Dere som har/har hatt adhd barn med utagerende atferd på skolen..

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

"Er slemme" eller "oppfører seg slemt" er akkurat det samme. Det gjelder både voksne og barn. 

Vår datter hadde en virkelig slem jrnte i klassen. Selvfølgelig måtte vi foreldre snakke om det. Vår jobb var å beskytte våre barn. For å klare det på en god måte måtte vi samarbeide. Det var en stor hjelp å snakke med de andre foreldrene om deres erfaringer og det var viktig å organisere oss slik at hun fikk gjort minst mulig skade.

 

Heldig vis ble hun flyttet etter noen år. Det var en stor lettelse for oss og vi håper det gikk bedre med henne når hun fikk en ny start på en ny skole.

Anonymkode: 5518a...923

En god gammeldags mobb med andre ord

Anonymkode: 45361...d0e

[Anonym bruker]

1 time siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Jenta gjorde helt klart slemme handlinger . Hun ER fortsatt ikke slem . Enten du liker det eller ikke så er det stor forskjell. Eller for å si det på en annen måte ; det spiller ingen rolle hva hun gjorde fordi handlinger definerer ikke hva du er eller ikke er. Vi snakker om barn 

Om dine barn blir plaget hver dag på skolen; slått, spyttet på, kastet ting etter, kastet snøballer på, blir dyttet ned i snøen, sparket, får telefoner og skolesekken ødelagt, bøker blir revet ut av sekken og kastet i sølepytter slik at du må erstatte de, barnet blir redd for å gå til og fra skolen, vondt i magen hver dag, gruer seg hver dag. Forteller du da barnet ditt at det andre barnet har det vanskelig og husj- «bit tennene sammen og gå til skolen- og husk at Per har det vanskelig, så vær snill med han og la deg bli plaget og terrorisert han!» 

Jeg skjønner at du har et behov for å forsvare adhd fordi du har et barn som har det selv, men jeg har også et barn med adhd, og aldri har hun fått lov å oppføre seg som en dritt fordi hun har diagnosen. Jeg har fått mange telefoner om barnet og da har jeg måttet snakke med barnet i det uendelige om hva som er akseptert oppførsel. Aldri har jeg sagt «hun oppfører seg ikke sånn hjemme, så jeg kan ikke gjøre noe med det». Og hvorfor skal jeg deg? Blir et barn plaget av mitt barn, så er det et barn for mye! Jeg er forelderen, jeg må ta tak. Jeg har hatt en periode hvor jeg fikk omsorgslønn for å fotfølge mitt eget barn på skolen. Jeg har hatt møter med foreldre hvor jeg har tvunget barnet mitt med for å beklage så raskt som mulig etter at hun har gjort noe dumt. JEG er forelderen, JEG skal oppdra barnet mitt. Her ble det spesialskole hvor jeg måtte kjøre en time hver vei (Asker) for å få henne på skolen. Det viktigste for meg var faktisk at de andre barna skulle ha en trygg skolehverdag og det fikk de ikke når mitt barn terroriserte de andre barna.  

Anonymkode: e0e87...c9f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fy fader - jeg grøsser!! Foreldregruppa går sammen mot et barn? Du har mye å svare for helt etisk (og empatisk) tenker jeg..

Anonymkode: ecf42...43c

Ikke mot et barn, for å beskytte våre barn. Hva annet kunne vi gjort?

Anonymkode: 5518a...923

[mamma til adhd gutt<3]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om dine barn blir plaget hver dag på skolen; slått, spyttet på, kastet ting etter, kastet snøballer på, blir dyttet ned i snøen, sparket, får telefoner og skolesekken ødelagt, bøker blir revet ut av sekken og kastet i sølepytter slik at du må erstatte de, barnet blir redd for å gå til og fra skolen, vondt i magen hver dag, gruer seg hver dag. Forteller du da barnet ditt at det andre barnet har det vanskelig og husj- «bit tennene sammen og gå til skolen- og husk at Per har det vanskelig, så vær snill med han og la deg bli plaget og terrorisert han!» 

Jeg skjønner at du har et behov for å forsvare adhd fordi du har et barn som har det selv, men jeg har også et barn med adhd, og aldri har hun fått lov å oppføre seg som en dritt fordi hun har diagnosen. Jeg har fått mange telefoner om barnet og da har jeg måttet snakke med barnet i det uendelige om hva som er akseptert oppførsel. Aldri har jeg sagt «hun oppfører seg ikke sånn hjemme, så jeg kan ikke gjøre noe med det». Og hvorfor skal jeg deg? Blir et barn plaget av mitt barn, så er det et barn for mye! Jeg er forelderen, jeg må ta tak. Jeg har hatt en periode hvor jeg fikk omsorgslønn for å fotfølge mitt eget barn på skolen. Jeg har hatt møter med foreldre hvor jeg har tvunget barnet mitt med for å beklage så raskt som mulig etter at hun har gjort noe dumt. JEG er forelderen, JEG skal oppdra barnet mitt. Her ble det spesialskole hvor jeg måtte kjøre en time hver vei (Asker) for å få henne på skolen. Det viktigste for meg var faktisk at de andre barna skulle ha en trygg skolehverdag og det fikk de ikke når mitt barn terroriserte de andre barna.  

Anonymkode: e0e87...c9f

Selvsagt er det vanskelig for alle parter. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Selvsagt er det vanskelig for alle parter. 

Så hva er tanken bak at du mener skolen skal oppdra et barn som utagerer, og at de andre barna skal ta hensyn til denne oppførselen?

Anonymkode: e0e87...c9f

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt feil fora du skriver i. Dette er ikke måten å trøste en fortvilet mor på. Dårlig gjort og svært uempatisk!!

Anonymkode: ecf42...43c

Jeg forsøker ikke å trøste henne. Jeg gir råd om hva jeg ville gjort. Sannheten er ikke alltid empatisk. 

Anonymkode: e0e87...c9f

[mamma til adhd gutt<3]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Så hva er tanken bak at du mener skolen skal oppdra et barn som utagerer, og at de andre barna skal ta hensyn til denne oppførselen?

Anonymkode: e0e87...c9f

Skolen har ett ansvar for alle elevers trygghet og trivsel . Skolen er også pliktig til å kunne håndtere alle barn og påse at riktig ressurser er på plass. Klarer ikke skolen det må de bekoste og stå ansvarlig for forsvarlig opplæring utenfor skolen . Vi som foreldre står for oppdragelse 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kan man selvfølgelig si og mene. Men realiteten er at folk flest ikke snakker om disse barna fordi de vil barn eller foreldre noe vondt, men fordi de er fortvilet og kanskje også oppgitte over at eget barn blir forstyrret, er redd og sliter i sin skolehverdag pga utagerende barn. Jeg jobber med utagerende barn og komme til å kjempe for "mine" barn så lenge jeg trengs, men jeg har ikke noe problem med å forstå og kjenne på følelsene til foreldrene til de andre barna i klassen. Jeg skjønner at det er tøft og vondt for foreldrene til "mine barn" og andre barn i samme situasjon. En del alv min jobb er å høre på, forstå og prøve å trygge disse foreldrene også, i alle fall høre på og forstå dem. Og det er det viktig at foreldre til utagerende barn gjør også. Det er mye bedre å være åpen og ydmyk og får de andre foreldrene med på laget enn å klage over at de andre snakker om det vanskelige barnet. Det hjelper i alle fall ingenting å bebreide de andre foreldrene for det. 

Det ER vondt å ha barn som er "annerledes", og det er vondt når barnet blir en snakkis, men da må man være like raus mot disse foreldrene som man ønsker at andre skulle være mot seg selv og eget barn. 

For JA, det snakkes om. Og det går det ikke an å hindre. Og det skal ikke hindres heller. 

Anonymkode: 38ae6...966

Jobber du med slike barn sa du? Du mangler en grunnleggende forståelse for foreldrene som rammes- helt skummelt. Vet du at andre foreldres negativitet kan øke presset på de foreldrene som har «verstingen», noe som kan ødelegge en hel familie? Vet du at det er de negative reaksjonene fra omverdenen som øker vanskene hos barna?

jeg er sjokkert. Som fagperson er jeg helt oppgitt over at såkalte «fagpersoner» kan komme med slike utsagn. Skummelt rett og slett!!

Anonymkode: ecf42...43c

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forsøker ikke å trøste henne. Jeg gir råd om hva jeg ville gjort. Sannheten er ikke alltid empatisk. 

Anonymkode: e0e87...c9f

Nei, DU er ikke empatisk. DET er en forskjell!

Anonymkode: ecf42...43c

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke mot et barn, for å beskytte våre barn. Hva annet kunne vi gjort?

Anonymkode: 5518a...923

Det er jo samme sak!! Når man «beskytter sine barn», går man samtidig på bekostning av en annen families lykke. Det må nesten du ta på din egen samvittighet. 

Anonymkode: ecf42...43c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo samme sak!! Når man «beskytter sine barn», går man samtidig på bekostning av en annen families lykke. Det må nesten du ta på din egen samvittighet. 

Anonymkode: ecf42...43c

Hvis det gikk på bekostning av denne jenta var det synd. Det var uten tvil viktigst for meg å beskytte mitt barn, men så langt det lot seg gjøre ønsket jeg det beste for alle ungene.

Ting vi foreldre samarbeidet om var følgegrupper for klassekammerater og yngre søsken til og fra skolen, slik at ingen møtte jenta uten voksentfølge. Jenta fikk gå med oss, men vi holdt jo et ekstra øye med henne.

Når det var bursdager ble hun invitert, men vi passet på å være mi st 4 voksne slik at hun aldri var i et rom uten en voksen. Vi hadde felles regler om at hun ikke fikk komme på besøk uten at det var voksne hjemme osv.

Det er nå drøyt 5 år siden hun sluttet i klassen og det er fortsatt 2 jenter som sliter såpass med det som skjedde den gangen at de får jevnlig behandling.

Hva synes du vi foreldre skulle gjort?

Anonymkode: 5518a...923

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Noen ganger lar ikke det seg gjøre. De kan ikketvinge noen til å ta en jobb. Da må de finne andre løsninger, for eksempel at flere deler på jobben slik at det ikke blir så mye å på en. Selv om det kanskje ikke er den perfekte løsningen for barnet er det kanskje det beste som lar seg gjøre uten å bryte arbeidsmiljøloven.

Anonymkode: 5518a...923

For ein med adhd er det best med en fast person. 

For å minske utagering trenger de faste og forutsigbare rammer og planer.  Gjerne gi info i god tid på forhånd. Forberede eleven. 

Så lenge eleven har enkeltvedtak eller timer utarb av PPT ect. Så har eleven rett på en person. 

Skolen må søke etter personer med kompetanse, nytter ikke med personer så gråter på møter. 

Anonymkode: 43448...b56

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det gikk på bekostning av denne jenta var det synd. Det var uten tvil viktigst for meg å beskytte mitt barn, men så langt det lot seg gjøre ønsket jeg det beste for alle ungene.

Ting vi foreldre samarbeidet om var følgegrupper for klassekammerater og yngre søsken til og fra skolen, slik at ingen møtte jenta uten voksentfølge. Jenta fikk gå med oss, men vi holdt jo et ekstra øye med henne.

Når det var bursdager ble hun invitert, men vi passet på å være mi st 4 voksne slik at hun aldri var i et rom uten en voksen. Vi hadde felles regler om at hun ikke fikk komme på besøk uten at det var voksne hjemme osv.

Det er nå drøyt 5 år siden hun sluttet i klassen og det er fortsatt 2 jenter som sliter såpass med det som skjedde den gangen at de får jevnlig behandling.

Hva synes du vi foreldre skulle gjort?

Anonymkode: 5518a...923

Dette er ille. Voksne mennesker? Det at du må spørre hva dere kunne ha gjort isteden, sier alt.

vet foreldrene at jenta ble satt under organisert overvåkning? Tror kanskje det er det verste jeg har lest!

Anonymkode: ecf42...43c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ille. Voksne mennesker? Det at du må spørre hva dere kunne ha gjort isteden, sier alt.

vet foreldrene at jenta ble satt under organisert overvåkning? Tror kanskje det er det verste jeg har lest!

Anonymkode: ecf42...43c

Hva synes du vi burde gjort? Det er lett å kritisere oss for å ha taklet det feil, men det var det beste vi kunne få til.

Anonymkode: 5518a...923

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva synes du vi burde gjort? Det er lett å kritisere oss for å ha taklet det feil, men det var det beste vi kunne få til.

Anonymkode: 5518a...923

Og, ja, foreldrene viste at vi passet på. Vi forsøkte å få en dialog om hva vi kunne gjøre, men de så ikke problemet. Hun var i følge dem snill og grei hjemme. De nektet utredning og innblanding fra ppt som skolen ønsket.

Anonymkode: 5518a...923

[Anonym bruker]

Stakkars ansatte..

Anonymkode: 3fce2...4e0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og, ja, foreldrene viste at vi passet på. Vi forsøkte å få en dialog om hva vi kunne gjøre, men de så ikke problemet. Hun var i følge dem snill og grei hjemme. De nektet utredning og innblanding fra ppt som skolen ønsket.

Anonymkode: 5518a...923

Veldig ofte så er barn anderledes hjemme enn på skole ect.  Det dere som foreldre gjorde var å sette merkelapp på ei jente. 

Anonymkode: 43448...b56

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva synes du vi burde gjort? Det er lett å kritisere oss for å ha taklet det feil, men det var det beste vi kunne få til.

Anonymkode: 5518a...923

1. Slått ring om jenta. Bedt henne hjem en etter en og deltatt i leken.

2. Snakket positivt om henne til barna.

3. Snakket med skolen om skjerming fra at hun skadet andre

4. Bedt skolen om å sette inn veiledning

5. Tatt kontakt med foreldrene for å vise empati i en forferdelig situasjon

6. Tatt opp på foreldremøte hvordan dette kunne møtes uten at noen ble ekskludert

7. Bedt skolen ha ekstra fokus på vennskap og inkludering

8. Arrangert ekstra mye sosialt og inkludert jentas foreldre

9. Snakket med eget barn og gitt henne strategier for hva de gjør i de ulike situasjonen (trekke seg unna, finne voksen etc).

10. Kreve økt tilsyn fra skolen i alle situasjoner (friminutt, overganger etc)

dette er bare noen eksempler. 

unger er mye mer fleksible enn oss. Selv når de har blitt dårlig behandlet, har de en god evne til å tilgi og gå videre- noe dette er et eksempel på at disse foreldrene ikke har. 

Klart barna var livredd. De måtte jo merke de voldsomme reaksjonene og den enorme mobiliseringen fra dere foreldre. For ikke å snakke om all snakkingen ungene var vitne til over middagsbordet. 

Mens den stakkars jenta, hun ble tilslutt så skjøvet til side av alle (selv om hun var «heldig nok» til å fortsatt bli invitert inn i en overvåket bursdag). Tenk hvordan dagene så ut for henne. Til slutt byttet hun skole. Hvorfor tror du? 

Anonymkode: ecf42...43c

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

PPT har pedagogiske avsvaret, de er fint lite flinke til veiledning. 

Da må alltona inn i bildet. Alltona har kompetansen til å veilede skolen. 

Anonymkode: 43448...b56

Hva i huleste snakker du om? Ppt sitt hovedmandat er å arbeide med organisasjons og kompetanseutvikling i skolen i tillegg til å vurdere hva slags opplæringstilbud har behov for. Ppt har ikke det pedagogiske ansvaret, det har skolen. Ppt er en rådgivende instans. 

Anonymkode: 7a899...331

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og, ja, foreldrene viste at vi passet på. Vi forsøkte å få en dialog om hva vi kunne gjøre, men de så ikke problemet. Hun var i følge dem snill og grei hjemme. De nektet utredning og innblanding fra ppt som skolen ønsket.

Anonymkode: 5518a...923

Og igjen: VI prøvde? Så umenneskelig. En hel foreldregruppe mot en stakkars mor og en far? Tenk hvordan moren må ha hatt det... hjertet mitt blør.

det er prisen man må betale for å «beskytte sine egne». Men ...det er kanskje ikke så farlig så lenge det ikke rammer ens selv?

Anonymkode: ecf42...43c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Veldig ofte så er barn anderledes hjemme enn på skole ect.  Det dere som foreldre gjorde var å sette merkelapp på ei jente. 

Anonymkode: 43448...b56

Ja, det gjorde vi. Den merkelappen var ganske riktig og det var viktig å ha ord på problemene for å kunne beskytte ungene våre.

Jenta hadde gode sider også. Hun var smart, kunne være veldig sjarmerende og hjelpsom. Hun var veldig oåpmerksom og beskyttende overfor den hun ville ha som venn, men hun var farlig for alle hun trodde kunne true hennes possisjon som bestevenninne og for alle andre som kunne se ut til å ha bedre vennskap enn henne selv.

Hun var ofte hjemme hos oss. Vår datter var en av dem hun ville ha sm venn. Det var hyggelig nok men vi måtte passe på at de ikke ble forstyrret av småsøsken som ville være med å leke for eksempel. Da kunne det lett skje gale ting og vi måtte passe på for eksempel smykker og poppulære leker.

Anonymkode: 5518a...923

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

1. Slått ring om jenta. Bedt henne hjem en etter en og deltatt i leken.

2. Snakket positivt om henne til barna.

3. Snakket med skolen om skjerming fra at hun skadet andre

4. Bedt skolen om å sette inn veiledning

5. Tatt kontakt med foreldrene for å vise empati i en forferdelig situasjon

6. Tatt opp på foreldremøte hvordan dette kunne møtes uten at noen ble ekskludert

7. Bedt skolen ha ekstra fokus på vennskap og inkludering

8. Arrangert ekstra mye sosialt og inkludert jentas foreldre

9. Snakket med eget barn og gitt henne strategier for hva de gjør i de ulike situasjonen (trekke seg unna, finne voksen etc).

10. Kreve økt tilsyn fra skolen i alle situasjoner (friminutt, overganger etc)

dette er bare noen eksempler. 

unger er mye mer fleksible enn oss. Selv når de har blitt dårlig behandlet, har de en god evne til å tilgi og gå videre- noe dette er et eksempel på at disse foreldrene ikke har. 

Klart barna var livredd. De måtte jo merke de voldsomme reaksjonene og den enorme mobiliseringen fra dere foreldre. For ikke å snakke om all snakkingen ungene var vitne til over middagsbordet. 

Mens den stakkars jenta, hun ble tilslutt så skjøvet til side av alle (selv om hun var «heldig nok» til å fortsatt bli invitert inn i en overvåket bursdag). Tenk hvordan dagene så ut for henne. Til slutt byttet hun skole. Hvorfor tror du? 

Anonymkode: ecf42...43c

Dette var fint skrevet! Jeg drømmer om at noen ville gjøre noe lignende med oss. Istedet kommer barnet mitt gråtende hjem fra skolen og sier at de andre barna sier han må på barnehjem. 

Anonymkode: 8da79...598

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og igjen: VI prøvde? Så umenneskelig. En hel foreldregruppe mot en stakkars mor og en far? Tenk hvordan moren må ha hatt det... hjertet mitt blør.

det er prisen man må betale for å «beskytte sine egne». Men ...det er kanskje ikke så farlig så lenge det ikke rammer ens selv?

Anonymkode: ecf42...43c

Hva mer enn å prøve kan man gjøre?

I ettertid tenker jeg at jeg muligens burde kontaktet barnevernet og gått til politianmeldelse av alle voldshandlinger, herverk og tyverier. Da kunne kanskhe noen ha hjulpet henne. Det tenkte jeg imidlertid ikke på som aktuelt den gangen.

Anonymkode: 5518a...923

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva mer enn å prøve kan man gjøre?

I ettertid tenker jeg at jeg muligens burde kontaktet barnevernet og gått til politianmeldelse av alle voldshandlinger, herverk og tyverier. Da kunne kanskhe noen ha hjulpet henne. Det tenkte jeg imidlertid ikke på som aktuelt den gangen.

Anonymkode: 5518a...923

Beklager, du kan ikke være helt god!

Anonymkode: ecf42...43c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

1. Slått ring om jenta. Bedt henne hjem en etter en og deltatt i leken.

2. Snakket positivt om henne til barna.

3. Snakket med skolen om skjerming fra at hun skadet andre

4. Bedt skolen om å sette inn veiledning

5. Tatt kontakt med foreldrene for å vise empati i en forferdelig situasjon

6. Tatt opp på foreldremøte hvordan dette kunne møtes uten at noen ble ekskludert

7. Bedt skolen ha ekstra fokus på vennskap og inkludering

8. Arrangert ekstra mye sosialt og inkludert jentas foreldre

9. Snakket med eget barn og gitt henne strategier for hva de gjør i de ulike situasjonen (trekke seg unna, finne voksen etc).

10. Kreve økt tilsyn fra skolen i alle situasjoner (friminutt, overganger etc)

dette er bare noen eksempler. 

unger er mye mer fleksible enn oss. Selv når de har blitt dårlig behandlet, har de en god evne til å tilgi og gå videre- noe dette er et eksempel på at disse foreldrene ikke har. 

Klart barna var livredd. De måtte jo merke de voldsomme reaksjonene og den enorme mobiliseringen fra dere foreldre. For ikke å snakke om all snakkingen ungene var vitne til over middagsbordet. 

Mens den stakkars jenta, hun ble tilslutt så skjøvet til side av alle (selv om hun var «heldig nok» til å fortsatt bli invitert inn i en overvåket bursdag). Tenk hvordan dagene så ut for henne. Til slutt byttet hun skole. Hvorfor tror du? 

Anonymkode: ecf42...43c

Alt dette gjorde vi. Det hjalp ikke. Så lenge foreldrene ikke ville innse problemet var det ikke mye som hjalp.

Anonymkode: 5518a...923