Blir meldt til barnevernet uten grunn

[Anonym bruker]

Syns det er litt morsomt at helsepersonell og psykologer blir uglesett for å tolke i rapportene sine.

 

Dere vet at feks en psykolog tar en utdannelse på flere år for å kunne tolke. Det er ikke en referent man er hos,men en som skal tolke det man sier.

 

Men nå er det engang slik at misforståelser kan oppstå. Kanskje kan HI være dårlig på å forklare seg, så han har oppfattet ting på en annen måte. Kanskje er det HI som ikke har oppfattet psykologen riktig. Uansett er det slik at alle mennesker kommer med en fortid og iboende holdninger. Slike saker vil aldri bli sett med helt objektive øyne. Det er faktisk umulig.

 

Hvordan forklarer man at barnevernet i en by så stor bekymring for mine barn, mens når saken ble overflyttet til neste by, med annen saksbehandler, så ble saken henlagt? Samme papirer, samme beviser, jeg hadde ikke forandret meg, og tre uker skilte vurderingene. Her dreide det seg også om fortiden. Jeg har også ei venninne som jeg møtte gjennom barnevernet. Hun ble fratatt sine barn på noe hun mente var dårlig grunnlag, men endte med millionerstatning i retten fordi det ble ansett for å være alvorlige feilvurderinger. Det er menneskelig å gjøre feil.

 

å si at man på bakgrunn av at man har gått noen år på skolen skal være i stand til å uttale seg på helt nøytralt grunnlag, tror jeg aldri kommer til å være riktig. Noen mennesker er også slik at de har bestemt seg for en ting, og ombestemmer seg aldri fordi de nekter å innrømme feil.

 

Jeg vet ikke fakta i denne saken, men vil anbefale HI å få en annen psykologs oppfatning. For det er kun det det er - oppfatninger. Bare med et mer teoretisk grunnlag enn det vi har. Selv med teori i bakgrunn, kan ting tolkes forskjellig.

 

Syns det er litt morsomt at helsepersonell og psykologer blir uglesett for å tolke i rapportene sine.

 

Dere vet at feks en psykolog tar en utdannelse på flere år for å kunne tolke. Det er ikke en referent man er hos,men en som skal tolke det man sier.

 

Men nå er det engang slik at misforståelser kan oppstå. Kanskje kan HI være dårlig på å forklare seg, så han har oppfattet ting på en annen måte. Kanskje er det HI som ikke har oppfattet psykologen riktig. Uansett er det slik at alle mennesker kommer med en fortid og iboende holdninger. Slike saker vil aldri bli sett med helt objektive øyne. Det er faktisk umulig.

 

Hvordan forklarer man at barnevernet i en by så stor bekymring for mine barn, mens når saken ble overflyttet til neste by, med annen saksbehandler, så ble saken henlagt? Samme papirer, samme beviser, jeg hadde ikke forandret meg, og tre uker skilte vurderingene. Her dreide det seg også om fortiden. Jeg har også ei venninne som jeg møtte gjennom barnevernet. Hun ble fratatt sine barn på noe hun mente var dårlig grunnlag, men endte med millionerstatning i retten fordi det ble ansett for å være alvorlige feilvurderinger. Det er menneskelig å gjøre feil.

 

å si at man på bakgrunn av at man har gått noen år på skolen skal være i stand til å uttale seg på helt nøytralt grunnlag, tror jeg aldri kommer til å være riktig. Noen mennesker er også slik at de har bestemt seg for en ting, og ombestemmer seg aldri fordi de nekter å innrømme feil.

 

Jeg vet ikke fakta i denne saken, men vil anbefale HI å få en annen psykologs oppfatning. For det er kun det det er - oppfatninger. Bare med et mer teoretisk grunnlag enn det vi har. Selv med teori i bakgrunn, kan ting tolkes forskjellig.

 

Bra skrevet

 

Ja, kanskje jeg forklarte meg utydelig, og det er klart at han har misforstått, men når han fremdeles står på sitt og fremdeles mener at jeg har hatt feks. en dårlig oppvekst når dette ikke stemmer og jeg har sagt til ham at dette har han misfortsått.. Det er menneskelig å feile, ja, men jeg vil heller ha en fin barndomstid med barnet mitt enn masse penger i etterkant.. Og mener at slike feil skal bare ikke skje på bekostning av familier og mennsekeliv som kan gå helt feil vei. Men nå er det ikke noen grunn for at barnet mitt skal bli tatt fra meg, men at dette bekymrer meg og stresser meg og at det igjen går utover mitt barn er en annen sak. Jeg tenker på en annen psykolog, men er redd.

[Anonym bruker]

Etter dette stoler ikke jeg på noen av dem, det skal jeg love deg, verken psykologer eller leger kommer til å få så mye som et lite kvekk utav meg fra nå av.

Og der, i konspirasjonsteorien, ligger vel mangelen på innsikt.

 

Det er deres egen feil at de satte denne frykten i meg. Dette er en vanlig reaksjon når folk man hele livet har blitt lært opp til at man skal kunne stole på tråkker deg ned i driten på helt feil grunnlag.

[Anonym bruker]

Ser det er veldig mange som tror jeg ikke har innsikt og at det er grunn for at barnevernet må innblandes, men sorry folks, ikke i dette tilfellet. Her er det legen min som tar helt fulstendig feil og står på sitt, noe han kanskje kan komme til å svi litt for.

 

Jeg har samlet papirer om lover og regler og skal ta de med til legen. Jeg nekter å gi mitt samtykke, og om nødvendig tilkaller jeg en advokat.

 

Og jeg skal love dere det at er det noensinne grunn for at barnet mitt skal trenge hjelp fra noen andre er jeg den første til å ringe dem!

 

Over til saken.

Dette er hva som står i loven:

 

Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, skal helsepersonell gi slike opplysninger.

 

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

[Anonym bruker]

Hva slags medisiner bruker du HI?

[Anonym bruker]

Hei, jeg har svart deg før angående at jeg har opplevd noe av det samme og fikk stoppet det. Jeg vil bare tilføye en ting.

 

Psykologen min var svært påståelig angående det at jeg ville slite med samspillet med barnet. Med min diagnose så var det ikke spørsmål engang, statistikken var imot meg og dette kom aldri til å gå bra. Det var altså ikke bare en ørliten bekymring om at det KUNNE oppstå problemer.

 

Selv om jeg fikk stoppet meldingen, så tenkte jeg veldig mye på dette i ettertid, spesielt etter at barnet ble født og jeg møtte på utfordringer (som de fleste gjør) og ikke fikk til alt helt perfekt med en gang. Hver gang jeg gjorde en feil (ikke skjønte umiddelbart hva som plaget babyen osv.) så tenkte jeg at kanskje han hadde rett. Kanskje jeg er ubrukelig som mor. Kanskje jeg har gjort noe forferdelig mot barnet mitt ved å ikke ta imot hjelp.

 

Så for å få hjelp til å finne ut av dette, om det var noe vi burde fått hjelp med, om vi gjorde ting feil osv, så fikk vi en henvisning til bup gjennom fastlegen. Det har jeg ikke angret et sekund på! De tar seg god tid til oss, de ser kjærligheten mellom oss selv om jeg er stille og forsiktig når vi er sammen med andre, og de har bare positive ting å si om samspillet og hvordan vi takler foreldrerollen. De er over hodet ikke enig med psykologen i at det skal være noen grunn til bekymring. De sier de vil gjerne hjelpe oss hvis det er noe vi trenger hjelp med, men de har ikke funnet noe enda. De leter videre, fordi vi ønsker å finne ut av dette, vi vil jo at barnet vårt skal ha det best mulig.

 

Etter det jeg har opplevd hos psykologen så er det alltid en stemme i bakhodet som sier at det KAN jo hende jeg gjør alt feil uten å vite det selv. Jeg har også vært altfor mye her inne på forumet, og her er det jo det samme "alle" sier når noen blir urettmessig meldt til barnevernet; man mangler selvinnsikt. Men jeg vet jeg har vært 100% ærlig overfor bup, så jeg begynner å tro på at det kanskje ikke var meg det var noe galt med likevel...

 

Så for min del har det vært veldig positivt å ha den kontakten for å få opp selvtilliten igjen og få svar på noen spørsmål som har dukket opp (hvordan kan mine problemer påvirke barnet mitt, hvordan kan jeg forebygge det, er dette som skjer nå normalt eller er det pga min diagnose, osv). Også er det så godt at de er ute etter å hjelpe, ikke vurdere. Deres jobb er ikke å bedømme vår omsorgsevne, men å hjelpe oss hvis det trengs, og dette har de vært veldig klare på hele veien.

 

Så hvis du (eller noen andre som leser dette) føler at du kunne hatt bruk for noe av det samme, så vil jeg anbefale det på det sterkeste. Om du nevner dennne muligheten for psykologen, så KAN det også hende at han er fornøyd med det og slår fra seg bekymringsmeldingen, da han ser at du er villig til å finne ut av eventuelle problemer og få hjelp med dem.

[Anonym bruker]

To muligheter.

 

1. Du har en dårlig psykolog som overfortolker, melder vel fort og på svakt grunnlag.

 

2. Du har ikke innsikt i egne problemer.

 

 

Ved 1. vil mest sannsynlig barnevernet se at psykologen en en apekatt og henlegge saken.

 

Ved 2.vil du få hjelp og støtte som du trenger.

 

OM du helt seriøst mener at han ikke har grunnlag for å melde deg, at han har misforstått alt du har sagt osv. så hadde jeg bedt om en samtale med lederen hans/hennes snarest for litt oppklaring.

[Anonym bruker]

Hva slags medisiner bruker du HI?

 

Ingen. Jeg mener medisiner ikke løser problemer, de bare undergraver dem og har gjort dem mye større den dagen du vil slutte på medisinene for du oppdager at du har mistet deg selv på mange forskjellige måter.

Riktig mat er minst like god medisin!

Men jeg har prøvd ut ritaliner før og vet det fungerer veldig bra for meg, men å ta dem hvær dag kommer ikke på tale. Det er amfetamin det er snakk om..

 

Nå er jeg gravid og tar vertfall ingenting

[Anonym bruker]

To muligheter.

 

1. Du har en dårlig psykolog som overfortolker, melder vel fort og på svakt grunnlag.

 

2. Du har ikke innsikt i egne problemer.

 

 

Ved 1. vil mest sannsynlig barnevernet se at psykologen en en apekatt og henlegge saken.

 

Ved 2.vil du få hjelp og støtte som du trenger.

 

OM du helt seriøst mener at han ikke har grunnlag for å melde deg, at han har misforstått alt du har sagt osv. så hadde jeg bedt om en samtale med lederen hans/hennes snarest for litt oppklaring.

 

Enkelt og greit, men sant

 

Ja, er det jeg tenker, men er redd slik som noen skriver oppforbi her, at lederen også sier seg enig i psykologen..

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

 

Altså det kan oversettes til ''barnevernet ber om opplysninger''?

(Har da alltid sett på organer som noe inni kroppen )

 

Betyr det da at barnevernet må spesifikt be om opplysninger fra min sak, eller at de kan ha sagt til legen at ''Hei, kommer du over noe slikt vill vi ha beskjed''?

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

 

Altså det kan oversettes til ''barnevernet ber om opplysninger''?

(Har da alltid sett på organer som noe inni kroppen )

 

Betyr det da at barnevernet må spesifikt be om opplysninger fra min sak, eller at de kan ha sagt til legen at ''Hei, kommer du over noe slikt vill vi ha beskjed''?

 

Du kan si det sånn ja.

Barnevernet vil ikke be om opplysninger om deg med mindre det allerede er opprettet en sak.

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

 

Altså det kan oversettes til ''barnevernet ber om opplysninger''?

(Har da alltid sett på organer som noe inni kroppen )

 

Betyr det da at barnevernet må spesifikt be om opplysninger fra min sak, eller at de kan ha sagt til legen at ''Hei, kommer du over noe slikt vill vi ha beskjed''?

 

Du kan si det sånn ja.

Barnevernet vil ikke be om opplysninger om deg med mindre det allerede er opprettet en sak.

 

Ok. Men forsto ikke helt, mener du at de kan si til legen at om han kommer over noe slikt må han gi beskjed?

Må bare være helt sikker, viktig å ha sakene sine i orden. Beklager maset

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

 

Altså det kan oversettes til ''barnevernet ber om opplysninger''?

(Har da alltid sett på organer som noe inni kroppen )

 

Betyr det da at barnevernet må spesifikt be om opplysninger fra min sak, eller at de kan ha sagt til legen at ''Hei, kommer du over noe slikt vill vi ha beskjed''?

 

Du kan si det sånn ja.

Barnevernet vil ikke be om opplysninger om deg med mindre det allerede er opprettet en sak.

 

Ok. Men forsto ikke helt, mener du at de kan si til legen at om han kommer over noe slikt må han gi beskjed?

Må bare være helt sikker, viktig å ha sakene sine i orden. Beklager maset

 

 

Juridisk sett så kan de ikke det nei. Det er legen som må vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er grunn til bekymring. Barnevernet kan ikke be legen sende bekymringsmelding på alle med en viss diagnose f.eks.

[Anonym bruker]

Be om å få se journalnotatene som psykologen din har skrevet, både fra samtalen med deg og etter samtalen med bv. Der vil du kunne lese hans vurderinger og grunnlag for bekymringsmeldingene.

 

Hilsen psykolog

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

 

Altså det kan oversettes til ''barnevernet ber om opplysninger''?

(Har da alltid sett på organer som noe inni kroppen )

 

Betyr det da at barnevernet må spesifikt be om opplysninger fra min sak, eller at de kan ha sagt til legen at ''Hei, kommer du over noe slikt vill vi ha beskjed''?

 

Du kan si det sånn ja.

Barnevernet vil ikke be om opplysninger om deg med mindre det allerede er opprettet en sak.

 

Ok. Men forsto ikke helt, mener du at de kan si til legen at om han kommer over noe slikt må han gi beskjed?

Må bare være helt sikker, viktig å ha sakene sine i orden. Beklager maset

 

 

Juridisk sett så kan de ikke det nei. Det er legen som må vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er grunn til bekymring. Barnevernet kan ikke be legen sende bekymringsmelding på alle med en viss diagnose f.eks.

 

Da forstår jeg, Takk! Og jeg har loven på min side

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

 

Altså det kan oversettes til ''barnevernet ber om opplysninger''?

(Har da alltid sett på organer som noe inni kroppen )

 

Betyr det da at barnevernet må spesifikt be om opplysninger fra min sak, eller at de kan ha sagt til legen at ''Hei, kommer du over noe slikt vill vi ha beskjed''?

 

Du kan si det sånn ja.

Barnevernet vil ikke be om opplysninger om deg med mindre det allerede er opprettet en sak.

 

Ok. Men forsto ikke helt, mener du at de kan si til legen at om han kommer over noe slikt må han gi beskjed?

Må bare være helt sikker, viktig å ha sakene sine i orden. Beklager maset

 

 

Juridisk sett så kan de ikke det nei. Det er legen som må vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er grunn til bekymring. Barnevernet kan ikke be legen sende bekymringsmelding på alle med en viss diagnose f.eks.

 

Da forstår jeg, Takk! Og jeg har loven på min side

 

Ikke noe problem, jeg vet hva du går gjennom nå, det er tøft! Lykke til!

[Anonym bruker]

Be om å få se journalnotatene som psykologen din har skrevet, både fra samtalen med deg og etter samtalen med bv. Der vil du kunne lese hans vurderinger og grunnlag for bekymringsmeldingene.

 

Hilsen psykolog

 

Det skal jeg, takk Han har ikke snakket med barnevernet enda, han prøver bare å få meg til å samtykke. Men det kan han se langt og lenge etter!

 

En annen ting jeg har tenk på litt i ettertid. At han ikke har nevnt noenting til meg om at noen av bekymringene hans ligger i mine tidligere mange partnere, men det var dette han fortalte typen min på telefon.. Kan han ha prøvd å få ham sjalu eller ødelegge for oss på noen måte? Er jo litt rart..

Og jeg reagerte også på det at han ringte og ringte og ringte meg, tillogmed når han sa han ikke skulle ringe mer, fortsatte han.. Og i brevene han sender er han motbydelig overhyggelig.. Er bare noen tanker som har streifet meg, kan hende jeg overreagerer også..

[Anonym bruker]

Det siste som står der, er det jeg lurer på. Hva betyr pålegg fra de organer..?

 

At disse "organene" ber om opplysninger.

 

Altså det kan oversettes til ''barnevernet ber om opplysninger''?

(Har da alltid sett på organer som noe inni kroppen )

 

Betyr det da at barnevernet må spesifikt be om opplysninger fra min sak, eller at de kan ha sagt til legen at ''Hei, kommer du over noe slikt vill vi ha beskjed''?

 

Du kan si det sånn ja.

Barnevernet vil ikke be om opplysninger om deg med mindre det allerede er opprettet en sak.

 

Ok. Men forsto ikke helt, mener du at de kan si til legen at om han kommer over noe slikt må han gi beskjed?

Må bare være helt sikker, viktig å ha sakene sine i orden. Beklager maset

 

 

Juridisk sett så kan de ikke det nei. Det er legen som må vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er grunn til bekymring. Barnevernet kan ikke be legen sende bekymringsmelding på alle med en viss diagnose f.eks.

 

Da forstår jeg, Takk! Og jeg har loven på min side

 

Ikke noe problem, jeg vet hva du går gjennom nå, det er tøft! Lykke til!

 

Godt jeg har sterke folk rundt meg Tusen takk

[Anonym bruker]

Be om å få se journalnotatene som psykologen din har skrevet, både fra samtalen med deg og etter samtalen med bv. Der vil du kunne lese hans vurderinger og grunnlag for bekymringsmeldingene.

 

Hilsen psykolog

 

Det skal jeg, takk Han har ikke snakket med barnevernet enda, han prøver bare å få meg til å samtykke. Men det kan han se langt og lenge etter!

 

En annen ting jeg har tenk på litt i ettertid. At han ikke har nevnt noenting til meg om at noen av bekymringene hans ligger i mine tidligere mange partnere, men det var dette han fortalte typen min på telefon.. Kan han ha prøvd å få ham sjalu eller ødelegge for oss på noen måte? Er jo litt rart..

Og jeg reagerte også på det at han ringte og ringte og ringte meg, tillogmed når han sa han ikke skulle ringe mer, fortsatte han.. Og i brevene han sender er han motbydelig overhyggelig.. Er bare noen tanker som har streifet meg, kan hende jeg overreagerer også..

 

Han har ikke lov til å snakke om deg til din kjæreste, hvis han har gjort dette har han brutt taushetsplikten. Les alle journalnotatene han har skrevet, han skal som sagt ha skrevet hans vurderinger osv i dem så da vil du sannsynligvis bli litt klokere.

[Tabitha]

En annen ting jeg har tenk på litt i ettertid. At han ikke har nevnt noenting til meg om at noen av bekymringene hans ligger i mine tidligere mange partnere, men det var dette han fortalte typen min på telefon.. Kan han ha prøvd å få ham sjalu eller ødelegge for oss på noen måte? Er jo litt rart..

Og jeg reagerte også på det at han ringte og ringte og ringte meg, tillogmed når han sa han ikke skulle ringe mer, fortsatte han.. Og i brevene han sender er han motbydelig overhyggelig.. Er bare noen tanker som har streifet meg, kan hende jeg overreagerer også..

 

Han høres litt sprø ut. Men jeg har selv opplevd at det er et absolutt krav fra det offentlige at man skal være takknemlig overfor dem som har sendt bekymringsmelding, og samarbeide nært med dem etterpå.

En holdning der man er sur på noen i det offentlige, er utenkelig for dem. Det er nemlig halvguder som jobber der.

 

Hvis du slutter hos denne psykologen, sørg for å skaffe en ny slik at de ikke tror du unndrar deg hjelp.

[Gjest Antarctica]

Ooooops, den var verre! Nå høres det plutselig ut som at psykologen har litt utilbørlige greier på gang - nå tror jeg Pasientombudet bør kontaktes! IKKE NØL - dette lyder som en stalker!

[Anonym bruker]

Det er tre mulige scenarioer her;

 

- HI er et troll

 

- HI får tak i journalnotatene sine og ordene "paranoid" og "vrangforestillinger" dukker opp

 

- Psykologen er en psyko stalker som melder folk til barnevernet i ren maktrus, og tror han vil komme i buksene på HI på det viset

 

Jeg vet hvilket alternativ jeg ville stemt på.

[Gjest Antarctica]

Sannsynlighetsregning er én ting. Livet er en annen...

[Iiiiik]

Det er klart det finnes gale psykologer, det er også klart det finnes psykologer som vil i buksa på klientene sine. Det finnes psykologer som ønsker å ødelegge forholdene klientene deres har.

 

Det finnes imidlertid ikke så veldig mange av dem... I min tid var det i hvert fall ganske vanskelig å fullføre utdanningen og de skjøreste ble liksom borte på veien.

 

Muligens har psykologen her gjort en dårlig jobb og muligens har han overfortolket det du har sagt og lagt sammen 2 og 2 og fått 1000, men å begynne å skulle anmelde ham til Fylkeslegen, involvere advokat osv er å skyte spurv med kanoner og det er i hvert fall å gi grunn til å lure på om du er stabil. Jeg tror det aller beste du kan gjøre er å selv kontakte din lokale barneverntjeneste og si at du har vært hos psykolog XX og at han har blitt bekymret for ditt ufødte barn. Si at du gjerne kan komme innom og snakke med dem. Det er ingen barneverntjenester i landet som har så lite å gjøre at de skaper seg saker uten grunn. Etter en samtale vil de etter din vurdering være beroliget og så får du dette ut av verden i stedet for å gjøre det større enn det trenger å være.

[Anonym bruker]

Vi snakker da om en psykolog som vil ha en kvinnelig gravid pasient med ADHD som sengekamerat. En som ringer pasienten sin i tide og utide, logisk nok lyver til barnevernet og tror at det skal være ok for pasienten, kanskje til og med bidrar til å få HI til sengs. Han bryter også taushetsplikten; han forteller kjæresten til HI om hennes seksuelle fortid, muligens for å splitte HI fra kjæresten. Det henger jo ikke på greip?

 

Jeg har også vært utfor en uskikket psykolog, han ble sporenstreks byttet ut etter første møte. Dersom man oppdager at behandleren er ustabil eller ute av stand til å hjelpe av ulike grunner, så bytter man behandler, man går ikke i vranglås og tror det er en konspirasjon mot deg. HI har erklært at hun aldri vil gi fra seg noe til helsepersonell noensinne igjen. Hvordan tror du det vil oppfattes av helsevesenet? Ja, for all del, HI må gjerne kontake pasientombudet, det er jo mulig de avdekker et sykt menneske - hvem av dem det er, er en annen sak.