Ikke for å kritisere.. men må bare få det ut!

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som er uføretrygdet pga fatigue etter en kreft magen hun er kurert fra. Men må bare ta av meg hatten for alt hun orker. Hun har tre barn, de har vært på reise eller hatt besøk i hele sommer. Alltid med minst to familier til. I båt, i telt, i Jotunheimen og sykkeltur med telt osv osv. De har ikke hatt en rolig dag uten høyt tempo og masse folk. 
Så har du meg som måtte jobbe i hele sommer og fikk ikke ferie før etter skolestart. Jeg er så sliten at jeg har null overskudd til å gjøre noe i nærheten av det min venninne orker, verken etter jobb eller i helgene. Jeg er utslitt! 
 

Sånn. Da har jeg sagt det her, siden jeg ikke sier det noe annet sted.

Anonymkode: d5f07...2b2

[Anonym bruker]

Når man begynner med, ikke for å kritisere men..... da vet man at fordommene kommer

Anonymkode: e63e2...69d

[Anonym bruker]

Har ei sånn venninne jeg også. Går på aap og klager over smerter i beina. Men hun klarer å gjøre ting som interesserer henne. F eks male taket i leiligheten. Kjøpe gamle møbler som hun pusser og maler. Gå med venner på pub til pub runde fra tidlig ettermiddag til kveld. Hun spurte sist om jeg skulle være med. Jeg sa at det klarer jeg ikke. Da sa hun at det gjør ikke hun heller så hun må ligge hele neste dag. Sorry, det kan ikke jeg. Har både jobb og barn å stå opp til jeg 

Anonymkode: fc51a...f72

[Anonym bruker]

Men vet du hvor mye hun hviler for å klare dette? Nå vet ikke jeg hvor lenge hun har vært ufør, men noen blir jo gradvis bedre og. 

Jeg er selv ufør, og håper virkelig jeg vil bli bedre i løpet av årenes tid. Men frisk blir jeg aldri. Og siden jeg nå er 45 år, og skulle jeg bli frisk nok til å jobbe 50% om 5 år, så vet jeg ikke om jeg ville gjort det. For så deilig det heller ville være å få bruke den energien på trening, venner, hobby, barn, kanskje barnebarn. For nå har jeg ikke energi til dette, og savner det utrolig mye.

Anonymkode: ac8e0...f08

[Anonym bruker]

Du er altså misunnelig på hun som har hatt kreft og fått senskader? Er du for enkel til å skjønne at hun sannsynligvis gir alt hun har for å gi barna en flott ferie? Selvom det koster henne mye? At hun vil gi dem gode minner etter en tøff tid?

Du mer enn antyder at hun faker å ha fatigue. Det er så frekt og smålig at det finnes ikke ord for det.

Anonymkode: 93a9b...f36

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ei venninne som er uføretrygdet pga fatigue etter en kreft magen hun er kurert fra. Men må bare ta av meg hatten for alt hun orker. Hun har tre barn, de har vært på reise eller hatt besøk i hele sommer. Alltid med minst to familier til. I båt, i telt, i Jotunheimen og sykkeltur med telt osv osv. De har ikke hatt en rolig dag uten høyt tempo og masse folk. 
Så har du meg som måtte jobbe i hele sommer og fikk ikke ferie før etter skolestart. Jeg er så sliten at jeg har null overskudd til å gjøre noe i nærheten av det min venninne orker, verken etter jobb eller i helgene. Jeg er utslitt! 
 

Sånn. Da har jeg sagt det her, siden jeg ikke sier det noe annet sted.

Anonymkode: d5f07...2b2

Hun er kanskje din venninne, men du er tydeligvis ikke hennes.

Lite innsikt i følgene av senskader fra kreftbehandling har du også. Mye fordommer og selvmedlidenhet har du derimot mer av, gir du inntrykk av...

Anonymkode: c0307...87e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er altså misunnelig på hun som har hatt kreft og fått senskader? Er du for enkel til å skjønne at hun sannsynligvis gir alt hun har for å gi barna en flott ferie? Selvom det koster henne mye? At hun vil gi dem gode minner etter en tøff tid?

Du mer enn antyder at hun faker å ha fatigue. Det er så frekt og smålig at det finnes ikke ord for det.

Anonymkode: 93a9b...f36

Dette tenker jeg også. Jeg er selv ufør, og sommerferien er den tiden på året jeg er mest aktiv, og sliter meg mest ut. Jeg tar meg sammen for å gi barnet mitt gode sommerminner (selv om jeg ikke hadde klart alt det HI beskriver, men mistenker litt overdrivelser). Når skolen begynner igjen er jeg som regel sengeliggende i skoletiden til langt utpå høsten. Når jeg klarer å gjøre noe igjen er det på tide å begynne med juleforberedelser, ettersom jeg må dele dem opp i små porsjoner for å få gjort et minimum.

Anonymkode: ee430...d93

[Anonym bruker]

Vet jeg trakker på ømme tær og reaksjoner vil komme.

Poenget er at hun holder høyere tempo enn de fleste av oss greier, selv i feriene våre. Det er ingen pause, fullt program hver dag og mye innbefatter kun de voksne og. Hunner den i min omgangskrets som har hatt den travleste og mest krevende ferien av alle.

HI

Anonymkode: d5f07...2b2

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet jeg trakker på ømme tær og reaksjoner vil komme.

Poenget er at hun holder høyere tempo enn de fleste av oss greier, selv i feriene våre. Det er ingen pause, fullt program hver dag og mye innbefatter kun de voksne og. Hunner den i min omgangskrets som har hatt den travleste og mest krevende ferien av alle.

HI

Anonymkode: d5f07...2b2

Så du tror hun lyver om senskadene da altså

Anonymkode: e63e2...69d

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet jeg trakker på ømme tær og reaksjoner vil komme.

Poenget er at hun holder høyere tempo enn de fleste av oss greier, selv i feriene våre. Det er ingen pause, fullt program hver dag og mye innbefatter kun de voksne og. Hunner den i min omgangskrets som har hatt den travleste og mest krevende ferien av alle.

HI

Anonymkode: d5f07...2b2

Og dette vet du fordi du har vært med henne og vært like travel?

Anonymkode: d0b6c...8a7

[Anonym bruker]

Du ser jo ikke alt hun eller de andre gjør. Kan hende hun får mye hjelp av alle de andre voksne som er med. Alle bilder på snap og facebook forteller ikke alt. Antakelig er disse opplevelsene noe hun synes er hyggelig, og gir henne gode minner og krefter

Anonymkode: c46e8...3d5

[Anonym bruker]

Ikke for å kritisere, men...og så gjør man akkurat det. 

Misunnelse er aldri kledelig. Du var sikkert full av medfølelse da hun låg og kastet opp etter cellegiften, men nå når hun klarer å fi barna sine en fin sommer, da kommer det grønnøyde monsteret frem? 

Anonymkode: 248a7...e1c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ei venninne som er uføretrygdet pga fatigue etter en kreft magen hun er kurert fra. Men må bare ta av meg hatten for alt hun orker. Hun har tre barn, de har vært på reise eller hatt besøk i hele sommer. Alltid med minst to familier til. I båt, i telt, i Jotunheimen og sykkeltur med telt osv osv. De har ikke hatt en rolig dag uten høyt tempo og masse folk. 
Så har du meg som måtte jobbe i hele sommer og fikk ikke ferie før etter skolestart. Jeg er så sliten at jeg har null overskudd til å gjøre noe i nærheten av det min venninne orker, verken etter jobb eller i helgene. Jeg er utslitt! 
 

Sånn. Da har jeg sagt det her, siden jeg ikke sier det noe annet sted.

Anonymkode: d5f07...2b2

Hvis du er dårligere enn din venninne så må du jo få deg sykemelding da, så AAP og jobbe mot uføretrygd. Det er jo ikke noe poeng i å være martyr når du er så dårlig

Anonymkode: e63e2...69d

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du mener HI. Det er flere sånne her jeg bor også. Uføretrygdede, men pusser opp hus, løper i skogen, på fjellturer, reiser land og strand rundt i ferien, fester og står i. Sånn som vi som jobber og har familie hverken har tid eller ork til. Ingen tvil om at mange av dem hever trygd og orker det som er gøy. Snyltere kaller man sånne. 

Anonymkode: 1874c...9a8

[Anonym bruker]

Slik er ei i min familie også. Ikke jobbet på 10 år. Stylet fra topp til tå hver bidige morgen, ser ut som hun skal på fest hver eneste dag. Jeg er ikke misunnelig på henne i det hele tatt, for hun har jo ikke noe liv. Hun har ingen venninner hun treffer/går på kafé med/besøker. Har ikke kontakt med sine svigers, og ikke med to av sine søsken. Ingen forstår henne. Men tid til å shoppe i ett kjør, flotte ferieturer på mannens firmas regning, båtturer i ukevis på sommeren, etc etc, dét får hun til. 
Livet hennes består egentlig bare i å se bra ut. Hakke tid til å jobbe da, vettu. 

Anonymkode: e6dea...660

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet jeg trakker på ømme tær og reaksjoner vil komme.

Poenget er at hun holder høyere tempo enn de fleste av oss greier, selv i feriene våre. Det er ingen pause, fullt program hver dag og mye innbefatter kun de voksne og. Hunner den i min omgangskrets som har hatt den travleste og mest krevende ferien av alle.

HI

Anonymkode: d5f07...2b2

Hun henter seg vel inn etterpå da, og tar seg sammen nå til hun er på Randen til kollaps for barnas skyld. 

Og de vennene hun er med, kanskje de er hjelpsomme og tar hensyn slik at hun får hentet seg litt inn mellom slagene? 

Anonymkode: 2c31b...fe3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet jeg trakker på ømme tær og reaksjoner vil komme.

Poenget er at hun holder høyere tempo enn de fleste av oss greier, selv i feriene våre. Det er ingen pause, fullt program hver dag og mye innbefatter kun de voksne og. Hunner den i min omgangskrets som har hatt den travleste og mest krevende ferien av alle.

HI

Anonymkode: d5f07...2b2

Det jeg reagerer mest på er at du som et normalt friskt menneske ikke hadde klarte å holde hennes tempo. De fleste klarer vel det om man vil. Sliten kan man vel bli, men likevel. 

Har en mor med samme diagnose, også ufør. Hun har og enkelte dager hvor hun gjør masse. Går og mye turer og er derfor sprek. Men jeg merker at hun blir sliten både psykisk og fysisk. Og hun føler seg også ofte i dårlig form. Så en jobb hadde ikke fungert for henne. 

 

Anonymkode: faad6...d8e

[Hengebukksvinet]

Er det virkelig mulig? Å være misunnelig på ei som har hatt kreft. Har nesten ikke ord! Tenk på alt hun har vært gjennom. Tenk på redselen hun lever med hver dag for å få tilbakefall. Du kunne mistet venninna di til en forferdelig sykdom, også sitter du å misunner henne hennes uførhet i etterkant av sykdommen. Du skulle skamme deg!

[Hengebukksvinet]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår godt hva du mener HI. Det er flere sånne her jeg bor også. Uføretrygdede, men pusser opp hus, løper i skogen, på fjellturer, reiser land og strand rundt i ferien, fester og står i. Sånn som vi som jobber og har familie hverken har tid eller ork til. Ingen tvil om at mange av dem hever trygd og orker det som er gøy. Snyltere kaller man sånne. 

Anonymkode: 1874c...9a8

Snylter? Dette er ei dame som har hatt kreft. Hvordan faker du det egentlig?

[Anonym bruker]

Nei, det må du faktisk ikke. Hysj. 

Anonymkode: 5078a...789

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, kjenner til caser jeg også. Blant annet ei som også har hatt kreft, og som har vært veldig fram og tilbake på jobben etter hun ble friskmeldt. Til slutt ble hun bare borte. Hun har vært ærlig på at hun kunne brukt energien sin på å jobbe, men hun ønsker heller å nyte hver dag og gjøre det som gir henne energi. Hun er også åpen på at hun utnyttet systemet ved å komme tilbake til jobb når hun har vært borte et år, for så å jobbe de måneder hun trenger for å opptjente rett til ny sykemeldingsperiode. 

Jeg kan på en måte skjønne henne, hun har stirret døden i hvitøyet, og lever hver dag med frykten for tilbakefall. Hvem ville ikke ønsket å nyte hver stund både med egenpleie og de man er glad i? 

Samtidig er det litt kjipt at vi andre, som har travle og slitsomme liv med store og små nederlag og tapsopplevelser vi også, sliter oss ut i det evige hamsterhjulet som er livet, uten å ha samvittighet til å gjøre noe slikt. 

Så jeg forstår absolutt hva du mener. 

Anonymkode: 5531c...871

[Anonym bruker]

Jeg har en mann med fatigue og diverse andre senskader etter kreft. Livet er absolutt ikke sånn som det ser ut utad. 

Vi reiser på turer med ungene. Ingen ser at han sovner under leggingen av barna og at jeg må vekke ham for å holde oss andre med selskap. Ingen ser at han tar smertestillende. Ingen ser at han må sove 30 minutter hver 4 timer ca når vi er på anstrengende turer. Om han ikke gjør det er han "influensasyk" i 3 dager etterpå der han kun gjør det han MÅ for å klare seg. Ingen vet at han har mest smerter når han sitter i ro, men er for trett for å bevege seg, så når han leker med ungene på gulvet ber han dem om å trå på musklene hans for at de skal være smertefrie i noen sekunder. Ingen som ikke har fatigue eller bor med noen som har det, aner om hvordan det er. Det er ett mareritt for både meg og han. Men ingen ser det, og til og med foreldrene hans som har blitt fortalt hvordan det er maser om hvor frisk han virker og virker nølende til diagnosen. Diagnosen som gjør at vi lever to forskjellige liv. Ett liv i det sosiale, og ett annet når vi er alene innen fire vegger. For bare da tørr han være svak, og bare da forsvinner takknemlighet over å ha overlevd. Hans dårlige samvittighet for at han ikke nyter dagene, for at han må presse seg for å være med oss, og for at han ikke klarer å gi ungene det livet han ville de skulle ha. Med en smertefri hverdag, en pappa som er på telttur uten smertestillende og en pappa som ikke sovner i godstolen hver gang han setter seg i den.

Anonymkode: 49ceb...4e2

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner hva du mener, kjenner til caser jeg også. Blant annet ei som også har hatt kreft, og som har vært veldig fram og tilbake på jobben etter hun ble friskmeldt. Til slutt ble hun bare borte. Hun har vært ærlig på at hun kunne brukt energien sin på å jobbe, men hun ønsker heller å nyte hver dag og gjøre det som gir henne energi. Hun er også åpen på at hun utnyttet systemet ved å komme tilbake til jobb når hun har vært borte et år, for så å jobbe de måneder hun trenger for å opptjente rett til ny sykemeldingsperiode. 

Jeg kan på en måte skjønne henne, hun har stirret døden i hvitøyet, og lever hver dag med frykten for tilbakefall. Hvem ville ikke ønsket å nyte hver stund både med egenpleie og de man er glad i? 

Samtidig er det litt kjipt at vi andre, som har travle og slitsomme liv med store og små nederlag og tapsopplevelser vi også, sliter oss ut i det evige hamsterhjulet som er livet, uten å ha samvittighet til å gjøre noe slikt. 

Så jeg forstår absolutt hva du mener. 

Anonymkode: 5531c...871

Det er noe virkelig smålig over folk som er misunnelige på kreftsyke

Anonymkode: e63e2...69d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ei venninne som er uføretrygdet pga fatigue etter en kreft magen hun er kurert fra. Men må bare ta av meg hatten for alt hun orker. Hun har tre barn, de har vært på reise eller hatt besøk i hele sommer. Alltid med minst to familier til. I båt, i telt, i Jotunheimen og sykkeltur med telt osv osv. De har ikke hatt en rolig dag uten høyt tempo og masse folk. 
Så har du meg som måtte jobbe i hele sommer og fikk ikke ferie før etter skolestart. Jeg er så sliten at jeg har null overskudd til å gjøre noe i nærheten av det min venninne orker, verken etter jobb eller i helgene. Jeg er utslitt! 
 

Sånn. Da har jeg sagt det her, siden jeg ikke sier det noe annet sted.

Anonymkode: d5f07...2b2

Fatigue er hoe helt annet enn å være sliten, det kan overhodet ikke settes i samme kategori

Anonymkode: e63e2...69d

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er noe virkelig smålig over folk som er misunnelige på kreftsyke

Anonymkode: e63e2...69d

Det er noe rigid og ensporet over mennesker som ikke makter å ha flere tanker i hodet samtidig, og som trenger å dele verden inn i svart/hvitt. 

Anonymkode: 5531c...871