Au pairen har landet...

[Magandang anak ko]

Grunnen til at jeg trakk paralell til filippinske sjømenn, er fordi de må forlate kone og barn i årevis for å reise ut å tjene penger til livets opphold. Det ble gjort et poeng ut av at filippinske mødre må forlate barna sine for å tjene penger. Filippinske menn må gjøre det samme. De gjør samme jobben som kvinnene, forskjellen er er at kvinnene gjør dette i noens hjem, mens sjømennene lager mat, serverer, rydder lugarer osv.

 

Min mann er filippinsk. Han har jobbet to år som au pair i Norge. Jeg viste han denne tråden, og han er sjokkert over sammenligningen med slaver osv. Han foreslår at enkelte opplever en reality check. I følge min mann er det å kunne reise utenlands å jobbe en stor drøm for mange filippinere. Mange millioner hvert år klarer det, og de brødfør familiene sine i hjemlandet. Dersom de ikke hadde kommet seg utenlands for å jobbe, hadde familiene deres levd i kummerlige kår. De hadde da ikke hatt mat på bordet, tak over hodet og mulighet for skolegang.

 

For å sette jobbmulighetene i perspektiv:

 

 

Et krav for å få jobb som ryddehjelp på feks McDonalds, er at du har universitet eller høyskoleutdannelse. Dvs. at alle som jobber i fast food bransjen der nede er sykepleiere, it-ingeniører, journalister, statsvitere, økonomer osv osv. Når en fast food restaurant kan tillate seg å ha slike krav, og likevel får inn endeløse søknadsbunker, sier det litt om mulighetene for å skaffe seg en jobb der. Har du klart å bli shift manager, har du en god jobb i deres målestokk, selv om man er utdannet ingeniør.

 

Samfunnet der er ikke regulert på samme måte som her. Dersom man skal utføre hjelp til selvhjelp, ved å feks starte små bedrifter for å skaffe arbeidsplasser, står du foran store utfordringer. For det første, er korrupsjonen enorm. Du får ikke gjort noe som helst uten å betale masse folk "under bordet". Nå er det flom i Manila. Mange butikker, markeder osv er ødelagt og levebrødet er borte. Det finnes ikke forsikringsordninger, sosialhjelp osv der. Blåser huset ditt bort, så har du ikke hus. Sånn er det. Det skal bare en tyfon til før man mister alt man eier og har, levebrødet inkludert.

 

Min manns familie er heldige som har oss her i Norge. Foreldrene hans har pga flommen ikke hatt en eneste kunde i sin forretning. Hva skal de leve på? Hvor skal de få penger til mat? Hvis ikke min mann kunne bidratt, hadde de sultet. Dersom han ikke kom til Norge som au pair, hadde han aldri klart å leve ok i sitt hjemland, gi barna sine mat, hus og skolegang. Hans lønn som profesjonell, dekket knapt husleien. Hvordan skulle han klart å forsørge en hel familie der nede på 1000 kr pr mnd?

 

Jeg er helt enig med min mann som sier at det å være født i Norge er som å vinne lotto. Her har vi alle mulighetene de ikke har på Filippinene. Det er trist at det er sånn, men det er dessverre realiteten...

[Magandang anak ko]

En dagmamma med 3 dagbarn= 12000 pluss kontantstøtte 3300. 15 300 kr. Trekk fra husleie/lån, mat, klær, transport, forsikringer, internett, telefon osv. Hvor mye har man da igjen i "lommepenger"?

[Magandang anak ko]

Det var ment å vise at begge parter får noe ut av å ha au pair. Beklager hvis jeg var utydelig.

 

Det er nytteløst å argumentere videre, da det er klart at dere aldri kommer til å se begge sider av saken. Som jeg har skrevet tidligere, så har min mann jobbet som au pair, og halve familien min bor på Filippinene. Jeg vet hva jeg snakker om.

[Joikaboll@]

Vi bruker ikke sfo, har ikke kontantstøtte, men 1400,- i barnhageplass i mnd. Vi har nok 8000,- i mnd til å "godte" oss på, men det er jo bare til 2 personer og vi er 7. Fortsatt langt fra 4000,- pr pers.

[Mom2Two]

Jeg misforsto spørmålet. Trodde du mente at det ikke var så mange som hadde 4000 kr til au pair..

 

De au pairene det er snakk om sender jo hjem pengene til familien sin, for at de skal ha penger til mat, helsestell osv. Det godter seg nok ikke så veldig mye.

[Mom2Two]

De fleste som jobber som dagmamma gjør det jo for å være ekstra lenge hjemme med egne barn, og har da som oftest en mann som jobber og er "hovedforsørger".

 

Hadde de ikke hatt det, hadde de nok ikke gjort det. Det er ikke så veldig vanskelig å få jobb i Norge.

[AO3]

Jeg heier også på Bunnies og Mom2Two!

 

Poenget her er vel at au-pairordningen ikke er kulturutveksling, men utnyttelse av billig arbeidskraft i Norge. Det er ikke lov i bygg- og anleggsbransjen, der må polske snekkere få norsk lønn. Merkelig at det samme ikke gjelder for asiatiske au-pairer, ikke sant? For det er vel ingen som er så naive og tror at de drar til Norge fordi de synes det er så fantastisk spennende og nyttig å lære norsk språk og kultur?

[Gjest]

Jeg kjenner to au pairer her i Norge. Begge bor i veien "min". De har gratis strøm, TV, internett og forsikring. De bor gratis leiligheter tilknyttet huset familien bor i. Den minste leiligheten er 60 kvm, begge har egen inngang. De har arbeidstid 5 1/2 time 5 dager i uken og utbetalt lommepenger på 4500 kr i mnd. Og ja, familiene kjøper nye klr til dem siden de får en del slitasje i forbindelse med barnelek og husarbeid. Hvis man regner dette over til lønn har de faktisk bra betalt.

 

Det er klart det er snusk og utnytting av marginaliserte mennesker også, men å vre heøt sort/hvitt i synet på au pair blir for dumt.

[Mom2Two]

De reiser hit ulovlig. Det har vært forbudt siden 1997 eller 1998, tror jeg.

[Mom2Two]

Men kanskje du også kan åpne øynene dine nok til å se at mange andre au pairs kan ha en helt annen historie enn din mann? Tror du det hadde blitt en sak av dette om det ikke var tilfelle? Det er tross alt forsket på dette. Det er vel heller ikke foruten grunn at filippinske myndigheter ikke utsteder visum til de som ønsker å dra som au pair? Det skjer vel ikke helt av seg selv, eller?

 

Selvsagt finnes det lykkelige historier som ender godt også, men det betyr ikke at alle historiene er slik.

[Bunnies by night]

Poenget er ikke å være svart/hvitt i synet. Poenget er å se at slik systemet er - så fungerer det ikke. I all hovedsak i Norge er det ikke snakk om au pairer når det kommer til flertallet - det er snakk om arbeidsimmigranter. Og da må man gjøre noe for å sikre rettighetene til disse.

[* 5 om dagen *]

flott til HI,skulle ønske det var meg som kunne hatt en sånn ordning.

 

Tenk hvor mye bedre tid du har til mann og barn nå, og for ikke å snakke om overskudd.....

 

ellers synes jeg dette er en usaklig debatt...lyser misunnelse lang vei.

[Magandang anak ko]

Jeg har heller aldri påstått at alt er bare solskinn, men der er ikke bare skrekk og gru heller.

 

Pr i dag kjenner jeg over 10 au pairer bare i mitt nærområde. Ble de smuglet inn i landet siden de i følge deg ikke får utstedt visum?

[AO3]

... det er vel strengt tatt ditt innlegg som lyser misunnelse lang vei, i tillegg til en god dose egoisme.

[* 5 om dagen *]

ja,mulig det meg80, men du vet ikke grunnen til at jeg ville hatt hjelp,så du trenger ikke ta den skarpe tonen der.

 

hvorfor egoisme?? dummeste jeg har hørt.

[*Molly mus*]

Jøss dette ble et langt innlegg;-)

Til HI- Håper dere blir fornøyde med au pairen deres.

Det må være kjekt å ha noen som hjelper til litt:-)

[Bunnies by night]

Misunnelse faktisk... dette er vel så langt unna misunnelse man kan komme... Heldigvis har UDI innsett det som de fleste her inne ikke klarer å se... ordningen fungerer ikke og må gjøres om. Kall en spade for en spade - vi ønsker billig arbeidskraft, ikke kulturutveksling.

 

http://www.dagbladet.no/2009/08/20/nyheter/au_pair/fafo/cecilie_oien/arbeidsliv/7727765/

[Mom2Two]

Hvis det er meg du snakker om, kunne jeg fint finansiert en au pair (veldig mange greier da å betale en luselønn på 4000 kr i måneden). Så jeg er absolutt ikke misunnelig.

 

Grunnen til at jeg ikke har au pair er fordi det byr meg i mot å utnytte folk på den måten. Som kvinne og mor hadde jeg heller ikke hatt hjerte til å vite at au pairen hadde barn som savnet mammaen sin hver eneste dag.

 

[* 5 om dagen *]

ok...skjønner at du er bestemt i din mening,og det skal du selvfølgelig få være.

Jeg hadde heller ikke godtatt en som måtte reise fra sin egen familie,for å jobbe hos meg, men nå tenker jeg på en i alderen 18-25 år jeg da, som gjør dette frivillig,og som er ute etter å oppleve noe nytt.

 

men ellers har jeg ikke satt meg inn i hva som er lov eller ikke da,men var bare førsteinntrykket jeg fikk når jeg leste innlegget.

[AO3]

5 om dagen: Bunnies og Mom2Two sine innlegg dekker vel egentlig det meste av det jeg mener om saken. Hvis man vet (eller burde vite) at en ordning ikke fungerer slik som den skal, og man er villig til å kjøpe seg billig utenlandsk arbeidskraft kun fordi det er convenient (i mangel av et dekkende norsk ord for øyeblikket) for en selv, ja, da synes jeg det er egoisme. Det blir åpenbart ikke et normalt arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold, for arbeidsgiver har uforholdsmessig stor makt over arbeidstaker.

 

Jeg skulle selvsagt gjerne kommet hjem til et ryddig hus hele tiden, jeg også, og jeg hadde ikke hatt problemer med å betale en lusen au-pair-lønn. Men ikke hvis prisen jeg betaler er at jeg utnytter det jeg mener er en råtten ordning, pluss at jeg i tillegg må ha en fremmed boende tett oppå meg og min familie hele tiden. Jeg har selv arbeidet svært tett med en familie som hadde au-pair, så jeg vet litt hva jeg snakker om.

 

Jeg tror kanskje jeg skaffer vaskehjelp et par timer i uka, betaler henne normal lønn, og har poden i kvalitetssikret barnehage med pedagogisk personell.

[(S)TinkerBelle <3]

Vil bare si at det faktisk kan gå sikkelig galt selv om man reiser "bare til usa" som au-pair gjennom seriøse byråer også. Jeg ble ikke akkurat behandlet pent av den organisasjonen jeg reiste meg og heller ikke av hun som hadde "ansvar" for au-pairene der jeg bodde. Jeg kom til et hus som så helt jævlig ut, med noen jævler av noen unger og det var forventet fra første stund at det var jeg som skulle rydde og vaske der også. Ikke en ting var lagt bort før jeg kom, det var nesten som om det var spart opp slik at jeg skulle gjøre det. Da jeg klaget fikk jeg grei beskjed av alle at jeg faktisk var au-pairen da og at jeg måtte regne med å ikke bare passe barna!! Til slutt endte det med at jeg brøt med byrået og fant meg en egen familie å jobbe for. Da ringte hun som satt med ansvaret hjem til mine foreldre og påsto jeg drev med stoff! Jeg hadde aldri engang luktet på hasj liksom! Glad jeg var 21 når jeg reiste og ikke 17-18. Grøss.

 

Selv hos den familien jeg fant selv jobbet jeg mye, men de var superhyggelige og jeg kunne ikke fått bedre familie. Selvom de hadde en skokk med unger og jeg delte rom med den eldste jenta. hehe. Jobbet vel nærmest døgnet rundt og av og til i helgene. Å reise som au-pair kan være en fin ting det men jeg synes det er litt rart at det nærmest kun er damer fra fattige land som kommer hit for å arbeide. Det er liksom ikke snakk om utveksling for å lære språk og treffe nye venner. Det dreier seg mest om å jobbe, tjene penger og evt. få muligheten til å bli i landet.

[Mom2Two]

Ja, det er få ting jeg tåler dårligere enn urettferdighet og utnytting.

 

Jeg ser også forskjellen på å ha en 19 år gammel singel, tysk jente og en 25 år gammel filippingsk 3-barns mor liksom, men nå viser jo all statistikk at de fleste au pairene i Norge kommer fra fattige land, så de vestlige au pairene blir bare færre og færre.

 

Tror ikke det er mange 19 år gamle norske jenter som reiser ut lenger. Det var mange flere før.

[dollylille]

hvis noen her har lest siste utgaven av bladet henne, så står d en lang reportasje der om hvor mye bedre en au-pair har d her i norge, enn hvis de ikke hadde vært her. Faktiske veldig int. De vet nok hva de kommer til, og at de kan bli utnyttet, så at dette er så ille synes jeg ikke!

 

Dessuten kjenner jeg til en del folk som har au-pairer, og de ser faktisk muligheten til å utnytte d at de har kommet seg til norge, faktisk mange som bevist leter etter menn å gifte seg med så de kan bli her.

[Mom2Two]

Men det stemmer da for de fleste fattige som kommer til Vesten. What's new liksom?

[Magandang anak ko]

Årsaken til at de har forbudt au pair er ikke pga utnyttelse, slaveri o.l. men pga at de ikke regnes som overseas workers. Overseas workers er fellesbetegnelsen på alle filippinere som jobber utenlands. Au pair er ikke betegnet som jobb. Filippinske myndigheter tjener penger på alle overseas workers fordi de må betale gebyrer og skatter jevnlig for å få godkjenning for å jobbe utenlands. Myndighetene ønsker å tjene penger på alle, derfor ønsker de at alle skal ha kontrakt som domestic helper (hushjelp). Norge har nektet å godta dette. Derfor reiser de gjerne først til Singapor en stund, og reiser derfra til Norge siden Singapor ikke har restriksjoner på dette.