Mellom Norge og Tyrkia... blir psykisk knekt.

[Anonym bruker]

Har du truffet denne mannen siden 2016? Eller har kontakten vært å kommentere noe på hverandres sosiale medier?

Jeg beklager, men jeg tror du trenger å hente deg litt inn igjen, ved hjelp av lege/psykiatrien. Kanskje alle svarene og innlegget gir mening for deg, men for mange andre fremstår det som rot og tankespinn som er ute av kontroll.

Anonymkode: 00114...3cf

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du truffet denne mannen siden 2016? Eller har kontakten vært å kommentere noe på hverandres sosiale medier?

Jeg beklager, men jeg tror du trenger å hente deg litt inn igjen, ved hjelp av lege/psykiatrien. Kanskje alle svarene og innlegget gir mening for deg, men for mange andre fremstår det som rot og tankespinn som er ute av kontroll.

Anonymkode: 00114...3cf

Ja vi har møttes etter 16.

Vi har hatt kontakt etter. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan da ikke gå rundt og irritere deg over at det er «vanskelig» å få inn kjæresten sin. Når du aldri selv har prøvd, aldri hatt noe kjæreste fra utlandet og aldri har stått i den prosessen!

Har lest hele tråden og du burde virkelig få hjelp. Denne mannen har mest sannsynlig fått seg familie siden dere møttes. Dere var aldri fysiske, den kan hende han bare var hyggelig mot deg!

Anonymkode: 49032...85d

Hvorfor er det alltid slik "han har fått seg familie ila denne tiden" ?  Mens jeg alltid går singel? 

Han har ikke fått familie. Han har søsken, men ikke barn. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg vil ha det vi hadde eller om jeg er interessert i HAN. 

Jeg savner noen å flørte med og jeg vil ha noen å vise at jeg er glad i. Kjeder meg sånn. Jeg bare er så sint på meg selv for at jeg ikke handlt mens gnisten var der. Det blir sikkert ikke det samme om jeg gjør det nå. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

og der har vi et våkent øyeblikk!

Selvfølgelig vil det ikke bli det samme om du gjør det nå. Selvfølgelig er dette bare en drøm du har laget i ditt hodet fordi det toget har gått.

Du må slutte å overanalysere ting som har skjedd. Gå videre. Slutt å være sint på deg selv, det fører ingensteder.

Anonymkode: 96522...35d

[Anonym bruker]

På 28.4.2019 den 13.51, Anonym bruker skrev:

Jeg forklarte meg nok veldig dårlig. 

Glem det litt. Jeg vet muslimer er forskjellige, men alle som kommer hit fortjener ikke å være her. Derfor irriterer det meg at det skal være så vanskelig for noen å faktisk få inn kjæresten sin. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Så det er greit at de kommer, så lenge som det er du som bestemmer hvem som skal få komme?

Anonymkode: fba54...0e0

[Anonym bruker]

På 28.4.2019 den 13.14, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke NÅR det virkelig startet. Vi var jo i nærheten av hverandre.
Jeg følte at jeg endelig hadde noen i livet mitt, men så avviser jeg bare. 
Jeg ignorerte følelsen og tenkte at det går over, men jeg brenner heller inne med en følelse av at jeg gikk glipp av noe. 
Hvorfor kan andre drive og lage slike forhold da?
Har opplevd så mye i livet at "det kom noe nytt" ja, men det var ikke like bra. 

Kan det være muligheten for å ta opp igjen kontakten med han da? når jeg er mer stabil?

Anonymkode: 3b09f...c2c

Klart du kan ta opp kontakten igjen når du er mer stabil. Det er ingen grunn til at landegrenser osv skal stoppe kontakt mellom mennesker. Det har aldri hindret meg. Men du må virkelig bli frisk før du begynner på andre prosjekter. Jeg skjønner at det ligger en slags resonnementer bak de tingene du skriver og at det antakelig gir mening for deg. Men innleggene dine er fullstendig usammenhengende og ulogiske, du griper stadig feil ende av problemstillingene og gir enorm betydning til bitte små ting. Det er bra at du erkjenner at du ikke er frisk. Jobb ordentlig med psyken din - si fra på dps at det ikke går så bra. Når du har fått ro og orden i hodet ditt og kommet deg tilbake i jobb, kan du skrive en hyggelig melding til mannen - eller finne en helt annen. Verden er åpen og tilgjengelig for den som vil. Bare bli frisk først 💙

Anonymkode: 28916...58c

[Anonym bruker]

Har du vist psykolog på dps alt du har skrevet på nett i det siste, Hi? Du sa du skulle gjøre det.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

det fører ingensteds hen at du diskuterer for og imot, og opp og ned i mente her inne. Ta kontakt, og se hva som skjer. Handle! Gjør noe! Ingenting vi sier betyr noe. Dine handlinger betyr noe. Du kan gjøre det du vil! 

Anonymkode: 645f6...9c7

[Anonym bruker]

På 30.4.2019 den 17.56, Anonym bruker skrev:

det fører ingensteds hen at du diskuterer for og imot, og opp og ned i mente her inne. Ta kontakt, og se hva som skjer. Handle! Gjør noe! Ingenting vi sier betyr noe. Dine handlinger betyr noe. Du kan gjøre det du vil! 

Anonymkode: 645f6...9c7

men jeg har det tøft nok som jeg har det. Kommer bare til å analysere hvorfor han svarer som han gjør, særlig om han ikke ber meg ned 😛 
Og hvordan skal vi gjøre det med et evt forhold da? jeg har ikke inntekt nå jeg! Det irriterer meg så grusomt at jeg er så lite intelligent at jeg ikke klarer å åpne veier. Tenk at penger skal stå i veien for livet. 
Hva skal jeg liksom svare han når han spør hvordan jeg har det? hva jeg driver med? jeg kan ikke skrive det jeg kunne for bare 1,5 år siden. Da var livet fremdeles spennende, men det er det ikke nå.
Var så lykkelig da vi hadde en tråd, for da var jeg spent på om jeg kom til møte han, men jeg lot helt frykten ta over.
Men jeg handlet aldri , og det er helt sikkert en jente med fler åpne dører som får ham. 
Er så irrtert over at slike ting aldri er meningen for meg. 

Jeg har ikke tatt kontakt andre ganger enn når jeg har skrevet "lykke til" eller "gratulerer med dagen". 

Skulle vært litt råere mens vi faktisk hadde en tråd.
Men jeg sitter likevel med følelsen av at han ikke er noe interessert og at jeg ikke er jenta han vil høre fra. 
Så nå tenker dere sikkert "det er en grunn til at du føler det, at det er sant. Da er det bare å vente på neste" , men når man skriver at man føler at følelser er gjensidige så svarer folk "dette er bare ønksetenking, ingen kan føle noe slik". 
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Greit, da lar du være å kontakte ham, og slutter å gråte over spilt melk. Flytt fokuset ditt på selvutvikling og hva du kan gjøre for deg selv og andre her og nå. 

Anonymkode: 645f6...9c7

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Greit, da lar du være å kontakte ham, og slutter å gråte over spilt melk. Flytt fokuset ditt på selvutvikling og hva du kan gjøre for deg selv og andre her og nå. 

Anonymkode: 645f6...9c7

Ja men jeg er så irritert på meg selv. Taper liksom som trenger å bruke all tiden på selvutvikling. Ender jo bare med det kjedelig! Hvorfor kan andre drive å glede seg og møte kjærester? Bruker hele livet på å være deprimert jo

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja men jeg er så irritert på meg selv. Taper liksom som trenger å bruke all tiden på selvutvikling. Ender jo bare med det kjedelig! Hvorfor kan andre drive å glede seg og møte kjærester? Bruker hele livet på å være deprimert jo

Anonymkode: 3b09f...c2c

Du velger kanskje ikke å være syk. Men du velger selv hvilket fokus du skal ha. Du velger hele tiden og hele tiden gruble over spilt melk. Aksepter det, det toget har gått. Du vil aldri finne noen å dele livet med om du fortsetter å gruble deg langt sykere over noe som kanskje muligens kunne eller ikke kunne blitt.

Se på de fordelene det er at det ikke ble noe mer mellom dere - du bor i et land hvor du får behandling, slipper å bo i et land som langt på vei fordømmer den sykdommen du har. Du slipper å bli uglesett pga. den du er blant folk som ikke forstår deg og din sykdom. Du bor heller i et land som gir deg helt andre muligheter, til å bli frisk, til å skape deg et liv.

Du kan alltids fortsette å gjøre deg selv langt sykere med å være så manisk rundt denne mannen og det som faktisk ikke er, men da får du ikke et godt liv. Nå gjør du deg selv bare mer deprimert med å fortsette på dette beinet.

Har du fortalt terapeuten din hvordan du skriver på nettet om dette, og har du vist henne eller ham det du skriver? Du skrev at du ville gjøre det for en tid tilbake, men jeg mistenker at du ikke har gjort det og ikke har planer om å gjøre det? For du har ikke lyst å slutte å gruble på det som du lager i ditt eget hode av scenarier, du vil fortsette med det. Og dermed er du din egen verste fiende - fordi du hindrer deg selv fra å bli frisk. Tør å være helt åpen og ærlig med behandleren din, vis hva du har skrevet, for det viser veldig godt hvor mye du sliter med dette og hvordan tankene dine går i ring. Om du tør være så ærlig så kan behandleren din lære deg teknikker som gjør at du kan styre tankene dine i en retning som gjør at du heller jobber positivt for deg selv og fremtiden din. Vær tydelig med behandleren din, si at du trenger hjelp til å snu tankene dine, at du trenger å lære teknikker for å styre tankene dine bort fra det som ikke er bra for deg og over på noe som er positivt for deg. For før du greier å gjøre det - og du kan lære å gjøre det - så blir du ikke bedre. Men da må du tørre å ta tak i dette, og da må du også tørre å gi slipp på fortiden din for å skape en bedre fremtid.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja men jeg er så irritert på meg selv. Taper liksom som trenger å bruke all tiden på selvutvikling. Ender jo bare med det kjedelig! Hvorfor kan andre drive å glede seg og møte kjærester? Bruker hele livet på å være deprimert jo

Anonymkode: 3b09f...c2c

Du er ingen taper. Du velger selv om du vil fortsette å bade i selvmedlidenhet, eller om du nå vil legge dette bak deg og se at du faktisk har mange, mange fine muligheter i livet ditt. Lev det!   Du trenger ikke bruke all(!) tiden på selvutvikling, og det trenger heller ikke være så vanskelig. Jeg synes du skal få litt fokus opp og ut i verden. På andre istedenfor bare deg selv. Meld deg inn i en turgruppe, og bli frivillig ved frivillighetssentralen eller for en veldedig organisasjon. Kan du jobbe deltid et sted? Hvor som helst? Neste gang så griper du muligheten. Bli et “ja” menneske.

Anonymkode: 645f6...9c7

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du velger kanskje ikke å være syk. Men du velger selv hvilket fokus du skal ha. Du velger hele tiden og hele tiden gruble over spilt melk. Aksepter det, det toget har gått. Du vil aldri finne noen å dele livet med om du fortsetter å gruble deg langt sykere over noe som kanskje muligens kunne eller ikke kunne blitt.

Se på de fordelene det er at det ikke ble noe mer mellom dere - du bor i et land hvor du får behandling, slipper å bo i et land som langt på vei fordømmer den sykdommen du har. Du slipper å bli uglesett pga. den du er blant folk som ikke forstår deg og din sykdom. Du bor heller i et land som gir deg helt andre muligheter, til å bli frisk, til å skape deg et liv.

Du kan alltids fortsette å gjøre deg selv langt sykere med å være så manisk rundt denne mannen og det som faktisk ikke er, men da får du ikke et godt liv. Nå gjør du deg selv bare mer deprimert med å fortsette på dette beinet.

Har du fortalt terapeuten din hvordan du skriver på nettet om dette, og har du vist henne eller ham det du skriver? Du skrev at du ville gjøre det for en tid tilbake, men jeg mistenker at du ikke har gjort det og ikke har planer om å gjøre det? For du har ikke lyst å slutte å gruble på det som du lager i ditt eget hode av scenarier, du vil fortsette med det. Og dermed er du din egen verste fiende - fordi du hindrer deg selv fra å bli frisk. Tør å være helt åpen og ærlig med behandleren din, vis hva du har skrevet, for det viser veldig godt hvor mye du sliter med dette og hvordan tankene dine går i ring. Om du tør være så ærlig så kan behandleren din lære deg teknikker som gjør at du kan styre tankene dine i en retning som gjør at du heller jobber positivt for deg selv og fremtiden din. Vær tydelig med behandleren din, si at du trenger hjelp til å snu tankene dine, at du trenger å lære teknikker for å styre tankene dine bort fra det som ikke er bra for deg og over på noe som er positivt for deg. For før du greier å gjøre det - og du kan lære å gjøre det - så blir du ikke bedre. Men da må du tørre å ta tak i dette, og da må du også tørre å gi slipp på fortiden din for å skape en bedre fremtid.

Anonymkode: 3176e...11e

Hvilken sykdom er det du skriver om da?
Det var dette stedet jeg elsket, men som du skriver..med as er det kanskje ikke så lett å bli akseptert der. Jeg ser det da slik at as'n er det som står i veien for noe som nesten ble, men i stedet må jeg kanskje akseptere at jeg bør gå for noe langt mer "skuffende". Andre uten as kan ha det gøy, men så kommer jeg med nettopp dette da, og må ta så jævla hensyn til den. livet er så gøy så lenge folk ikke kjenner meg så godt, men så går det helt til de kanskje ser noe av trekkene og trekker seg unna selv. det er meg selv jeg blir sint på, for jeg er ikke verdig mange andre. Den jenta som kan bli sammen med han har mest sannsnylig ikke as, tykrere er ikke for sveklinger med as. Vi med as må muligens gå for noen som er veldig kjedelige.

Men hvorfor kan andre jenter flørte og gå for det? nettopp fordi de ikke har as!

 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Og dette med at dere skriver at jeg bor i et land som gir muigheter..kanskje ja, men vi er veldig eksperter på å sette diagnoser og. Det er ikke alle som føler dette er så positvt. Passer man ikke inn i den firkanten vi har, så er man syk og trenger spesialtilrettelegging. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og dette med at dere skriver at jeg bor i et land som gir muigheter..kanskje ja, men vi er veldig eksperter på å sette diagnoser og. Det er ikke alle som føler dette er så positvt. Passer man ikke inn i den firkanten vi har, så er man syk og trenger spesialtilrettelegging. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Du kan ikke for alvor mener at det at du bor i et land med fantastisk helsevesen og sosiale goder er grunnen til at du er psykisk syk?? Hvor hadde du vært uten økonomisk støtte fra Norge , du sier du ikke har inntekt? 

Anonymkode: 5fc16...43e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke for alvor mener at det at du bor i et land med fantastisk helsevesen og sosiale goder er grunnen til at du er psykisk syk?? Hvor hadde du vært uten økonomisk støtte fra Norge , du sier du ikke har inntekt? 

Anonymkode: 5fc16...43e

Da har du misforstått kraftig. Norge er da ikke grunnen til at jeg er psykisk syk.
Jeg får ikke støtte, jeg har sparepenger. har jobbet mange år

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke for alvor mener at det at du bor i et land med fantastisk helsevesen og sosiale goder er grunnen til at du er psykisk syk?? Hvor hadde du vært uten økonomisk støtte fra Norge , du sier du ikke har inntekt? 

Anonymkode: 5fc16...43e

Men det er jo noe å tenke på...hvor hadde jeg havnet om Norge var fattig? 
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og dette med at dere skriver at jeg bor i et land som gir muigheter..kanskje ja, men vi er veldig eksperter på å sette diagnoser og. Det er ikke alle som føler dette er så positvt. Passer man ikke inn i den firkanten vi har, så er man syk og trenger spesialtilrettelegging. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Og hadde du ikke trengt hjelp og tilrettelegging hadde du ikke fått det eller tatt i mot. Du har ikke selvinnsikt, åpenbart, og det er sikkert en del av diagnosen din. Det eneste som er helt sikkert er at uten det tilbudet du har i Norge hadde du vært ordentlig ute å kjøre. Søk og ta i mot hjelp.

Anonymkode: 5fc16...43e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men det er jo noe å tenke på...hvor hadde jeg havnet om Norge var fattig? 
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Da hadde du havnet alene på bunnen. Avhengig av familien og antakelig med et utrolig mye dårligere utgangspunkt enn du har nå.

Anonymkode: 5fc16...43e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Og hadde du ikke trengt hjelp og tilrettelegging hadde du ikke fått det eller tatt i mot. Du har ikke selvinnsikt, åpenbart, og det er sikkert en del av diagnosen din. Det eneste som er helt sikkert er at uten det tilbudet du har i Norge hadde du vært ordentlig ute å kjøre. Søk og ta i mot hjelp.

Anonymkode: 5fc16...43e

ja nettopp. Jeg er et svakere individ og Norge gir liv til svakere individ. vi har ingen rett til å videreføre oss. 
Og det er dette som er litt vanskelig å akseptere. De sier asperger ikke er alvorlig, men det er jo det. det er den mest mistenkte diagnosen hos meg.
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Da hadde du havnet alene på bunnen. Avhengig av familien og antakelig med et utrolig mye dårligere utgangspunkt enn du har nå.

Anonymkode: 5fc16...43e

Og det er jo egentlig der jeg er. Jeg kan ikke gjøre det jeg vil. 
Jeg kan ikke gå for mannen jeg liker (nok en gang) fordi det er krevende å bli sammen med en fra annet land og annen kultur. Men dette kan vanlige fritt gjøre. Jeg har ALDRI noe å fortelle, for jeg er kjedelig og oppnår ikke noe jeg vil.
Og hvorfor lærer vi at kjærlighet er noe fint? 
Det er ikke annet en et helvete for meg, for jeg er ikke god nok.. det er utrolig kjedelig å vente på en som "tar meg for den jeg er" . Hvem kan gå for han andre da? ei som selvfølgelig er mye sterkere og takler en tyrker...
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvilken sykdom er det du skriver om da?
Det var dette stedet jeg elsket, men som du skriver..med as er det kanskje ikke så lett å bli akseptert der. Jeg ser det da slik at as'n er det som står i veien for noe som nesten ble, men i stedet må jeg kanskje akseptere at jeg bør gå for noe langt mer "skuffende". Andre uten as kan ha det gøy, men så kommer jeg med nettopp dette da, og må ta så jævla hensyn til den. livet er så gøy så lenge folk ikke kjenner meg så godt, men så går det helt til de kanskje ser noe av trekkene og trekker seg unna selv. det er meg selv jeg blir sint på, for jeg er ikke verdig mange andre. Den jenta som kan bli sammen med han har mest sannsnylig ikke as, tykrere er ikke for sveklinger med as. Vi med as må muligens gå for noen som er veldig kjedelige.

Men hvorfor kan andre jenter flørte og gå for det? nettopp fordi de ikke har as!

 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Dine psykiske problemer er den sykdommen jeg snakker om.

Du svarer konsekvent ikke på spørsmålet mitt - har du tatt med alt du har skrevet her på forumet og på andre forum om dette og vist det til behandleren din?

Før terapeuten din får fullstendig innblikk i hvor manisk tankene dine er på alt du skriver om her, før kan du heller ikke få hjelp for det. Men du må ville det selv...

Du har en del ekstra utfordringer, men det betyr ikke at du ikke kan lære å fungere bedre i relasjon til andre. Men helt uavhengig av din(e) diagnoser så har du ikke sjanse så lenge du ikke kommer deg ut av den maniske og depressive tankegangen du er i. Det er mulig å komme seg ut av det, det er mange ulike teknikker du kan lære deg for å tenke anderledes enn det du gjør. Men da må du slutte å velte deg i selvmedlidenhet og søke hjelp og tørre å vise behandleren din alt du har skrevet på disse forumene. Gjør du det kan du få en langt mer målrettet hjelp enn du har nå.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dine psykiske problemer er den sykdommen jeg snakker om.

Du svarer konsekvent ikke på spørsmålet mitt - har du tatt med alt du har skrevet her på forumet og på andre forum om dette og vist det til behandleren din?

Før terapeuten din får fullstendig innblikk i hvor manisk tankene dine er på alt du skriver om her, før kan du heller ikke få hjelp for det. Men du må ville det selv...

Du har en del ekstra utfordringer, men det betyr ikke at du ikke kan lære å fungere bedre i relasjon til andre. Men helt uavhengig av din(e) diagnoser så har du ikke sjanse så lenge du ikke kommer deg ut av den maniske og depressive tankegangen du er i. Det er mulig å komme seg ut av det, det er mange ulike teknikker du kan lære deg for å tenke anderledes enn det du gjør. Men da må du slutte å velte deg i selvmedlidenhet og søke hjelp og tørre å vise behandleren din alt du har skrevet på disse forumene. Gjør du det kan du få en langt mer målrettet hjelp enn du har nå.

Anonymkode: 3176e...11e

terapauten er ikke noe interessert i  å høre på meg, og ikke å lese en lang tråd. 
hun har henvist meg videre der diagnose skal settes.

Men slik skjedde det:
Jeg møtte denne mannen tilfeldig, så ble det til at han viste interesse. 
Ettersom følelsene kom snikende så trakk jeg meg unna ham. Fordi jeg innerst inni meg ikke føler meg noe fin, bra eller smart. Føler jeg hører hjemme på gata og at jeg ikke har rett på noe godt liv. Føler forelskelse er en form for synd som bare vil straffe seg.
Men vi møttes når vi var ute med andre. 
Så det ble til at kontakt ble holdt på nett. 
Vinteren 16-17 håpet jeg jeg skulle få sjansen igjen, selv om jeg tenkte at jeg nok ikke fikk det. Det så ikke lyst ut. 
Hadde jeg spolet tiden tilbake hadde jeg vært så rå at jeg faktisk hadde svart han litt mer og tilbudt meg å komme, på tull..men faktisk turt å flørte.
Turt å tro at han likte meg.
Sommeren 17 kom og kontakten ble mer, for han tok jevnlig kontakt. Og mens vi tekstet følte jeg endelig at jeg måtte få være litt lykkelig. Men at jeg måtte holde dette skjult hjemme, fordi familien min har alltid likt det tryggeste av det trygge..holder seg på hjemmestedet. 
Jeg er den som "alltid er singel" og de har jo liksom ertet meg litt alle sammen for at jeg ikke finner meg noen. Ikke på en stygg måte, men en slags hinting om at det er på tide. Men når jeg endelig gjorde, så liksom ble det bare dårlig prat. 
Og jeg har vært sint på mamma for at hun drepte gleden min. 
Så jeg møtte ikke fyren når jeg var der neste gang, selv om han spurte om vi kunne.
Jeg har lest over chateloggen i ettertid og ser at jeg i det minste kunne gitt han en sjanse. 

Han ble jo stille ettersom jeg aldri tok kontakt når jeg var der, men forventet likevel at han skulle.
Da jeg dro, sendte story fra flyplassen så sendte han melding. Han sendte melding et par dager etter jeg hadde kommet til Norge.
Men tråden ble ikke holdt, hadde liksom ingenting å si.
Men han tok jo kontakten igjen, for å spørre om fremtiden, hva jeg drev med.
Det begynte å skjære seg vinteren 17-18. For han tok kontakt, og jeg sa ikke at jeg kom. Jeg visste da at jeg skulle dit ila en uke. Bare plutselig var jeg der og det ble sendt på story, han så den og spurte om jeg var tilbake. Og jo, han tok kontakt hver kveld igjen og spurte om jeg hadde planer for kvelden, men ikke dirkete om vi skulle treffes denne gangen.
Så formulerte jeg meg så rævva at han misforstod noe. 

NÅR oppstod denne besettelsen?
Hvorfor i huleste gikk jeg ikke ut med han? jeg skulle jo bare være fornuftig, og høre på familien/folk og det endte jo bare kjedelig. Hvorfor får andre leve så spennedne liv? 

Jeg ville treffes, men igjen så satt jeg og trodde han kanskje bare ville meg vondt, bare ikke alle andre.
HVORFOR tok han kontakt? HVORFOR gidder noen å holde kontakt dersom de ikke liker vedkommende?
Og HVORFOR måtte jeg forelske meg i en DER?
Mange ser slik som et hinder "men du må lære nytt språk" "de har en annen kultur" "du må jo ta fly hele tiden"
JA! Jeg vil gjerne ha det slik. For meg er det en berikelse å få leve med en annen kultur. og å ta flyet.
Det minste jeg vil er å bo med noen, og jeg elsker å ha en gyldig grunn til å reise. 

Og nå, føler jeg det er respektløst å ta kontakt. Om jeg så gjør, vil han kanskje spørre meg tilbake hva jeg driver med og hvor åpen bør jeg ærlig talt være om hvordan jeg har det?

Jeg føler jeg faktisk bør ta kontakt og gjøre som han, spørre hvordan det går. Ikke NÅ, men når jeg føler meg litt mer ovenpå.
Det er nesten så jeg føler meg skyldig. 

Klarer liksom ikke å innse at vi ikke skal møtes

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Så send ham en melding da! Det er du som bestemmer hva du skal gjøre, ingen andre!

Anonymkode: e6f3a...133