Jeg misliker virkelig foreldrene til sønnens bestevenn.

[Anonym bruker]

1 time siden, 1-2-3 <3 skrev:

Det gjør vondt i hjertet å høre hvordan du har hatt det! Vi hører bestandig om slike barn i utdanningen min. Spesielt å høre en ekte fortelling. Anbefaler deg å lese «meg eier ingen» ❤️❤️

Takk, den boken skal jeg søke opp 😊💜

Det er først nå når jeg er mor selv at disse tingene de gjorde egentlig gjør vondt. For det er nå jeg føler på hvor lite verdt jeg var. Min mor slet med sitt (emotionelt), og jeg vet mer om hvorfor nå. Men jeg klarer ikke å tilgi henne for at det skulle gå utover oss barna. Hun var ekspert på å la oss føle skam. Lo av meg, ertet meg. Hun kunne få deg til å føle deg som det viktigste i verden, og (helst når din gard var senket) elsket hun at du skulle føle på skam... Sikkert følelser hun selv hadde, som hun projesjerte på oss. Vi ble latterliggjort i offentlighet, kalt stygge ting, ignorert, og følte oss aldri trygge for hennes "galskap".

Men utad var jo alt perfekt. Mye penger, flott nabolag, pene i tøyet... 

I dag har jeg klart meg bra. Har en jobb hvor jeg hjelper andre, en mann jeg kan være meg selv rundt, og to flotte barn  ...men innimellom lusker mammas spøkelse. Jeg kan få angstanfall, føle på skam, og føle en sinne og bitterhet for at hun ikke kunne være god mot oss. Jeg hadde det jo jævlig, men mine barn får jo aldri føle på det! Så hvordan kan hun bruke det som unnskyldning? Jeg er bevist på å bryte denne destruktive sirkelen! Nesten så jeg overkompenserer, og mannen min som har bena godt plantet på jorden kommer inn og minner meg på at det er lov å være streng og at de ikke har opplevd det samme som meg  

...men det er rart å se tilbake på hvor lite folk brydde seg. Mulig 90-tallet var anderledes, men ingen på skolen reagerte når jeg brakk armen på skolen men ingen kunne hente meg, eller at jeg satt utenfor SFO til det ble mørkt fordi mamma bare måtte bli ferdig med et møte (og jeg fikk huden full av kjeft for å gråte fordi "hva ville folk si"), eller når jeg kom med blåmerker, eller aldri hadde mat på skolen eller hjelp med leksene...eller...

Derfor er jeg i dag tilhenger av å tørre å bry seg det lille ekstra. For HVA SÅ om man tar feil da...? Er man redd det skal bli kleint på neste foreldremøte? Nei, vi må tørre å bry oss. Om man så tar feil da, hva skader det å la et barn føle at man har ekstra verdi for noen?  

...huff, dette ble babling en lørdags kveld. Beklager. Men litt terapeutisk for meg også 😂💜

Anonymkode: 5b2cb...caa

[Hannasbananas]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, den boken skal jeg søke opp 😊💜

Det er først nå når jeg er mor selv at disse tingene de gjorde egentlig gjør vondt. For det er nå jeg føler på hvor lite verdt jeg var. Min mor slet med sitt (emotionelt), og jeg vet mer om hvorfor nå. Men jeg klarer ikke å tilgi henne for at det skulle gå utover oss barna. Hun var ekspert på å la oss føle skam. Lo av meg, ertet meg. Hun kunne få deg til å føle deg som det viktigste i verden, og (helst når din gard var senket) elsket hun at du skulle føle på skam... Sikkert følelser hun selv hadde, som hun projesjerte på oss. Vi ble latterliggjort i offentlighet, kalt stygge ting, ignorert, og følte oss aldri trygge for hennes "galskap".

Men utad var jo alt perfekt. Mye penger, flott nabolag, pene i tøyet... 

I dag har jeg klart meg bra. Har en jobb hvor jeg hjelper andre, en mann jeg kan være meg selv rundt, og to flotte barn  ...men innimellom lusker mammas spøkelse. Jeg kan få angstanfall, føle på skam, og føle en sinne og bitterhet for at hun ikke kunne være god mot oss. Jeg hadde det jo jævlig, men mine barn får jo aldri føle på det! Så hvordan kan hun bruke det som unnskyldning? Jeg er bevist på å bryte denne destruktive sirkelen! Nesten så jeg overkompenserer, og mannen min som har bena godt plantet på jorden kommer inn og minner meg på at det er lov å være streng og at de ikke har opplevd det samme som meg  

...men det er rart å se tilbake på hvor lite folk brydde seg. Mulig 90-tallet var anderledes, men ingen på skolen reagerte når jeg brakk armen på skolen men ingen kunne hente meg, eller at jeg satt utenfor SFO til det ble mørkt fordi mamma bare måtte bli ferdig med et møte (og jeg fikk huden full av kjeft for å gråte fordi "hva ville folk si"), eller når jeg kom med blåmerker, eller aldri hadde mat på skolen eller hjelp med leksene...eller...

Derfor er jeg i dag tilhenger av å tørre å bry seg det lille ekstra. For HVA SÅ om man tar feil da...? Er man redd det skal bli kleint på neste foreldremøte? Nei, vi må tørre å bry oss. Om man så tar feil da, hva skader det å la et barn føle at man har ekstra verdi for noen?  

...huff, dette ble babling en lørdags kveld. Beklager. Men litt terapeutisk for meg også 😂💜

Anonymkode: 5b2cb...caa

❤️

[Nyttårs barn]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er det faktisk! 

Anonymkode: 5e989...1d1

Dette er veldig alvorlig ja. Dytte barnet sitt over på andre foreldre og ikke bry seg. Hva med gutten sine søsken hvem skal "redde" dem ?

[1-2-3 <3]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, den boken skal jeg søke opp 😊💜

Det er først nå når jeg er mor selv at disse tingene de gjorde egentlig gjør vondt. For det er nå jeg føler på hvor lite verdt jeg var. Min mor slet med sitt (emotionelt), og jeg vet mer om hvorfor nå. Men jeg klarer ikke å tilgi henne for at det skulle gå utover oss barna. Hun var ekspert på å la oss føle skam. Lo av meg, ertet meg. Hun kunne få deg til å føle deg som det viktigste i verden, og (helst når din gard var senket) elsket hun at du skulle føle på skam... Sikkert følelser hun selv hadde, som hun projesjerte på oss. Vi ble latterliggjort i offentlighet, kalt stygge ting, ignorert, og følte oss aldri trygge for hennes "galskap".

Men utad var jo alt perfekt. Mye penger, flott nabolag, pene i tøyet... 

I dag har jeg klart meg bra. Har en jobb hvor jeg hjelper andre, en mann jeg kan være meg selv rundt, og to flotte barn  ...men innimellom lusker mammas spøkelse. Jeg kan få angstanfall, føle på skam, og føle en sinne og bitterhet for at hun ikke kunne være god mot oss. Jeg hadde det jo jævlig, men mine barn får jo aldri føle på det! Så hvordan kan hun bruke det som unnskyldning? Jeg er bevist på å bryte denne destruktive sirkelen! Nesten så jeg overkompenserer, og mannen min som har bena godt plantet på jorden kommer inn og minner meg på at det er lov å være streng og at de ikke har opplevd det samme som meg  

...men det er rart å se tilbake på hvor lite folk brydde seg. Mulig 90-tallet var anderledes, men ingen på skolen reagerte når jeg brakk armen på skolen men ingen kunne hente meg, eller at jeg satt utenfor SFO til det ble mørkt fordi mamma bare måtte bli ferdig med et møte (og jeg fikk huden full av kjeft for å gråte fordi "hva ville folk si"), eller når jeg kom med blåmerker, eller aldri hadde mat på skolen eller hjelp med leksene...eller...

Derfor er jeg i dag tilhenger av å tørre å bry seg det lille ekstra. For HVA SÅ om man tar feil da...? Er man redd det skal bli kleint på neste foreldremøte? Nei, vi må tørre å bry oss. Om man så tar feil da, hva skader det å la et barn føle at man har ekstra verdi for noen?  

...huff, dette ble babling en lørdags kveld. Beklager. Men litt terapeutisk for meg også 😂💜

Anonymkode: 5b2cb...caa

Oi, kan ikke forestille meg hva dette må ha gjort med deg som person 😔 Dette er akkurat grunnen til at jeg valgte den utdanningen jeg gjorde (barnehagelærer). Kan jeg være EN stabil og kjærlig trygg voksen for noen som trenger det så er det utrolig verdifullt. Jeg vurderte også barnevernet- men da er det ofte for sent allerede, og man er utrolig låst til lover og regler.

[Anonym bruker]

Stakkars barn! Takk til deg som antagelig er  guttens holdepunkt i livet 💞

Hva om du neste gang gir beskjed når du kommer hjem at gutten er hos dere, og må hentes kl XX. Erfaringsmessig vet du jo at de antagelig ikke dukker opp til avtalt tid. Men, ikke ta kontakt igjen, se hvor lang tid det tar før foreldrene reagerer, hvor mye blir klokken før de står på døren? Om de "krever" at du skal kjøre hjem, svarer du kort at du ikke har anledning. Om de ikke har hentet eller tatt kontakt innen leggetid (gjerne en times tid etter klokkeslett du sier ungen må hentes), legger du ungen hos deg.

En annen ting som slo meg. Kan det være disse foreldrene er litt for glade i flasken? Kan det være grunnen til at det er så fryktelig vanskelig for dem å få hentet ungen sin?

 

Anonymkode: 682dd...d2b

[Anonym bruker]

Over seg jeg mange gode svar 😃 Jeg henger meg på og sier takk. Takk for at du bryr deg om denne gutten. Virker som han trenger deg! Skjønner det er slitsomt. Og jeg skjønner at det ikke er ditt ansvar. 

Meeeeen... Jeg håper du orker å fortsette ❤🌸

Jeg hadde det ikke så greit hjemme.

I dag er jeg så glad for at jeg fikk ta del i vennene mine sine familier. Uff. Nå begynner jeg å grine også 😭

Men de stilte alltid opp for meg. Det at jeg fikk være i et trygt og godt hjem noen timer.. Fikk mat, hjelp til lekser, ble kjørt hjem, gode ord og en klem. Det har alt å si. Alt. 

Anonymkode: b3d77...328

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

er uansett ikke en bv sak, de gjør neppe noe med det, er jo du som er litt vanskelig her også som ikke kjører han hjem

Anonymkode: 2c48f...6ef

Huff. At det går an å ha et så begrenset intellekt.

Anonymkode: 0b6c0...3ff

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

er uansett ikke en bv sak, de gjør neppe noe med det, er jo du som er litt vanskelig her også som ikke kjører han hjem

Anonymkode: 2c48f...6ef

Jøss. HI er vanskelig som ikke kjører gutten hjem? 

Så du hadde etter leggetid satt egne barn under seks år i bilen og kjørt denne gutten hjem? En del av daglig rutine? Du synes ikke guttens egne foreldre har ansvar for ham? Du synes ikke det er rart at de aldri har han hjemme? Du synes det er greit å kjefte på andre for å ikke gi ham middag når han sendes hjem før middag?

Dette er en sak for barnevernet nettopp fordi dette er et tegn på at ting ikke fungerer i hjemmet hos denne gutten.

Anonymkode: fb8d5...6fb

[Anonym bruker]

Jeg tviler også på om dette er en barnevernsak... Late og uengasjerte foreldre ja, men neppe barnevernssak.

Har en liknende sak her selv. Bestevennen ti sønnen min mistet moren sin for to år siden. Han nærmest bor her, og jeg kjører han alltid hjem, selvom det ikke passer mtp legging av søsken etc.

Men jeg gjør det med glede da. Jeg vet de står i en tøff situasjon. Og han er en nydelig gutt som har knyttet seg veldig til meg. Vi har ofte fine samtaler når jeg kjører han hjem. Tenker det er vår plikt som medmennesker å stille opp ekstra der andre foreldre skorter. Selvom det skaper litt logistikk problemer ift legging av egne barn. Han bor her også hver helg og i ferier. Far kommuniserer heller ikke eller svarer på meldinger. Men istedenfor at jeg tolker det som omsorgssvikt tenker jeg at noen mennesker er sånn av en grunn.

Anonymkode: 128ef...a32

[Anonym bruker]

15 timer siden, Frk Vims skrev:

Jo, dette er alvorlig, faktisk veldig alvorlig.  Her er det foresatte som ikke tar hånd om eget barn, men forventer at andre skal gvære det.

nei er ikke det... men uansett trenger ikke tenke på det bv bryr seg ikke om en sånn fillesak

Anonymkode: 2c48f...6ef

[Kathrine.]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

nei er ikke det... men uansett trenger ikke tenke på det bv bryr seg ikke om en sånn fillesak

Anonymkode: 2c48f...6ef

Da er jo spørsmålet Korfor bryr ikkje barnevernet seg i ei slik sak?

Er jo helt tydelig noke gale med foreldrene og barnet får for lite omsorg og oppfølging? Er jo kjempetrist om barnevernet ikkje bryr seg om desse barna.

 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Kathrine. skrev:

Da er jo spørsmålet Korfor bryr ikkje barnevernet seg i ei slik sak?

Er jo helt tydelig noke gale med foreldrene og barnet får for lite omsorg og oppfølging? Er jo kjempetrist om barnevernet ikkje bryr seg om desse barna.

 

fordi ble meldt selv pga dette, de var på et besøk og saken ble henlagt, vet ikke om dette er oss,men dette virker veldig kjent..

Anonymkode: 2c48f...6ef

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

fordi ble meldt selv pga dette, de var på et besøk og saken ble henlagt, vet ikke om dette er oss,men dette virker veldig kjent..

Anonymkode: 2c48f...6ef

Hvorfor følger du ikke opp eget barn?

Anonymkode: 954ce...318

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

fordi ble meldt selv pga dette, de var på et besøk og saken ble henlagt, vet ikke om dette er oss,men dette virker veldig kjent..

Anonymkode: 2c48f...6ef

Hvis dette virkel veldig kjent, uansett om det gjelder dere eller ikke, så bør det gå opp et lite lys for deg istedenfor at du går i forsvar etter å ha lest hele tråden... 

Anonymkode: 5b2cb...caa

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis dette virkel veldig kjent, uansett om det gjelder dere eller ikke, så bør det gå opp et lite lys for deg istedenfor at du går i forsvar etter å ha lest hele tråden... 

Anonymkode: 5b2cb...caa

men du vet, når ikke bv bryr seg, så er det ikke alvorlig, ble henlagt med engang så

Anonymkode: 2c48f...6ef

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tviler også på om dette er en barnevernsak... Late og uengasjerte foreldre ja, men neppe barnevernssak.

Har en liknende sak her selv. Bestevennen ti sønnen min mistet moren sin for to år siden. Han nærmest bor her, og jeg kjører han alltid hjem, selvom det ikke passer mtp legging av søsken etc.

Men jeg gjør det med glede da. Jeg vet de står i en tøff situasjon. Og han er en nydelig gutt som har knyttet seg veldig til meg. Vi har ofte fine samtaler når jeg kjører han hjem. Tenker det er vår plikt som medmennesker å stille opp ekstra der andre foreldre skorter. Selvom det skaper litt logistikk problemer ift legging av egne barn. Han bor her også hver helg og i ferier. Far kommuniserer heller ikke eller svarer på meldinger. Men istedenfor at jeg tolker det som omsorgssvikt tenker jeg at noen mennesker er sånn av en grunn.

Anonymkode: 128ef...a32

Jeg tenker dette tilfelle du beskriver også er en barnevernssak. Om ikke annet slik at dere kan få formalisert forholdet som avlastningsfamilie, noe som jo må lette ting for både far og sønn. 

Anonymkode: a5ac2...0e4

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men du vet, når ikke bv bryr seg, så er det ikke alvorlig, ble henlagt med engang så

Anonymkode: 2c48f...6ef

Er det bare meg som skjønner at dette er februarprins....Blair waldorf ....??? 

Anonymkode: b23aa...5f8

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tviler også på om dette er en barnevernsak... Late og uengasjerte foreldre ja, men neppe barnevernssak.

Har en liknende sak her selv. Bestevennen ti sønnen min mistet moren sin for to år siden. Han nærmest bor her, og jeg kjører han alltid hjem, selvom det ikke passer mtp legging av søsken etc.

Men jeg gjør det med glede da. Jeg vet de står i en tøff situasjon. Og han er en nydelig gutt som har knyttet seg veldig til meg. Vi har ofte fine samtaler når jeg kjører han hjem. Tenker det er vår plikt som medmennesker å stille opp ekstra der andre foreldre skorter. Selvom det skaper litt logistikk problemer ift legging av egne barn. Han bor her også hver helg og i ferier. Far kommuniserer heller ikke eller svarer på meldinger. Men istedenfor at jeg tolker det som omsorgssvikt tenker jeg at noen mennesker er sånn av en grunn.

Anonymkode: 128ef...a32

Det er jo en barnevernssak det du også skisserer. Så lenge du er den omsorgspersonen barnet trenger, så er det muligens ikke det, men hva skjer den dagen du ikke lenger har mulighet å være den omsorgspersonen? Hvorfor ikke heller kontakte den faren, fortell at du ser at de har det vanskelig,  spør om du får lov å være avlastning for dette barnet gjennom barnevernet, da kan jo familien ha mulighet å få annen hjelp også,  som er vanskelig å oppsøke når man selv har det vanskelig.  Og til deg HI, kanskje dette er veien å gå for "din" gutt/ familie  også

Anonymkode: 47942...8c4

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

kanskje ikke,men er ikke en bv sak.. det er ikke alvorlig i hele tatt

Anonymkode: 2c48f...6ef

Da tror jeg du må lese deg opp på hva som kvalifiseres som «barnevernssak»... Alt trenger ikke være akutt alvor, for som hi skriver er det stort mulig at gutten tar skade av dette på sikt! 

Om det hadde vært mitt barn som var hos deg, hadde jeg virkelig ikke krevd at du skulle kjøre han hjem fordi « du gir han jo lov til å være hos dere». Selvfølgelig henter foreldrene... Jeg hadde vært så takknemlig for alt du gjorde og ville vært den som spurte om når det var best at barne ble henta osv...  

Anonymkode: 78fd7...a5f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tviler også på om dette er en barnevernsak... Late og uengasjerte foreldre ja, men neppe barnevernssak.

Har en liknende sak her selv. Bestevennen ti sønnen min mistet moren sin for to år siden. Han nærmest bor her, og jeg kjører han alltid hjem, selvom det ikke passer mtp legging av søsken etc.

Men jeg gjør det med glede da. Jeg vet de står i en tøff situasjon. Og han er en nydelig gutt som har knyttet seg veldig til meg. Vi har ofte fine samtaler når jeg kjører han hjem. Tenker det er vår plikt som medmennesker å stille opp ekstra der andre foreldre skorter. Selvom det skaper litt logistikk problemer ift legging av egne barn. Han bor her også hver helg og i ferier. Far kommuniserer heller ikke eller svarer på meldinger. Men istedenfor at jeg tolker det som omsorgssvikt tenker jeg at noen mennesker er sånn av en grunn.

Anonymkode: 128ef...a32

Omg for en bra dame du er ❤️❤️❤️

Anonymkode: 65262...7da

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tviler også på om dette er en barnevernsak... Late og uengasjerte foreldre ja, men neppe barnevernssak.

Har en liknende sak her selv. Bestevennen ti sønnen min mistet moren sin for to år siden. Han nærmest bor her, og jeg kjører han alltid hjem, selvom det ikke passer mtp legging av søsken etc.

Men jeg gjør det med glede da. Jeg vet de står i en tøff situasjon. Og han er en nydelig gutt som har knyttet seg veldig til meg. Vi har ofte fine samtaler når jeg kjører han hjem. Tenker det er vår plikt som medmennesker å stille opp ekstra der andre foreldre skorter. Selvom det skaper litt logistikk problemer ift legging av egne barn. Han bor her også hver helg og i ferier. Far kommuniserer heller ikke eller svarer på meldinger. Men istedenfor at jeg tolker det som omsorgssvikt tenker jeg at noen mennesker er sånn av en grunn.

Anonymkode: 128ef...a32

Det blir jo en helt annen situasjon. Jeg hadde gledelig gjort som deg for å hjelpe familien og ikke minst barnet i en slik sak. 

Hadde foreldrene til denne gutten snakket med hi, laget avtaler og vist at de satt pris på det som ble gjort i tillegg til å faktisk vise litt me rinteresse for sitt eget barn hadde jeg sett på det med andre øyne... 

 

Anonymkode: 78fd7...a5f

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men du vet, når ikke bv bryr seg, så er det ikke alvorlig, ble henlagt med engang så

Anonymkode: 2c48f...6ef

Hvorfor tar du deg ikke av barnet ditt? Ser du ikke selv at du ikke yter god omsorg? Fatter ikke at det er mulig å bry seg så lite om sitt eget barn... Stakkars 

 

Anonymkode: c64b7...db3

[Anonym bruker]

Uansett , så er det ikke andres ansvar disse barna , det er det om dere får ansvaret ved avlastning eller fosterhjem/ adopsjon. Skulle noe skje med dere og dere ikke kan følge opp er det full krise om de dermed mister dere. Så jo det er bv saker.  For noen må rettmessig både være ansvarlig for slike barn og ta seg av dem. Og jeg sier det igjen hi. Send han hjem når det er lyst bortsett fra treningsdagene. Du gjør faktisk dine egne 3 urett ved å gjøre som du gjør. Du har 3 barn under 6 år!  Hver gang de frekke tilbakestående foreldrene sender melding gir du dem beskjed om at du kan ikke kjøre så derfor kommer han tidlig , og at du ikke kan drive restaurant for dems barn hver dag! Og jeg hadde også sagt til din egen han ikke kan ha med besøk hver dag, i tilleg dette innskrenker jo mulighetene for at din har med andre venner til en til en lek. Ditt barn er ikke denne guttens støttekontakt hver eneste dag. Ja i en periode vil det straffe gutten og det er synd men du må tenke på i det lange løp. Meld igjen og igjen.

 

 

Anonymkode: 3e6e7...42b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

fordi ble meldt selv pga dette, de var på et besøk og saken ble henlagt, vet ikke om dette er oss,men dette virker veldig kjent..

Anonymkode: 2c48f...6ef

Du utsetter ditt eget barn for omsorgssvikt. Det er så ille at folk melder deg til bv. Men bare fordi bv ikke har ressurser til å anmelde dere betyr ikke det at det du gjør er greit. Stakkars stakkars barnet ditt. 

Anonymkode: 0ff6f...6d2

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uansett , så er det ikke andres ansvar disse barna , det er det om dere får ansvaret ved avlastning eller fosterhjem/ adopsjon. Skulle noe skje med dere og dere ikke kan følge opp er det full krise om de dermed mister dere. Så jo det er bv saker.  For noen må rettmessig både være ansvarlig for slike barn og ta seg av dem. Og jeg sier det igjen hi. Send han hjem når det er lyst bortsett fra treningsdagene. Du gjør faktisk dine egne 3 urett ved å gjøre som du gjør. Du har 3 barn under 6 år!  Hver gang de frekke tilbakestående foreldrene sender melding gir du dem beskjed om at du kan ikke kjøre så derfor kommer han tidlig , og at du ikke kan drive restaurant for dems barn hver dag! Og jeg hadde også sagt til din egen han ikke kan ha med besøk hver dag, i tilleg dette innskrenker jo mulighetene for at din har med andre venner til en til en lek. Ditt barn er ikke denne guttens støttekontakt hver eneste dag. Ja i en periode vil det straffe gutten og det er synd men du må tenke på i det lange løp. Meld igjen og igjen.

 

 

Anonymkode: 3e6e7...42b

Hvordan mener du at dette er å gjøre His egne barn urett? Jeg tenker helt motsatt. Ved å holde dørene åpne for denne gutten er hun et godt eksempel for egne barn, hun viser raushet i handling. Du sier at His sønn skal slippe å være støttekontakt for denne gutten, men han er ikke støttekontakt, han er vennen hans. Hi sier jo at det ikke er gutten som er problemet, det er foreldrene. Hvis guttene ikke hadde hatt gjensidig glede av hverandre, hadde det hele stilt seg annerledes. Gutten som kommer på besøk hadde fortsatt hatt behov for omsorg, men da burde det skjedd på annen måte. Det er heler ingen som sier at His gutt ikke kan ta med seg andre barn hjem. Slik jeg forstår det er det guttene selv som avtaler besøk, det er dermed His gutt som selv velger å ta bestevennen med seg hjem. 

Jeg skal være enig med deg i at det hadde vært bra om barnevernet kom inn i bildet, slik at barnet er sikret videre oppfølging dersom noe uforutsett skulle skje med His familie. 

Anonymkode: c98b7...b6d