Overreagerte jeg? (avlyst bursdagsselskap)

[inchi]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Faren til de minste har flyttet ut for 6 år siden, dette er ikke noe nytt. Den nye samboeren har jeg hatt i 3 år. Hvorfor det plutselig er mye å forholde seg til for henne som har hatt den samme stabile situasjonen de siste 3 årene, skjønner ikke jeg. Hennes egen far døde da hun var 3 måneder gammel, hun husker ham ikke og har aldri sørget over å miste faren sin. Min ekssamboer ble sammen med meg da hun var 2 år, og flyttet ut da hun var 8. Vi har hele tiden snakket om utfordringer ved familiesituasjon, jeg har lyttet til de to eldste, vist forståelse, spurt om deres mening med ting. Så hvorfor hun plutselig nå som situasjonen har vært stabil i 3 år, begynner å slite med diverse ting, er uforståelig for meg. Hun har heller ikke fortalt meg om det, og vi har veldig åpen tone ellers, hun forteller om alt fra nederlag i idretten, erting på skolen, krangling med venninner, kjærlighetssorg og annet.  

Anonymkode: 9aff2...6e9

Stakkars jente, klart dette er mye for henne. Selv om alt har vært bra tidligere, så kan det være hun nå begynner å føle på alt som har skjedd nå som hun er ungdom full av hormoner. Kanskje hun tenker mye på at hennes egen far er død? Hun er 14 år, du er voksen. Dere må ta dere en skikkelig prat og du må fortelle henne hva som er forventet av henne. Du må også høre på henne. Jeg er enig med flere av de andre at det virker som du er i forsvarsmodus, har gjort alt riktig osv. Men ikke glem at jenten fortsatt er et barn. Jeg synes det var alt for strengt å avlyse bursdagen. Det er nok skikkelig upopulært i venninnegjengen, og jeg tror at resultatet er at hun blir sur på deg og ennå mer trassig. Hadde det vært meg som hadde gjort dette, så hadde jeg faktisk ringt henne på skolen og gitt beskjed om at det blir selskap etter skolen i dag, men at dere i helgen skal ha dere en ordentlig prat. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men du gjorde det for 10 år siden? Hvorfor har du blitt en annen person nå?

Anonymkode: c7a23...64c

Episoden som skjedde for 10 år siden var veldig spesiell og handlet om fare for liv og helse. Jeg har alltid vært den samme personen. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet fint lite om barn? Jeg har oppfostret en god ungdom som snart er 18, og jeg har aldri hatt noen bemerkninger på oppdragelse av de minste. Det er ETT barn av fire jeg sliter med, så påstår du at jeg ikke vet noe som helst om barn? Hvilke kurs finnes det? Hvor? Hva får man ut av disse kursene når man har vært mor i snart 18 år? Hvor ber man om hjelp da? Fastlege?

Anonymkode: 9aff2...6e9

Du forstår nok til å håndtere lette unger, uten utfordringer. Det greier de fleste. Du viser jo tydelig at du har null forståelse for hva hun går gjennom, men straffer henne istedenfor. Hun her trenger mer, forståelig nok, og da må du tydeligvis ha hjelp. Det er også helt normalt.

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, inchi skrev:

Stakkars jente, klart dette er mye for henne. Selv om alt har vært bra tidligere, så kan det være hun nå begynner å føle på alt som har skjedd nå som hun er ungdom full av hormoner. Kanskje hun tenker mye på at hennes egen far er død? Hun er 14 år, du er voksen. Dere må ta dere en skikkelig prat og du må fortelle henne hva som er forventet av henne. Du må også høre på henne. Jeg er enig med flere av de andre at det virker som du er i forsvarsmodus, har gjort alt riktig osv. Men ikke glem at jenten fortsatt er et barn. Jeg synes det var alt for strengt å avlyse bursdagen. Det er nok skikkelig upopulært i venninnegjengen, og jeg tror at resultatet er at hun blir sur på deg og ennå mer trassig. Hadde det vært meg som hadde gjort dette, så hadde jeg faktisk ringt henne på skolen og gitt beskjed om at det blir selskap etter skolen i dag, men at dere i helgen skal ha dere en ordentlig prat. 

Jeg har ikke skrevet et eneste sted at jeg har gjort alt perfekt. Jeg gjør mye feil, slik alle mennesker gjør. Men når jeg blir beskyldt for å være kald og følelsesløs, ikke hjelpe henne med noe, ikke bruke tiden med henne og andre ting folk dikter opp ut av sitt eget hode, så føler jeg for å forsvare meg. Jeg blir jo fremstilt som en kald fisk som ikke gjør en dritt for henne, overser henne hele tiden og bare gir faen. Av en eller annen merkelig grunn. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Igjen, hvor søker man hjelp? Og hvilken omveltning har det vært for henne å forholde seg til to omsorgspersoner på 14 år? Hvorfor skal hun miste meg? Hvorfor er hun ikke vant til stabilitet? Hun har bodd i samme hus hele livet, samme vennekrets, skole, barnehage, aldri flyttet. Hun har opplevd brudd mellom meg og eksen, og det tok 3 år før jeg fant meg en ny. 3 år, ikke noen måneder. Jeg ventet blant annet i 2 år fra vi traff hverandre til han flyttet inn. Han kjører henne rundt, fikser hennes ting, hjelper henne med lekser, de har utrolig godt forhold. Og som sagt, sin døde far husker hun ikke, hun var 3 måneder da det skjedde. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

At du ikke ser at dette kan være mye endringer i et barns liv sier det meste føler jeg. Helsestasjon, familievernkontor. Prøv der først, ulike systemer i ulike kommuner.

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du forstår nok til å håndtere lette unger, uten utfordringer. Det greier de fleste. Du viser jo tydelig at du har null forståelse for hva hun går gjennom, men straffer henne istedenfor. Hun her trenger mer, forståelig nok, og da må du tydeligvis ha hjelp. Det er også helt normalt.

Anonymkode: c7a23...64c

Hvor har jeg skrevet at de tre andre ikke har utfordringer? Niåringen har for eksempel ADHD og lærevansker, vi har hatt tett oppfølging av blant annet PPT. Jeg har forståelse for hva hun går gjennom, men jeg aksepterer ikke å bli kalt fitte, latsekk, bitch, bli brølt til og kjeftet på hele dagen. Når jeg vet at hun oppfører seg eksemplarisk med ABSOLUTT alle andre mennesker, inkludert stefar, lærere, venninner, trenere osv. På treningene oppfører hun seg helt fint mot meg også, smiler og gjør det hun får beskjed om, ler og tøyser. Hun oppfører seg dårlig kun når vi er innenfor husets fire vegger. Og kun mot meg, det her er første gangen hun klikket på småsøsknene sine. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

At du ikke ser at dette kan være mye endringer i et barns liv sier det meste føler jeg. Helsestasjon, familievernkontor. Prøv der først, ulike systemer i ulike kommuner.

Anonymkode: c7a23...64c

Vi har vært på helsestasjon, hun har vært på helsestasjon for ungdom og snakket. Føler at vi ikke har fått noe hjelp der. Familievernkontor driver med mekling og parsamtaler, ikke barn.

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke skrevet et eneste sted at jeg har gjort alt perfekt. Jeg gjør mye feil, slik alle mennesker gjør. Men når jeg blir beskyldt for å være kald og følelsesløs, ikke hjelpe henne med noe, ikke bruke tiden med henne og andre ting folk dikter opp ut av sitt eget hode, så føler jeg for å forsvare meg. Jeg blir jo fremstilt som en kald fisk som ikke gjør en dritt for henne, overser henne hele tiden og bare gir faen. Av en eller annen merkelig grunn. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

Men akkurat nå trenger hun mer, noe annet. Ikke bare å få løst oppgaver. Nærhet, forståelse. Anerkjennelse av hvordan hun føler det inni seg, for hun føler jo det hun føler. Familievernkontoret bør kunne hjelpe dere å få kommunisert om det som er viktig for henne nå.

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor har jeg skrevet at de tre andre ikke har utfordringer? Niåringen har for eksempel ADHD og lærevansker, vi har hatt tett oppfølging av blant annet PPT. Jeg har forståelse for hva hun går gjennom, men jeg aksepterer ikke å bli kalt fitte, latsekk, bitch, bli brølt til og kjeftet på hele dagen. Når jeg vet at hun oppfører seg eksemplarisk med ABSOLUTT alle andre mennesker, inkludert stefar, lærere, venninner, trenere osv. På treningene oppfører hun seg helt fint mot meg også, smiler og gjør det hun får beskjed om, ler og tøyser. Hun oppfører seg dårlig kun når vi er innenfor husets fire vegger. Og kun mot meg, det her er første gangen hun klikket på småsøsknene sine. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

Det er jo helt naturlig og fint, at hun bare tar det ut på deg. Du er jo moren hennes. Du er den voksne. 

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men akkurat nå trenger hun mer, noe annet. Ikke bare å få løst oppgaver. Nærhet, forståelse. Anerkjennelse av hvordan hun føler det inni seg, for hun føler jo det hun føler. Familievernkontoret bør kunne hjelpe dere å få kommunisert om det som er viktig for henne nå.

Anonymkode: c7a23...64c

Familievernkontoret her bistår ikke barn, kun voksne, som for eksempel mekling ved brudd og parsamtaler ved utfordringer i forholdet. Har sjekket. Og igjen antyder du at jeg ikke snakker noe som helst med henne, ikke viser forståelse. Tro meg, vi har snakket masse. Vi har funnet på mye sammen, gått på kino, sittet tett i sofaen under pleddet og sett film, tatt en milkshake med tilhørende girl talk. Så plutselig snur hun og blir til et monster. Uprovosert. Jeg har utallige ganger prøvd å spørre hva det er, hun forstår ikke problemet. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo helt naturlig og fint, at hun bare tar det ut på deg. Du er jo moren hennes. Du er den voksne. 

Anonymkode: c7a23...64c

Selvfølgelig. Men jeg må også sette grenser for oppførselen hennes. Jeg aksepterer ikke å bli kalt ord som fitte og bitch, bli brølt i ørene og beskyldt for alt mulig. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo helt naturlig og fint, at hun bare tar det ut på deg. Du er jo moren hennes. Du er den voksne. 

Anonymkode: c7a23...64c

Naturlig og fint? Er du ikke helt frisk?

Ingen skal akseptere den slags språkbruk 

Anonymkode: d48fa...ccd

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familievernkontoret her bistår ikke barn, kun voksne, som for eksempel mekling ved brudd og parsamtaler ved utfordringer i forholdet. Har sjekket. Og igjen antyder du at jeg ikke snakker noe som helst med henne, ikke viser forståelse. Tro meg, vi har snakket masse. Vi har funnet på mye sammen, gått på kino, sittet tett i sofaen under pleddet og sett film, tatt en milkshake med tilhørende girl talk. Så plutselig snur hun og blir til et monster. Uprovosert. Jeg har utallige ganger prøvd å spørre hva det er, hun forstår ikke problemet. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

Du tar ikke innover deg noe... spør dem hvor du kan få hjelp da. Eller bestill privat terapi. 

Enten er hun en bortskjemt drittunge, da har du feilet som forelder. Eller så er hun en plaget tenåring som trenger hjelp. 

Snakker dere virkelig? Om slikt? Uten at du bebreide, anklager og har pigger ute? Tviler.

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Naturlig og fint? Er du ikke helt frisk?

Ingen skal akseptere den slags språkbruk 

Anonymkode: d48fa...ccd

Det ser ut som mange her mener at tenåringer kun oppfører seg dårlig når de har det vanskelig, alt er foreldrenes skyld og de skal kunne fortsette å oppføre seg slik videre. Forstår litt mer nå hvorfor det er så mange uoppdragne ungdommer rundt som drikker, røyker, skulker og oppfører seg idiotisk mot lærere og andre voksne.

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo helt naturlig og fint, at hun bare tar det ut på deg. Du er jo moren hennes. Du er den voksne. 

Anonymkode: c7a23...64c

Nei, nei og NEI!!! Oppførselen som HI beskriver er verken naturlig eller fin! Den er totalt uakseptabel!

Så kan det være at hun "sliter" med å forholde seg til forandringer i familiesituasjonen, men det er like fullt uakseptabel oppførsel, som bør slås ned på!

Om et barn vokser opp og mener at man kan oppføre seg dårlig, og skylde andre for dette, hva blir da konsekvensen? Å lære seg å ta ansvar for egen oppførsel, og at det kan få konsekvenser, er vel noe av det viktigste vi lærer barna!

Stå på, HI! Du gjør det eneste riktige!

Anonymkode: 6f6f2...406

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du tar ikke innover deg noe... spør dem hvor du kan få hjelp da. Eller bestill privat terapi. 

Enten er hun en bortskjemt drittunge, da har du feilet som forelder. Eller så er hun en plaget tenåring som trenger hjelp. 

Snakker dere virkelig? Om slikt? Uten at du bebreide, anklager og har pigger ute? Tviler.

Anonymkode: c7a23...64c

Selvfølgelig tviler du og antar. Har snakket med flere kollegaer som opplevde akkurat det samme i en begrenset periode, og det bedret seg markant når jentene ble 16-17 år. Vi er visst dårlige mislykkede foreldre alle sammen gitt. Ja, vi snakker om alt. Om det vanskelige, om det som plager, om følelser som sinne, skuffelse, frykt og usikkerhet. Jeg har blant annet hjulpet henne da hun hadde en periode med mye usikkerhet rundt sin egen kropp, og det takket hun meg for. Men du har bestemt deg for at jeg er dårlig forelder, så ingenting jeg kan si som endrer din oppfatning uansett. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[*Miss Marple*]

Du mener jo tydeligvis ikke at du overreagerte selv, så hvorfor spør du egentlig?

[Anonym bruker]

1 minutt siden, *Miss Marple* skrev:

Du mener jo tydeligvis ikke at du overreagerte selv, så hvorfor spør du egentlig?

Jeg mener ikke nødvendigvis det, jeg spør. Og flere sier både det ene og det andre, jeg har tatt det til meg. Jeg spurte om jeg overreagerte, ikke om jeg var dårlig mor, kald fisk eller idiot. Og alt det andre folk dikter opp av egen fri fantasi her i tråden. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

Kan du be henne skrive et brev til deg om hvor skoa trykker? Si at du trenger det for å forstå. Kan være det er ting hun ikke tørr å si fordi hun kanskje er redd du blir lei deg? 
 

Det at hun ikke har en pappa kan også være årsaken. Det er ikke det samme å få en stefar som blir byttet ut med en ny etter noen år. Hun ser hva de andre har, hun har ikke det og kommer aldri til å få det heller. Klart det er sårt selv om hun sier det går bra. Kan godt være der det ligger. Kanskje hun ikke takler helt at samboeren din vil hjelpe deg heller. Kjenner en ungdom meget godt som har slitt masse med å både akseptere at hun ikke har en far og at samboeren til mor vil støtte mors grenser. Ikke ta forgitt at hun synes det er ok. 

Anonymkode: 7331c...d74

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Naturlig og fint? Er du ikke helt frisk?

Ingen skal akseptere den slags språkbruk 

Anonymkode: d48fa...ccd

Språkbruken er jo ikke grei. Men det må da være bra at hun ikke er slik med alle?? Barn tester grenser der de er tryggest. 

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan du be henne skrive et brev til deg om hvor skoa trykker? Si at du trenger det for å forstå. Kan være det er ting hun ikke tørr å si fordi hun kanskje er redd du blir lei deg? 
 

Det at hun ikke har en pappa kan også være årsaken. Det er ikke det samme å få en stefar som blir byttet ut med en ny etter noen år. Hun ser hva de andre har, hun har ikke det og kommer aldri til å få det heller. Klart det er sårt selv om hun sier det går bra. Kan godt være der det ligger. Kanskje hun ikke takler helt at samboeren din vil hjelpe deg heller. Kjenner en ungdom meget godt som har slitt masse med å både akseptere at hun ikke har en far og at samboeren til mor vil støtte mors grenser. Ikke ta forgitt at hun synes det er ok. 

Anonymkode: 7331c...d74

Det med brev høres lurt ut. Skal foreslå det for henne.

Avsnitt to er antagelser og diktning igjen. Grenser er det jeg som setter. Samboeren min hjelper henne med lekser, kjøring osv når HUN ber om det. Han har aldri snakket hardt til henne eller "rottet seg sammen" med meg for å gi henne konsekvenser. For øvrig bor over halvparten av hennes venninner 50/50 med foreldrene, eller ikke har far i det hele tatt i bildet, så hun er ikke unik. Det kan selvfølgelig slite på henne likevel, men "hun ser hva de andre har, hun har ikke det" passer ikke her. Hun har det mer stabilt for eksempel enn de som må pendle mellom to hjem, gjerne på forskjellige kanter av byen, annenhver uke. Har snakket med flere av venninnene hennes som sliter skikkelig med ordningen. Hun har alltid bodd i det samme huset, hatt samme vennekrets og ikke trengt å "bo i en bag". 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Språkbruken er jo ikke grei. Men det må da være bra at hun ikke er slik med alle?? Barn tester grenser der de er tryggest. 

Anonymkode: c7a23...64c

Selvfølgelig er det bra at hun ikke er slik med alle, da føler jeg at jeg har oppdratt henne riktig. Men jeg er på bristepunktet mht det å bli ydmyket og brølt til i mitt eget hjem. Det begynner å slite på psyken når man kommer hjem fra jobb og blir kjeftet på, kalt masse stygt og brølt til. 

Anonymkode: 9aff2...6e9

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det ser ut som mange her mener at tenåringer kun oppfører seg dårlig når de har det vanskelig, alt er foreldrenes skyld og de skal kunne fortsette å oppføre seg slik videre. Forstår litt mer nå hvorfor det er så mange uoppdragne ungdommer rundt som drikker, røyker, skulker og oppfører seg idiotisk mot lærere og andre voksne.

Anonymkode: 9aff2...6e9

Du tror barn går inn for å være vanskelige av ondskap? Virkelig? 

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, nei og NEI!!! Oppførselen som HI beskriver er verken naturlig eller fin! Den er totalt uakseptabel!

Så kan det være at hun "sliter" med å forholde seg til forandringer i familiesituasjonen, men det er like fullt uakseptabel oppførsel, som bør slås ned på!

Om et barn vokser opp og mener at man kan oppføre seg dårlig, og skylde andre for dette, hva blir da konsekvensen? Å lære seg å ta ansvar for egen oppførsel, og at det kan få konsekvenser, er vel noe av det viktigste vi lærer barna!

Stå på, HI! Du gjør det eneste riktige!

Anonymkode: 6f6f2...406

Det var ikke oppførselen som var naturlig og fin, men det faktum at hun kun er sånn med moren. Det betyr jo at hun ikke "er" slik, men roper om hjelp/kontakt hjemme.

Anonymkode: c7a23...64c

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det ser ut som mange her mener at tenåringer kun oppfører seg dårlig når de har det vanskelig, alt er foreldrenes skyld og de skal kunne fortsette å oppføre seg slik videre. Forstår litt mer nå hvorfor det er så mange uoppdragne ungdommer rundt som drikker, røyker, skulker og oppfører seg idiotisk mot lærere og andre voksne.

Anonymkode: 9aff2...6e9

Nemlig! 

Anonymkode: d48fa...ccd