Jeg er så dritta lei av psykisk syke!

[Anonym bruker]

helt enig!! buhu, det er så synd på meg, jeg kan ikke jobbe, så jeg må sitte hjemme. meg meg meg. kom dere opp og ut! få dere jobb! slutt å syt..

[Anonym bruker]

Thumbs up!

[Anonym bruker]

De fleste bare gidder ikke jobbe, tror jeg. De har rett og slett vondt i arbeidslysta, så kaller de det depresjon, det er liksom det finere navnet på det, høres bedre ut ikke sant?

[Gjest Tale30]

Og jeg er drittlei av mennesker uten snev av empati. Snakk om å være verdens navle.

 

Selv om du sikkert har hatt det vanskelig som har levd sammen med psykisk syke i lang tid, har du i det hele tatt tenkt på hvordan det er å være den syke? Du kan gå ut døren for å trekke litt psykisk stabil luft. Den psykisk syke kan ikke slippe unna, ikke et sekund av dagen.

 

Jeg sier ikke med dette at man ikke skal få lov til å lufte ut sin frustrasjon når man bor så tett innpå mennesker som kan være veldig krevende. Innlegget ditt er likevel skrevet på en slik måte at jeg ikke får noen sympati for deg.

[Anonym bruker]

Jeg er psykisk syk, men jeg har da empati og bryr meg om andre enn meg selv likevel. Bl.a min samboer og beste venninne som også sliter psykisk. Jeg er der for dem når de har det vanskelig, og de er der for meg når jeg har det vanskelig.

 

Miau

[Anonym bruker]

he,he...kanskje du er deprimert selv (og det er jo en psykisk lidelse) et av tegnene er jo som du sikkert vet at man kun ser seg selv, ikke makter å ha empati med andre .....he,he...

[Anonym bruker]

så det er ingen psykisk syke som tenker på andre enn seg selv? Hvis jeg hadde vært så selvsentrert som dere påstår at alle psykisk syke er så hadde jeg ikke vært psykisk syk lenger. for det er situasjonen jeg er i som gjør at jeg sliter psykisk. og jeg kan faktisk gjøre noe med den situasjonen, men det betyr at jeg er nødt til å svikte ganske mange mennesker jeg er glad i og bryr meg om så jeg velger heller å sloss meg igjennom det den harde veien. ingen psykisk syke som bryr seg om andre? nei vell...

[Gjest Tale30]

Det er faktisk slik at det ofte er de med mest empati som blir psykisk syke fordi de tar til seg så mange inntrykk at det kan bli vanskelig å takle.

 

Kanskje vil deres egne problemer overskygge andres problemer fra tid til annen, men det gjelder jammen meg folk som ikke er psykisk syke også. Jeg kjenner mange som mener at det er minst like viktig at bensinprisen går opp som det at naboen har et tøft år. Fakta er at det finnes egoister overalt. De som er psykisk syke har i alle fall reelle problemer som tar fokus bort fra andre rundt seg til tider.

 

Et eksempel på mennesker som ikke er psykisk syke, men som likevel har problemer med å sette seg inn i andres situasjon fordi de fokuserer på sine egne problemer ser vi jo i HI som mener at det er verre for henne/ham å ha psykisk syke rundt seg enn det er for dem som faktisk er syke.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke så greit å få psykisk syke til å innse hvilken belastning de er for pårørende og samfunnet forøvrig nei! At du tror noe annet er typisk for folk med psykisk lidelse, eller de som aldri har opplevd slike over mange, mange år!

 

Jeg har aldri sakt der er verre for meg! Jeg sier bare jeg er dritt lei av selvsentreringen og at det faktisk snart bør bli en debatt rundt dette også!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kan skjønne deg. Tror faktisk ikke jeg hadde orket å bo sammen med en som var psykisk syk. Det gjør broren min, og jeg se hvor mye det påvirker han og resten av familien.

[Anonym bruker]

Nettopp! Og når du da ikke bor sammen med de/omgås de "av fri vilje" heller blir påkjenningen desto værre.

 

HI

[Gjest]

Jeg har levd med en psykisk syk mann. Det finnes støttegrupper for pårørende. Det er altså ikke noe nytt at det er belastende å være pårørende til en som er psykisk syk.

[Anonym bruker]

Neida, det er ikke noe nytt, men heller ikke noe tilbud du får kastet etter deg ,eller som det prates spes høyt om! Og hva lærte du på kurset? Hvordan lære deg å takle den psykisk syke sant? Er ikke det jeg er ute etter! Jeg er ute etter en debatt der de psykisk syke diskuteres jeg og hvordan de skal kunne være/gjøres til mindre belastning for oss andre! Ikke hvordan vi skal kunne forstå de ENDA mer!

 

HI

[Anonym bruker]

Har nesten ikke kontakt med broren min pga henne, og vi var veldig nære før. Nå må han ta hensyn til henne hele tiden. De er aldri til stede når familien skal samles, for det orker ikke hun. Alt må planlegges 1 uke i forvei. Syns synd på broren min.

[Gjest]

Jeg har aldri gått noe kurs for pårørende. Det jeg derimot gjorde var å møte mennesker som så altfor godt visste hvor vanskelig og slitsomt det er. Ventilering med mennesker i tilsvarende situasjon var hvertfall godt for meg. Der kunne det bannes og forbannes over en lav sko, uten at man ble dømt nord og ned for manglende empati. Av og til var det greit å si "forbannede selvsentrerte kødd".

[Gjest Tale30]

Siden du ikke bor sammen med psykisk syke HI, tør jeg spørre hvor nært du har dem innpå livet?

 

Jeg vet ikke om det var meg du siktet til når du skrev at det er typisk for de med psykiske lidelser å ikke innese hvor stor belastning de er for dem rundt seg, men jeg syns ikke det er det minste rart at de ikke innser det, eller at de kanskje innser det men likevel ikke klarer å forhindre det.

 

Jeg er ikke psykisk syk, men jeg har mennesker med psykisk sykdom tett innpå livet. En av mine beste venninner er i perioder så dårlig at jeg må ut og få luft etter å ha snakket med henne på telefonen. Jeg må kanskje til og med la være å ta telefonen hvis jeg en dag har for lite energi til å takle hennes enorme angst. Men det kunne virkelig aldri ha falt meg inn å syns synd i meg fordi hun kan være krevende. Hvis man legger en og en sammen så vil man være i stand til å innse det helvetet en psykisk syk gjennomlever hver dag. Jeg kan som sagt la være å ta telefonen, hun må sitte hos seg selv med problemene time etter time uten å kunne bestemme seg for å ta en pause.

 

 

[Gjest Tale30]

Jeg må understreke at jeg haldri har BODD sammen med psykisk syke, og jeg har stor forståelse for at de som gjør det må få ventilere. man skal ikke være skamfull over å bli utslitt og sint på den syke. MEN, det er en lang vei derfra og til den overskriften HI har på sitt innlegg som bare utstråler intoleranse.

[Anonym bruker]

Jeg har bodd sammen med psykisk syke mesteparten av mitt liv jeg, så du må ha missforstått en god del her! Min mor har alltid vært (eller i hvertfall så lenge jeg har levd) vært psykisk syk, min bror er psykisk syk pga min mor og min halv søster er "innimellom" psykisk syk pga sin legning (lesbisk). Min mormor er psykisk syk. Resten av oss er vel sånn någenlunde navla etter hva jeg vet!

 

Jeg er fullstendig klar over deres manglende evne til å se seg selv slik de virkelig er! Det er det som er problemet jo. Men hvis det kanskje blir mer fokus på det vil de kunne se det etterhvert? Fatter ikke at alle tror på teorien om at det beste er å "la de være i fred" og ta hensyn til de er beste løsning! Etter år med selvdestruksjon må det til slutt kunne gå ann å be de holde opp og kreve litt av de. Sier man det mange nok ganger fra flere hold er jeg sikker på de tror på det selv til slutt og da er vi faktisk nærmere en løsning!

 

Videre tør jeg fremdeles påstå at du ikke aner hva du prater om! At du innimellom kan velge å være grei med din venninne å høre på henne, kan du ikke sammenligne med et å måtte leve og omgås disse menneskene uansett deres og din egen dagsform. Jeg kan selvfølgelig velge å la de ryke og reise, men de trenger dessverre noen oppegående mennesker som er rundt dem i tide og utide og passer på at de lever sånn någenlunde etter "reglene". Og hos oss faller ansvaret på meg. Jeg kan dessverre ikke velge å ikke ta tlf bare fordi det passer meg best....

 

Tenk deg om før du kaster sten i glasshus!

 

HI

[Anonym bruker]

Godt! Jeg ventilerer litt om dagen jeg også

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt, HI. Jeg har selv vært psykisk syk i perioder, og jeg er en empatiløs, apatisk drittkjerring når jeg er det. Jeg har ingen problemer med å skjønne (i ettertid) at folk rundt meg kan bli leie. Jeg har vært rimelig lei meg selv også i disse periodene.

 

Jeg har også hatt venner jeg har måttet stille opp for til tider. Jeg er glad i dem, men jeg har av og til lekt med tanken på å kjøpe en sånn T-skjorte til dem som man ser på "reklamene" for psykisk syke hvor det står: "Kan vi ikke heller snakke om hvor jævlig jeg har det?". Det er jo bare det de gjør.

 

Det er lov å bli lei.

[Anonym bruker]

Takker Og min beundring for deg som evner å se hvordan du var!

 

HI

[Gjest Tale30]

HI:

 

Du har ikke skrevet noe om din situasjon i innleggene over, og det har du selvfølgelig all rett til, men du må da kunne regne med at du kan bli misforstått. Du kunne ha ordlagt deg litt annerledes kanskje, fordi ditt opprinnelige innlegg var aggressivt og provoserende slik jeg så det. Når du sier at alle skulle ha en lapp i panna hvor det står at de er psykisk syke, så kan det vekke følelser.

 

Det må ha vært (og er fortsatt) fryktelig vanskelig tungt for deg å leve med psykisk syke så nært innpå livet. Jeg poengterte lengre oppe at jeg ikke bor sammen med noen som er psykisk syke og at jeg derfor ikke har full forståelse av hvordan det er. På det tidspunktet jeg svarte deg hadde jeg ikke inntrykk av at du gjorde det heller.

 

Jeg har full forståelse for at du kan reagere som du gjør når jeg vet litt mer om din situasjon. Likevel syns jeg at du skal ordlegge deg litt mer nyansert, og jeg står fast på at det er den psykisk syke som har det verst til tross for at det er fryktelig hardt for den som står den syke nær.

[Gjest Tale30]

HI

 

Vil bare si at jeg har lest gjennom hele debatten igjen, og jeg ser at du skriver tidlig i debatten at du har levd i lang tid sammen med psykisk syke. Beklager at jeg ikke har sett det før nå, små innlegg i lange debatter er lett å overse.

[Anonym bruker]

Også kan du lese hovedinnlegget en gang til også! Har ikke skrevet at de skal ha en lapp i panna om at de er psykisk syke! Og jeg mente det faktisk ikke bokstavelig heller. Bare en måte utrykke min missnøye over psykisk syke på.

 

Mye mulig det er mest synn på de som er psykisk syke, men jeg tror jammen vi må se mer på hva de gjør med folk rundt seg! En psykisk syk kan ikke forprioriteres med sin sykdom i samfunnet! Hva med alle som står rundt? Skal de bli syke for at de andre skal få lov til å forbli syke da eller? NEI! Her må det skje noe for jeg er dritta lei de og deres selvsentrerte væremåte!

 

Du kan ikke mene at det er mer synn på den som er psykisk syk enn på barnet dems feks? Har du NOEN anelse om hva det vil si for et lite barn å bo sammen med en som er psykisk syk? I slike tilfeller er det faktisk mest synn på barnet! Og det er ikke for å skape sympati for meg selv jeg sier dette, men for å få folk (deg) til å åpne øya sine!

 

De aller færreste av psykisk syke fanges nemlig opp av helsevesenet "av seg selv". Min mor var syk i mange, mange, mange år før noen forsto det (andre enn oss ungene hennes da, men hva kunne vi gjøre den gang?). Nei, SLUTT å forstå disse menneskene ihjel! Det må gjøres noe for folk som står rundt de! Har venninna de en datter/mor/far/søster etc, ville jeg faktisk vært et medmenneske å bekymret meg MINST like mye for de som for den som er syk! Jeg ville faktisk bekymret meg mest for de! De syke kan få seg piller eller proff hjelp om de vil, men hva får de pårørende tror du?

 

HI

[Gjest Tale30]

Jeg beklager veldig de problemene du har hatt som følge av psykisk sykdom. Det å leve med en psykisk syk mor må være det verst tenkelige for et barn. Jeg har ingen problemer med å forstå de tankene du har rundt dette temaet sett i lys av dette.

 

Ditt hovedinnlegg var krasst, og kunne virke provoserende for mennesker som har kjennskap til psykisk syke av mindre omfang enn du har. Du kan tross alt ikke forvente at alle som leser innleggene på dette forumet skal kunne sette seg helt inn i det du har opplevd.

 

Jeg håper du får det bra fremover, og at du ikke lengre skal måtte være den som skal ta vare på så mange syke mennesker. Det skal ikke være din oppgave, det er jeg helt enig i.