Mellom Norge og Tyrkia... blir psykisk knekt.

[Anonym bruker]

Jeg er norsk, jeg liker Norge, jeg er vant med det som er her. Særlig Oslo. 
Men ellers, veldig kjedelig. Jeg vokste opp på bygda. 
Jeg dro til Tyrkia for første gang i 2016 i forbindelse med jobb. Jeg ville virkelig ikke dit, men allerede etter 1 dag så trivdes jeg veldig.
Jeg møtte en mann via jobben som jeg fikk kontakt med, men ettersom følelser kom så trakk jeg meg mer og mer unna.
Jeg hatet når jeg stod på flyplassen og skulle hjem igjen. Jeg fikk ikke dratt tilbake dit før 1 år etterpå. Han spurte flere ganger om å treffes, men jeg lot være. Jeg fatter bare ikke hvorfor jeg ikke tok sjansen mens jeg var der. Da hadde jeg i det minste funnet ut. Men jeg tenkte jeg skulle være sånn norsk-fornuftig og stå imot følelser nok en gang. men gud bedre for et kjedelig liv.
Han holdt jo noe kontakt, var alltid pådriver. Så var vi i januar, jeg satt på jobben og la ut et bilde på story på insta. Så sente han mld, og dum som jeg var nevnte jeg ikke at jeg kom. Vi hadde også kontakt når jeg var der igjen, men han inviterte meg ikke ut den gangen. 

Nå har jeg ikke vært der siden i fjor 😕 jeg har ingen nære venner i Norge heller. 
Jeg har så lyst til å ha et slik avstandsforhold. Men jeg blir mer psykisk ødelagt av at jeg aldri var ærlig. 
Jeg hater meg selv for aldri å ta egne valg. Hvorfor kan jenter fra Brasil osv bli sammen med de da? Det er jo en enda større avstand. 
Folk lever så fri liv. 

Jeg har møtt veggen og besvimt på jobb, fordi jeg trodde depresjonen bare satt i hodet. Jeg tør ikke å være ærlig med fyren, ejg tør ikke ta kontakt. For jeg har en positiv side som sier at alt går bare man går inn for det eller begge vil.
Den kritiske norske delen sier at det er dødfødt. Men hvorfor kan ikke livet by på noe som er litt spennende noen ganger? 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Er du psykisk frisk? Er du i jobb? Har du barn? Dette er viktige faktorer for å kunne svare deg.

Anonymkode: f3147...557

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du psykisk frisk? Er du i jobb? Har du barn? Dette er viktige faktorer for å kunne svare deg.

Anonymkode: f3147...557

Ikke helt. Har hatt tilbakevendende depresjoner siden tenårene. Jeg begynte i fjor på dps igjen og har fått utelukket psykoser. Så vrangforestillinger har jeg ikke. Jeg har ikke barn og har ikke planer om. Jeg var fulltid siden jeg var 19, men ble deltid i fjor. Nå er jeg ikke i jobb. Jeg vet ikke hva jeg skal. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Så.... ditt liv faller i grus, fordi du ikke har kontakt med sommerflørten fra 2,5 år tilbake? 

Du er eldre enn 14 eller?

Anonymkode: f211d...71a

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke helt. Har hatt tilbakevendende depresjoner siden tenårene. Jeg begynte i fjor på dps igjen og har fått utelukket psykoser. Så vrangforestillinger har jeg ikke. Jeg har ikke barn og har ikke planer om. Jeg var fulltid siden jeg var 19, men ble deltid i fjor. Nå er jeg ikke i jobb. Jeg vet ikke hva jeg skal. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Da synes jeg ikke du er i en situasjon hvor du bør gå inn i et forhold som uansett hvor rosenrødt det er også kommer til å gi deg en mengde bekymringer og frustrasjoner.

Jeg synes du skal snakke med dem på dps om dette, vis dem det du har skrevet i hovedinnlegget ditt, så får du diskutert det ordentlig.

Jeg tenker at den andre mannen er en du egentlig ikke kjenner, men en du har laget en hel rekke gyldne drømmer om. Dere hadde sikkert en god forbindelse, men det er ikke nødvendigvis noe å bygge et forhold på! Jeg mistenker at denne mannen representerer en flukt for deg - en flukt fra problemene dine, en flukt fra det livet du ikke trives med. Men du risikerer å få en mye vanskeligere liv om du skulle gå inn i et slikt forhold.

Ta med det du skrev i hovedinnlegget til terapeuten din på dps og snakk med ham eller henne om de tankene og følelsene du har rundt dette. Da er det lettere å tenke klart rundt situasjonen også.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så.... ditt liv faller i grus, fordi du ikke har kontakt med sommerflørten fra 2,5 år tilbake? 

Du er eldre enn 14 eller?

Anonymkode: f211d...71a

hvorfor bruker dere alltid 14 som en negativ alder? "er du 14 eller?" 

Nei jeg er en del eldre. Han var ikke en sommerflørt. Hvorfor tar dere alltid det typiske som et selvfølge?

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da synes jeg ikke du er i en situasjon hvor du bør gå inn i et forhold som uansett hvor rosenrødt det er også kommer til å gi deg en mengde bekymringer og frustrasjoner.

Jeg synes du skal snakke med dem på dps om dette, vis dem det du har skrevet i hovedinnlegget ditt, så får du diskutert det ordentlig.

Jeg tenker at den andre mannen er en du egentlig ikke kjenner, men en du har laget en hel rekke gyldne drømmer om. Dere hadde sikkert en god forbindelse, men det er ikke nødvendigvis noe å bygge et forhold på! Jeg mistenker at denne mannen representerer en flukt for deg - en flukt fra problemene dine, en flukt fra det livet du ikke trives med. Men du risikerer å få en mye vanskeligere liv om du skulle gå inn i et slikt forhold.

Ta med det du skrev i hovedinnlegget til terapeuten din på dps og snakk med ham eller henne om de tankene og følelsene du har rundt dette. Da er det lettere å tenke klart rundt situasjonen også.

Anonymkode: 3176e...11e

Nei jeg klarer ikke å gå inn i noe forhold nå. Men dette irriterer meg så grusomt, fordi jeg får ikke ha det gøy på noen som helst måte.

Jeg gjør det, men det hjelper liksom ikke. De sier bare at valget er mitt, om jeg vil ta kontakt eller ikke. 

Nei jeg KJENNER han ikke, men jeg følte meg så hel da vi hadde kontakt. Vi har møtt hverandre i det virkelig liv, så han er ikke bare en over nett. JEG trakk meg unna fordi jeg ikke viste hvordan jeg skulle oppføre meg. Men det er da folk som finner kjærligheten i utlandet. Jeg kjenner ei fra Amerika som fant seg en greker, hun flytta dit. 
Det du skriver om at det ikke nødvendigvis ikke er noe å bygge et forhold på...nei det er vel aldri noe å bygge et forhold på når en er fra et annet land, og med så forskjellig kultur. Men jeg får jo aldri testet det ut. 
En flukt? Njaaaa... jeg vet ikke helt. Jeg har da likt norske menn og. Jeg likte Tyrkia, maten, byen, været ❤️ 
Men jeg liker å ha avstander, for da har jeg en grunn til å reise.

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Send ham en melding, det er tydeligvis det du har lyst til. Dra på ferie dit en gang og treff ham, hvis begge ønsker det. Så ser du etterhvert. Det er da ikke fornuftig å ikke gjøre det hvis det er det du ønsker. Det er du som bestemmer hva du skal.

Anonymkode: e6f3a...133

[Anonym bruker]

Jeg leste et sted at prestene i de norske sjømannskirkene var bekymret over alle de uføretrygdede psykisk syke nordmennene som "rømte" til utlandet. De jager vel en drøm om det gode liv, men de har ikke noe medisinsk nettverk der de reiser, og sliter etterhvert mer enn de ville gjort hjemme...

Jeg tenker at du kanskje er i denne kategorien. Jeg skjønner at du har en drøm om et normalt og friskt liv, men fakta er at du ikke er frisk psykisk, og da vil du ikke på magisk vis bli frisk av å rømme landet.

Du må stable livet ditt på bena her hjemme og bli frisk, det må være første prioritet for deg.

Anonymkode: 96522...35d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei jeg klarer ikke å gå inn i noe forhold nå. Men dette irriterer meg så grusomt, fordi jeg får ikke ha det gøy på noen som helst måte.

Jeg gjør det, men det hjelper liksom ikke. De sier bare at valget er mitt, om jeg vil ta kontakt eller ikke. 

Nei jeg KJENNER han ikke, men jeg følte meg så hel da vi hadde kontakt. Vi har møtt hverandre i det virkelig liv, så han er ikke bare en over nett. JEG trakk meg unna fordi jeg ikke viste hvordan jeg skulle oppføre meg. Men det er da folk som finner kjærligheten i utlandet. Jeg kjenner ei fra Amerika som fant seg en greker, hun flytta dit. 
Det du skriver om at det ikke nødvendigvis ikke er noe å bygge et forhold på...nei det er vel aldri noe å bygge et forhold på når en er fra et annet land, og med så forskjellig kultur. Men jeg får jo aldri testet det ut. 
En flukt? Njaaaa... jeg vet ikke helt. Jeg har da likt norske menn og. Jeg likte Tyrkia, maten, byen, været ❤️ 
Men jeg liker å ha avstander, for da har jeg en grunn til å reise.

Anonymkode: 3b09f...c2c

«Jeg kjenner en som gjorde det» er ikke noe du skal bruke som argument. Du har laget deg en illusjon som ikke eksisterer. 

Anonymkode: f211d...71a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei jeg klarer ikke å gå inn i noe forhold nå. Men dette irriterer meg så grusomt, fordi jeg får ikke ha det gøy på noen som helst måte.

Jeg gjør det, men det hjelper liksom ikke. De sier bare at valget er mitt, om jeg vil ta kontakt eller ikke. 

Nei jeg KJENNER han ikke, men jeg følte meg så hel da vi hadde kontakt. Vi har møtt hverandre i det virkelig liv, så han er ikke bare en over nett. JEG trakk meg unna fordi jeg ikke viste hvordan jeg skulle oppføre meg. Men det er da folk som finner kjærligheten i utlandet. Jeg kjenner ei fra Amerika som fant seg en greker, hun flytta dit. 
Det du skriver om at det ikke nødvendigvis ikke er noe å bygge et forhold på...nei det er vel aldri noe å bygge et forhold på når en er fra et annet land, og med så forskjellig kultur. Men jeg får jo aldri testet det ut. 
En flukt? Njaaaa... jeg vet ikke helt. Jeg har da likt norske menn og. Jeg likte Tyrkia, maten, byen, været ❤️ 
Men jeg liker å ha avstander, for da har jeg en grunn til å reise.

Anonymkode: 3b09f...c2c

Poenget er at nå er du syk - du ønsker å ha det som du følte det den gangen: "...jeg følte meg så hel da vi hadde kontakt." Det er slik du ønsker å føle deg nå også, du har fått for deg at han kan få deg til å føle deg hel. Men han kan aldri få deg frisk, det må du selv gjøre, og nå trenger du den behandlingen du får her hjemme. Det virker på meg som om disse tankene dine på ham er en flukt.

Jeg har ikke skrevet at det aldri er mulig å få et godt forhold til en fra et annet land, men det å bygge et forhold med en person fra en kultur som er så forskjellig fra vår, det er langt mer krevende enn å bygge et forhold der man har et visst fellesskap, og ikke minst et språk begge kan like godt. En venninne av meg er fra Tyrkia, kom hit som barn. Hun er skeptisk til slike forhold, fordi det er så krevende. Hun sier at selv hun som snakker tyrkisk flytende og er vokst opp med den mentaliteten og forstår kulturen ville slitt om hun skulle blitt sammen med en mann som har bodd hele livet i Tyrkia. To andre som jeg kjente godt rotet seg inn i forhold til tyrkiske menn. Der kom mennene til Norge. Begge, men den ene spesielt, ble omtalt som drømmemannen de luxe, behandlet henne som en dronning... inntil han ble voldelig og snøyt henne for mer penger enn jeg tjener på flere år. Hun endte med voldsalarm og som psykisk vrak, gikk fra å være oppegående og i full jobb til uføretrygdet psykisk vrak. Den andres mann var ikke fysisk voldelig, men når han først hadde fått barn med henne begynte han å utnytte henne enormt, var psykisk voldelig, presset henne for penger, tok opp lån i hennes navn, isolerte henne fra andre+++. Alle tyrkere er selvfølgelig ikke slik, det finnes garantert også mange flotte menn der. Men å ta sjansen på det? Neeeei, skulle du gjort det så burde du i det minste være helt frisk selv, være i jobb slik at du har en trygghet økonomisk også. Når du er syk er du ekstra sårbar, og du vil så inderlig gjerne at det er lettere for å overse faresignalene - som kan være vanskelig nok å oppdage selv når man er frisk.

Du kan reise på ferie selv om du ikke innleder et forhold til denne mannen. Det er mye som er flott med Tyrkia, men tenk også litt over det at landet i dag i praksis er et diktatur, et land hvor de som styrer kaster uskyldige i fengsel, som stenger skoler, som forfølger de som sier meningene sine. Menneskerettigheter står svakere og svakere der.

Ikke gå inn i en hang-up på ham, han kan ikke gjøre deg frisk. Fokuser på andre ting som gir deg glede. Dra et annet sted, opplev noe annet. Konsentrer deg om å bli frisk og sterk i deg selv. Da vil det også være lettere å treffe en mann som er bra for deg, uansett hvor han er fra.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Send ham en melding, det er tydeligvis det du har lyst til. Dra på ferie dit en gang og treff ham, hvis begge ønsker det. Så ser du etterhvert. Det er da ikke fornuftig å ikke gjøre det hvis det er det du ønsker. Det er du som bestemmer hva du skal.

Anonymkode: e6f3a...133

men hva skal jeg liksom forklare ham ? jeg sitter med en følelse av at jeg vil bli avvist. 
Han har vært den som har tatt kontakt absolutt hele tiden. 
Eneste gangen jeg gjorde det, var når jeg skrev at jeg håpte det gikk bra med han, at bildet han la ut var fint og "lykke til" 😛 
Han har tatt kontakt når han har lurt på hvordan det går og vi har fine samtaler. Ja jeg har lyst, men jeg klarer liksom ikke.

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg leste et sted at prestene i de norske sjømannskirkene var bekymret over alle de uføretrygdede psykisk syke nordmennene som "rømte" til utlandet. De jager vel en drøm om det gode liv, men de har ikke noe medisinsk nettverk der de reiser, og sliter etterhvert mer enn de ville gjort hjemme...

Jeg tenker at du kanskje er i denne kategorien. Jeg skjønner at du har en drøm om et normalt og friskt liv, men fakta er at du ikke er frisk psykisk, og da vil du ikke på magisk vis bli frisk av å rømme landet.

Du må stable livet ditt på bena her hjemme og bli frisk, det må være første prioritet for deg.

Anonymkode: 96522...35d

Huff. Jeg er ikke ufør. Hva jeg enn har, hvordan takler de diagnoser i Tyrkia? 

Jeg har aldri trodd at landet er problemet. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Poenget er at nå er du syk - du ønsker å ha det som du følte det den gangen: "...jeg følte meg så hel da vi hadde kontakt." Det er slik du ønsker å føle deg nå også, du har fått for deg at han kan få deg til å føle deg hel. Men han kan aldri få deg frisk, det må du selv gjøre, og nå trenger du den behandlingen du får her hjemme. Det virker på meg som om disse tankene dine på ham er en flukt.

Jeg har ikke skrevet at det aldri er mulig å få et godt forhold til en fra et annet land, men det å bygge et forhold med en person fra en kultur som er så forskjellig fra vår, det er langt mer krevende enn å bygge et forhold der man har et visst fellesskap, og ikke minst et språk begge kan like godt. En venninne av meg er fra Tyrkia, kom hit som barn. Hun er skeptisk til slike forhold, fordi det er så krevende. Hun sier at selv hun som snakker tyrkisk flytende og er vokst opp med den mentaliteten og forstår kulturen ville slitt om hun skulle blitt sammen med en mann som har bodd hele livet i Tyrkia. To andre som jeg kjente godt rotet seg inn i forhold til tyrkiske menn. Der kom mennene til Norge. Begge, men den ene spesielt, ble omtalt som drømmemannen de luxe, behandlet henne som en dronning... inntil han ble voldelig og snøyt henne for mer penger enn jeg tjener på flere år. Hun endte med voldsalarm og som psykisk vrak, gikk fra å være oppegående og i full jobb til uføretrygdet psykisk vrak. Den andres mann var ikke fysisk voldelig, men når han først hadde fått barn med henne begynte han å utnytte henne enormt, var psykisk voldelig, presset henne for penger, tok opp lån i hennes navn, isolerte henne fra andre+++. Alle tyrkere er selvfølgelig ikke slik, det finnes garantert også mange flotte menn der. Men å ta sjansen på det? Neeeei, skulle du gjort det så burde du i det minste være helt frisk selv, være i jobb slik at du har en trygghet økonomisk også. Når du er syk er du ekstra sårbar, og du vil så inderlig gjerne at det er lettere for å overse faresignalene - som kan være vanskelig nok å oppdage selv når man er frisk.

Du kan reise på ferie selv om du ikke innleder et forhold til denne mannen. Det er mye som er flott med Tyrkia, men tenk også litt over det at landet i dag i praksis er et diktatur, et land hvor de som styrer kaster uskyldige i fengsel, som stenger skoler, som forfølger de som sier meningene sine. Menneskerettigheter står svakere og svakere der.

Ikke gå inn i en hang-up på ham, han kan ikke gjøre deg frisk. Fokuser på andre ting som gir deg glede. Dra et annet sted, opplev noe annet. Konsentrer deg om å bli frisk og sterk i deg selv. Da vil det også være lettere å treffe en mann som er bra for deg, uansett hvor han er fra.

Anonymkode: 3176e...11e

Jeg kunne hatt mange "flukter". Er det slik at vi MÅ finne en mann i nærheten av der vi er? 
Nei jeg vet at han ikke kan få meg frisk, men jeg må liksom ALLTID holde igjen. Hvorfor kan ikke ting bare klaffe? 

Jeg vet all tyrkere er ikke slik, men jeg er så lei av å bli offer på alle mulige måter. Jeg er kvinnen, det er en ting. Jeg er den norske, og jeg hater at vi er så populære bare pga vårt land. 
Hvorfor er aldri jeg farlig liksom? tror neppe noen har advart mot meg.

Ja, men det kan bli hardt. Jeg er så lei av at ting dukker opp, men så kan jeg ikke ta det......hvis du skjønner hva jeg mener ? 
Jeg har blitt fortalt før at en mann vil dukke opp der jeg minst venter det, og det gjorde han , men så er det selvfølgelig en jeg ikke kan gå for. 
Hvordan har de i Tyrkia det da? i og med at uskyldige settes i fengsel ? Dette er enda mer typisk, når jeg liker et sted må det selvfølgelig være i forfall eller bli mindre lønnsomt. 

Det siste avsnittet du skriver er for sent. Jeg har nok allerede fått det. Jeg fokuserer da på andre ting. Jeg lager mat, har en hund jeg får låne og gå tur med, lærer meg litt tyrkisk (men blir litt demotivert siden jeg kanskje aldri skal dit igjen) .
Så i og med at jeg er "syk", så er han automatisk en dårlig fyr?
Vil han bare gå for kvinner som er "syke" da? Hvem er riktig for han liksom? 
Jeg har jo litt lyst å ta kontakt og forklare han hvorfor jeg var som jeg var, men nå kjenner jeg at jeg orker ikke noe sånt.

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Beklager å være så direkte, men du fremstår veldig psykisk dårlig. Bli bedre før du kontakter noen, ellers skremmer du de lett bort.

Anonymkode: f3147...557

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kunne hatt mange "flukter". Er det slik at vi MÅ finne en mann i nærheten av der vi er? 
Nei jeg vet at han ikke kan få meg frisk, men jeg må liksom ALLTID holde igjen. Hvorfor kan ikke ting bare klaffe? 

Jeg vet all tyrkere er ikke slik, men jeg er så lei av å bli offer på alle mulige måter. Jeg er kvinnen, det er en ting. Jeg er den norske, og jeg hater at vi er så populære bare pga vårt land. 
Hvorfor er aldri jeg farlig liksom? tror neppe noen har advart mot meg.

Ja, men det kan bli hardt. Jeg er så lei av at ting dukker opp, men så kan jeg ikke ta det......hvis du skjønner hva jeg mener ? 
Jeg har blitt fortalt før at en mann vil dukke opp der jeg minst venter det, og det gjorde han , men så er det selvfølgelig en jeg ikke kan gå for. 
Hvordan har de i Tyrkia det da? i og med at uskyldige settes i fengsel ? Dette er enda mer typisk, når jeg liker et sted må det selvfølgelig være i forfall eller bli mindre lønnsomt. 

Det siste avsnittet du skriver er for sent. Jeg har nok allerede fått det. Jeg fokuserer da på andre ting. Jeg lager mat, har en hund jeg får låne og gå tur med, lærer meg litt tyrkisk (men blir litt demotivert siden jeg kanskje aldri skal dit igjen) .
Så i og med at jeg er "syk", så er han automatisk en dårlig fyr?
Vil han bare gå for kvinner som er "syke" da? Hvem er riktig for han liksom? 
Jeg har jo litt lyst å ta kontakt og forklare han hvorfor jeg var som jeg var, men nå kjenner jeg at jeg orker ikke noe sånt.

Anonymkode: 3b09f...c2c

Jeg kan ikke svare på alle spørsmålene dine. Jeg tror dessverre at du bare ville argumentere enda mer, og bli enda mer opphengt i dette. Du har et valg, du må ikke fortsette å fokusere på ham. Når han dukker opp i tankene dine kan du velge å tenke på andre ting. Og det kan du få hjelp av på dps, for slik du skriver her virker det som om du nesten er inne i tvangstanker på dette og det at du føler ting alltid er feil for deg. Vis dps hva du har skrevet i tråden, inkl. det svaret du her gir. Jeg tror du kan få hjelp til å snu tankene dine.

Ang. hvordan de har det i Tyrkia - de siste årene har det vært opp og ned og i mente i media om hvordan Tyrkia har forandret seg til det langt verre etter forrige kuppforsøk. Begynn å søke fakta om landet, ikke bare ditt idylliserte ferieinntrykk. Googler du Tyrkia og menneskerettigheter så finner du masse. FN fordømmer massive brudd på menneskerettighetene etter 2016, 160.000 mennesker ble arrestert, de fleste uten noen beviser for at de hadde gjort noe galt. Lærere og professorer ble fratatt sine stillinger, journalister ble arrestert og flere sitter fremdeles fengslet under ekstremt dårlige forhold. Erdogan endret lovene og gjorde i praksis seg selv til eneveldende diktator. Følg litt bedre med. Det er ikke "typisk" at noe du liker faller fra hverandre. Tyrkia har vært på vei den retningen i mange år allerede, men spesielt ille siden 2016. Bruk litt mer tid på å følge med på det som skjer i samfunnet og litt mindre tid bare inni egne tanker.

Men snakk med dem på dps igjen, og vis dem denne tråden. Du kan få hjelp til å komme deg ut av denne hang-upen i denne mannen du ikke kjenner.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

Er du en av dem med Aspergers/spørsmål om Asperger som skriver innlegg på Kvinneguiden om det å lære nye språk, aldri tørre å ta sjanser, og som har truffet en mann i utlandet som du er frustrert over at du ikke får til å gjøre noe med? 

Anonymkode: ad81a...739

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Beklager å være så direkte, men du fremstår veldig psykisk dårlig. Bli bedre før du kontakter noen, ellers skremmer du de lett bort.

Anonymkode: f3147...557

Så bare et "hei" slik som han/andre har gjort med meg vil være mer negativt hvis JEG tar initiaitv? 
Det er derfor jeg ikke har tenkt å ta kontakt. Jeg er redd for reaskjonen og føler skjebnen har stengt av, at jeg vil bli straffet på en måte. men han straffes ikke for å kontakte meg.

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

Med fare for å generalisere: psykisk sykdom feies under teppet i Tyrkia. Det snakkes ikke åpent om det, de psyke har "problemer i hodet" og skjules i stor grad fra omverdenen. Alternativt blir de bedt om å ta seg sammen.

Jeg har vært gift med en tyrker i snart 14 år.

Anonymkode: 7eb5f...16b

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke svare på alle spørsmålene dine. Jeg tror dessverre at du bare ville argumentere enda mer, og bli enda mer opphengt i dette. Du har et valg, du må ikke fortsette å fokusere på ham. Når han dukker opp i tankene dine kan du velge å tenke på andre ting. Og det kan du få hjelp av på dps, for slik du skriver her virker det som om du nesten er inne i tvangstanker på dette og det at du føler ting alltid er feil for deg. Vis dps hva du har skrevet i tråden, inkl. det svaret du her gir. Jeg tror du kan få hjelp til å snu tankene dine.

Ang. hvordan de har det i Tyrkia - de siste årene har det vært opp og ned og i mente i media om hvordan Tyrkia har forandret seg til det langt verre etter forrige kuppforsøk. Begynn å søke fakta om landet, ikke bare ditt idylliserte ferieinntrykk. Googler du Tyrkia og menneskerettigheter så finner du masse. FN fordømmer massive brudd på menneskerettighetene etter 2016, 160.000 mennesker ble arrestert, de fleste uten noen beviser for at de hadde gjort noe galt. Lærere og professorer ble fratatt sine stillinger, journalister ble arrestert og flere sitter fremdeles fengslet under ekstremt dårlige forhold. Erdogan endret lovene og gjorde i praksis seg selv til eneveldende diktator. Følg litt bedre med. Det er ikke "typisk" at noe du liker faller fra hverandre. Tyrkia har vært på vei den retningen i mange år allerede, men spesielt ille siden 2016. Bruk litt mer tid på å følge med på det som skjer i samfunnet og litt mindre tid bare inni egne tanker.

Men snakk med dem på dps igjen, og vis dem denne tråden. Du kan få hjelp til å komme deg ut av denne hang-upen i denne mannen du ikke kjenner.

Anonymkode: 3176e...11e

Takk for svar. Men NÅR ble det en tvangstanke? Jeg fikk følelser og jeg følte at endelig kunne jeg kanskje oppleve dette. 
Men, så ble jeg negativt påvirket av andre. Jeg har alltid likt å ha steder å reise til. Livet har alltid vært spennende med at jeg lurer på hvor jeg ender opp. 
Så dukket det opp et sted jeg også følte meg hjemme. 
Jeg kjenner til ei som flyttet fra Norge til Tyrkia, hun har det jo bra.
Men har de det helt jævlig de som bor der da? Jeg synes det er så rart at et land som er såpass nærme oss er så forskjellig i kultur. 
Jeg er bare litt frustrert for at ikke dette kan skje meg. Hvorfor kunne vi ikke bare blitt sammen ? 
Men nei, her er grunnene
- Familien min ble negativ. De er ikke det lenger pga jeg har fortlat hvordan jeg har opplevd hele greia. Nå sier de bare at jeg er voksen og må bestemme selv.
- Jeg var redd for å vise at jeg hadde følelser.
- Jeg var redd for konsekvensene, hva om jeg aldri vil føle meg trygg i forhold med han? om han forandrer seg osv..
- Han er muslim, hvordan ville hans familie tatt imot meg?
- Hvor skulle vi bo? Norge eller Tyrkia? Jeg skulle gjerne bodd i Tyrkia, men må ha arbeidstillatelse, kunne språket og økonomi da...
Bare fatter ikke at landegrenser osv skal sette slike grenser.

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Med fare for å generalisere: psykisk sykdom feies under teppet i Tyrkia. Det snakkes ikke åpent om det, de psyke har "problemer i hodet" og skjules i stor grad fra omverdenen. Alternativt blir de bedt om å ta seg sammen.

Jeg har vært gift med en tyrker i snart 14 år.

Anonymkode: 7eb5f...16b

Hvorfor er du gift med han?

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Men NÅR ble det en tvangstanke? Jeg fikk følelser og jeg følte at endelig kunne jeg kanskje oppleve dette. 
Men, så ble jeg negativt påvirket av andre. Jeg har alltid likt å ha steder å reise til. Livet har alltid vært spennende med at jeg lurer på hvor jeg ender opp. 
Så dukket det opp et sted jeg også følte meg hjemme. 
Jeg kjenner til ei som flyttet fra Norge til Tyrkia, hun har det jo bra.
Men har de det helt jævlig de som bor der da? Jeg synes det er så rart at et land som er såpass nærme oss er så forskjellig i kultur. 
Jeg er bare litt frustrert for at ikke dette kan skje meg. Hvorfor kunne vi ikke bare blitt sammen ? 
Men nei, her er grunnene
- Familien min ble negativ. De er ikke det lenger pga jeg har fortlat hvordan jeg har opplevd hele greia. Nå sier de bare at jeg er voksen og må bestemme selv.
- Jeg var redd for å vise at jeg hadde følelser.
- Jeg var redd for konsekvensene, hva om jeg aldri vil føle meg trygg i forhold med han? om han forandrer seg osv..
- Han er muslim, hvordan ville hans familie tatt imot meg?
- Hvor skulle vi bo? Norge eller Tyrkia? Jeg skulle gjerne bodd i Tyrkia, men må ha arbeidstillatelse, kunne språket og økonomi da...
Bare fatter ikke at landegrenser osv skal sette slike grenser.

Anonymkode: 3b09f...c2c

Jeg er ingen psykolog, men jeg skrev at jeg fikk inntrykk av at dette er blitt en tvangstanke hos deg. Om det er riktig, vet jeg ikke. Skal jeg gjette er det blitt en tvangstanke fordi du er syk og fordi tankene på dette gjør at du kan flykte fra det å ta tak i det som virkelig er problemet ditt.

Alle spørsmålene du stiller her er bare mat for hang-upen du har. De er helt irrelevante også, for dere kjenner egentlig ikke hverandre, dere har aldri vært i et forhold, du har urealistiske tanker om Tyrkia +++

Atter en gang - vis hele denne tråden og alt du skriver i den til terapeuten din på dps. Om det stemmer som en over skriver, at det er du som også har tråder om det samme på kvinneguiden, da bør du også vise det til terapeuten. Det er mye av det du skriver som viser mye av det du sliter med, og det kan være viktig for behandlingen din.

Skal du inn i et forhold som skal bli godt, da må du ha det godt med deg selv. Å drømme om at du skal innlede et forhold til en mann du ikke kjenner, at du skal flytte til et land med så totalt ulik kultur, hvor du ikke kan språk, kjenner skikker, ikke aner hvordan du skulle greie deg overhodet... det ER en flukt fra det som du trenger å fokusere på, nemlig det som gjør at du er syk og hvordan du kan bli frisk.

Ta med tråder du har skrevet om temaet til behandler på dps og la denne lese det du skriver. Jeg tror det kan hjelpe deg videre i å bli frisk, fordi problemene dine kommer godt frem her og mekanismene dine for å flykte i tankene og hang-upsene. Det er ganske vanlig, men det å se det slik tror jeg vil hjelpe terapeuten din til å hjelpe deg videre mot det å bli frisk.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ingen psykolog, men jeg skrev at jeg fikk inntrykk av at dette er blitt en tvangstanke hos deg. Om det er riktig, vet jeg ikke. Skal jeg gjette er det blitt en tvangstanke fordi du er syk og fordi tankene på dette gjør at du kan flykte fra det å ta tak i det som virkelig er problemet ditt.

Alle spørsmålene du stiller her er bare mat for hang-upen du har. De er helt irrelevante også, for dere kjenner egentlig ikke hverandre, dere har aldri vært i et forhold, du har urealistiske tanker om Tyrkia +++

Atter en gang - vis hele denne tråden og alt du skriver i den til terapeuten din på dps. Om det stemmer som en over skriver, at det er du som også har tråder om det samme på kvinneguiden, da bør du også vise det til terapeuten. Det er mye av det du skriver som viser mye av det du sliter med, og det kan være viktig for behandlingen din.

Skal du inn i et forhold som skal bli godt, da må du ha det godt med deg selv. Å drømme om at du skal innlede et forhold til en mann du ikke kjenner, at du skal flytte til et land med så totalt ulik kultur, hvor du ikke kan språk, kjenner skikker, ikke aner hvordan du skulle greie deg overhodet... det ER en flukt fra det som du trenger å fokusere på, nemlig det som gjør at du er syk og hvordan du kan bli frisk.

Ta med tråder du har skrevet om temaet til behandler på dps og la denne lese det du skriver. Jeg tror det kan hjelpe deg videre i å bli frisk, fordi problemene dine kommer godt frem her og mekanismene dine for å flykte i tankene og hang-upsene. Det er ganske vanlig, men det å se det slik tror jeg vil hjelpe terapeuten din til å hjelpe deg videre mot det å bli frisk.

Anonymkode: 3176e...11e

Ja, jeg har aldri hørt om noen som viser tråder til terapauten noen gang. 
Har jo sagt det på dps, og hun sier at jeg er den som bestemmer om jeg skal ta kontakt eller ikke. Altså , det startet med følelser. Vi befant oss nær hverandre, så det var jo akkurat som om jeg skulle møtt en mann i Norge og flørtet. Men det provoserer meg derfor at landegrenser osv skal hindre meg/oss. 
Hvorfor tok han kontakt, og i det hele tatt gadd å prøve å få møtt meg så lenge? 
Har jeg ikke lov å få følelser? For dette er grunnen for at jeg ser forelskelse som en synd... Det straffer seg. 

Jeg har vært  i andre land også, og møtt potensielle partnere der. Men jeg falt ikke for dem, så det kan neppe være flukten fra poblemene dette her. 
Da jeg traff han var jeg ikke helt klar over at jeg kanskje var så ille ute, men jeg fikk merke igjen hvor mye jeg hatet meg selv. 
Jeg hele tiden tenkt at jeg er gal og at derfor får han bestemme når vi skal ha kontakt. 

Og hvem er det som egentlig kan innlede et forhold til han da? en muslimsk kvinne eller en annen kvinne fra vestlig kultur? 

Anonymkode: 3b09f...c2c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har aldri hørt om noen som viser tråder til terapauten noen gang. 
Har jo sagt det på dps, og hun sier at jeg er den som bestemmer om jeg skal ta kontakt eller ikke. Altså , det startet med følelser. Vi befant oss nær hverandre, så det var jo akkurat som om jeg skulle møtt en mann i Norge og flørtet. Men det provoserer meg derfor at landegrenser osv skal hindre meg/oss. 
Hvorfor tok han kontakt, og i det hele tatt gadd å prøve å få møtt meg så lenge? 
Har jeg ikke lov å få følelser? For dette er grunnen for at jeg ser forelskelse som en synd... Det straffer seg. 

Jeg har vært  i andre land også, og møtt potensielle partnere der. Men jeg falt ikke for dem, så det kan neppe være flukten fra poblemene dette her. 
Da jeg traff han var jeg ikke helt klar over at jeg kanskje var så ille ute, men jeg fikk merke igjen hvor mye jeg hatet meg selv. 
Jeg hele tiden tenkt at jeg er gal og at derfor får han bestemme når vi skal ha kontakt. 

Og hvem er det som egentlig kan innlede et forhold til han da? en muslimsk kvinne eller en annen kvinne fra vestlig kultur? 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Ikke bli provosert. Du må akseptere at noen ganger ligger ikke forholdene tilrett for at det kan bli noe mer. Du er ikke alene om å møte noen på feil tidspunkt i livet eller hvor omstendigheter rundt gjør det umulig. Men istedenfor å bli opphengt i det så aksepterer man det og går videre etterhvert.

Du kan godt vise disse trådene du har startet til behandleren, som sagt, jeg tror de gir bedre inntrykk av hvordan tankene dine fungerer rundt dette enn det du sikkert greier å formidle i timene. Man kan godt vise ting man har skrevet hvis det er hensiktsmessig for behandlingen, og det tror jeg det du skriver er.

Anonymkode: 3176e...11e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke bli provosert. Du må akseptere at noen ganger ligger ikke forholdene tilrett for at det kan bli noe mer. Du er ikke alene om å møte noen på feil tidspunkt i livet eller hvor omstendigheter rundt gjør det umulig. Men istedenfor å bli opphengt i det så aksepterer man det og går videre etterhvert.

Du kan godt vise disse trådene du har startet til behandleren, som sagt, jeg tror de gir bedre inntrykk av hvordan tankene dine fungerer rundt dette enn det du sikkert greier å formidle i timene. Man kan godt vise ting man har skrevet hvis det er hensiktsmessig for behandlingen, og det tror jeg det du skriver er.

Anonymkode: 3176e...11e

Men la oss si at han blir sammen med ei dansk ei, tysk eller hva enn...hvorfor fungerer det for dem? 
Hvorfor prøvde han seg på meg i det hele tatt, altså prøvde å date... ?
Lurer på om han ble lei seg for væremåten min.....jeg var isåfall utrolig lei meg for at jeg ikke møtte han og ble kjent. 
Og ja, jeg lurer på hva slags dame han ender opp med.
Jeg vet hvordan han bor, han bor søsknene sine + barnet til ene paret. Ene søsteren har en mann.
Hvordan gjør de slik den dagen alle finner partner og skal få barn, blir ikke det veldig trangt? 

Anonymkode: 3b09f...c2c