten i din omgangskrets.

[Gjest sug lut]

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

 

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter.

 

Der sank du... du må huske at "offentlige" og kan gjøre feil i noen tilfeller. De har gjort feil med meg, men det handler ikke om bv eller noe med barn i bildet...men MEG selv. Alle har sine historier og syns punkter...trenger ikke være en idiot fordi en føler seg sviktet.

Nå har jeg vel ikke akkurat kalt de som blir meldt for idioter, hvis du leser på nytt.

 

Greit, Jeg siterer en gang til:

 

 

 

 

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter. (merk det siste)

 

Så vist du mener på at jeg ikke "tolket" riktig det du skrev. Så får jeg være den "dumme" her, men før jeg tar den beslutningen, kan du fortelle meg hva du mener med "Jeg omgir meg ikke med idioter"?

Jeg tror faktisk ikke jeg orker.

 

Akkurat ja.... Men da lar vi det bare ligge

Vel, siden du da synes å tro du har rett får jeg gjøre det likevel, jeg sier ganske enkelt i helsetninger over her at de fleste som mener seg grunnløst meldt ser ut til å omgi seg med en gjeng tapere av typen stalkende sjalu ekser, dop-brukende stesvigerfedre, den hevnlystne venninna til eksen til broren som flørta med ei annen dame som hun trodde var deg, navende mødre med vekslende alkobruk og kamerater som bor hos dem mens de leter etter noe bedre men dessverre blir litt voldelige bare sånn av og men ellers er helt supre altså. Og om det ble et kronglete utsagn så er det nettopp det: det er kronglete rundt disse menneskene. Det er ikke rundt meg.

[Anonym bruker]

Med forbehold om å ikke ha lest hele tråden.. Hvis enkelte tror at helsepersonell ikke bare finner på ting, eller at de aldri trekker konklusjoner uten grunnlag i virkeligheten så tar dere grundig feil. Jeg er en oppegående person med god utdannelse og god jobb, jeg har "mitt på stell" som man sier.. Psykisk anser jeg meg som ganske robust. For halvannet år siden fikk jeg en skade i ryggen, det første halve året kom jeg meg ikke ut av huset, måtte ha hjelp til alt. 8 mnd etter skaden var jeg til utredning på en poliklinikk på sykehuset, jeg var redd; bekymret for fremtiden, legene klarte ikke å finne adekvate smertestillende til meg så jeg fikk aldri fred. Ikke klarte jeg å sitte, ikke klarte jeg å ligge på ryggen.

Den rapporten de skrev om meg var et så stort slag i trynet,

Han jeg var inne hos lengst hadde tydelig lagt føringer på hvordan jeg skulle oppfattes, for jeg kjente igjen hans måte å snakke på i rapporten. Det var småting som jeg hadde sagt som ikke hang på greip ifht hvordan det ble gjengitt i rapporten

Blant annet fikk jeg spørsmål om søvn; jeg sa at jeg slet med å sove lenge om gangen pga smerter, det var det primære, så la jeg til at mangel på søvn og det at jeg ligger og ikke får sove fører til en del engstelse, det blir en ond sirkel fordi dårlig søvn gjør smertene verre og tankene og bekymringene jeg har for fremtiden forsterkes. I rapporten sto det at "pasienten får ikke sove om natten på grunn av tankekjør og angst". Flere andre plasser står det ting som ikke stemmer og som jeg aldri har sagt.. F.eks at jeg var redd for å være i aktivitet, noe som var langt fra virkeligheten da jeg presset meg innenfor de grensene jeg hadde og trente tre ganger i uken.

Jeg kan komme med mange eksempler men det har lite for seg. Poenget er bare at rapporten ga meg en vekker ifht hva helsepersonell kan finne på å skrive og trekke konklusjoner ut fra. Da jeg leste rapporten var det som å lese om en helt annen person en meg selv.

Så at en psykolog kan lage sine egne teorier ut fra en samtale og trekker konklusjoner og tolke på en måte som ikke stemmer med virkeligheten, ja det tror jeg på!

[Anonym bruker]

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

 

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter.

 

Der sank du... du må huske at "offentlige" og kan gjøre feil i noen tilfeller. De har gjort feil med meg, men det handler ikke om bv eller noe med barn i bildet...men MEG selv. Alle har sine historier og syns punkter...trenger ikke være en idiot fordi en føler seg sviktet.

Nå har jeg vel ikke akkurat kalt de som blir meldt for idioter, hvis du leser på nytt.

 

Greit, Jeg siterer en gang til:

 

 

 

 

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter. (merk det siste)

 

Så vist du mener på at jeg ikke "tolket" riktig det du skrev. Så får jeg være den "dumme" her, men før jeg tar den beslutningen, kan du fortelle meg hva du mener med "Jeg omgir meg ikke med idioter"?

Jeg tror faktisk ikke jeg orker.

 

Akkurat ja.... Men da lar vi det bare ligge

Vel, siden du da synes å tro du har rett får jeg gjøre det likevel, jeg sier ganske enkelt i helsetninger over her at de fleste som mener seg grunnløst meldt ser ut til å omgi seg med en gjeng tapere av typen stalkende sjalu ekser, dop-brukende stesvigerfedre, den hevnlystne venninna til eksen til broren som flørta med ei annen dame som hun trodde var deg, navende mødre med vekslende alkobruk og kamerater som bor hos dem mens de leter etter noe bedre men dessverre blir litt voldelige bare sånn av og men ellers er helt supre altså. Og om det ble et kronglete utsagn så er det nettopp det: det er kronglete rundt disse menneskene. Det er ikke rundt meg.

 

Du hadde mye informasjon til å ikke være rundt dette selv.

Og du tar helt feil om du mener dette er tilfellet hos meg også.

[<3 duracellkanin <3]

Jeg var i noenlunde samme situasjon som deg HI.

Bortsett fra at her hadde de hatt grunn til bekymring dersom jeg hadde blitt gravid noen mnd tidligere. Ja, hos meg var det under graviditeten. Og jeg skulle i tillegg bli alenemor.

I begynnelsen så ble jeg skremt siden jeg traff på en saksbehandler fra hel***te men 2 mnd etter lillegutt var født så trakk de seg ut siden det ikke var noen grunn til bekymring da gutten var 7 mnd tok jeg selv kontakt med dem igjen i forhold til litt avlastning, men da ba jeg spesifikt om en annen saksbehandler. Nå har jeg verdens beste samarbeid med bv og det har kommet godt med siden jeg har blitt fysisk syk slik at jeg nå har måttet være på sykehuset i 7 uker. Og sønnen min er i avlastningshjemmet der han trives kjempegodt. Og når jeg kommer hjem så skal han være hos meg igjen og bare være der annenhver helg igjen så ikke bli redd! De er her for å hjelpe deg. Og hvis de ikke ser noen grunn til bekymring så trekker de seg ut

Det er uansett ikke bv som bestemmer om barn skal tas fra foreldrene heller. For sånne saker må igjennom en fylkesnemnd først og det skal myyye til før det skjer! For de har lover og regler som sier at alle frivillige hjelpetiltak skal være prøvd nøye først!

Det er bare så synd at alle saker som blir dratt frem i media er de negative sakene. Og alle sakene der bv faktisk gjør en formidabel jobb (som i mitt tilfelle) blir det altfor lite snakket om!

 

Hvis du vil så kan du gjerne sende meg en pm hvis du lurer på noe mer jeg er her for deg og kan gjerne gi deg noen tips og råd

Og jeg sier som mange over her: spill med åpne kort hele veien hvis du hele veien er ærlig så vil de heller ikke få følelsen av at du prøver å skjule noe

Masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

Med forbehold om å ikke ha lest hele tråden.. Hvis enkelte tror at helsepersonell ikke bare finner på ting, eller at de aldri trekker konklusjoner uten grunnlag i virkeligheten så tar dere grundig feil. Jeg er en oppegående person med god utdannelse og god jobb, jeg har "mitt på stell" som man sier.. Psykisk anser jeg meg som ganske robust. For halvannet år siden fikk jeg en skade i ryggen, det første halve året kom jeg meg ikke ut av huset, måtte ha hjelp til alt. 8 mnd etter skaden var jeg til utredning på en poliklinikk på sykehuset, jeg var redd; bekymret for fremtiden, legene klarte ikke å finne adekvate smertestillende til meg så jeg fikk aldri fred. Ikke klarte jeg å sitte, ikke klarte jeg å ligge på ryggen.

Den rapporten de skrev om meg var et så stort slag i trynet,

Han jeg var inne hos lengst hadde tydelig lagt føringer på hvordan jeg skulle oppfattes, for jeg kjente igjen hans måte å snakke på i rapporten. Det var småting som jeg hadde sagt som ikke hang på greip ifht hvordan det ble gjengitt i rapporten

Blant annet fikk jeg spørsmål om søvn; jeg sa at jeg slet med å sove lenge om gangen pga smerter, det var det primære, så la jeg til at mangel på søvn og det at jeg ligger og ikke får sove fører til en del engstelse, det blir en ond sirkel fordi dårlig søvn gjør smertene verre og tankene og bekymringene jeg har for fremtiden forsterkes. I rapporten sto det at "pasienten får ikke sove om natten på grunn av tankekjør og angst". Flere andre plasser står det ting som ikke stemmer og som jeg aldri har sagt.. F.eks at jeg var redd for å være i aktivitet, noe som var langt fra virkeligheten da jeg presset meg innenfor de grensene jeg hadde og trente tre ganger i uken.

Jeg kan komme med mange eksempler men det har lite for seg. Poenget er bare at rapporten ga meg en vekker ifht hva helsepersonell kan finne på å skrive og trekke konklusjoner ut fra. Da jeg leste rapporten var det som å lese om en helt annen person en meg selv.

Så at en psykolog kan lage sine egne teorier ut fra en samtale og trekker konklusjoner og tolke på en måte som ikke stemmer med virkeligheten, ja det tror jeg på!

 

Ikke kjekt å høre din histore. Håper det går bedre med deg nå Men takk for at du delte dette, er så mange som går igjennom livet uten å møte det minste motstand og som bare lukker ørene helt for silke ting som sånne leger o.l. De er jo opplært til å tro at de kan man stole på, og de tar ikke feil. Men de er bare mennesker de også. Mennesker med makt..

[Anonym bruker]

Jeg var i noenlunde samme situasjon som deg HI.

Bortsett fra at her hadde de hatt grunn til bekymring dersom jeg hadde blitt gravid noen mnd tidligere. Ja, hos meg var det under graviditeten. Og jeg skulle i tillegg bli alenemor.

I begynnelsen så ble jeg skremt siden jeg traff på en saksbehandler fra hel***te men 2 mnd etter lillegutt var født så trakk de seg ut siden det ikke var noen grunn til bekymring da gutten var 7 mnd tok jeg selv kontakt med dem igjen i forhold til litt avlastning, men da ba jeg spesifikt om en annen saksbehandler. Nå har jeg verdens beste samarbeid med bv og det har kommet godt med siden jeg har blitt fysisk syk slik at jeg nå har måttet være på sykehuset i 7 uker. Og sønnen min er i avlastningshjemmet der han trives kjempegodt. Og når jeg kommer hjem så skal han være hos meg igjen og bare være der annenhver helg igjen så ikke bli redd! De er her for å hjelpe deg. Og hvis de ikke ser noen grunn til bekymring så trekker de seg ut

Det er uansett ikke bv som bestemmer om barn skal tas fra foreldrene heller. For sånne saker må igjennom en fylkesnemnd først og det skal myyye til før det skjer! For de har lover og regler som sier at alle frivillige hjelpetiltak skal være prøvd nøye først!

Det er bare så synd at alle saker som blir dratt frem i media er de negative sakene. Og alle sakene der bv faktisk gjør en formidabel jobb (som i mitt tilfelle) blir det altfor lite snakket om!

 

Hvis du vil så kan du gjerne sende meg en pm hvis du lurer på noe mer jeg er her for deg og kan gjerne gi deg noen tips og råd

Og jeg sier som mange over her: spill med åpne kort hele veien hvis du hele veien er ærlig så vil de heller ikke få følelsen av at du prøver å skjule noe

Masse lykke til!!!

 

Takk for det

[Toocute]

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

 

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter.

 

Der sank du... du må huske at "offentlige" og kan gjøre feil i noen tilfeller. De har gjort feil med meg, men det handler ikke om bv eller noe med barn i bildet...men MEG selv. Alle har sine historier og syns punkter...trenger ikke være en idiot fordi en føler seg sviktet.

Nå har jeg vel ikke akkurat kalt de som blir meldt for idioter, hvis du leser på nytt.

 

Greit, Jeg siterer en gang til:

 

 

 

 

Er det ikke pussig at alle som meldes mener det er grunnløst?

Kunne skjedd deg og.

Jeg omgir meg ikke med idioter. (merk det siste)

 

Så vist du mener på at jeg ikke "tolket" riktig det du skrev. Så får jeg være den "dumme" her, men før jeg tar den beslutningen, kan du fortelle meg hva du mener med "Jeg omgir meg ikke med idioter"?

Jeg tror faktisk ikke jeg orker.

 

Akkurat ja.... Men da lar vi det bare ligge

Vel, siden du da synes å tro du har rett får jeg gjøre det likevel, jeg sier ganske enkelt i helsetninger over her at de fleste som mener seg grunnløst meldt ser ut til å omgi seg med en gjeng tapere av typen stalkende sjalu ekser, dop-brukende stesvigerfedre, den hevnlystne venninna til eksen til broren som flørta med ei annen dame som hun trodde var deg, navende mødre med vekslende alkobruk og kamerater som bor hos dem mens de leter etter noe bedre men dessverre blir litt voldelige bare sånn av og men ellers er helt supre altså. Og om det ble et kronglete utsagn så er det nettopp det: det er kronglete rundt disse menneskene. Det er ikke rundt meg.

 

Jeg har nok ikke rett i alt, jeg snakker bare om erfaring.

Du har selvfølgelig mye bra poeng der, men det blir naivt å tro at du nok ikke omgås slike folk. Siden de fleste her inne er så åpen her. Så skal jeg fortelle deg en liten "solskinnshistorie"

Jeg ble vokst opp under omsorgssvikt, blant venne rog familie viste min foresatt som en god kjærlig mor, ga meg penger når jeg ville ha, hadde god jobb, plass å bo og fungerte bra økonomisk. å jeg har vet at BV har vært i bildet (blitt fortalt av andre) men dette avsluttet de raskt, kan aldri huske at de har vært på besøk eller hatt noen form for samtale med meg. Kan være at jeg var så liten, men der sviktet de meg. Men det fine er at jeg har klart å bygge meg oppigjen med masse støtte fra familien. Noe som jeg er takknemlig for, å de vet at jeg var bitter før på dette og at jeg var det litt på de også. Noe som de har fått tilgivelse for.

 

Poenget er, du vet aldri om det kan være noen i din krets..Enkelte folk har ett talent for å skjule enkelte ting. de vet bare hvordan de skal spille kortene sine riktig uten å "tabbe seg ut" Smart og manupulerende. Vi kan ikke klare å få med oss alt, så fleste av oss er ganske så naive. Jeg er nok naiv på noen ting jeg også.

[Toocute]

Og igjen, mange blir også utsatt for ting uskyldig, fordi de har vært "uheldige" å finne ut av sannheten på slutten.

[Gjest Antarctica]

 

Jeg vet ikke jeg, om han gjør dette bevisst eller om han oppriktig tror på det han sier, men det han har fått ut av samtalen vi hadde er ikke det jeg har fortalt, og dermed ikke sannheten.

Her inne kan jeg fremstå som hva som helst, det har ingenting å si, og jeg får ut mine tanker og frustrasjon og er veldig takknemlig for gode og hjelpende svar!

 

Når du ser på hvordan de bla. lager veier og sløser med penger her i norge så kan jeg ikke stole på at de er helt ærlige om pengene de sitter på. Og man kan jo spørre seg hvorfor så mage blir unødvending blandet inn i barnevernet også da..

 

Selvsagt kan du framstå hvordan som helst her på forumet. jeg sier ikke at JEG syns du virker paranoid, men hvis du sier disse tinga høyt i et møte med det offentlige, i akkurat de ordene, så vil ingen ta deg alvorlig. Lær av politikerne, i stedet for å si "han juger!" sier de "jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen!" eller "vi har visst sprikende virkelighetsoppfatninger." ;-)

 

Men når det gjelder at så mange angivelig blir "unødvendig" innblandet i barnevernet syns jeg du skal revurdere dine meninger. Alt for Få blir hjulpet, og barnevernet skulle ha hatt ti ganger så mange ressurser. Jeg kan love deg, hver eneste barnevernskontor i Norge gruer seg til fylkesnemndsakene (omsorgsovertakelsene) fordi de ikke har fosterhjem nok, fordi de må bruke av sine egne ressurser til å betale både egen og foreldrenes advokat, og fordi det tar en masse tid. Alle disse ressursene ville de mye heller ha brukt på forebyggende tiltak.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Du har ikke blitt meldt uten grunn. Du er bare ikke enig i grunnen som har blitt oppgitt

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på om du har forstått meldingsgrunnlaget helt? Husk at vi med adhd lett kan mistolke det andre sier, særlig om du ble usikker og redd da dere snakket om dette. Be om at psykologen skriver meldingsgrunnlaget ned for deg. Les igjennom og forklar hvordan du oppfatter det som står der og så kan han bekrefte eller avkrefte.

 

En annen ting du kan ha i litt i tankene er at adhd gjør at vi er elendige på å vurdere oss selv, det kan være han ser ting du ikke ser. Adhd i seg selv er ikke noe godt grunnlag for bekymringsmelding, og heller ikke en turbulent ungdomstid, men du kan ha umodne trekk som er skjult for deg, men som er åpenbare for andre. Be om en grundig forklaring i stedet for å krangle med psykologen.

 

Ikke alle psykologer er like gode, så det går også an og be om en annen behandler slik at du får en annens uttalelse også. Fortell at du har problemer med å forstå hvorfor den forrige behandleren ville melde deg til barnevernet og at du trenger at noen andre vurderer deg.

[Gjest Antarctica]

Men hva nå enn grunnen er: det viser seg at de ikke kan melde bekymring for barn som ennå ikke er født. Så da kan jo legen/psykologen synse og mene akkurat hva som helst. Det viktige blir at HI formidler at hun kjenner regelverket og at vedkommende ikke har noen hjemmel til å melde noe som helst omkring et ufødt barn.

[ellen-propellen]

Syns det er litt morsomt at helsepersonell og psykologer blir uglesett for å tolke i rapportene sine.

 

Dere vet at feks en psykolog tar en utdannelse på flere år for å kunne tolke. Det er ikke en referent man er hos,men en som skal tolke det man sier.

[Gjest Antarctica]

De er nå uansett ikke satt der for å tolke lovteksten, da.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Men hva nå enn grunnen er: det viser seg at de ikke kan melde bekymring for barn som ennå ikke er født. Så da kan jo legen/psykologen synse og mene akkurat hva som helst. Det viktige blir at HI formidler at hun kjenner regelverket og at vedkommende ikke har noen hjemmel til å melde noe som helst omkring et ufødt barn.

 

Man kan melde sin bekymring ang. et ufødt barn, men mor har rett til å nekte på hjelpetiltak. Hjelpetiltak er altså frivillig for et ufødt barn, bortsett fra i tilfeller ang. rus. Da kommer sosialtjenesteloven inn.

 

Nekter man hjelpetiltak i graviditeten så kan dette selvsagt få konsekvenser når barnet blir født og automatisk faller innunder lov om barneverntjenester.

[Anonym bruker]

Syns det er litt morsomt at helsepersonell og psykologer blir uglesett for å tolke i rapportene sine.

 

Dere vet at feks en psykolog tar en utdannelse på flere år for å kunne tolke. Det er ikke en referent man er hos,men en som skal tolke det man sier.

 

Men nå er det engang slik at misforståelser kan oppstå. Kanskje kan HI være dårlig på å forklare seg, så han har oppfattet ting på en annen måte. Kanskje er det HI som ikke har oppfattet psykologen riktig. Uansett er det slik at alle mennesker kommer med en fortid og iboende holdninger. Slike saker vil aldri bli sett med helt objektive øyne. Det er faktisk umulig.

 

Hvordan forklarer man at barnevernet i en by så stor bekymring for mine barn, mens når saken ble overflyttet til neste by, med annen saksbehandler, så ble saken henlagt? Samme papirer, samme beviser, jeg hadde ikke forandret meg, og tre uker skilte vurderingene. Her dreide det seg også om fortiden. Jeg har også ei venninne som jeg møtte gjennom barnevernet. Hun ble fratatt sine barn på noe hun mente var dårlig grunnlag, men endte med millionerstatning i retten fordi det ble ansett for å være alvorlige feilvurderinger. Det er menneskelig å gjøre feil.

 

å si at man på bakgrunn av at man har gått noen år på skolen skal være i stand til å uttale seg på helt nøytralt grunnlag, tror jeg aldri kommer til å være riktig. Noen mennesker er også slik at de har bestemt seg for en ting, og ombestemmer seg aldri fordi de nekter å innrømme feil.

 

Jeg vet ikke fakta i denne saken, men vil anbefale HI å få en annen psykologs oppfatning. For det er kun det det er - oppfatninger. Bare med et mer teoretisk grunnlag enn det vi har. Selv med teori i bakgrunn, kan ting tolkes forskjellig.

[Anonym bruker]

Syns det er litt morsomt at helsepersonell og psykologer blir uglesett for å tolke i rapportene sine.

 

Dere vet at feks en psykolog tar en utdannelse på flere år for å kunne tolke. Det er ikke en referent man er hos,men en som skal tolke det man sier.

 

Men nå er det engang slik at misforståelser kan oppstå. Kanskje kan HI være dårlig på å forklare seg, så han har oppfattet ting på en annen måte. Kanskje er det HI som ikke har oppfattet psykologen riktig. Uansett er det slik at alle mennesker kommer med en fortid og iboende holdninger. Slike saker vil aldri bli sett med helt objektive øyne. Det er faktisk umulig.

 

Hvordan forklarer man at barnevernet i en by så stor bekymring for mine barn, mens når saken ble overflyttet til neste by, med annen saksbehandler, så ble saken henlagt? Samme papirer, samme beviser, jeg hadde ikke forandret meg, og tre uker skilte vurderingene. Her dreide det seg også om fortiden. Jeg har også ei venninne som jeg møtte gjennom barnevernet. Hun ble fratatt sine barn på noe hun mente var dårlig grunnlag, men endte med millionerstatning i retten fordi det ble ansett for å være alvorlige feilvurderinger. Det er menneskelig å gjøre feil.

 

å si at man på bakgrunn av at man har gått noen år på skolen skal være i stand til å uttale seg på helt nøytralt grunnlag, tror jeg aldri kommer til å være riktig. Noen mennesker er også slik at de har bestemt seg for en ting, og ombestemmer seg aldri fordi de nekter å innrømme feil.

 

Jeg vet ikke fakta i denne saken, men vil anbefale HI å få en annen psykologs oppfatning. For det er kun det det er - oppfatninger. Bare med et mer teoretisk grunnlag enn det vi har. Selv med teori i bakgrunn, kan ting tolkes forskjellig.

 

"Hvordan forklarer man at barnevernet i en by så stor bekymring for mine barn, mens når saken ble overflyttet til neste by, med annen saksbehandler, så ble saken henlagt? Samme papirer, samme beviser, jeg hadde ikke forandret meg, og tre uker skilte vurderingene"

 

øKONOMI og TIDSPRESS.

 

Saken kan være like alvorlig i begge byene, men i den ene byen kan det være mange saker som er enda mer alvorlig, man har få midler og kanskje lite folk.

 

DET er ofte forskjellen.

[Anonym bruker]

Syns det er litt morsomt at helsepersonell og psykologer blir uglesett for å tolke i rapportene sine.

 

Dere vet at feks en psykolog tar en utdannelse på flere år for å kunne tolke. Det er ikke en referent man er hos,men en som skal tolke det man sier.

 

Men nå er det engang slik at misforståelser kan oppstå. Kanskje kan HI være dårlig på å forklare seg, så han har oppfattet ting på en annen måte. Kanskje er det HI som ikke har oppfattet psykologen riktig. Uansett er det slik at alle mennesker kommer med en fortid og iboende holdninger. Slike saker vil aldri bli sett med helt objektive øyne. Det er faktisk umulig.

 

Hvordan forklarer man at barnevernet i en by så stor bekymring for mine barn, mens når saken ble overflyttet til neste by, med annen saksbehandler, så ble saken henlagt? Samme papirer, samme beviser, jeg hadde ikke forandret meg, og tre uker skilte vurderingene. Her dreide det seg også om fortiden. Jeg har også ei venninne som jeg møtte gjennom barnevernet. Hun ble fratatt sine barn på noe hun mente var dårlig grunnlag, men endte med millionerstatning i retten fordi det ble ansett for å være alvorlige feilvurderinger. Det er menneskelig å gjøre feil.

 

å si at man på bakgrunn av at man har gått noen år på skolen skal være i stand til å uttale seg på helt nøytralt grunnlag, tror jeg aldri kommer til å være riktig. Noen mennesker er også slik at de har bestemt seg for en ting, og ombestemmer seg aldri fordi de nekter å innrømme feil.

 

Jeg vet ikke fakta i denne saken, men vil anbefale HI å få en annen psykologs oppfatning. For det er kun det det er - oppfatninger. Bare med et mer teoretisk grunnlag enn det vi har. Selv med teori i bakgrunn, kan ting tolkes forskjellig.

 

"Hvordan forklarer man at barnevernet i en by så stor bekymring for mine barn, mens når saken ble overflyttet til neste by, med annen saksbehandler, så ble saken henlagt? Samme papirer, samme beviser, jeg hadde ikke forandret meg, og tre uker skilte vurderingene"

 

øKONOMI og TIDSPRESS.

 

Saken kan være like alvorlig i begge byene, men i den ene byen kan det være mange saker som er enda mer alvorlig, man har få midler og kanskje lite folk.

 

DET er ofte forskjellen.

 

Slik var det neppe i denne saken. Byen er kjent for unormalt mange omsorgsovertakelser og har nylig hatt tilsyn av fylkesmannen pga blant annet saken jeg nevnte om hun som fikk millionerstatning. De var ikke kommet til det punkt at de ville ta fra meg barna, men tviler ikke på at de hadde gjort det om jeg ikke flyttet.

 

På henleggelsen fra den andre byen stod det en rekke paragrafer som bakgrunn for henleggelsen og en antydning om at det var tynt grunnlag for bekymring. Hadde jeg ikke fått en så omfattende beklagelse og forsikring om at alt var som det skulle hos oss, så skulle jeg vært tilbøyelig til å tro deg i denne saken. Hvordan det er i andre saker, vet jeg ikke.

[ellen-propellen]

Det er litt flere enn bare barnevernet som går inn og fratar omsorg.

Barnevernet kan gjøre det, for en periode til saken har vært behandlet i fylkesnemda, når det er stor fare for barnet.

[Anonym bruker]

Du har ikke blitt meldt uten grunn. Du er bare ikke enig i grunnen som har blitt oppgitt

 

Og med god grunn.

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på om du har forstått meldingsgrunnlaget helt? Husk at vi med adhd lett kan mistolke det andre sier, særlig om du ble usikker og redd da dere snakket om dette. Be om at psykologen skriver meldingsgrunnlaget ned for deg. Les igjennom og forklar hvordan du oppfatter det som står der og så kan han bekrefte eller avkrefte.

 

En annen ting du kan ha i litt i tankene er at adhd gjør at vi er elendige på å vurdere oss selv, det kan være han ser ting du ikke ser. Adhd i seg selv er ikke noe godt grunnlag for bekymringsmelding, og heller ikke en turbulent ungdomstid, men du kan ha umodne trekk som er skjult for deg, men som er åpenbare for andre. Be om en grundig forklaring i stedet for å krangle med psykologen.

 

Ikke alle psykologer er like gode, så det går også an og be om en annen behandler slik at du får en annens uttalelse også. Fortell at du har problemer med å forstå hvorfor den forrige behandleren ville melde deg til barnevernet og at du trenger at noen andre vurderer deg.

 

Det skal jeg gjøre

Jeg vet jeg har god innsikt i meg selv, selv om jeg såklart kan overse noen ting. Men jeg vet at det han konkret sier at jeg har sagt, ikke er det jeg har sagt. Jeg tenker på å få inn en annen psykolog, men er redd han skal si seg enig i psykologens historie, som noen har skevet over her at har skjedd med dem. Etter dette stoler ikke jeg på noen av dem, det skal jeg love deg, verken psykologer eller leger kommer til å få så mye som et lite kvekk utav meg fra nå av.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mer kjennskap til barnevernet enn jeg får gjennom media og forskjellige innlegg på nett, men er det ikke ganske typisk at de aller, aller fleste som får en bekymringsmelding på barna sine, ikke evner å se sine egne begrensninger og sin egen situasjon?

 

Om man har evnen til å se at måten man lever på ikke er til det beste for barnet, tar man vel som oftest selv tak i situasjonen og ordner opp. De som ikke har samme selvinnsikt, må få hjelp til å se fakta i øynene, og da kan bv være til stor hjelp.

 

Det er veldig sjelden at man hører at de som har fått bekymringsmelding på seg innser at det er til det beste for barnet/barna. Det er vel ofte der begrensningen ligger og det som skiller ressurssterke foreldre fra de som kan trenge litt hjelp?

[Gjest sug lut]

 

 

Etter dette stoler ikke jeg på noen av dem, det skal jeg love deg, verken psykologer eller leger kommer til å få så mye som et lite kvekk utav meg fra nå av.

Og der, i konspirasjonsteorien, ligger vel mangelen på innsikt.

[Anonym bruker]

Syns det er litt morsomt at helsepersonell og psykologer blir uglesett for å tolke i rapportene sine.

 

Dere vet at feks en psykolog tar en utdannelse på flere år for å kunne tolke. Det er ikke en referent man er hos,men en som skal tolke det man sier.

 

Men vet du at psykologer som alle oss andre også kan få ett forvridd syn på ting av foreksempel et kaldt håndtrykk, dårlig dag etc. De kan være påvirket av stress, ha dårlig tid, etc. De kan også være dårlige psyokloger. Eller ha en psykisk lidelse selv som gjør at de ikke tenker klart.