Jeg er så dritta lei av psykisk syke!

[Anonym bruker]

Enten er de uhelbredliger, eller så er jeg dessverre redd mange tviholder på den ja

 

HI

[Anonym bruker]

Det er klart det er trist når en man er nær blir/er psykisk syk, og det er selvsagt forventet at en skal "holde ut", være støttende, hjelpe og gjøre det en kan for at det syke mennesket skal ha det bra og bli bedre, men det er grenser for hva mennesker skal/kan tåle..

 

Jeg har sett så altfor mange psykisk syke mennesker som ødelegger familien sin. Det er ikke deres feil, men det skjer like fullt ut likevel.

 

Jeg skrev tidligere her oppe at jeg hadde en psykisk syk far. Han har vært slik siden jeg var lita jente. Vi hare ALLTID måttet ta hensyn til ham. Det var ham alt dreide seg om. Vi kunne ikke ha bråk, ikke ha besøk, ikke starte krangler, aldri være oss selv. Min mor gikk fra min far etter neon år. Hun klarte ikke mer og jeg bebreider henne ikke et sekund.

 

Da var det jeg og mine søsken som måtte overta "jobben". Han var som sagt egoistisk, selvsentrert og lite empatisk i alt han fortok seg. ALT dreide seg om ham-alltid!!!

 

Og det gjør det enda.... Han er en eldre mann. Har fått tinnevis av tilbud om hjelp, men han vil ikke ha.. Kan da en familie bebreides? Som velger å kutte ham ut?? Fordi de ikke orker presset med det syke familiemedlemmet? Jeg vet selvsagt at det er grader av psykisk sykdom også, og jeg håper selvsagt at om jeg skulle være så uheldig å bli syk, så ville familien støtte og hjelpe meg, men første bud må jo være å ønske å bli bedre. PRØVE ALT FOR Å BLI BEDRE!!!!!!!!!!

 

Altfor mange psykisk syke diller seg inn i sin egen verden. De ser selvsagt ikke hvilke belastning de er for familien og alltid må ta hensyn.

De ønsker ikke å motta hjelp. Enten fordi de ikke vil, det er slitsomt, det vil sikkert ikke hjelpe eller andre ting. Jeg har hørt alle unnskyldninger!!!

 

Jeg har venner som også har vokst opp emd psyke familiemedlemmer. Noen av dem er blitt syke selv. De kjenner ikke til noe annet.

De vet ikke hva som er normalt..

 

Det er forferdelig å være psysisk syk ,men mange her inne undervurderer livet og livskvaliteten til de som lever rundt den psykisk syke.

 

Holder det å bare være glad i noen? Tåler en alt da? Er det virkelig ikke lov å rope ut at en er drittmøkka lei av psyksik syke som kun ser seg selv og sine problemer??

 

En kan være så tolmodig, snill, empatisk, forståelsesfull, god, lyttende og fantastisk en bare vil, men det hjelper ikke. Tro meg, jeg har prøvd!!

 

Jeg tok et valg. Jeg valgte mitt liv, min familie, mine barn fremfor å stelle og dille og bekymre meg for min psykisk syke far. Mulig dere synes jeg er hjerterå og forferdelig, men jeg er bare lettet..

 

Hva andre velger, får være opp til dem. Det er hvert sitt valg.

 

 

 

[Cat.68]

Jeg skjönner virkeligen ikke hva du mener med dettte innlegget hi. Du legger all skyld for din tunge tilvärelse på de rundt deg som sliter psykisk. men hva gjör DU for å ikke la dette styre eller ödelegge livet ditt.??

 

Jeg mener alle har et eget ansvar for sitt eget liv. Mange av de psykiske diagnosene innbefatter selsentrering fordi sykdommen opptar så stor plass av deres liv. Selvsagt vil dette overföres på de pårörende og bli en belastning.

 

MEN; de syke önsker ikke bevisst at det skal väre slik, de er selvsentrerte fordi dette opptar deres verden på lik linje som en gravid gjerne lar seg oppsluke av sin graviditet og ikke snakker om noe annet til andre, ( det kan for övrig väre like slitsomt for utenforstående)

 

Det at man gjör seg medavhengig av sine pårörendes sykdom, har faktisk med seg selv å gjöre og ikke den syke. VI velger selv hvor mye vi skal la dette styre våre liv, og vi har selve et ansvar for å styre dette over på mennesker som er bedre egnet til å gi den syke den hjelpen de trenger.

 

HI, jeg synes du syter. Gjör noe med DIN situasjon slik at du bedre kan hjelpe og vare til stötte for den syke, ikke gjör deres problem til dine egne. TA ANSVAR FOR DEG OG DINE!!

[Anonym bruker]

Så du mener altså at det er MYE bedre at jeg slår hånden av familiemedlemmer, venner, bekjente og kolleger for å verne om meg selv? Heller det enn å rope ut min frustrasjon her? For da plager det ikke deg? Artig tankegang, men jeg kan bare ikke tro du mener det hvis du bare tar deg tid til å bruke det du har mellom ørene litte bitte granne!

 

Forøvrig har jeg ingen tung tilværelse, jeg er bare dritta lei psykisk syke! (fullt mulig å kombinere med en ellers aller tiders tilværelse!)

 

Det du beskriver er jo kun en ansvarsfraskrivelse for psykisk syke og det forundrer meg ikke mye om det er slik dere lærer å tenke i behandling hos psykolog!

 

HI

[Anonym bruker]

Ja til å la de profesjonelle ta seg av sånne belastende personer.

[Anonym bruker]

Så da skal alle psykisk syke legges inn uten kontakt med omverdenen da? Er det slik forslaget lyder?

 

HI

[Anonym bruker]

He, he

 

Synes du at du har fått litt for lite oppmerksomhet i det siste?

Kanskje du er litt syk du også.....

 

Oppmersomhetssyk er en farlig ting.

[Gjest Tale30]

Det at profesjonelle skal ta seg av de psykisk syke kan jo også bety noe så enkelt som at alle med problemer får hjelp, og gjerne i en tidlig fase.

 

Du er ikke enig i dette heller ser jeg, så da lurer jeg litt på om du har tenkt ut noen konstruktive løsninger selv. Det er jo ikke bare å sitte der og si at du er drit lei ALLE psykisk syke uten å være enig i noen konstruktive tiltak som foreslås her inne.

 

Jeg håper du er i en periode som er litt ekstra tung nå, og at du kommer deg ut av den sart Jeg unner deg ikke å ha det så vanskelig i forhold til dette problemet. Det vil ikke hjelpe deg om du går gjennom livet med slike holdninger til alle PSykisk syke tror jeg. Det er faktisk 1 av 3 nordmenn som i løpet av livet rammes av psykiske problemer, mange av disse får hjelp raskt, de som ikke gjør det sliter i lengre tid med sine problemer. Men du må dessverre finne en løsning på å takle mennesker med disse problemene. Og jeg holder fast på at de som er psykisk syke uansett sitter med det største problemet.

[Anonym bruker]

Ja at noen vil ta opp til diskusjon noe som for de er en meget belastende og alvorlig del av hverdagen er jo det samme som å være oppmerksomhetssyk... Hjelpes!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg lever ikke i en drømmeverden! Alle får ikke riktig og tidsnok hjelp. Slik er det pr nu! Utover det er det som andre sier her ikke alle som vil ha hjelp og heller ikke alle som trenger å legges inn eller blir raskt friske for den saks skyld!

 

Ta min mor: I 30 år har hun fått all mulig form for hjelp, ikke noe hjelper. Hun er fin i kortere perioder, så er man"utpå" igjen. Nå sier hun selv at alt er prøvd og ikke noe hjelper, så hun gidder ikke mer. Hun er ikke SÅ syk at hun trenger legges inn og hun kan ikke tvangsinnlegges/behandles heller.

 

Ta min bror. Han fikk tidlig hjelp og får fremdeles hjelp. Han har vært syk i 1 år nå og det er ikke mye som ser ut for å være på rett vei foreløpig dessverre.

 

Skal jeg da slå hånden av disse? Skal jeg slå hånden av min bror mens han går til behandling?

 

Jeg er enig i at alle må få hjelp av profesjonelle, men jeg er ikke enig i at alle skal være uten nettverk forøvrig.

 

Min løsning er at det under behandling også legges vekt på de pårørende. At de pårørende innimellom tas med i samtale for at de som er syke skal få se hvordan andre ser på de og at de kan lære seg å ta litt hensyn de også i sin sykdom. Snakker ikke om den første uka, men etter ett år eller noe blir man dritt lei av slik oppførsel fra folk som mine familiemedlemmer har.

 

Hva får deg til å tro at jeg er i en tung tid nå? Her er ingen tung tid. Det som utløste dette innlegget var at jeg inviterte familien på påskemiddag påskaften og det utløste så mange problemer at du vil bare ikke tro det. HELT typisk for psykisk syke! Og det er MIN hverdag og jeg blir dritta lei det! Utrolig eller hva?

 

HI

[Anonym bruker]

Nå nærmer vi oss. Det er det første saklige innlegget du har hatt i hele debatten. Hadde du skrevet det du skrev nå helt i begynnelsen hadde alle vært med deg. Klart pårørende også har krav på hjelp. Men hvorfor tok det deg et døgn å få fram dette da? Jøje, meg! Siste innlegget ditt tror jeg veldig mange er enig i og du fremsto plutselig som et tenkende menneske.

¨Første innlegget ditt bare provosering og veldig korttenkt.

 

Neste gang du skriver her inne så start i en annen ende så vil det gå så veldig mye lettere.

 

Flott Hi, du kommer deg.

[Anonym bruker]

Bare så synn at alle som er pårørende så denne med en gang da eller hva? Trodde faktisk dette var såpass velkjent at man ikke måtte ha det inn med t-skje jeg... Ser jo behovet for denne debatten virkelig er tilstede!

 

HI

[Gjest Tale30]

Det innlegget du hadde nå er det ikke noe problem i å stille seg bak. Det er ikke tvil om at pårørende skal ha hjelp og avlastning.

 

Men ikke grav din egen grav ved å skrive innlegg hvor du skrivet at du er drittlei psykisk syke som en gruppe. Det er helt urimelig, og vekker ikke forståelse hos dem som leser innleggene dine.

[malingus]

Igjen HI, det er ingen som ikke skjønner at du er lei av dine familiemedlemmer som er psykisk syke.

Det er ingen som ikke er enig i at det er slitsomt å være pårørende til syke mennesker.

Det er ingen som mener at de pårørende ikke bør tas hånd om og få avlastning/noen i lignende situasjoner å prate med.

 

MEN, du sitter fortsatt og sier at du er dritt lei ALLE psykisk syke!

Skjønner du ikke at det ikke går an å si noe sånt?

Du kjenner ikke alle psykisk syke.

Slutt å omtale psykisk syke som en gruppe.

[Anonym bruker]

Håper du blir en av dem en dag, for når du sier noe så ondskapsfullt så er det nettopp det du fortjener. Jævla forpulte fittetryne.

[Anonym bruker]

En kreftsykdom er sjeldent en sykdom man har livet ut. Enten dør man, eller så overlever man.

 

Er du helt vill eller ?

 

Her motsier du jo deg selv.

Mener du at om en dør pga kreft så varer ikke sykdommen livet ut ?

Det er jo det den nettopp gjør. Den tar jo livet av deg, Idiotkvinnfolk.

[malingus]

Og en annen ting jeg lurer på...

Må man ha en grunn til å bli syk?

Er det noen grunner som er "godkjente" og noen som ikke er det?

Det du opplever som n bagatell i livet ditt, kan være ødeleggende for meg. Du skjønner, vi mennesker er forskjellige!

Dessuten er noen mennesker mer disponert for å utvikle psykisk sykdom enn andre. Akkurat som at noen er dispnert for kreft, astma osv, andre ikke.

Og det med at folk ikke vil bli friske, er bare bullshit!

Jeg har selv gitt opp flere ganger. Når man er deprimert ser alt håpløst ut. Har man gått til psykolog i mange år, gått på medisner... ingentng hjelper, da blir man oppgitt! Det er ikke like enkelt å behandle psykiske lidelser. De er ofte komplekse og sammensatte. Dessuten er man ofte redd for å bli frisk. Høres kanskje rart ut, men sånn er det.

Dette har jeg opplevd selv. Man vet ikke åssen det er å være frisk. Man vet ikke hvem man er når man er frisk. Sånn føles det.

Og da blir det veldig skremmende å få behandling.

Alle vil bli friske. Ingen nsker å være syk.

Men det kan kanskje virke sånn på omgivelsene!

[Anonym bruker]

Hahaha, dette kan jo ikke være annet enn et innlegg fra en med flere diagnoser Artig...

 

HI

[Anonym bruker]

Igjen så blir det veldig vanskelig å diskutere med en som er syk! Jeg sier at en psykisk sykdom er den sykes problem og ikke alle de som står rundt de sitt problem. Har man mistet et ben er det veldig forståelig at det å gå opp 12 etg for å komme¨på middag feks kan være et problem, men det kan være tilsvarende VELDIG vanskelig å se hvorfor en som er psykisk syk lager problemer med alt fra hva som skal spises til hvem som skal komme, via klokkeslettet det inviteres til osv osv! Videre er det veldig vanskelig å forstå at ikke den psykisk syke ser dette selv (at de skaper store problemer ut av bagateller). Dette for å nevne et eksempel.

 

Jo jeg kan si at jeg er lei ALLE psykisk syke, fordi jeg er det nå! Hvorfor kan jeg ikke det? Er det mere riktig å si at man er lei alle hundeeiere pga dritten som ligger overalt eller lei alle innvandrere? Nei, på bakgrunn av de jeg kjenner er jeg dritta lei! Og på bakgrunn av de jeg leser om i avisen er jeg også dritta lei! Hvorfor kan jeg ikke si det uten å måtte unnlate Sigrid på Toten?

 

Det siste du skriver er inne på kjernen i problemet! Ingen ønsker å være syk, men det kan virke sånn på omgivelsene.... Så lenge ikke de rundt dere forstår hva dere sysler med i hodene deres, hvordan i alle dager kan dere alikevel forvente forståelse for det aller minste?

 

Og hvorfor er det også slik at de jeg kjenner til med psykiske lidelser faktisk tar seg sammen om de bare får beskjed om det?

 

HI

[Anonym bruker]

Helt oppriktig talt var ikke mitt innlegg et håp om at de psykisk syke skulle forstå hva jeg mener! MEN jeg har et aldri så lite håp om de kanskje tenker seg om neste gang de skaper problemer for omgivelsene sine! Eller for å være helt ærlig driter jeg i det også! Dere får feie for deres egen dør, så gjør jeg hva jeg kan for å få feid for min egen (og min families).

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg mener faktisk at de som er psykisk syke må påminnes hvilken belastning de er jeg da og lære annet i behandling enn at de faktisk kan "gi faen i det".

Trenger ikke avlastning fra familien jeg i hvertfall. Er kun ute etter at de ser andre enn seg selv bitte litte granne og det tror jeg faktisk de kan lære seg!

 

HI

[theresebk]

Først, jeg har ikke lest absolutt alle innleggene her, ble for provosert til å holde på konsentrasjonen for lenge.

Å generalisere på denne måten - veldig lite gjennomtenkt.

Jeg er bibolar, fikk ikke diagnosen før jeg var ca 27, nå er jeg 31.

De siste årene før jeg fikk diagnosen var et helvete, både for meg og min samboer. Han slet nok innimellom, jeg slet det meste av tiden.

Etter å ha fått riktig medisin fungerer jeg stort sett helt fint.

Kanskje en bør rette sin frustrasjon mot helsevesenet, og ikke "hetse" de som lider psykisk på denne måten? Ikke alle blir fanget opp slik som meg, og får riktig hjelp.

En psykisk lidelse fører riktignok til problemer for de involverte også, men den syke kan jo IKKE noe for det, det er som å brekke en fot eller lide av migrene, derfor kan man ikke si "slutt og klag og få deg en jobb!". Det er det det mest usaklige og uvitende jeg har hørt.

Ville man ha sagt det til en kreftpasient? En diagnose er en diagnose, uansett hvilket sykdomstilfelle det gjelder.

 

Min samboer holdt heldigvis ut. Nå er jeg oppriktig glad for at jeg har denne diagnosen. Jeg er fotograf, og bibolar lidelse bringer ofte med seg en voldsom kreativitet, som kommer godt med i jobben. Kunst er som rehabilitering for meg. Mange geniale malere, skuespillere og kunstnere har lidd/lider av dette - er ikke det litt fint å tenke på?

Skulle ønske flere fikk det til å fungere slik som meg, det ville selvfølgelig gjort det lettere for pårørende også, noe som er vel så viktig.

Men å bli anklaget for å syte uten grunn og mangle selvinnsikt og forståelse vil jeg ha meg frabedt!

 

(Som et PS, jeg ville aktivisere meg her igjen nå, fordi vi planlegger en liten en igjen. Men jeg må si at jeg blir litt overrasket over hvor mye drittkasting det er her. Nesten uansett hvilken tråd jeg åpner opp, så er det krangling og usakligheter.. Vel, jeg er glad i å diskutere, men en skulle tro et slikt forum var preget av mer positivitet, sympati og råd og tips?)

[Anonym bruker]

Les hele tråden uten å være sinna i utgangspunktet du, så vil du se at jeg aldri har skrevet at man skal slutte å syte og bare skaffe seg en jobb!

 

At du er frisk på medisiner, godt for deg! Det finnes MANGE der ute som aldri får nok eller riktig hjelp og de er jeg dritt lei av (mange av disse kan ikke helsevesenet hjelpe om de prøver aldri så mye). Samme for meg om du blir sur for det...! Jeg er heller ikke glad i alkohollikere kan du si, men i den uttalelsen hører ikke tørrlagte alkoholikere hjemme....

 

Kan ikke helt fatte at du er glad for å ha en diagnose i det hele tatt i grunnen, men deg om det!

 

At du finner dette uaskelig og provoserende får også være din sak.Helt frivillig hva man vil være med på å diskutere her!

 

Psykisk syke mangler selvinnsikt og forståelse for andre og det er jeg dritta lei! Beklager at du ikke er enig og faktisk lar deg provosere av det...

 

HI

[theresebk]

Jeg leste i gjennom de fleste innleggene og fikk med meg nok til at jeg ville bidra med noen ord. Å være sinna (eller mer forjamset, kanskje) i utgangspunktet, er jo ikke spesielt rart med det åpningsinnlegget.

Det kan virke som du ikke helt forstår hva jeg skriver og mener. Det er generaliseringen her som provoserer meg mest.

Hadde du tatt med NOEN i "Psykisk syke mangler selvinnsikt og forståelse for andre og det er jeg dritta lei! ", så ville saken ha vært noe ganske annet.

Jeg godtar ikke å havne i denne båsen din.

Jeg forlarte vel også ganske greit hvorfor jeg har blitt glad i diagnosen min, at du ikke kan fatte dette sier vel litt om din egen forståelse for andre..?

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Kjempe slitsomt, spesielt for de som bor med en.

Fikk en venn/kjenning som var p.syk (alltid vært det). Gjorde alt jeg kunne for at han skulle føle seg bra når vi var på samme sted. Han ble ikke mindre selvsentrert og syk av den grunn. Det ble så slitsom til slutt at jeg skygget banen når jeg så han......