Jeg er så dritta lei av psykisk syke!

[Anonym bruker]

Ja jøss og de fleste av oss lærer litt grunnleggende om det meste av sykdommer, noen av oss lærer mye om noe fordi det har rammet oss, men forskjellen er jo nettopp det at dere som sliter psykisk forventer dere at alle skal vite og forstå ALT om dere og det synes jeg faktisk ikke dere kan forvente. Noen synes kanskje HIV er mere interessant enn psykisk sykdommer. Respekter det også da! Eller hva?

 

HI

[Cat.68]

Men jeg har faktisk ikke sett en eneste i den her tråden som ikke har vist sin forståelse på at det er fryktelig vanskelig og følelsesmessig nedbrytende i mange tilfeller for de pårørende. Det er det visst bare DU som har vanskelig for å se. Det er GENERALISERINGEN du fremviser det er noe riv ruskende galt med. Til og med andre som også sitter som pårørende er jo DUMME i dine øyne hvis de sier noe annet en det du vil høre. MAO synes jeg det virker meningsløst å komme med være seg råd eller oppmuntring. Det blir jo bare galt likevel. Så var det det der med selvsentrering da...............hvor havnet du tro?

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

På meg virker det som om du trenger hjelp HI, til å se deg selv litt bedre, du virker ganske ubalansert og ser ut til å mangle evne til å se andres side av dette, du ser kun din egen, og klikker nesten vinkel fordi vi ikke spør deg hvorfor du skrev dette innlegget. Vi er IKKE psykologer, og det er ikke vår oppgave å være din huggestabbe.

Jeg klarer virkelig ikke å respektere ett menneske som bare ser seg selv egentlig, men likevel påstår at alle andre mennesker er problemet, slik du gjør i denne tråden. Du oppfører deg faktisk nå slik du påstår de psykisk syke gjør, er det med vilje eller ser du det ikke selv?

[malingus]

Jeg forventer ikke at folk vet så veldig mye om det, men jeg forventer at folk prøver å forstå når man forteller om det.

Det skremmer meg virkelig at folk ser på psykiske lidelser som noe helt annet enn fysiske sykdommer. At det er annenrangs og at man oppfører seg som idioter.

Det er viktig å vise respekt og forståelse for alle mennesker og alle sykdommer.

Dessuten, som jeg har skrevet tidliger, min svigefar ble innlagt på psykiatrisk som en direkte følge av nettopp kreft!

[Cat.68]

Mitt innlegg var selvfølgelig rettet til Hi. slik at det ikke er noe tvil om det.

[Anonym bruker]

Ja, nå er dette min tråd da, så beklager at jeg velger å være litt selvsetrert - hahaha

 

Ja, det er dumt når man svarer jeg forstår at det er slitsom, men også hagler unnskyldningene og bortforklaringene på - de samme jeg hører altfor mye av de syke jeg kjenner også... Finnes ikke noe oppmunternde i det vet du, for det hjelper jo ikke uansett. Jeg vet det etter 30 år dessverre! Og at du kanskje er av en annen erfaring, hjelper da heller ikke på min eller hva?

 

Har ikke generalisert jeg, jeg prater nemlig bare om meg og mitt og alle jeg kjenner! Prater du om de andre du kanskje?

 

HI

[Anonym bruker]

Det dere derimot ikke skjønner av HI sitt innlegg er at man må kunne forvente at psykisk syke også tar hensyn til sine omgivelser.

 

*inn med teskje til "smarte" Cat.68*

[Anonym bruker]

Nei, men hvis du ikke er psykolog, hvorfor tar du da sjansen på gang etter gang å diagnotisere meg? Dette til tross for at jeg hver eneste gang har svar det at DET trenger du ikke bekymre deg for.

Klikker ikke i vinkel jeg! Jeg bare poengterer at ingen spør om det, og iom dere er så opptatt av å forstå alle andre hele tiden, hvorfor er dere ikke opptatt av å forstå meg? Dere avfeier det bare med at vi forstår, men utifra argumentene deres ser jeg jo at dere på INGEN måte forstår.

 

Ser ikke bare meg selv jeg, men jeg ser veldig god familie, venner, kolleger og de jeg omgås. Ser du alle de andre du altså? Ja, men DET er jo ikke så vanskelig å forstå da! Når man leser om en psykisk lidelse eller hører om en oppi gata som har det, påvirker det jo selvfølgelig ikke deg i noen grad. Det forstår jeg veldig godt! Men mine erfaringer er da altså litt nærmere kan du si... Og bare for å poengtere, ALLE andre mennesker er ikke problemet, men de jeg kjenner med psykiske lidelser har virkelig et problem og de skaper problemer for andre (også meg!). Rart eller hva? Kanskje bare det er slik fordi jeg bryr meg om de og omgås de?

 

HI

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Dette er som å diskutere med en unge, VI SER HVA DU MENER, og har EMPATI med din situasjon, men at du kunne skrevet det på en mer saklig måte og at du generaliserer. Vi ser hva du mener, hvorfor klarer ikke du da å se hva vi mener ??? Vi forstår, men det trenger ikke å bety at vi må være enige.

[Anonym bruker]

Nettopp fordi de er psykisk syke, er det mye vi IKKE kan forvente av dem, "smarte" anonym.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror HI er veldig ung

Og har ikke levd så lenge at hun skjønner verden har flere farger enn svart og hvit.

 

HI, du sitter å ler til folk som prøver å se saken fra begges sider.

Empatien din mangler. Umodenheten din er stor.

 

Du trenger å leve litt, for deg selv, i den store, stygge verden. Så kan vi diskutere om, tja, 10-15 år?

[Anonym bruker]

jeg vil bare si en ting...du hi nevnte tidligere at de psykisk syke klager å syter å er selvsentrerte hele tiden å bare snakker om seg selv å bla bla føkking bla!..(noe i den duren)...

jeg har/hadde en nær som var psykisk syk som aldri snakka noe om det,hun orket ikke..hun ville ikke være til bry for andre..å vet du hva!!

hun tok sitt eget liv for litt under 2 uker siden..i brevet stod det etteller anna om at hun orket ikke være så mye til bry for andre,å¨beklagte på alt..

 

jeg skjønner du er lei og at folk er forskjellige...men vet du hva jeg syns det holder nå,selv om du har psykisk syke nært innpå deg så velger jeg å tro de ikke "plager"deg med vilje om hvor grusomt de har det..

hvis du mener de "maser" på deg,hjelp de me å få noen de kan snakke med, isdetet for å gå ut her på dib å klage på de!!

 

JEG ER RYSTET!!!!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Mange psykisk syke tar hensyn til sine omgivelser, så har du noen som er så syke at de ikke klarer det og det er ikke stort å gjøre med før de blir bedre psykisk. Jeg har selv en venninne som stenger seg fullstendig inn i perioder, glemmer venner og avtaler og blir veldig selvsentrert, men det er helt greit for jeg har forståelse for at hun har en sykdom hun ikke rår over og er veldig sterkt preget av. Noen ganger klarer hun å ta hensyn til omgivelsene, andre ganger ikke.

 

De fleste av oss klarer å ta hensyn til omgivelsene, MEN jeg har sjelden opplevd hensyn til at vi noen ganger ikke klarer det, da er vi verdens verste mennesker som konsentrerer oss om å jobbe med oss selv.

 

Det er ikke enkelt, hverken for pykisk syke eller pårørende, og uansett hva vi sier for å forklare får vi samme beskjeden, om at vi bare bryr oss om oss selv, at vi er full av unnskyldninger osv.

Men forstå dette da, det er ingen unnskyldninger, det er bare fakta og virkelighet.

 

Ingen forventer at folk skal synes synd i psykisk syke, men man venter forståelse for noe som er vanskelig, akkurat slik du HI forventer forståelse for at å være pårørende er vanskelig for deg.

 

Og jeg forstår det faktisk.

 

Men hvorfor klarer ikke du å forstå at det er måten du har skrevet det på som gjør folk opprørte? Vi skal forstå deg, men du ikke forstå oss?

 

[Anonym bruker]

Ja,nå vet jo selvfølgelig ikke jeg hvordan dere har det i din slekt, men jeg har altså bodd sammen med min mor i 18 år, hvor hun var eneste voksene omsorgsperson. Og hun er altså syk... Min bestefar ble også syk av kreft, men det påvirket meg ikke i samme grad da vi ikke bodde sammen. Men det er meg...

 

Jeg synes faktisk det er en vesentlig forskjell! Når man leser at en person har drept 2 mennesker pgs psykiske lidelser... Aldri lest en som har gjort det fordi han hadde astma eller kreft alstå, men meget mulig jeg har oversett noe! Og dette var bare et eksempel! Hva med misshandling av barn feks? Tror du det skyldes infulensa? Neppe! For når vi diskuterer psykisk syke i en gruppe, hører også disse med vet du!

 

HI

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Å herremin jeg har ikke gitt deg noen diagnose, jeg har sagt mitt eget personlige synspunkt på hvordan du gir deg ut for å være bare !

Jeg har vært psykisk syk og er godt kjent med psykisk syke så jeg har opplevd begge sider av saken, så joda det har påvirket meg på mange måter.

[Anonym bruker]

Ja, du må jo åpenbart ha en alvorlig diagnose med tanke på de bildene du har av deg selv på profilen :-O

[Cat.68]

Du generaliserer når du sier at alle psykisk syke fungerer si eller så. Det stemmer jo ikke.Psykisk sykdom er et så bredt spekter at det dekker alt fra lett nedstemthet til tunge psykiatriske diagnoser.

 

Når jeg snakker snakker jeg utfra MIN erfaring ja, og den dekker alt fra private relasjoner til, venner , bekantskaper , aktivitet i FMS ,og en stor grad gjennom jobb. DERFOR, kan jeg si at du generaliserer og dømmer en hel gruppe til et atypisk mønster,

 

Kan du ikke heller fortelle da hva du ønsker få ut av denne tråden da. Er dette en generell nedrakking på psykisk syks (det kan virke slik),eller vil du ha noe konstruktivt du kan gjøre for å lette din egen rolle i din situasjon.

 

Er jo noen som prøvd å komme med tips , men det virker det jo ikke som om du ser engang.

 

De syke har en sykdom, i denne diskussjonen en psykisk sykdom. Alle forskjellige sykdommer kan følge et visst mønster med enorm variasjon. Det viktigste er vel egentlig for alle oss pårørende å innse at vi ikke kan gjøre noe med denne sykdommen deres, men overlate det til de psoffisjonelle hjelperne. Disse kan i sin tur være gode eller dårlige, eller i visse fall helt fraværende. MEN som pårørende må man SELV sette grensene for vor mye vi skal la de syke få inntrang vårt liv. Det er nærmest umennskelig å snu ryggen til enkelte ganger til de vi elsker så høyt. Men det kan være nødvendig for at vi selve ikke skal slite oss ut, og for å hjelpe den syke til å hjelpe seg selv.

 

Hvis du ikke altid er der å hjelper når den syke trenger det, betyr det at noen annen må gjøre det,( i en ideell verden burde det være helsevesenet) eller de må hjelpe seg selv med å finne hjelp utenfor de nærmeste.

 

Det jeg ville komme frem til er at du må sette grenser slik at du ikke havner der du tydligvis er nå. Den syke kommer IKKE til å gjøre det for deg.De vil fortsatt være syke til de får rett og proffisjonell hjelp.

[Anonym bruker]

Så heldig du er! Venninnen din stenger seg inne! Skulle ønske noen av mine hadde gjort det samme! Mine er nemlig helt motsatte! De ringer/kommer og har så mye problemer at du vil ikke tro det. Og de tar ikke hensyn om det passer eller ei, for de er syke!

 

Utover det har dere i det store og det hele valgt å la dere opprøre! Pga en overskrift har dere faktisk latt dere sjokkere og hagler da løs uten videre spørsmål om hva som egentlig menes. Leser opprørende overskirfter hver eneste dag jeg, men jeg har lært meg å ikke hisse meg opp før jeg vet mer av essensen i det! Dere tillegger meg meninger jeg ikke har og hauser hverandre opp.

 

Jeg er dritta lei av psykisk syke = ja det er jeg og referansen min er selvfølgelig de jeg kjenner og vet om! Ikke Gunda på Toten for hun kjenner jeg ikke. Jeg har mine grunner for å være dritta lei de og en av de er at de er så selvsentrerte at man får mark i magen av de!

 

Gikk det nå opp et lys mon tro eller er det like mørkt?

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, NÅ gikk det opp et lys!!! Du vil mye heller at slekta di skal stenge seg inn, istedenfor å snakke om problemene sine!!

 

 

Tusen takk for oppklaringen, HI! Du er en knupp!

 

 

[Anonym bruker]

Min sønn har blant annet ADHD(noe som er regnet under psykiatri og psykiatrisk diagnose). Og jeg FORVENTER mye av ham. Og jeg VET at han klarer mye av det. Jeg forventer høflig oppførsel ute hos andre, jeg forventer at han takker for maten, jeg forventer at han gjør sin del av oppgaver hjemme, jeg forventer at han ikke er til skade for andre; verken psykisk eller fysisk. Og det klarer han:)

 

Hvorfor skal en da ikke forvente oppførsel av VOKSNE med psykiske sykdommer? Hva er det som gjør at de er fritatt fra normal folkeskikk og evne til hensyn?

 

Problemet er at samfunnet generelt ikke tør å kreve av psykisk syke. De TROR de ikke kan forvente noe av dem; for de er syke, stakkars. Ikke rart de psykisk syke bare luller seg inn i dette. Det er mye lettere å velge minste motstands vei.......

[Anonym bruker]

Ja, noen ganger skulle jeg virkelig ønske at de hadde gangsyn nok til å belaste andre enn meg! Alternativt kunne de gjerne belastet seg selv i noe større grad. Rart at man blir sliten etter en 30 års tid eller hva?

 

Ingen årsak du!

 

HI

[malingus]

Det er to forskjellige sykdommer som arter seg forskjellig.

Men det er likefullt sykdommer begge to. Like alvorlige. De kan begge være dødlige.

Psykiske lidelser KAN føre til "galskap" -at man gjør ting man normalt ikke vil gjøre. Nettopp fordi det KAN føre til at man dreper eller skader noen, må du jo skjønne at det er en alvorlig sykdom? Og nettopp derfor er det viktig at de møter forståelse og får behandling!

Kreft ødelegger cellene i kroppen og bryter den ned.

Samboeren min hadde en kreftsyk far i sine første 20 år. Hele hans oppvekst var preget av farens sykdom. Han døde etter 20 år.

Moren hans ble kjempe sliten av det. Og det kan en jo forstå.

Akkurst som at jeg forstår at du blir sliten av dine familiemedlemmer som har sine ting å slite med.

Sykdom berører alltid de pårørende også!

 

Men psykisk syke er ikke NØDVENDIGVIS noe bedre/verre enn andre syke!

[Anonym bruker]

Du har vel en sånn herlig og åpen personlighet at det er derfor de kommer til nettopp deg.

 

Så feil kan folk ta.

 

Begynn å si fra akkurat hva du føler, og bli mere bestemt. Du har tydeligvis ikke vært bestemt NOK.

[Anonym bruker]

Å diskutere med deg er som å drite i motvind! Dine argumenter tyder veldig godt på at du ikke fatter noe som helst. Og jeg gir opp å forklare deg det for det nytter ikke!

 

Håper du aldri må leve sammen med en med en psykisk diagnose noen gang, men på den annen side; dersom du må det kan du rope på meg og vi kan diskutere hva vi kan gjøre for å få de til å tenke på andre enn seg selv!

 

Og jeg håper du klarer å lese dette selv om jeg skriver med små bokstaver

 

HI

[Cat.68]

Men det er jo akkurat det da. Ikke alle psykisk syke er sine handlinger bevisst. Og det er helt OK å si , stop, at man ikke orker eller vil mer. Det er lov å be om en time out ,og man kan be om å få bli respektert på det.

 

Det man derimot ikke kan forvente er at de syke skal bli friskere av det, eller helt skjønne hvorfor de plutselig ikke kan få den hjelpen de blitt vant til. De kan bli sinte og alt som er. Men til syvende og sist er dem et offer av sine sykdommer. Hadde det vært friske hadde det jo ikke vært noe problemer i utgangspuntet

 

Og sist men ikke minst, ikke generaliser. Ikke alle psykisk syke er en belastning for sin omgivelse. De aller fleste fungerer faktisk utmerket og omgivelsene deres aner ikke engang at de sliter.

 

Men du må kanskje ha det med teskje "smarte" Anonym.