Gå til innhold

Dere som har/har hatt adhd barn med utagerende atferd på skolen..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat det hjelper ikke så mye. Jeg har selv to barn med ADHD, og to uten. Det ene uten er 12 år og går i klasse med en ny gutt som oppfører seg helt jævlig, så fælt at min gutt vegrer seg for å gå på skolen. Jeg har selvfølgelig sagt at det sikkert er grunner til at denne gutten oppfører seg som han gjør og at det er synd i ham, men det forandrer ikke det faktum at jeg ønsker ham langt pokker i vold fordi han skremmer mitt barn så mye at mitt barn har utviklet skolevegring.

Anonymkode: 2dc77...fe1

Jeg ser jo helt klart at slikt er vanskelig for alle parter. Du har i alle fall sagt det du bør si til ditt barn. Dine følelser er selvsagt helt legitime 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

21 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Da får du lære datteren din at man ikke snakker om at barn er slemme da. Ta regla om at gutten har det vanskelig feks . Dessuten er det for dumt å anta at du vet hvem hi sin gutt er 

"Er slemme" eller "oppfører seg slemt" er akkurat det samme. Det gjelder både voksne og barn. 

Vår datter hadde en virkelig slem jrnte i klassen. Selvfølgelig måtte vi foreldre snakke om det. Vår jobb var å beskytte våre barn. For å klare det på en god måte måtte vi samarbeide. Det var en stor hjelp å snakke med de andre foreldrene om deres erfaringer og det var viktig å organisere oss slik at hun fikk gjort minst mulig skade.

 

Heldig vis ble hun flyttet etter noen år. Det var en stor lettelse for oss og vi håper det gikk bedre med henne når hun fikk en ny start på en ny skole.

Anonymkode: 5518a...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det kan hende. Men de barna jeg ser lærer stygge ord tidlig har ofte litt omsorgssvikt inni bildet og utagerende eldre søsken.

Anonymkode: 4de92...ad3

Det gikk ikke mange dager inn i første klasse før min eldste kom hjem og prøvde ut et ordforråd han slett ikke hadde tilgang på i barnehagen. Tror ikke det er så uvanlig, altså. Man kan bare skjerme dem så lenge. 

Det er vel heller ikke overraskende at en gutt med problemer TS beskriver, vil anvende slike ord i større grad enn barn uten utfordringer med impulskontroll, uten at man skal beskylde foreldre og søsken for å mate ham med stygge ord av den grunn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Er slemme" eller "oppfører seg slemt" er akkurat det samme. Det gjelder både voksne og barn. 

Vår datter hadde en virkelig slem jrnte i klassen. Selvfølgelig måtte vi foreldre snakke om det. Vår jobb var å beskytte våre barn. For å klare det på en god måte måtte vi samarbeide. Det var en stor hjelp å snakke med de andre foreldrene om deres erfaringer og det var viktig å organisere oss slik at hun fikk gjort minst mulig skade.

 

Heldig vis ble hun flyttet etter noen år. Det var en stor lettelse for oss og vi håper det gikk bedre med henne når hun fikk en ny start på en ny skole.

Anonymkode: 5518a...923

Nei, det er vidt forskjellige ting. Barn er barn, de er ikke ferdig utviklet hverken i hode eller kropp, de er ikke ansvarlige for egne handlinger, og ihvertfall ikke i en slik grad at du kan si at et barn er slemt. Hva er det for slags måte å snakke om barn på?

Forøvrig forstår jeg at du har behov for å "beskytte" eget barn mot uro og trøbbel, men du skal vite at de av oss som har barn med adhd, og som utagerer, så er det helt sjukt vondt å oppleve akkurat det du beskriver: foreldre som organiserer seg mot mitt barn. Du kan tro de andre barna merker det. Og det mitt barn ikke har tilgang til, er den graden av sofistikert sosialt samspill som de andre barna har. Ja, mitt barn blir fort sint og tar ting i verste mening og er ikke så taktisk i valg av ord. Det er fordi han rett og slett ikke besitter evnen til å tenke seg om, og han er helt faktisk i dårligere stand til å vurderer det sosiale samspillet enn de andre barna er. De andre derimot, de har evnen til å veksle blikk, sukke litt, himle med øynene, ikke le, velge å ikke være entusiastiske, men heller være overbærende og nedlatende. Dette subtile språket er mitt barn helt ekskludert fra, ihvertfall foreløpig, og du kan TRO de andre barna bruker det - og du kan TRO det er vanskeligere å se enn det språket mitt barn bruker.

 

Anonymkode: 8da79...598

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Du føler det du skrev her hjalp eller? Og har ett barn som sliter blitt en snakkis så er det vårt ansvar som voksne å slutte med det omgående !!! 

Det kan man selvfølgelig si og mene. Men realiteten er at folk flest ikke snakker om disse barna fordi de vil barn eller foreldre noe vondt, men fordi de er fortvilet og kanskje også oppgitte over at eget barn blir forstyrret, er redd og sliter i sin skolehverdag pga utagerende barn. Jeg jobber med utagerende barn og komme til å kjempe for "mine" barn så lenge jeg trengs, men jeg har ikke noe problem med å forstå og kjenne på følelsene til foreldrene til de andre barna i klassen. Jeg skjønner at det er tøft og vondt for foreldrene til "mine barn" og andre barn i samme situasjon. En del alv min jobb er å høre på, forstå og prøve å trygge disse foreldrene også, i alle fall høre på og forstå dem. Og det er det viktig at foreldre til utagerende barn gjør også. Det er mye bedre å være åpen og ydmyk og får de andre foreldrene med på laget enn å klage over at de andre snakker om det vanskelige barnet. Det hjelper i alle fall ingenting å bebreide de andre foreldrene for det. 

Det ER vondt å ha barn som er "annerledes", og det er vondt når barnet blir en snakkis, men da må man være like raus mot disse foreldrene som man ønsker at andre skulle være mot seg selv og eget barn. 

For JA, det snakkes om. Og det går det ikke an å hindre. Og det skal ikke hindres heller. 

Anonymkode: 38ae6...966

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan man selvfølgelig si og mene. Men realiteten er at folk flest ikke snakker om disse barna fordi de vil barn eller foreldre noe vondt, men fordi de er fortvilet og kanskje også oppgitte over at eget barn blir forstyrret, er redd og sliter i sin skolehverdag pga utagerende barn. Jeg jobber med utagerende barn og komme til å kjempe for "mine" barn så lenge jeg trengs, men jeg har ikke noe problem med å forstå og kjenne på følelsene til foreldrene til de andre barna i klassen. Jeg skjønner at det er tøft og vondt for foreldrene til "mine barn" og andre barn i samme situasjon. En del alv min jobb er å høre på, forstå og prøve å trygge disse foreldrene også, i alle fall høre på og forstå dem. Og det er det viktig at foreldre til utagerende barn gjør også. Det er mye bedre å være åpen og ydmyk og får de andre foreldrene med på laget enn å klage over at de andre snakker om det vanskelige barnet. Det hjelper i alle fall ingenting å bebreide de andre foreldrene for det. 

Det ER vondt å ha barn som er "annerledes", og det er vondt når barnet blir en snakkis, men da må man være like raus mot disse foreldrene som man ønsker at andre skulle være mot seg selv og eget barn. 

For JA, det snakkes om. Og det går det ikke an å hindre. Og det skal ikke hindres heller. 

Anonymkode: 38ae6...966

Åpenhet er viktig. Der er vi helt enige. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars assistenten. Får stygge kommentarer om sex, utseende, vekt og blir utsatt for utagerende oppførsel. Når hun da begynner å gråte er hun uprofesjonell...stakkars menneske, det må da være lov å vise følelser! Hadde vært kjempeflau om mitt barn hadde oppført seg sånn og snakket sånn til andre. Helt utrolig ansvarsfraskrivende å legge dette over på skolen!

Anonymkode: f97e7...f2f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stakkars assistenten. Får stygge kommentarer om sex, utseende, vekt og blir utsatt for utagerende oppførsel. Når hun da begynner å gråte er hun uprofesjonell...stakkars menneske, det må da være lov å vise følelser! Hadde vært kjempeflau om mitt barn hadde oppført seg sånn og snakket sånn til andre. Helt utrolig ansvarsfraskrivende å legge dette over på skolen!

Anonymkode: f97e7...f2f

Jeg hadde vært flau hvis jeg hadde så lite innsikt som du viser her jeg 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Jeg hadde vært flau hvis jeg hadde så lite innsikt som du viser her jeg 

I like måte!

Anonymkode: f97e7...f2f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

I like måte!

Anonymkode: f97e7...f2f

Altså !! Selvsagt er det lov for assistenten å vise følelser. Bare ikke foran foreldrene . Selvsagt er ikke oppførselen ok men vi snakker om ett barn i krise. Assistenten har valgt den jobben hun har. Hun er nødt til å forholde seg proff. Det er ikke ok å legge dette over på foreldrene . Hva skal foreldrene med info om hvordan assistenten har det ? Selvsagt må utfordringene frem men det handler ikke om hva de voksne måtte føle personlig . Det hjelper ikke situasjonen noe å gi foreldrene mer dårlig samvittighet . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg snakker ikke om det, andre snakker om det, ungen min kommer hjem og sier at hun er REDD FOR dette barnet, at han er slem osv.

Anonymkode: 4de92...ad3

Tøff opp barnet ditt.. 

Anonymkode: 43448...b56

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er vidt forskjellige ting. Barn er barn, de er ikke ferdig utviklet hverken i hode eller kropp, de er ikke ansvarlige for egne handlinger, og ihvertfall ikke i en slik grad at du kan si at et barn er slemt. Hva er det for slags måte å snakke om barn på?

Forøvrig forstår jeg at du har behov for å "beskytte" eget barn mot uro og trøbbel, men du skal vite at de av oss som har barn med adhd, og som utagerer, så er det helt sjukt vondt å oppleve akkurat det du beskriver: foreldre som organiserer seg mot mitt barn. Du kan tro de andre barna merker det. Og det mitt barn ikke har tilgang til, er den graden av sofistikert sosialt samspill som de andre barna har. Ja, mitt barn blir fort sint og tar ting i verste mening og er ikke så taktisk i valg av ord. Det er fordi han rett og slett ikke besitter evnen til å tenke seg om, og han er helt faktisk i dårligere stand til å vurderer det sosiale samspillet enn de andre barna er. De andre derimot, de har evnen til å veksle blikk, sukke litt, himle med øynene, ikke le, velge å ikke være entusiastiske, men heller være overbærende og nedlatende. Dette subtile språket er mitt barn helt ekskludert fra, ihvertfall foreløpig, og du kan TRO de andre barna bruker det - og du kan TRO det er vanskeligere å se enn det språket mitt barn bruker.

 

Anonymkode: 8da79...598

Jeg kan si litt om hva denne jenta gjorde.

Hun ga beskjed om at andre som hun hadde plukket ut ville få ødelagt noe de var glade i hvis de ble med den hun ville være sammen med hjem. Dagen etter ble den nye fine vinterjakka funnet på knaggen på skolen, oppskåret eller telefonen hadde knust skjerm.

Hun stjal og forsøkte å plante bevis på at det var andre som var skyldige.

Hun truet og banket opp småsøsken til dem som ikke gjorde som hun sa.

Hun gikk systematisk inn for å ødelegge alle vennskap mellom andre jenter i klassen. Det var stygge rykter, baksnakking og veldig gjennomtenkte sårende kommentarer.

Skolen forsøkte å skaffe henne hjelp, men så lenge læreren sa nei var det lite de fikk gjort. Jenta var uten tvil slem. Om hun også var ond kan derimot diskuteres. 

Anonymkode: 5518a...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

36 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Altså !! Selvsagt er det lov for assistenten å vise følelser. Bare ikke foran foreldrene . Selvsagt er ikke oppførselen ok men vi snakker om ett barn i krise. Assistenten har valgt den jobben hun har. Hun er nødt til å forholde seg proff. Det er ikke ok å legge dette over på foreldrene . Hva skal foreldrene med info om hvordan assistenten har det ? Selvsagt må utfordringene frem men det handler ikke om hva de voksne måtte føle personlig . Det hjelper ikke situasjonen noe å gi foreldrene mer dårlig samvittighet . 

Det kan være viktig for foreldrene å vite for å kunne akseptere at skolen ikke kan skaffe en fast assistent for eksempel.

Anonymkode: 5518a...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg kan si litt om hva denne jenta gjorde.

Hun ga beskjed om at andre som hun hadde plukket ut ville få ødelagt noe de var glade i hvis de ble med den hun ville være sammen med hjem. Dagen etter ble den nye fine vinterjakka funnet på knaggen på skolen, oppskåret eller telefonen hadde knust skjerm.

Hun stjal og forsøkte å plante bevis på at det var andre som var skyldige.

Hun truet og banket opp småsøsken til dem som ikke gjorde som hun sa.

Hun gikk systematisk inn for å ødelegge alle vennskap mellom andre jenter i klassen. Det var stygge rykter, baksnakking og veldig gjennomtenkte sårende kommentarer.

Skolen forsøkte å skaffe henne hjelp, men så lenge læreren sa nei var det lite de fikk gjort. Jenta var uten tvil slem. Om hun også var ond kan derimot diskuteres. 

Anonymkode: 5518a...923

Jenta gjorde helt klart slemme handlinger . Hun ER fortsatt ikke slem . Enten du liker det eller ikke så er det stor forskjell. Eller for å si det på en annen måte ; det spiller ingen rolle hva hun gjorde fordi handlinger definerer ikke hva du er eller ikke er. Vi snakker om barn 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan si litt om hva denne jenta gjorde.

Hun ga beskjed om at andre som hun hadde plukket ut ville få ødelagt noe de var glade i hvis de ble med den hun ville være sammen med hjem. Dagen etter ble den nye fine vinterjakka funnet på knaggen på skolen, oppskåret eller telefonen hadde knust skjerm.

Hun stjal og forsøkte å plante bevis på at det var andre som var skyldige.

Hun truet og banket opp småsøsken til dem som ikke gjorde som hun sa.

Hun gikk systematisk inn for å ødelegge alle vennskap mellom andre jenter i klassen. Det var stygge rykter, baksnakking og veldig gjennomtenkte sårende kommentarer.

Skolen forsøkte å skaffe henne hjelp, men så lenge læreren sa nei var det lite de fikk gjort. Jenta var uten tvil slem. Om hun også var ond kan derimot diskuteres. 

Anonymkode: 5518a...923

Ikke så lenge læreren sa nei, så lenge foreldrene sa nei, mente jeg.

Anonymkode: 5518a...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det kan være viktig for foreldrene å vite for å kunne akseptere at skolen ikke kan skaffe en fast assistent for eksempel.

Anonymkode: 5518a...923

Det er fortsatt ikke en riktig fremgangsmåte . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Jenta gjorde helt klart slemme handlinger . Hun ER fortsatt ikke slem . Enten du liker det eller ikke så er det stor forskjell. Eller for å si det på en annen måte ; det spiller ingen rolle hva hun gjorde fordi handlinger definerer ikke hva du er eller ikke er. Vi snakker om barn 

Slik jeg er vant til at ordet brukes går ordet "slem" på hvilke handlinger du gjør mens "ond" går på intensjon.

Det motsatte av slem er snill. Hvis vi ikke kan si at et barn er slemt mener jeg ikke vi kan si at det er snilt heller.

Vi må også huske at ingen er bare en ting. Vi har alle både gode ov dårlige egenskaper og det bør ikke være så tabubelagt at vi ikke er bare gode og snille.

Anonymkode: 5518a...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan være viktig for foreldrene å vite for å kunne akseptere at skolen ikke kan skaffe en fast assistent for eksempel.

Anonymkode: 5518a...923

Det er ikke et valg skolen kan ta. De må skaffe dyktige nok folk til å kunne jobbe med de barna de er satt til å jobbe med, uansett om det er lærer, assistent, spesialpedagog eller andre nødvendige folk rundt barnet. Barnet har rett på hjelp, skolen har plikt til å skaffe det. 

Anonymkode: 38ae6...966

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Det er fortsatt ikke en riktig fremgangsmåte . 

Der er vi uenige.

Anonymkode: 5518a...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er ikke et valg skolen kan ta. De må skaffe dyktige nok folk til å kunne jobbe med de barna de er satt til å jobbe med, uansett om det er lærer, assistent, spesialpedagog eller andre nødvendige folk rundt barnet. Barnet har rett på hjelp, skolen har plikt til å skaffe det. 

Anonymkode: 38ae6...966

Noen ganger lar ikke det seg gjøre. De kan ikketvinge noen til å ta en jobb. Da må de finne andre løsninger, for eksempel at flere deler på jobben slik at det ikke blir så mye å på en. Selv om det kanskje ikke er den perfekte løsningen for barnet er det kanskje det beste som lar seg gjøre uten å bryte arbeidsmiljøloven.

Anonymkode: 5518a...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Stakkars assistenten. Får stygge kommentarer om sex, utseende, vekt og blir utsatt for utagerende oppførsel. Når hun da begynner å gråte er hun uprofesjonell...stakkars menneske, det må da være lov å vise følelser! Hadde vært kjempeflau om mitt barn hadde oppført seg sånn og snakket sånn til andre. Helt utrolig ansvarsfraskrivende å legge dette over på skolen!

Anonymkode: f97e7...f2f

Assistenter skal være profesjonelle, og det var ikke denne. Jeg har jobbet som spesialpedagog i ungdomsskolen noen år og har opplevd å bli kalt alt mulig rart, men det er faktisk helt umulig for meg å ta meg nær av dette. De er barn/ungdommer som mangler det normale filteret andre har, om det nå er diagnoser eller alvorlig omsorgssvikt som ligger bak. Dersom man jobber med slike barn, må man faktisk tåle litt, og ikke minst evne å opptre som en rolig voksenperson, noe denne assistenten åpenbart ikke klarer. Det blir som om man får sammenbrudd fordi at 3-åringen kaller deg "dumming" mitt i et trassanfall eller 5-åringen sier at hun er mer glad i pappaen sin enn deg fordi du nektet henne noe på butikken. Altså, man må faktisk kunne litt om barn for å omgås dem generelt, og mye for å omgås de barna som strever mest.

Anonymkode: 2dc77...fe1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg sliten. Satt i møte i nesten to timer i dag, med kontaktlærer, assistent, psykolog og helsesøster. Assistenten gråt imens hun fortalte om språket barnet vårt bruker mot henne (mye stygt om sex, utseende og vekt). Lærer forteller om sinneutbrudd, banning og slag når det blir stilt krav til vårt barn, og at han føler usikkerhet i gruppa som fører til mye ‘tøff’ atferd. Det er generelt en krevende gruppe også, da. De er venner med hverandre på fritiden, men i samme klasserom blir de veldig kritiske til hverandre. Vært sånn siden barnehagen.
 

Lærer og assistent forteller også om andre foreldre som har kontaktet dem og sier at det de får høre om gutten vår fra sine barn, ikke er greit og at de andre foreldrene syns synd på skolens personale.... 

Han er 8 år gammel. 

De spør oss, foreldrene, om hva de skal gjøre. De har gjort alle ‘standardgrep’, som dagsplan, forutsigbare dager, skjerming, banking-time, belønning, sanksjoner ved banning, osv. Det er en liten skole, omrokkering av personale er nærmest umulig. 
Vi har grei kontroll på ham hjemme, han er en god og samvittighetsfull gutt som ikke utagerer mye på hjemmebane. Han føler seg trygg hjemme og har veldig faste rutiner. Vi snakker selvfølgelig med han, på alle mulige måter, om atferden hans på skolen. Han blir lei seg av slike samtaler, og sier at skole er bare fælt. 

Vi har ikke noen gode svar til skolen, og sitter bare og nærmest skammer oss imens vi hører om hvor ille gutten vår er på skolen. Nå er jeg bare oppgitt og skulle ønske jeg visste veien videre.

Noen erfarne folk der ute, som har gode råd?

Anonymkode: 432b2...a15

Tenker at det er sløvt av skolen å skyve ansvaret over på dere. De har egne hjelpesystemer, og må bruke disse hvis de sliter med elever. Og en gråtende assistent? Herregud så uproft. Dere som fortvilede foreldre skal jammen slippe å være vitne til alt det «fæle» 8 åringen deres steller istand. Det får de ta på bakrommet.

ofte har barn med slik atferd en uoppdaget diagnose. Barn blir ikke bare slik, og hvis du vet at hjemmeforholdene er rimelige stabile (ikke vold etc), kan du anta at han har ad/HD, eller liknende. Bup må utrede. 

Men: det fritar ikke skolen for ansvar. Ta et nytt møte med lærer og rektor der du krever at de får inn veiledning til lærer og assistent. 

For hver dag som går blir barnet ditt mer kjeftet på og gitt opp av de voksne rundt seg. Det er dokumentert via forskning at barn med diagnoser og atferd står i økt risiko for å utvikle personlighetsforstyrrelser som voksne pga all den kjeften de får gjennomgå(pga egen atferd). 

Dette MÅ du ta tak i. Snarest! Få bup inn og krev at skolen tar tak. Ingen flere gråtende assistenter. De kan ikke legge alt over på dere. Det kan like så mye være skolen som møter ham feil, og som slikt sett forsterker den negative atferden hans.

flytt ham til en liten privatskole hvis de ikke vil høre. Har jobbet med risikobarn i en årrekke, og det som ødelegger disse barna er ikke atferden, men den negative måten de blir møtt med av lærere, assistenter, andre barn og foreldre. 

Ønsker deg lykke til! Her må du ta på deg mammasuperdrakta og stå på for sønnen din. Ingen andre vil gjøre det for deg!

Anonymkode: ecf42...43c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ville faktisk søkt gutten inn på spesialskole. De andre var a føler seg utrygge med han og da må han flyttes. De gjorde det med en gutt her, og det ble harmoni i klassen den første uken etter at han flyttet. Kjipt for han, men det var 30 andre elever som fikk gjennomgå hver dag også. 

Anonymkode: e0e87...c9f

Helt feil fora du skriver i. Dette er ikke måten å trøste en fortvilet mor på. Dårlig gjort og svært uempatisk!!

Anonymkode: ecf42...43c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

"Er slemme" eller "oppfører seg slemt" er akkurat det samme. Det gjelder både voksne og barn. 

Vår datter hadde en virkelig slem jrnte i klassen. Selvfølgelig måtte vi foreldre snakke om det. Vår jobb var å beskytte våre barn. For å klare det på en god måte måtte vi samarbeide. Det var en stor hjelp å snakke med de andre foreldrene om deres erfaringer og det var viktig å organisere oss slik at hun fikk gjort minst mulig skade.

 

Heldig vis ble hun flyttet etter noen år. Det var en stor lettelse for oss og vi håper det gikk bedre med henne når hun fikk en ny start på en ny skole.

Anonymkode: 5518a...923

Fy fader - jeg grøsser!! Foreldregruppa går sammen mot et barn? Du har mye å svare for helt etisk (og empatisk) tenker jeg..

Anonymkode: ecf42...43c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...