Er det status å ha barn med "bare" en mann?

[Cat.68]

Hmmmm, hmmmm, hmmmm. Jeg har 3 barn med 3 forskjellige fedre, allikevel kan jeg ikke se at jeg har vært hverken drøy eller burde klar tå tenke meg om?? Mitt første barn fikk jeg med en man som sa han var steril. Vi var i et forhold og lette leilighet hvor vi skulle flytte sammen i. Da jeg ble gravid ( jeg sluttet jo å brukte prevensjon da han uansett ikke kunne få barn, og da vi vært sammen lenge nok til at jeg følte meg trygg på ham ang sykdommer), så ville han ikke vite av oss lenger, han ville ikke ha barnet og ikke meg. jeg tok likevel ansvar og beholdt barnet og har aldri angret på det. 7 år senere var jeg endelig i et nytt forhold med en mann jeg trudde ville være mannen mes stor M. Da vi bodd sammen i 2 år ble jeg gravid, og jeg følte meg fortsatt trygg på at dette var mannen i mitt liv. Da jenta vår var 3 mnd, dro ham fra oss, og jeg skal være ærlig å si at jeg nå var ferdig med både menn og barn. Til jeg traff mannen min ;o)). Vel klok av skade brukte jeg 2 ÅR!! før jeg i hele tatt flyttet sammen med denne mannen, men han var ALT jeg savnet i de førrige mennene og han godtok både meg og barnen mine og tok dem til seg som sine egne. Han var klar over at jeg følte meg ferdig med barn, men etterhvert skjedde noe. Hvem var jeg som skulle bestemme at han ikke skulle få noen egne barn?? Skulle jeg frarøve ham muligheten å bli far bare fordi jeg hadde vært uheldig tidligere?? Og skulle jeg risikere å miste drømmemannen min fordi jeg ikke skulle ha barn med flere fedre?? Nope det får finne grenser for egen egoisme også og sammen med min nåværende mann har jeg fått 2 barn. Et mistet vi dessverre men vi har idag ei nydelig datter sammen. Det er snart 17 år siden jeg traff ham og han er fortsatt min trofaste fantastiske drømmemann, og har ikke angret et sekund på noen av barnen mine, og han er far nok for alle sammen. Og de andre har har også fin relasjon til sine fedre og ikke har vi noen konflikter med mine, dine og våre barn heller. Men lurer på hva i min situasjon som er drøy og hvordan jeg skulle ha tenkt annerledes??

[Anonym bruker]

Klart det er lavere status med en nyfamilie med mine, dine og våre. Alle skulle nok allerhelst ha hatt en kjernefamilie.

[Anonym bruker]

Så heldig du er da som klarte å finne en skikkelig mann med en gang og få åtte barn med han. Skulle virkelig ønske jeg hadde klart det men dessverre finnes det en del dårlige mannfolk ute og går og noen har så uflaks at de møter flere av dem før de finner den rette...

 

 

[Anonym bruker]

Folk må gjøre som man vil, men 4 med fire forskjellige menn/kvinner,- det tyder som regel på dårlig dømmekraft..Ikke alltid,- men som regel...UTen at jeg tenker det om jeg hører noen har x antal barn med like mange ulike menn/kvinner....SÅ er ikke forutinntatt, men har pr dags dato ikke møtt noen som har "rotet det til" selv og fått flere barn enn de egentli ønsket, bare for at ny partner vil ha "Kjærlighetsbarn"...

 

Jeg har alltid villet ha to barn,- de fleste "drømmer" vel om et visst antall barn. Og jeg har nå fått mine to, med samme mann, blir det slutt, han dør og jeg ender opp med ny mann, så skal jeg IKKE ha flere barn. Jeg KAN ikke få flere barn heller,- og det er selvvalgt som 32 åring. Men det er fryktelig mange som får et barn til, og enda ett og kansekj ENDA ett, frodi de bytter partner, og HVER gang tror de at det er "den eneste ene",- da MÅ man ha kjærlighetsbarnet, også sitter man igjen med skjegget i postkassa og huffer og stønner seg over lite tid, lite penger og lite fritid for man er alene om så mange barn....Risiko for å bli alene er godt over 50 % (gitt at skilsmisseraten er nært opp til den, legg til uførhet (som utelukker at ene parten kan bidra i hjemmet) og dødsfall og man kan si at de felste av oss i lengre eller koreter perioder vil MÅTTE ta vare på barna både økonomisk og oppfølging på skole, med venner og aktiviteter uten en annen voksen til o ghjelpe oss..Så hvorfor legge opp til og få så mange barn at man vet man ikke vil bli istand til det om det skulle skje???

 

Nei, går ikke rundt og frykter det verste,- jeg håper på det beste men er forberedt på det verste,. Derfor 2 barn på meg..Og noen greier sikkert lett og oppdra og ha ansvar på alle områder alene for både 4 og 10 banr, men JEG er ikke istand til det, med de krav jeg setter til MEG i forhold til hvordan jeg vil følge de opp, og hjelpe de økonomisk......

[Anonym bruker]

Ja, det er en viss status i å ha alle barna med samme mann. Og det følger ofte mer status med seg.

bedre økonomi

Flottere biler/båt/hytte

Egen bolig

Man blir mer stabilt etablert når man er i ett forhold llenge fremfor mange korte. Det er soleklart dette medfører en eller flere statuser

[Anonym bruker]

Ja, så absolutt, definitivt. Jeg ser ned på de som driver å få barn med den ene mannen etter den andre, det viser at disse damene ikke klarer å velge menn som er verdt å få barn med, gjerne lavt utdannende, lav sosial status og lette på tråden.. kanskje burde disse damene ta litt ansvar og bruke prevensjon. Stakars barn. Det er viktig med trygge familierammer. Ikke gi barna ny "onkel" etterhvert som det ene forholdet etter det andre ryker...

[Anonym bruker]

Ja, tror de fleste synes det. I alle fall hvis man ikke kjenner historien til vedkommende, for da tror jeg ofte pipa får en annen lyd. Det er så mye lettere å dømme noen man ikke kjenner.

 

Jeg må innrømmet at jeg nesten ble litt fasinert over noen av innleggene her. Lurer på hvilken kategori jeg faller inn under, når jeg nå har valgt å prøve å bli gravid vha donor, etter å ha gått fra ham som er far til mitt barn på snart 4 år?

 

Jeg har i alle fall lært av tidligere feil, etter 10 år forandret mannen seg fra "dr. Jekyll" til "mr. Hyde". Eneste alternativ for meg å få flere barn er derfor å ikke involvere en ny mann i livet mitt!

 

Har for øvrig selv en pappa som ikke er min biologiske far, og han har heldigvis aldri gjort forskjell på meg og "sine egne" barn. Jeg er datteren hans, og har til og med fått høre at vi ligner, he-he :-)

[Cat.68]

15 ;42, da synes jeg du skal lese innlegget mitt en gang til og så fortelle meg HVOR jeg var lett på tråden. Og Hvordan jeg skulle ha gjort ting annerledes.?

[Anonym bruker]

Har du 4 barn med forskjellige menn ER det jo noe galt med dømmekraften! Må jo være fullstendig tett om man ikke ser den.. man må da ikke på død og liv få barn med enhver kjæreste man har.Mange dumme jenter tror at man da kan holde på mannen,at forholdet blir sterkere og mere seriøst.Men det stemmer jo ikke.Forholdey skal være ganske sterkt for å klare å holde sammen etter barnet er født..

[Anonym bruker]

Går grensen ved 4?

Kjenner ei som har 3 barn med 3 ulike menn - er det ok? Hennes eldste og yngste skiller nesten 20 år - gjør det henne mindre dum i dine øyne?

Jeg bare lurer!

 

[Anonym bruker]

Jeg feier for min egen dør, og vil si at det for meg er status å ha 6 barn med samme mann. Hadde jeg ikke syntes det, hadde jeg ikke orket å kjempe så mye for forholdet, som jeg har gjort.

[Cat.68]

19:46, jeg hører flere av dere si dette, men når jeg spør direkte om dere kan lese igjennom innlegget mitt igjenn og så fortelle meg HVOR dømmekraften min var dårlig, og hvordan jeg skulle kunna ha klart å gjøre ting annerledes?? Men får jo ikke noe svar.

[Cat.68]

Dessuten synes jeg det er helt feil ordvalg når man snakker om dette som status. Hva har status med dette å gjøre egentlig.

 

Selvsagt vil det være betydlig mye enklere for en familje hvor barnen bare har 1 mor og far å forholde seg til, og FORUTSATT at forholdet er godt, solid og bygget på kjærlighet og respekt så vil det vel i de fleste fall sikkert vare BEDRE for alle parter også. Men at dette skal gi høyere status er jeg ikke med på. Status er feil ord å bruke.

 

Et forhold som er dårlig, hvor barnen til stadighet må komme i klem pga at mor og far krangler og ikke viser hverandre respekt har det ikke bedre samme hvor mye kjernefamilje dem er.

 

En familje med dine, mine, og våre barn, vil kunne fungere betydlig mye bedre en kjernefamiljen hvis harmonien, respekten , kjærligheten, lojaliteten til hvernadre finnes der, men mangler i kjernefamiljen.

 

Det er jo dette som avgjør, ikke familjedynamikken.

 

[Anonym bruker]

For meg så er det selvfølgelig fantastisk når mor og far holder sammen, men kun egne barn

Om man har barn med to forskjellige så er det ikke optimalt, men greit nok. Alt over det er tragisk. Blir kvalm av dine, mine og våre tullet. Men MÅ ikke formere seg som bikkjer heller.

[Cat.68]

Hører du sier dette,00:43 Men der hvor man får flere barn med flere menn uten at man formert seg som bikkjer da, som du utrykker det, Der hvor det går mange mange år mellom hvert barn og der hvor familjerelasjonen faktisk er tilsynelatende solid, og hvor bruddene kommer som et sjokk. Hva med disse da?? Og hvorfor blir du kvalm av andre menneskers familjerealsjoner, så lenge dem fungerer helt fint for dem det gjelder?? Er ikke det litt unødvendigkvalme??

[Anonym bruker]

Har vært sammen med en mann som var oppvokst med "Mine, dine, våre" og alle ungene der er sterkt preget.

Derfor blir jeg kvalm av det. Man lager unødig komplikasjoner for barn ved å holde på slik.

 

Joda, forstår at verden ikke er sort/hvitt, men av respekt for barna så kan man vel begrense seg litt? De bruddene jeg har blitt utsatt for har også vært et sjokk, men har ikke fått barn med alle likevel.

[Cat.68]

Så fordi mannen din har opplevd dette som negativt så er han da malen på hvordan dette er for resten av befolkingen Norge?? Synes det er kjmpetrist at mannen din har hatt det kjipt, og det kommer vel mest sannsynlig av voksne som ikke klart å sette barnen først ved et brudd, og ikke klart å samarbeide fornuftig med den andre foreldern.

 

Du snakker om respekt for barnen. Da spør jeg igjen man skal altså bare ha 1 barn hvis forholdet går vasken?? Eller NÅR og under hvilke omstendigheter synes du det er ok da?

 

og hva mener du med "ALLE"? Skulle jeg forblitt alene resten av mitt liv mener du?? teller ikke en partners ønsker og tanker noe?? Skal jeg tvinge en annen å forbli barnløs fordi jeg opplevd å være uheldig?? Er ekstremt mange sider ved slikt, og derfor synes jeg det er merkelig at noen dømmer så hardt , og dermed går glipp av dette mitt i mellom det sort/hvite.

 

Jeg for eks møtte "far" nr 2, 5 år etter mitt første barn, som jeg da rimelig ufrivillig fikk siden han ikke skulle kunna få barn. Etter at vi hadde vært sammen i 2 år ble jeg gravid med mitt andre barn.

[Cat.68]

postet litt for tidlig. Mener du at min nye relasjon da var så usikker og så ny at et nytt barn ikke var å tenke på? Altså 7 år etter mitt første barn?

 

[Anonym bruker]

Alle barn er gull verdt, uansett. Synes ikke det gir noe spesielt status å ha alle barna med 1 mann, man har vært heldig!! Før eller senere går det nok galt med mange allikavel, så nei,bare flaks inntil videre....Alder har mer å si synes jeg,har man 2-3 barn og er helt begynnelsen av 20-åra, gir det litt dårligere status,man har jo faktisk ikke rukket få seg utdannelse og god økonomi. Er man i 30 åra 3 unger med 3 menn,men har høy utdannelse og trygg økonomi, så har man vært uheldig med menn kanskje. Men man har jobbet hardt og gjort noe med livet. Det som skaper status.

[Anonym bruker]

Man bør ikke få flere barn enn at man er fullt og helt i stand til og oppdra de, følge de opp og ha økonomisk anavar for de ALENE:..Fordi sannhetne er at FLERTALLET av oss må renge med at for en lengre,- eller kortere, periode i livet MÅ gjennom det...

 

Hvor mange barn man vil klare og følge opp vil jo da variere mellom hver enkelt, jeg ser min grense på to, jeg ser aleneforeldre som fint greier med 4,- og jeg ser ektepar som ikke greier følge opp noen...Også er det det økonomiske aspektet...Fra barn blir født, til de kommer seg ut i verden og forsørger seg selv, så blir de bare dyrere, og dyrere og dyrere,- og de krever mer og mer TID:..Kjøring og henting hit og dit, lekser, treninger, oppvisninger, kamper, foreldremøter, dugnader, osv osv...

 

Så hvorfor så mange som har opplevd både 2 og 3 "seriøse" forhold ta slutt, velger og få barn HVER gang de treffer en ny mann/dame og bli samboere kort tid etter de møtes,- er for meg en utrolig rar tankegang....

 

Kjærlighetsbarn er vel stort sett nettopp det bare "In the making",-og er sjeldent med på og gjøre KJÆRLIGHETSforhodlet til det bedre i de næremste åra,- eller.........

 

Nei, kan du ikke forsørge deg selv og barna dine alene så har du for mange....

[Cat.68]

Men jeg har jo da i prinsippet fått barn i seriøse forhold, og det "hver gang" som du jo skriver som noe negativt.

 

Poenget er jo at det har ikke skjedd kort tid etterpå, og ikke rett etter at jeg flyttet sammen med dem heller. Untatt første gangen da jeg ble gravid etter 3 mnd og før innen vi flyttet sammen, men da skulle jeg jo i utgangspunktet ikke kunnat bli gravid siden mannen hardnakket påstod han var steril. Vel han var ikke steril, og isteden for å ta abort valgte jeg å ta ansvar.

 

Allerede den gangen visste jeg at jeg ikke ville få oppleve kjernefamiljen, skulle jeg da som 20 åring velge bort mulighetne for å få flere barn??

 

Nå bruker jeg min situasjon her for å høre argumentene deres, for jeg skjønner dem ikke. Jeg klarer ikke å skjønne fornuften i å dømme familjedynamikken til andre mennesker uten å vite hver enkelt sine skjebner og hvorfor livet ble slik det ble. Ikke alt er slik det ser ut på yten. Fatter ikke hvorfor ikke mennekser klarer å lære seg det??

[ellen-propellen]

Selvfølgelig finnes det unntak cat. Og noen er offer for skjebnen. Andre har dårlig dømmekraft og noen lever i ett eventyr.

Det er derfor man ikke kan ta hensyn til hver enkelt skjebne når man diskuterer på ett generelt grunnlag:)

[Anonym bruker]

heihei!!!

 

Jeg vil bare rope innom her og fortelle at jeg snart har 4 barn med 4 fedre...

Så døm meg gjerne for dårlig dømmekraft men jeg har opplevd mye på den veien mot det som er idag.

 

1. far er død (forhold i 4år)

2. far valgte alkoholen fremfor oss (forhold i 3år)

3. far begynte å slå meg og ungene da vi fikk barn (forhold i 5år)

4. far kommer jeg nok til å få barn 4 og 5 med så vi får håpe han ikke slår, dør eller drikker....

 

Jeg elsker min store familie med bare 2 fedre tilstede for 4barn og jeg gir blaffen i hva dere fisefine synsere mener. Jeg har et godt liv og jeg har en god utdannelse, jobber som alle andre, har stort hus, kjører SUV og har hund. Så vær litt forsiktige med å ytre meninger om folk dere ikke kjenner.

[Anonym bruker]

Nå er jeg bare 20 år og har ett barn. Barnefar valgte alkoholen fremfor oss. Jeg prøvde å hjelpe han, men det går ikke an å hjelpe en som ikke vil ha hjelp.

 

Ser nok ikke for meg å gå hele livet uten flere barn, så da blir jeg en av de lavstatus-damene. Men når jeg en gang finner en mann, så skal det gå MANGE år før jeg får barn med personen, for jeg vil ikke bli alenemor for flere enn barnet jeg har. Har allerede bestemt meg for at hvis jeg finner en mann og får barn med han, så skal jeg IKKE ha flere barn hvis det blir slutt, for jeg vil faktisk ikke ha tre barn med tre forskjellige fedre. Andre kan gjøre som de vil, det bryr meg ikke, men jeg vil ikke bli sett ned på av andre (hva vil familie osv tenke..). Jeg er flau nok som det er nå når det har blitt slutt mellom meg og barnefar.

 

Skulle selvfølgelig ØNSKE at jeg kunne hatt den lille koselige kjernefamilien, hvem vil ikke det??? Blir så feil å diskutere det her, det er ingen som planlegger å bli alenemødre!

 

[Anonym bruker]

når du sier 4 barn med 4 forkjellige...ja da synes jeg personen har sårlig dømmekraft. virker som den skal ha barn med alle den blir sammen med, har ikke noe med hva personen har opplevd i livet, er ingen unnskyldning å få barn med alle man ser. hvor mange barn blir det tilsutt.???? 7 barn med 7 forskjellige, ærlig talt.