Jeg er så dritta lei av psykisk syke!

[Anonym bruker]

Men nå har vel Hi pressiser mange ganger at hun ikke er syk da, eller hva cat. 68? Så hvis det ikke er det at du er uvitende er du faktisk bare frekk og jeg vet ikke om det er stort bedre....!

[Anonym bruker]

hehehe, men jeg følger med forde forstår du Og jeg kan ikke se at jeg har driti på draget! Hvorfor har jeg det?

 

Hvis du skriver at du er dritt lei av bikkjer, sitter vel for fader ikke jeg å argumentere med at du ikke har møtt min hund! Tar det for gitt jeg da at dette gjelder hunder du omgås. MEN det var vel for mye å forvente av dere... Trodde først mange her kun led av psykiske problemer av ulike grader, men jammen er dere dumme i tillegg.....!

 

Uansett hvordan man legger frem dette budskapet (eller andre) vil noen føle seg tråkket på tærne og påstå at man sier ting på en feil måte, så den debatten ser jeg rett og slett ikke noe poeng i å ta!

 

HI (antagelig for siste gang

[Anonym bruker]

HI prøvde lenge å føre en tilnærmet saklig debatt, men når ho fikk motbør, så ble folk dumme.... Dumme.. kom igjen a! Hva slags fjortis holdning er det a? Greit at du (HI) har barnslige meninger, men vær snill og spar oss for sånt! Det du helt tydelig ikke forstår er at de psykisk syke faktisk er syke på lik linje med andre sykdommer (eks kreft). De føler ekte smerte! Og skjønner ikke alltid at det de gjør er slitsomt osv.. Jeg mistet min bror i fjor pga selvmord. Han følte ekte smerte som han mente han kun fikk slippe hvis han endte livet!

 

HI: Håper du klarer å ikke slenge ufølsomheter om dette innlegget, men saklige meninger.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg skriver ikke at jeg er drittlei bikkjer heller, for da hadde jeg nok bare vært lei av en eller kanskje to, da hadde det vært feil å omtale ALLE bikkjer, ser du virkelig ikke forskjellen?

 

Og jammen er du fordømmende og å si at vi er dumme ? Vel, stein i glasshus osv.

 

Du har driti på draget på grunn av den fordømmende måten du startet innlegget på og fordi du har vanskelig for å bare innrømme at du gjorde en feil.

[Anonym bruker]

Det var da bare å respektere det HI skrev lengre oppi tråden her det, om at hun sytes det holdt. Men det var dere for dumme til ikke å gjøre... Altså, dere kunne diskutert uten å dra inn hi og oppfordre til flere svar vet du. Forstår godt at hun mener dere er dumme nå jeg altså! Makan til å kun se seg selv.....

[Anonym bruker]

Arting hvordan folk tar det for gitt at HI er en hun og at alle som signere med HI må være samme person.... Eller?

 

Tror mange har sitti her å hatt det jævlig moro i påsken! Dere innfrir hver eneste gang

 

HI eller? Kanskje ikke...

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Det var hun selv som valgte å svare, og det gjør oss dumme ? Jada vi ser BARE oss selv fordi det har DERE bestemt at vi gjør. Fine greier hehe

[malingus]

Da må jeg i tilfellet si at dere har jævelig dårlig humor!

Dette er et alvorlig tema som ikke er noe å kødde med!

Var jo blandt annet ei her som hadde mistet broren sin i selvmord. Vis litt respekt!

Det er ikke det at det ikke er lov å si at det er slitsomt å være pårørende. For tusende gang!

Men dette går ikke inn hos HI eller hvem det nå er.

DET ER GENERALISERINGEN OG MÅTEN DET BLIR SAGT PÅ!

Det handler om å vite hvilken måte man skal si ting på for å unngå å såre andre. Selv om hun er lei sine psykisk syke familiemedlemmer, er hun vel ikke interessert i å såre oss andre?

Alle er klar over at all sykdom er belastende for omverden. Bare slutt å generaliser! Har du virkelig så vondt for det HI?

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke generalisere når dette gjelder for alle som har vært borti psykisk syke i denne lange tråden? Dere ser ikke dere selv utenfra, og jeg tror dere tar feil.

[malingus]

Så du mener virkelig at dette gjelder absolutt alle som på en eller annen måte sliter psykisk? Også de du ikke har møtt, og dermed ikke kan vite noe om?

[malingus]

Dessuten har vel de fleste innrømmet at ja, selvsentrering er OFTE en del av sykdommen. Man har ikke energi til å annet enn sin egen smerte. Men langt ifra i alle tilfeller!

Det er det vi diskuterer. IKKE I ALLE TILFELLER!

[Anonym bruker]

EN TING LURER JEG PÅ! ALLE DERE SOM IKKE FATTER HVA JEG MENER.... NÅR DERE LESER EN TRÅD SOM DETTE. HVORFOR GÅR DERE I FORSVAR Å LEGGER UT OM DERE SELV?

 

DET NORMALE VILLE FAKTISK VÆRE Å SPØRRE HVORFOR JEG BLIR DRITTLEI, ELLER HVA? INGEN HAR SPURT OG DET ER SKUFFENDE! DERE TAR DET FOR GITT AT JEG IKKE HAR NOEN FØLELSER RUNDT DETTE OG AT JEG IKKE HAR NOEN GRUNNER. LITT HAR JEG ALLIKEVEL FORTALT, MEN PÅ EGET INITATIV. OG JAMMEN SER DET IKKE UT FOR AT DERE IKKE HAR LEST DET, ELLER BRYR DERE OM DET HELLER.

 

VEL, DET ER VEL BARE Å KONLUDERE MED AT DERE ER MEST OPPTATT AV DERE SELV DA ELLER?

 

Og til dere som fatter og begriper hva jeg mener, takker Vi får sammen forsøke å endre på tingenes tilstand.

 

Ja, jeg skrev med store bokstaver jeg, så kanskje, kanskje dere ser det.

 

HI

[Anonym bruker]

Finnes ingen regel uten unntak, vet du malingus;) Men en regel gjelder de fleste.

 

Min venninne ser ikke selv at hun er belastende for andre og meget selvsentrert. Hun ser ikke den siden av seg selv. Hvem skal da gjøre henne oppmerksom på den? Og hvordan gjør en det uten å såre? Det går omtrent ikke, det.

 

Få liker å høre negative ting om seg selv. De fleste blir såret.

[malingus]

Selv kjenner jeg og har kjent massevis av folk som sliter psykisk.

Har en tante som er bipolar og svinger veldig. Men hun er det søtseste mennesket på jord. Til tross for alt hun sliter med husker hun bursdager til alle tantebarn (og dem er det mange av!), sender gaver, reiser å besøker slekt og venner, jobber tre ganger i uka så sant hun er frisk nok, smiler og ler.

De fleste av disse "syke" menneskene (din betegnelse), er som min tante, kjempefine mennesker. Helt normale og like selvsentrerte som folk flest er. De fleste er jo ganske opptatt av sine egne liv -særlig når man har barn.

Og selv har jeg aldri vært så selvsentrert som etter at jeg fikk datteren min! Fytti! Skjønner ikke åssen mine barnløse venner har giddet å hørt på alt babysnakket mitt!

[Anonym bruker]

Nå forenkler du faktisk et problem på det groveste malingus. Å sitte å høre på et menneske syte om seg selv år ut og år inn kan ikke sammenlignes med at man er en stolt mor! Dette bekrefter bare at du ikke aner hva du prater om!

 

 

[malingus]

Vi skjønner utmerket godt hva du mener HI.

Bare du som ikke har fått med deg det ennå.

Jeg hadde spurt om dine følelser og hvorfor du føler det slik, hvis du hadde formulert deg litt anderledes fra begynnelsen av.

Gidder ikke svare ordentlig når overskriften er "jeg er så dritta lei psykisk syke!" Og fortsettelsen er en grov generalisering og du ikke er interessert i HVORFOR psyikisk syke er selvsentrerte.

Du bryr deg jo ikke noe om det vi skriver heller. Så daer vi jo akkurat det samme!

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke å rope, HI;) Det er vanskelig å se dette for mange. Jeg forstår hva du mener, og forstår godt at du er lei.

 

Det er bare at der er mye tabuer rundt dette med å si noe "galt" om psykisk syke. Det blir tatt imot som negativ omtale av den syke, noe det egentlig ikke er. Det er et forsøk på å forklare hvordan det er å være pårørende.

 

Regner med at ikke du HI heller øser dette du føler utover de som er syke på samme måte som her;)

 

En har lov å være lei, en har lov å være sliten, en har lov å være forbanna på denne delen av livet. Og en har lov å være egoist for å ha et eget liv som ikke påvirkes av andres sykdom, om en kan.

[malingus]

Hva prater folk egentlig om da? Det er jo stort sett livene sine.

Jobben, mannen, barna, huset, seg, seg, seg! Sånn er det!

Jeg forventer ikke at andre sitter å snakker om meg når jeg er sammen med dem. Jeg vil høre om dem og deres liv, gleder og problemer.

Og hvis en vet at en person sliter, forventer man vel at denne klager sin nød? Og syns man det blir altfor mye og man ikke orker mer, må en bare begrense det. Ta ansvar for det selv. Begynne å prate om andre ting, dreie samtalen inn på noe annet. Og om ingenting hjelper, si det PÅ EN PEN MÅTE til vedkommende. Si ifrs at det blir litt mye for deg.

Blir personen såra, så er det nesten dennes problem.

De fleste, selv om de er syke, liker å bli møtt med ærlighet og åpenhet. Selv om det kan såre.

[Anonym bruker]

Kutt ut familien, HI.

Så slipper du å være omringet av alle dem du er så lei av.

 

Jeg er mektig lei av folk som ikke har empati eller ordentlig forståelse for psykisk sykdom.

Gidder ikke lese hele tråden, fordi jeg skjønner hva du mener etter å ha lest bare litt av meningene dine.

 

Så mitt enkle lille råd er at du kutter ut familien. Dvs de psykisk syke (i ditt tilfelle ser det ut til å være halve slekta)

Da blir alt helt sikkert så mye bedre.

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja selvfølgelig - det er MIN skyld. Det er virkelig ikke mulig å se seg selv eller?

Jeg har lest samtlige innlegg og faktisk svart på mange av de også jeg, men vet du hva? Dere er som å snakke med moren min! Fulle av problemer, unnskyldninger og tiltaksløshet!

 

Hva har det å si HVORFOR psykisk syke er selvsentrerte? Og hva får deg til å tro at jeg ikke vet det allerede? Etter mer enn 30 år hvor jeg har bodd og forsøkt å hjelpe psykisk syke vet jeg dessverre mye om det. Hørt alle argumentene deres før kan du si...

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, tenk for meg hadde det faktisk vært det, men etter å ha tatt det opp med de det gjelder rundt meg ved en rekke anledninger betyr jeg tydeligvis noe for de selv om jeg innimellom blir shita drittlei de.

 

Tenke seg til om ikke "ugla" (meg) har litt empati for det eller hva?

 

En ting jeg vil spørre deg om da er HVORFOR skal alle vi andre (normale) ha så vanvittig forståelse for psykisk sykdom? Hvorfor forventes det at vi skal kunne så mye om det? HVOFOR i helvete har dere INGEN forståelse for oss andre? DET lurer jeg på!

 

HI

[malingus]

Det er ikke din skyld!

Men oppfatter du personen som et roblem er det likevel ditt ansvar å gjøre noe med situasjonen. That's life honey!

Har du problemer med noen på jobb, må du ta hånd om problemet -selv om du selv mener det er den andre som er problemet. Du må enten holde deg borte fra vedkommende eller konfrontere h*n! Sant?

 

Og jo, det er faktisk veldig viktig å vite hvorfor folk gjør som de gjør.

Når man har litt forståelse, er det lettere å takle ting.

Jeg forventer meg forskjellige ting fra friske og syke.

Jeg skjønner at en syk person ikke kommer på jobb, men jeg forventer meg at en frisk gjør det.

Jeg forventer ikke at en deprimert person har så mye å gi meg. Jeg forventer ikke å bli underholdt av denne personen. Jeg regner med at den har nok med seg selv. Jeg ville ikke blitt skuffa om denne personen ikke orket å høre på mine problemer. Men hadde blitt litt skuffa om en som som ser seg selv som frisk, ikke hadde hørt på meg.

 

Kanskje bare jeg som er sånn men...

[malingus]

Nei hvorfor skal vi behøve å ha så my forståelse for syke folk?

Hvorfor trenger vi vite noe om kreft? Hvorfor kan ikke de med astma spille fotball med oss? Hvofor skal vi vite noe om astma?

Eller disse med Aids... De har vel bedt om det selv? Og det angår ikke meg...

 

DET ER VIKTIG Å VITE OM FORSKJELLIGE SYKDOMMER SÅ MAN VET SÅNN CA HVA MAN KAN FORVENTE AV MENNESKER F.EKS!

[Anonym bruker]

Hva i alle dager får deg til å tro at jeg ikke tar tak i problemet?

 

Som tidligere navnt en 100 ganger, jeg vet mye om dette, men så lenge du ikke aner hva det vil si å ha syke rundt deg hele tiden er det umulig å diskutere.

 

Jeg forventer ikke noe av noen egentlig jeg, for slik har min oppvekst vært. Det er nemlig ikke slik malingus at man ringer sin mor for å bli underholdt eller hva? Kan du ikke heller spørre/lese det jeg har fortalt og SÅ konkludere, for nå låter du dessverre bare dum. I hvertfall har du INGEN forståelse for min situasjon, det ser jeg utifra argumentene dine uansett hvor mye du protesterer!!!!

 

Og du er nok dessverre ingen helt! Du er bare uvitende om pårørerrollen slik vi har det, vi som har de rundt oss i år ut og år inn, hele tiden!

 

HI

[Anonym bruker]

Forskjellen er jo at man ikke oppfører seg som en idiot fordi man har kreft eller astma...