Blir meldt til barnevernet uten grunn

[Anonym bruker]

Hva kan jeg gjøre når psykologen jeg har snakket med 1 gang føler at han må melde meg til barnevernet uten noe annet grunnlag enn det han har dratt ut av og vridd rundt på av det jeg har sagt og gjort det om til noe som ikke er virkeligheten? Sitter her og griner og er helt fortvilet! Det siste jeg vill er å ha barnevernet på nakken, men hva kan jeg gjøre? Dette er jo helt absurd!

[Den perfekte mor, påan igjen]

det er ikke noe du kan gjøre med det. Om han virkelig føler det bør han jo faktisk gjøre det, så får barnevernet vurdere om der er grunn til videre undersøkelser eller ikke.

 

Det at du ikke ser grunnen betyr enten at der ikke er noen grunn, eller at du mangler selvinnsikt og er god grunn.

 

Dersom barnevernet åpner sak bør du samarbeide med dem så godt du kan.

[NeiTakkAttakk]

Møt barnevernet med åpne armer og hør på hva de har å si. De er her for å hjelpe barnet ditt - dersom de ser at du klarer deg uten hjelp og veiledning så trekker de seg fort tilbake igjen. De kommer ikke for å ta barnet fra deg, de kommer for å hjelpe. Du bør være sammarbeidsvillig, om ikke gjør du jobben vanseligere for barnevernet og det hele tar bare lenger tid.

[JØBEN]

For det første, så er det ingen som får barnevernet på nakken.

 

Hvis du mener at psykologen din ikke har noen grunn til å melde, og du har alt ditt på det rene, skal det ikke være noe problem for deg.

 

Om det er tilfelle at barnevernet dukker opp, så er det for å hjelpe en som de tror trenger hjelp. De kommer ikke for å vurdere deg opp og i mente, men de vurderer om det er noe å gå videre med. Dersom de finner noe, så har du jo gjerne noe å skjule, men har du alt på det rene så finner de ingenting og du kan ta det helt med ro.

 

Barnevernet er ikke en farlig instans, men en god ting.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Har psykologer lov ti lå gjøre dette da?

[Dora75]

Psykologer har plikt til å melde fra til BV om de mener det er grunnlag for det. Viktig å ha selvinnsikt, TS. Kan hende at psykologen har rett, og du trenger hjelp med ungene dine.

[Gjest Hercule Poirot]

Har psykologer lov ti lå gjøre dette da?

 

Selvfølgelig har psykologen lov til det! Psykologen har faktisk plikt til å melde en bekymring hvis h*n mener det er grunn til det. Akkurat som du og jeg har samme plikt.

[Anonym bruker]

Skal ikke være helt bastant her, men det er jo kanskje mulig det er en grunn, men at du ikke ser det selv? De færreste ser vel sine egne feil når det kommer til barneoppdragelse. Samarbeid med barnevernet, vær en god mor, du skal se det ordner seg.

[NeiTakkAttakk]

Har psykologer lov ti lå gjøre dette da?

 

Ja.

 

Psykologen har yrkesmessig taushetsplikt, men om psykologen sitter med en bekymring i forhold til et barn hvor det er grunn til å tro at det foreligger mistanke om alvorlig omsorgssvikt og / eller store atferdsproblemer har psykologen plikt til å melde i fra om dette til barneverntjenesten.

Endret 30. oktober 2012 av Fyttialpakka

[Anonym bruker]

Uff, dette bekymrer meg så alt for mye! Også barnefar.. Er ikke bare fryd og gammen med barnevernet, de kan vri på ting de også.. Dere må bare tro han har grunn til å melde meg, som anonym hadde jeg ikke hatt noe problemer med å innrømme det om det hadde vert en grunn. Jeg har god selvinnsikt, og det han sier er ikke sant.

Akuratt nå klarer jeg ikke å glede meg over gravidieteten engang, og DET er hva som er bekymringsverdig for barnet i magen

 

Skal jeg gå hele gravidieteten og være bekymret og la det gå utover barnet i magen, for så å bli sjekket av barnevernet 1 gang når barnet er født før de finner ut at det ikke trengs, det virker jo litt imot sin hensikt, gjør det ikke? Jeg vill gi mitt barn kun det beste, og dette er ikke bra.

 

Barnefar snakker på telefonen med sykologen nå, itilleg har jeg ordnet en avtale med meg, barnfar, svigerforeldre og mine foreldre før han ringer, så han forhåpentligvis (om ikke han har bestemt seg for at bildet han har inni hodet er sannheten) kan se at påstandene han kommer med ikke stemmer og at barnevernet er helt unødvendig for meg. Det er nok av barn der ute som skriker etter hjelp som barnevernet overser.

 

Jeg skal sammarbeide, men jeg har vell lov å forklare at det han sier ikke er sant, og gi dem min versjon av saken? Eller vil de bare tenke at jeg prøver å skjule sannheten og skylde på at legen ikke kan jobben sin? Må jeg skjule det som er sannhet og lyge for at ting skal gå bra, er det slik verden fungerer i dag?

[Anonym bruker]

For det fØrste, så er det ingen som får barnevernet på nakken.

 

Hvis du mener at psykologen din ikke har noen grunn til å melde, og du har alt ditt på det rene, skal det ikke være noe problem for deg.

 

Om det er tilfelle at barnevernet dukker opp, så er det for å hjelpe en som de tror trenger hjelp. De kommer ikke for å vurdere deg opp og i mente, men de vurderer om det er noe å gå videre med. Dersom de finner noe, så har du jo gjerne noe å skjule, men har du alt på det rene så finner de ingenting og du kan ta det helt med ro.

 

Barnevernet er ikke en farlig instans, men en god ting.

 

Lykke til.

 

Takk, dette svaret trØstet! Men er likevell redd de kan finne på å mene ting og tang de også, har hØrt mange skrekkhistorier om barnevernet!

[Anonym bruker]

Hva er det psykolen din sier da? Og hvorfor går du til psykolog? Skjønner at du er bekymret, men det trenger du ikke å være om saken er slik som du fremstiller den. Du skal selvfølgelig ikke lyve, men vær ærlig om hvordan dere har det. Barnevernet orker ikke å henge omkring dere uten grunn, så om dere har alt på stell så skal du se at du ikke har noen grunn til å grue deg Stor klem

[mamma_til_gutt]

Jeg ser ikke helt hvilken motivasjon psykologen har for å komme med falske anklager da. Greier du å se hvor misforståelsen ligger? Ikke skjønner jeg heller hvorfor du er så redd dersom du virkelig mener at dette er sprøyt... Jeg og mannen har blitt meldt pga grov omsorgssvikt (litt vel hevngjerrig x). Det tok 10 minutter så var den saken ute av verden. Vi visste jo at vi ikke gjorde noe galt, så det var heller ingenting vi gjorde til et problem. Husk at det er du som velger hvordan du skal reagere på ting, og om du er gravid MÅ du forsøke å ikke bli hysterisk. Jeg forstår at det kan være vanskelig, men trekk på familie og venner og få det ut av systemet slik at du får det godt igjen! Lykke til!

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Kan jeg driste meg til å spørre hvorfor han mener barnevernet må blandes inn? Syns jeg leste at du er gravid. Er det deres første, eller melder han bekymring på barn du har fra før?

[Lillejonas Mekkemikkel]

Hva kan jeg gjøre når psykologen jeg har snakket med 1 gang føler at han må melde meg til barnevernet uten noe annet grunnlag enn det han har dratt ut av og vridd rundt på av det jeg har sagt og gjort det om til noe som ikke er virkeligheten? Sitter her og griner og er helt fortvilet! Det siste jeg vill er å ha barnevernet på nakken, men hva kan jeg gjøre? Dette er jo helt absurd!

 

For det første "melder" eller "anmelder" man ikke til barnevernet, man leverer en bekymringsmelding til barnevernet. Det er ikke ens oppgave å besørge beviser eller gi foreldre en sjanse, dette er barnevernets jobb. Det er derfor ingen som skylder deg å være sikre i sin sak eller gi deg en sjanse.

 

Folk rapporterer det de ser i lys av sin egen tolkning, og om noen ikke liker deg, kan det nok påvirke tolkningen deres alt etter refleksjonsevne og velvilje. Barnevernet er objektive, og inneforstått med at det er ikke ulv alt som uler.

 

Følgende kommer til å skje: Du får møteinnkalling med to representanter fra barnevernet til stede. Den ene fører samtalen, den andre lager referat. Du vil bli bedt om å beskrive barna dine som personer, og snakke litt om oppdragersituasjonen med styrker og forbedringspotensialer. Du får lese gjennom referatet og komme med innvendinger før du skriver under. Deretter ber de deg skrive under på en erklæring som gjør at de kan hente ut informasjon om barna dine fra skole/barnehage. Barnevernet undersøker, og du får ny møteinnkalling hvor saken blir henlagt.

 

Dette er hyggelige, imøtekommende, kompetente mennesker. Det går helt fint

[Anonym bruker]

Nei, jeg vet ikke hvorfor sykologen min gjør slik? Til barnefar hadde han kommet med nye påstander som jeg ikke har sagt i det hele tatt! Så fortell meg, hvorfor skulle psykologen min gjort dette?

 

Jeg gikk til ham for å få medisiner for adhd, men det kan jeg jo ikke når jeg er gravid uansett. (Og jeg har alt på stell fordeom jeg har adhd)

 

Det skal nok gå helt fint, men er så unødvendig! Og også å få det på seg at barnevernet måtte komme til oss.. Men det skal bli hyggelig, og de kommer ikke til å komme mange gangene.

 

Dette er vårt første barn.

Barnefar har tidligere vert stefar, og jeg har sett ham i aksjon, han er fantastisk! Og den eneste jeg noensinne kunne gitt lov å være far til mine barn.

[Anonym bruker]

Gir psykologer ut medisiner mot adhd? Trodde fastlegen gjorde det jeg :S

[Lillejonas Mekkemikkel]

Gir psykologer ut medisiner mot adhd? Trodde fastlegen gjorde det jeg :S

 

Nei, det fastlegen har kompetanse innen for visse rammer, derav spesialisthenvisninger. Om man trenger behandling for ADHD, henvises man til en psykologspesialist (også kalt psykiater). Dette er en som har legeutdannelse og har spesialisert seg innen psykologi.

[Anonym bruker]

Han mener han må melde oss pga min turbulente (og helt normale) ungdomstid for mange mange år siden.

 

Pga. måten jeg og barnefar møttes:

[Lang historie krympet ned så godt jeg klarer]

Jeg hadde min egen leilighet, men var hele tiden hos X, og sov også der, så det ble dumt å betale for en plass jeg aldri var, så det ble til at jeg flyttet inn dit. Han var jeg aldri sammen med, men vi var veldig gode venner. Vi ble uvenner og jeg ble kastet ut/flyttet ut derifra. Ja, jeg gjorde en feil der som jeg gjerne skulle gjort på en annen måte, men det førte til at alle havnet der de skulle. Da han kastet meg ut/jeg flyttet veldig frivillig valgte jeg å bo ilag med nåværende barnefar og en annen god venn siden jeg ikke hadde noen plass å bo akuratt da, og senere ble vi sammen så jeg ble værende.

 

En annen grunn er at han mener foreldrene mine ikke har gitt meg noen god oppvekst, noe som er så langt ifra sannheten som det kunne blitt! Og jeg har heller aldri antydet til det. Mine foreldre har vert utrolig flinke og gitt meg den beste oppveksten jeg noensinne kunne ønsket meg. De har gitt meg og lært meg alt jeg trenger, har aldri manglet noe. Og de har gitt meg en god oppdragelse som jeg er stolt av! De har også holdt meg i ørene når adhden ville rive meg løs. Jeg kan takke dem for alt jeg er i dag, og det er jeg utrolig glad for!

 

Den siste grunnen er at svigermor er utdannet regnskapsfører og hjelper oss med økonomien, istedenfor at vi skulle betalt for en regnskapsfører som normale folk gjør. Ikke at vi trenger hjelp, men det er gode råd hun kommer med, så hvorfor ikke når hun står der til vår disposisjon og elsker å hjelpe.

 

Og foresten pga min sexuelle angst. Det høres jo ut som en potensiell fare for barnet mitt..

[Anonym bruker]

Om dere ser noen grunn til å melde meg til barnevernet pga dette, vær så snill å gi beskjed, for da må jeg virkelig gå inn i meg selv og ta en realitetsjekk, for jeg ser ikke noe galt i dette her annet enn at han har vridd om på det jeg har sagt, og jeg føler han har laget en helt ny person ut av det.

[Mor Stratos]

Jeg tror du bekymrer deg uten grunn.

 

Sannsynligvis gir han beskjed til BV fordi han vil hjelpe deg. BV vil vurdere saken og se om det er noe de kan bidra med nå som dere blir foreldre for første gang. Det kan være veiledning, materielle ting eller avlastning.

 

Jeg tenker at han ikke tror dere ikke kan ta dere av barnet deres selv, men det å bli foreldre kan være slitsomt nok i seg selv om man ikke skal takle andre ting i tillegg. Må jo være en grunn til at du går til psykolog, og han mener nok bare det bør vurderes om dere trenger litt hjelp.

Endret 30. oktober 2012 av Mor Stratos

[Marjoriee Dawes]

Om dere ser noen grunn til å melde meg til barnevernet pga dette, vær så snill å gi beskjed, for da må jeg virkelig gå inn i meg selv og ta en realitetsjekk, for jeg ser ikke noe galt i dette her annet enn at han har vridd om på det jeg har sagt, og jeg føler han har laget en helt ny person ut av det.

 

 

 

Hvordan mener du selv at du takler hverdagene nå da? Alle har en ryggsekk å dra på, men det har da noe med om hvordan de tingene du har opplevd påvirker deg nå, som mor. Og har du fått tilbud om andre utredninger eller medisiner da?

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Nei, jeg vet ikke hvorfor sykologen min gjør slik? Til barnefar hadde han kommet med nye påstander som jeg ikke har sagt i det hele tatt! Så fortell meg, hvorfor skulle psykologen min gjort dette?

 

Jeg gikk til ham for å få medisiner for adhd, men det kan jeg jo ikke når jeg er gravid uansett. (Og jeg har alt på stell fordeom jeg har adhd)

 

Det skal nok gå helt fint, men er så unødvendig! Og også å få det på seg at barnevernet måtte komme til oss.. Men det skal bli hyggelig, og de kommer ikke til å komme mange gangene.

 

Dette er vårt første barn.

Barnefar har tidligere vert stefar, og jeg har sett ham i aksjon, han er fantastisk! Og den eneste jeg noensinne kunne gitt lov å være far til mine barn.

 

Vel min tidligere psykolog meldte meg til BV det ble et HELVETE uten like. De hadde ingen sak, men en psykolog sine ord veier TUNGT! De fant ingen bekymring hos meg i det hele tatt. Men hun bv damen var super sta og mente at psykologen sine ord var lov! Jeg hadde aldri sagt dette psykologen sa i det hele tatt. og satt som det og var så fortvilet og skjønte ikke bæret over hva som skjedde eller hvorfor.

 

Satt en dyktig advokat på saken og min psykolog var en bitter dame som hadde en personlig vendetta mot min familie på grunn av tildigere historie de i mellom.

 

Bv nektet jo å tro meg helt til dette kom frem. Samtidig som de ikke hadde noe konkret å komme med.

 

Så dette var vel ikke positiv lesning for deg.

 

Men jeg er en av de få som ikke lenger stoler på bv og ikke mener de er så bra alle sammen. De er så mange barn som burde prioriteres. Og i dette tilfellet ble også saksgangen drevet helt ulovlig saken ble bestemt uten et eneste møtet med verken meg eller barneet. Så saksgangen var skummel.

 

Hadde ikke jeg hatt mitt nettverk som er beintøffe hadde jeg faktisk mistet barnet mitt.

 

Så jeg skjønner godt du er redd! jeg var livredd selv. Vi får bare håpe bv du møter faktisk kan jobben sin og ser din sak og din side før de fatter vedtak. Det er nemlig ikke alle som gjør det, fordi de vil ha fortgang i saken. Skaff deg en god advokat som kan loven og reglene og hjemler i barnevernssaker. Ikke ta med han på de første møtene, men se an sakens gang først. Tar du med advokaten tidlig vil bv ofte se på deg som lite samarbeidsvillig og i klar forsvarsposisjon.

 

Som sagt dette gjelder ikke alle. Men dette gjaldt meg og jeg føler virkelig med deg om det du sier stemmer!

 

Krysser fingrene for deg!

[Lillejonas Mekkemikkel]

Han mener han må melde oss pga min turbulente (og helt normale) ungdomstid for mange mange år siden.

 

Pga. måten jeg og barnefar møttes:

[Lang historie krympet ned så godt jeg klarer]

Jeg hadde min egen leilighet, men var hele tiden hos X, og sov også der, så det ble dumt å betale for en plass jeg aldri var, så det ble til at jeg flyttet inn dit. Han var jeg aldri sammen med, men vi var veldig gode venner. Vi ble uvenner og jeg ble kastet ut/flyttet ut derifra. Ja, jeg gjorde en feil der som jeg gjerne skulle gjort på en annen måte, men det førte til at alle havnet der de skulle. Da han kastet meg ut/jeg flyttet veldig frivillig valgte jeg å bo ilag med nåværende barnefar og en annen god venn siden jeg ikke hadde noen plass å bo akuratt da, og senere ble vi sammen så jeg ble værende.

 

En annen grunn er at han mener foreldrene mine ikke har gitt meg noen god oppvekst, noe som er så langt ifra sannheten som det kunne blitt! Og jeg har heller aldri antydet til det. Mine foreldre har vert utrolig flinke og gitt meg den beste oppveksten jeg noensinne kunne ønsket meg. De har gitt meg og lært meg alt jeg trenger, har aldri manglet noe. Og de har gitt meg en god oppdragelse som jeg er stolt av! De har også holdt meg i ørene når adhden ville rive meg løs. Jeg kan takke dem for alt jeg er i dag, og det er jeg utrolig glad for!

 

Den siste grunnen er at svigermor er utdannet regnskapsfører og hjelper oss med økonomien, istedenfor at vi skulle betalt for en regnskapsfører som normale folk gjør. Ikke at vi trenger hjelp, men det er gode råd hun kommer med, så hvorfor ikke når hun står der til vår disposisjon og elsker å hjelpe.

 

Og foresten pga min sexuelle angst. Det høres jo ut som en potensiell fare for barnet mitt..

 

Men da stemmer det jo ikke at det er blitt levert inn bekymringsmelding uten grunn, det er bare det at du ikke er enig i grunnlaget.

[Hannah-]

Jeg har vært i samme situasjon. Har ikke lyst til å legge ut hele historien her, men send meg en pm om du vil høre den.