Med en gang ungene kommer hjem

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Nei, barnehagen har en bemanningsnorm, passende inne- og utearealer, en fastlagt dagsrytme og pedagogisk personale. Vi vanlige dødelige har ikke det i hjemmet. Og ungene i barnehagen har ikke heller en emosjonell relasjon til de ansatte på samme måte som til mor. At unger konkurrerer om mammas oppmerksomhet er faktisk helt normal atferd, og mødrene sjonglerer det som best de kan. I barnehagen er det veldig, veldig sjelden at et barn har de ansatte som primæromsorgsgiver. (I så fall bør man i ALLE fall ringe barnevern...)

Barnets fokus er på andre barn når de er i barnehagen, og på leken og aktivitetene som gjennomføres. De leker med andre enn hverandre og kommer ikke opp i de samme konfliktmønstre som hjemme. Og barnehagedagen har en masse attraktive punkter, med utelek, turer, musikkaktiviteter, formingsaktiviteter og annet. Å konkurrere med dette, eller å sammenligne med dette, er håpløst når programmet på ettermiddagen er måltider, barne-tv, dobesøk, kveldsstell og legging.

Anonymkode: 68686...8cb

Det er så sant 🤩🤩

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er kjipt for deg å ikke få gjøre det di vil. Barna er for små til å skjønne? Så alt de skjønner er at de må si hadet til mamma gjentatte ganger gjennom helgen. 
 

Beklager, men nei, du setter ikke barna først. Det er en løgn du har laget deg for å rettferdiggjør å drive på som du gjør (jobbe fulltid (ingen sier at du skal slutte å jobbe, men jobbe redusert en stund for å samle overskudd til å tåle barna dine), være i hagen så barna ser det og oppsøke dem fordi du savner dem). 

Anonymkode: ecd6e...f59

Får prøve å forklare en gang til. Jeg vet at ungene maser om at de vil til mamma til avlastningshjemmene. De maser visst mye (dumt at de voksne forteller det til meg, det hjelper jo ingen) så i stede for at de skal mase og løpe hjem så har vi avtalt at de skal innom mamma kl.14 til 16. At de skal spise middag i avlastningshjemmene. Dette er et eksempel. Dette gikk strålende. De var ikke lei seg da de måtte gå. De var glade og fornøyde. 

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Det er ikke rart hvis 2 av barna har ekstra utfordringer og mannen har meldt seg totalt ut, som HI har fortalt 100 ganger. Selv det å ha ett barn med utfordringer/diagnoser kan slite ut et foreldrepar, også når de ikke har flere barn. Men kapasiteten fra start var jo faktisk to voksne i familien.

Det er for øvrig lite fruktbart å begynne med "hvorfor er det så mange barn". De barna er der her og nå, hun kan ikke dytte dem tilbake inn i eggstokken. 

Anonymkode: 68686...8cb

Takk 🙏❤️

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Det er da aldeles logisk. Dersom de kommer hver uke, så er det fordi hun har fått noen tilbud innen forebyggende barnevern, nemlig avlastningshjem og miljøarbeider. En slektning av meg fikk også miljøarbeidere via BV da han ble enkemann med 3 barn. De kan gjøre som best de får til der og da, og det blir en form for avlastning i seg selv; og det kan man gjøre i årevis uten å noen gang vurdere hjemmet som uegna for barna. Når de nevnte tiltakene gjennomføres, så har ungene en forsvarlig bosituasjon. Og når man er pliktig til å vurdere barnas beste i alle situasjoner, så er det jo sjelden at omsorgsovertakelse over i nye og ukjente omgivelser er det beste for små barn. I hjem med vold, rus og omsorgssvikt er dette et alternativ, men HI driver ikke med noen av delene.

BV må jo begrunne sine vurderinger dersom de setter inn tiltak, en fylkesnemndsak er en STOR inngripen med advokater og det hele. De slepper neppe unna med begrunnelsen " stor omsorgsbelastning" eller "søskenkrangel", altså. Særlig med unger som er små, eller tåler endringer dårlig. 

Anonymkode: 68686...8cb

Helt sant. Barnevernet ønsker jo at vi skal få det til. De vil hjelpe ❤️

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg sier og at mitt barn har diagnose, selv om det ikke er på papiret. Man VET når noe er galt. Spør enhver forelder som har barn med diagnoser!

Og jo, to av barna hennes har det såvidt jeg husker

Anonymkode: 5d370...fe9

Helt enig med deg ❤️

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Uansett hva jeg gjør så er jeg egoistisk.

Hvis jeg sender de bort på avlastning så er jeg egoistisk.

Hvis jeg bruker tid med de da er jeg egoistisk..

Flere har bare bestemt seg for at jeg er en dritt 🙄

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Han ene går ikke i bhg 👍🏻

Far med asperger har høy utdanning... jobbet mange år som leder. Ingen merket så mye til det heller. Tror ikke du har helt peiling på diagnoser !? Elon Musk har også asperger. Han får til mye...

Anonymkode: 9defe...672

Har noen av disse laget helvete hjemme og prøvd å drepe sine søsken hver eneste dag hele dagen?

Anonymkode: 4e8dd...404

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har noen av disse laget helvete hjemme og prøvd å drepe sine søsken hver eneste dag hele dagen?

Anonymkode: 4e8dd...404

Hvorfor spør du?

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hvorfor spør du?

Anonymkode: 9defe...672

Siden du sammenligner de med dine barn

Anonymkode: 4e8dd...404

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Siden du sammenligner de med dine barn

Anonymkode: 4e8dd...404

Hun sammenlignet vel ikke Elon Musk med sine barn. Hun sier at far har aspberger. Og det finnes like mange personligheter rundt det som det finnes diagnoser. 
Jeg har og en mann som ska utredes for det. Ved første øyekast merker ingen det. Det er ikke sånn at HI kan klandres for alt som går galt. Ser dere virkelig ikke at hun forsøker så godt hun bare kan??

Anonymkode: 5d370...fe9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Uansett hva jeg gjør så er jeg egoistisk.

Hvis jeg sender de bort på avlastning så er jeg egoistisk.

Hvis jeg bruker tid med de da er jeg egoistisk..

Flere har bare bestemt seg for at jeg er en dritt 🙄

Anonymkode: 9defe...672

Hvem har sagt at du er egoistisk som sender dem på avlastning? Hvem sier at du er egoistisk som bruker tid på dem? Det man reagerer på er at du ikke lar dem falle til ro når de faktisk er på avlastning. Da lar du ditt behov for å være sammen med dem gå på bekostning av deres behov for stabilitet og forutsigbarhet. Du virker til å ha svært vanskelig for å skjønne andre tilbakemeldinger enn de som skryter av deg. Hvorfor svarer du ikke på @Iiiiik sitt kloke og informative innlegg, for eksempel? 

Anonymkode: ecd6e...f59

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke hvorfor barnevernet ikke gjør mer? De bare sier mor gjør en strålende jobb og det er jo kjipt og trist at de har det sånn? Tenk om det virkelig går galt en dag, noen blir skadet eller ennå verre..

Anonymkode: efe24...67d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Får prøve å forklare en gang til. Jeg vet at ungene maser om at de vil til mamma til avlastningshjemmene. De maser visst mye (dumt at de voksne forteller det til meg, det hjelper jo ingen) så i stede for at de skal mase og løpe hjem så har vi avtalt at de skal innom mamma kl.14 til 16. At de skal spise middag i avlastningshjemmene. Dette er et eksempel. Dette gikk strålende. De var ikke lei seg da de måtte gå. De var glade og fornøyde. 

Anonymkode: 9defe...672

Det var ikke dette du skrev lenger oppe her. Da hadde du brukt god tid på lek med et barn av gangen. 
viss mannen din har lederstilling og så fungerende asbergers at ingen merker noe, bør noen ta tak å få han til å stille opp for sine barn. Hva om eldste gutten flytter og bor sammen med far? 
 

men du synes avlastningshelgene fungerer topp for både deg og barna. Det er veldig bra! Da har du fått overskudd til en ny uke. Du må lage faste rutiner på hva som skjer når barna kommer hjem fra avlastning. Slik at alle ungene vet hvordan rutinene er. Dette gjelder og eldste. 

 

Anonymkode: 33ffd...434

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det var ikke dette du skrev lenger oppe her. Da hadde du brukt god tid på lek med et barn av gangen. 
viss mannen din har lederstilling og så fungerende asbergers at ingen merker noe, bør noen ta tak å få han til å stille opp for sine barn. Hva om eldste gutten flytter og bor sammen med far? 
 

men du synes avlastningshelgene fungerer topp for både deg og barna. Det er veldig bra! Da har du fått overskudd til en ny uke. Du må lage faste rutiner på hva som skjer når barna kommer hjem fra avlastning. Slik at alle ungene vet hvordan rutinene er. Dette gjelder og eldste. 

 

Anonymkode: 33ffd...434

Han er ikke i jobb lengre. Han blir nok ufør. Han fikk en autistisk utbrenthet. Han klarer ikke å stille opp.

Eldste kan ikke bo med sin far da vi ikke har noe kontakt med han. 

 

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Får prøve å forklare en gang til. Jeg vet at ungene maser om at de vil til mamma til avlastningshjemmene. De maser visst mye (dumt at de voksne forteller det til meg, det hjelper jo ingen) så i stede for at de skal mase og løpe hjem så har vi avtalt at de skal innom mamma kl.14 til 16. At de skal spise middag i avlastningshjemmene. Dette er et eksempel. Dette gikk strålende. De var ikke lei seg da de måtte gå. De var glade og fornøyde. 

Anonymkode: 9defe...672

Godt tenkt og planlagt! Små barn trenger ofte forberedelse. Og nå fikk de litt av det de ønsker seg uten å måtte snike seg til det. Bra for alle. 
Fins det flere situasjoner der du på forhånd kan gi dem det de trenger, HI; altså før de begynner å slåss om å oppnå ditt fokus? Ta høytlesningen før dere starter kveldsstell, liksom, så de ikke er helt desperate når den tida endelig kommer?

Anonymkode: 68686...8cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Godt tenkt og planlagt! Små barn trenger ofte forberedelse. Og nå fikk de litt av det de ønsker seg uten å måtte snike seg til det. Bra for alle. 
Fins det flere situasjoner der du på forhånd kan gi dem det de trenger, HI; altså før de begynner å slåss om å oppnå ditt fokus? Ta høytlesningen før dere starter kveldsstell, liksom, så de ikke er helt desperate når den tida endelig kommer?

Anonymkode: 68686...8cb

Jo, takk. Var det jeg også tenkte.

Takk for tips. Det skal jeg prøve ❤️

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (21 timer siden):

Du får mange svar, det pleier du å få på innleggene dine. Det er vanskeligere å se at noe av dette treffer deg og bedrer situasjonen. Jeg tror dere trenger en IP-koordinator, og en ansvarsgruppe. Noen må hjelpe deg å holde oversikt over helheten, og noen må hjelpe deg å se hvordan familiens situasjon ser ut fra utsiden. Jeg aner selvfølgelig ingenting om det faglige nivået hos dem som tilbyr råd og veiledning fra barneverntjenestens side, men det fremstår helt urealistisk at de sier at du gjør en strålende jobb, og at de allikevel fortsetter å komme til dere ukentlig uten å gjøre annet enn å bekrefte at det er barna som  er krevende, og at det ikke er noe du kan gjøre annerledes. Kanskje har du gode nok omsorgsevner hvis du hadde hatt færre barn, eller hvis ingen av barna utfordret i særlig grad, men alle innleggene dine over tid viser jo at omsorgsbehovet i familien overstiger din kapasitet. 

Dere bør problemløse hvordan avlastningen kan være en reell avlastning for deg, og hva barna trenger både på kort og lang sikt. Du trenger hjelp til å lage en god hverdagsstruktur, og konkrete tips til hva du kan gjøre for å unngå å komme i situasjoner der et barns behov står i sterk kontrast til et annet barns behov. Sannsynligvis er overgangene i hverdagen det mest krevende - det å få fire barn opp og ut er en stor oppgave, det samme er ettermiddagene når alle kommer hjem, felles måltider, og leggesituasjoner. Du har i denne tråden vist at verken du eller barna håndterer overgangen fra avlastning til å komme hjem, og at det ikke er god nok struktur på selve avlastningen. Mitt forslag er at dere lager dag- og ukeplaner, og prøver å se hva som kan bli vanskelig, og hva som kan være en god plan. 

Tusen takk for flott svar. Hvordan får man tak i IP koordinator? Og ansvarsgruppe ? En ansvarsgruppe pr barn?

Ja, det stemmer. Jeg strekker ikke til på omsorgsbehovet. 

Er slitsomt at jeg som mor må si hva jeg trenger, skulle ønske noen kunne hjelpt meg med å se løsninger. Men alle rundt meg blander seg i hva som er best (familien min). Men tviler på at de faktisk vet hvordan vi har det. 

Miljøarbeider som kommer hjem til oss bekrefter at eldste ikke har det bra 😢 men ingen klarer å si hva jeg bør gjøre eller finner løsninger. 

Jeg føler meg så alene! 

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Den brutale sannheten er at du er alene. Dette er ditt ansvar - du må få det til å fungere. Du må gjøre endringer; hva disse endringene er, er det du som må finne ut av.

Anonymkode: 2fff1...a9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Den brutale sannheten er at du er alene. Dette er ditt ansvar - du må få det til å fungere. Du må gjøre endringer; hva disse endringene er, er det du som må finne ut av.

Anonymkode: 2fff1...a9e

Jeg har prøvd ! Virkelig!  Og når det ikke fungerer så spør jeg om hjelp! 

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Det var ikke dette du skrev lenger oppe her. Da hadde du brukt god tid på lek med et barn av gangen. 
viss mannen din har lederstilling og så fungerende asbergers at ingen merker noe, bør noen ta tak å få han til å stille opp for sine barn. Hva om eldste gutten flytter og bor sammen med far? 

 

Anonymkode: 33ffd...434

Eh. Jo, det var jo det hun skrev. De kom på besøk hjemme og hun rakk å leke med alle. Det betyr vel kanskje at hvert barn hadde sitt unike tidsvindu å leke i da, eller må du ha forklaring med dråpeteller for å skjønne hva hun sier?

Og at den eldste som trenger mest oppfølging skal flytte til den som har færrest menneskelige ressurser til å gi dette - altså, hva? Er du seriøs? 
 

Anonymkode: 68686...8cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jo, takk. Var det jeg også tenkte.

Takk for tips. Det skal jeg prøve ❤️

Anonymkode: 9defe...672

Og dette gjelder i alle situasjoner, det å være i forkant.
Min manns datter var et veldig krevende barn. Hun benyttet fortrinnsvis spisesituasjonene for å få seg det hun trengte av oppmerksomhet. Dvs det skjedde ikke til frokost og kvelds, men ved middagsbordet var hun en tikkende bombe. Fra hun var 2 år til hun var godt inn i skolealder, var det helt håpløst. Vi trodde hun var kresen, og tilpasset middagene etter beste evne. Men dersom vi serverte f eks spaghetti med kjøttboller, kunne hun den ene uka nekte å spise kjøttbollene og neste uka nekte å røre spaghettien. Det hadde ingen sammenheng med liker/ikke liker. 

Men jeg skjønte etter hvert hva det sto i. For det første var hun kjempetrøtt på det tidspunktet middagen ble servert. Hvis hun ble sendt fra bordet etter alt sitt skrik og skrål, endte hun med å sovne på rommet. Men viktigere var dette: hun trengte pappa, og mer pappa enn. Mer enn hun fikk. Det er ikke alltid lett å være skilsmissebarn. Så hvis hun og faren hadde 20-30 minutter i forkant, der de bare kunne hygge seg (særlig hvis pappa sang og spilte gitar med henne) så var hun på en måte "mett" før vi gikk til bords, og da slapp hun å bruke alle andre metoder for å bli sett og hørt. 

Anonymkode: 68686...8cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Og dette gjelder i alle situasjoner, det å være i forkant.
Min manns datter var et veldig krevende barn. Hun benyttet fortrinnsvis spisesituasjonene for å få seg det hun trengte av oppmerksomhet. Dvs det skjedde ikke til frokost og kvelds, men ved middagsbordet var hun en tikkende bombe. Fra hun var 2 år til hun var godt inn i skolealder, var det helt håpløst. Vi trodde hun var kresen, og tilpasset middagene etter beste evne. Men dersom vi serverte f eks spaghetti med kjøttboller, kunne hun den ene uka nekte å spise kjøttbollene og neste uka nekte å røre spaghettien. Det hadde ingen sammenheng med liker/ikke liker. 

Men jeg skjønte etter hvert hva det sto i. For det første var hun kjempetrøtt på det tidspunktet middagen ble servert. Hvis hun ble sendt fra bordet etter alt sitt skrik og skrål, endte hun med å sovne på rommet. Men viktigere var dette: hun trengte pappa, og mer pappa enn. Mer enn hun fikk. Det er ikke alltid lett å være skilsmissebarn. Så hvis hun og faren hadde 20-30 minutter i forkant, der de bare kunne hygge seg (særlig hvis pappa sang og spilte gitar med henne) så var hun på en måte "mett" før vi gikk til bords, og da slapp hun å bruke alle andre metoder for å bli sett og hørt. 

Anonymkode: 68686...8cb

Tusen hjertelig takk for at du deler. 

Her er det snakk om 1 barn? Og 1 voksen? Her er det 4 unger 😢

I dag da jeg skulle hente de i 3 i bhg så snudde de helt om. 3 voksne fra bhg hjalp meg med å få de i bilen. Det var ekstremt! De hylte og ville bli bært ! Jeg fikk høre at jeg er flink. Jeg prøøøøver

Det ekskalerte da vi kom hjem. De har hylt helt til nå. Nå er klokken 18²⁷.

Jeg makter ikke mer

Anonymkode: 9defe...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tusen hjertelig takk for at du deler. 

Her er det snakk om 1 barn? Og 1 voksen? Her er det 4 unger 😢

I dag da jeg skulle hente de i 3 i bhg så snudde de helt om. 3 voksne fra bhg hjalp meg med å få de i bilen. Det var ekstremt! De hylte og ville bli bært ! Jeg fikk høre at jeg er flink. Jeg prøøøøver

Det ekskalerte da vi kom hjem. De har hylt helt til nå. Nå er klokken 18²⁷.

Jeg makter ikke mer

Anonymkode: 9defe...672

Stakkars. Skjønner at de ikke ville hjem

Anonymkode: 4e8dd...404

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Stakkars. Skjønner at de ikke ville hjem

Anonymkode: 4e8dd...404

At unger ikke vil hjem fra barnehagen er ikke så uvanlig altså.

Anonymkode: 3a277...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

At unger ikke vil hjem fra barnehagen er ikke så uvanlig altså.

Anonymkode: 3a277...018

De vil hjem ! Men de vil bli bært ! Alle 3 vil bli bært !

Anonymkode: 9defe...672