Gå til innhold

Jeg misliker virkelig foreldrene til sønnens bestevenn.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var et sånt barn... Fra barneskole av var jeg alene hjemme fra jeg sto opp til sent på kveld. Mamma jobbet alltid, eller var på jobbreise. Hadde en voldelig stefar, så når han var hjemme og mamma reiste så prøvde jeg å finne venner å være hos. Mat måtte jeg ordne selv, og hadde aldri skolemat (byttet brødskiver mot viskelær ofte). 

Foreldrene mine var ressusjsterke, så ingen brøy seg. Bv var aldri inne i bildet. 

Husker jeg jobbet desperat i storefri for å finne noen å bli med hjem (og gjerne spise hos). Og mange ganger ble jeg sendt bort når vi kom dit fordi det ikke var avtalt, eller måtte sitte på rommet å vente, mens de spiste middag. Ble jeg avvist så vandret jeg rundt og ventet nede i gata til mamma kom hjem. Hun var ikke god i hodet hun heller, men litt bedre en stefaren min. 

-Men husker ei venninne jeg hadde. Jeg fikk alltid lov til å bli med henne på pianotrening, og etterpå dro vi til farmoren hennes og fikk mat og så på Jesica Fletcher på TV. Denne farmoren var så god, og jeg tror hun forsto mer en jeg trodde... Og denne venninen min, som aldri ble lei av meg, ble så viktig. En dag i uka fast så hadde jeg en trygghet. Og moren hennes lukket aldri døra for meg. Ofte fikk jeg havregrynsgrøt til frokost der før skolen, kanskje det eneste jeg spiste hele dagen. Hun forsto, men stilte aldri spørsmål. 

-Jeg forteller dette så du Hi skal få motivasjon til å fortsette. Du betyr garantert mye for denne gutten, uavhengig av hvorfor disse foreldrene er så ubrukelige.

Anonymkode: 5b2cb...caa

Videoannonse
Annonse
Skrevet
3 timer siden, 3 i april skrev:

Har du pratet med skolen ? Om du snakker med læreren deres eller rektor? Skolen er pliktig til å melde i fra om mistanke om omsorgssvikt, så om du melder din bekymring til skolen og skolen melder sin bekymring til bv så blir det en melding med mer tyngde og en melding som bv tar mer på alvor.

 

Men de kan ikke melde om ting de ikke selv er vitne til, de kan ikke melde for en tredjeperson

Anonymkode: 29695...771

Skrevet

Så bra at gutten har deg! 

Jeg skjønner at dette er en frustrerende situasjon, men jeg er veldig enig med hun som sa at du bør tenke at dette er noe du gjør for gutten, ikke for foreldrene. Jeg hadde vært troende til å la han mer eller mindre flytte inn. Jeg tror a jeg på de dagene det ikke er trening hadde sendt en melding når jeg kom hjem og gutten var der: "Jeg har dessverre ikke anledning til å kjøre Per hjem i dag. Det er bare koselig at han er her, og han kan være her i hele ettermiddag hvis dere kan hente ham innen kl. xx. Eventuelt kan han sove her til i morgen, hvis det passer for dere. Gi meg en lyd så jeg vet hva som skjer, og om jeg skal sende ham hjem før det blir mørkt." 

Og jeg ville tatt vare på absolutt alt av meldinger mellom meg og foreldrene, og skrevet ned samtaler, så jeg hadde hatt noe å slå i bordet med ovenfor barnevernet hvis dette fikk utvikle seg.

Anonymkode: c98b7...b6d

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

er en fillesak og det mener jeg, vet bv ikke bryr seg uansett

Anonymkode: 2c48f...6ef

Du høres ut som en sv disse ubrukelige foreldrene selv som hviler seg på andre igjennom oppveksten. Ingen normale oppegående voksne syns det er greit at barn får så lite oppfølging. 

Anonymkode: c818a...3a9

Skrevet
14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var et sånt barn... Fra barneskole av var jeg alene hjemme fra jeg sto opp til sent på kveld. Mamma jobbet alltid, eller var på jobbreise. Hadde en voldelig stefar, så når han var hjemme og mamma reiste så prøvde jeg å finne venner å være hos. Mat måtte jeg ordne selv, og hadde aldri skolemat (byttet brødskiver mot viskelær ofte). 

Foreldrene mine var ressusjsterke, så ingen brøy seg. Bv var aldri inne i bildet. 

Husker jeg jobbet desperat i storefri for å finne noen å bli med hjem (og gjerne spise hos). Og mange ganger ble jeg sendt bort når vi kom dit fordi det ikke var avtalt, eller måtte sitte på rommet å vente, mens de spiste middag. Ble jeg avvist så vandret jeg rundt og ventet nede i gata til mamma kom hjem. Hun var ikke god i hodet hun heller, men litt bedre en stefaren min. 

-Men husker ei venninne jeg hadde. Jeg fikk alltid lov til å bli med henne på pianotrening, og etterpå dro vi til farmoren hennes og fikk mat og så på Jesica Fletcher på TV. Denne farmoren var så god, og jeg tror hun forsto mer en jeg trodde... Og denne venninen min, som aldri ble lei av meg, ble så viktig. En dag i uka fast så hadde jeg en trygghet. Og moren hennes lukket aldri døra for meg. Ofte fikk jeg havregrynsgrøt til frokost der før skolen, kanskje det eneste jeg spiste hele dagen. Hun forsto, men stilte aldri spørsmål. 

-Jeg forteller dette så du Hi skal få motivasjon til å fortsette. Du betyr garantert mye for denne gutten, uavhengig av hvorfor disse foreldrene er så ubrukelige.

Anonymkode: 5b2cb...caa

Så fint å høre fra den andre siden hvor viktig det er, at noen ser barnet :hjerte:

Anonymkode: 29695...771

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

er uansett ikke en bv sak, de gjør neppe noe med det, er jo du som er litt vanskelig her også som ikke kjører han hjem

Anonymkode: 2c48f...6ef

Er du forelder til denne gutten kanskje?!

Selvfølgelig er ikke HI vanskelig som ikke kjører dette barnet hjem hver bidige dag! 

Anonymkode: ce940...7cd

Skrevet

Jeg ville gjort mitt beste for å strekke meg så langt som mulig for denne gutten. Det høres ut som at du er den eneste reelle omsorgspersonen han har. 

Det er ikke rart at du blir sur på foreldrene, men det er ikke guttens feil at han har fått dårlige foreldre. Jeg ville fortsatt å sagt ifra når han kommer til dere via SMS, og samtidig sagt de må hente. Det funker nok ikke, men da har du i det minste noe å dokumentere for bv. Jeg ville også involvert skolen asap.

Anonymkode: e3c5b...47d

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville gjort mitt beste for å strekke meg så langt som mulig for denne gutten. Det høres ut som at du er den eneste reelle omsorgspersonen han har. 

Det er ikke rart at du blir sur på foreldrene, men det er ikke guttens feil at han har fått dårlige foreldre. Jeg ville fortsatt å sagt ifra når han kommer til dere via SMS, og samtidig sagt de må hente. Det funker nok ikke, men da har du i det minste noe å dokumentere for bv. Jeg ville også involvert skolen asap.

Anonymkode: e3c5b...47d

Jeg kan selvsagt involvere skolen, men jeg er litt usikker på hva de skal gjøre? De kan ikke melde annet enn hva de ser og de vil jo bare ha mitt ord på dette og kan derfor ikke gjøre noe.

Anonymkode: 022e4...886

Skrevet

Vel, på en måte er du jo en engel overfor denne guttungen.

Samtidig lar du deg utnytte av de ubrukelige foreldrene som nå bare kan fortsette på samme vis.

Jeg ville ha nektet besøk de dagene i uken hvor det ikke passer jeg altså.

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan selvsagt involvere skolen, men jeg er litt usikker på hva de skal gjøre? De kan ikke melde annet enn hva de ser og de vil jo bare ha mitt ord på dette og kan derfor ikke gjøre noe.

Anonymkode: 022e4...886

På en annen side så ser de kanskje svikt via sin skolehverdag og din bekymring kan gjøre at de følger opp tettere og melder de også, om de ikke allerede har gjort det. 

Anonymkode: 4d560...f21

Skrevet
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan selvsagt involvere skolen, men jeg er litt usikker på hva de skal gjøre? De kan ikke melde annet enn hva de ser og de vil jo bare ha mitt ord på dette og kan derfor ikke gjøre noe.

Anonymkode: 022e4...886

Du kan si til læreren:

Jeg vet du har taushetsplikt og ikke kan utlevere barn i klassen, men jeg vil bare fortelle deg at jeg er litt bekymret for hjemmeforholdene til "Per". Han blir virkelig ikke fulgt noe godt opp hjemmefra. Jeg har meldt fra til barnevernet, og jeg forteller deg dette så du skal vite at om du legger merke til noe på skolen også som ikke stemmer med denne familien så ikke nøl med å meld fra, vi er flere som oberverer at det ikke er helt som det skal på hjemmebane der. Om det er så ille som jeg frykter er det bare bra det meldes bekymring fra flere steder.

Anonymkode: db78a...08f

Skrevet

Min samboer var ett av disse barna. Barnevernet gjorde aldri noe der, men han skulle inderlig ønsket at folk rundt ikke gav opp å melde det inn. Moren hans var ekstremt flink til å sno barnevernet rundt lillefingeren, men kanskje det hadde blitt tatt æffare om mange nok hadde forsatt å melde inn. Og Hi du betyr nok utrolig mye for denne gutten. En snill nabodame som var som deg, er i dag den samboeren min ser på som sin mor, jeg som min svigermor, og bestemor til våre barn. Om du orker å stå i det, ikke gi opp, ring barnevernet til de reagerer. Kanskje vil det hjelpe å ikke være anonym? Ikke vet jeg. Det er også lurt å involvere skolen. Det kan få bllen til å rulle.

Anonymkode: f3bd0...a88

Skrevet (endret)
48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan selvsagt involvere skolen, men jeg er litt usikker på hva de skal gjøre? De kan ikke melde annet enn hva de ser og de vil jo bare ha mitt ord på dette og kan derfor ikke gjøre noe.

Anonymkode: 022e4...886

Joda skolen kan melde. Det skjedde faktisk med et barn i klassen til barnet mitt, ene forelderen i klassen  hadde opplevd noe ubehagelig med faren til et barn, og involverte skolen. Skolen sendte da bekymring til bv på veiene av denne moren. Opplevelsen var ikke i skoletiden.

Det ble sak av det. 

Endret av 3 i april
Skrevet

Hadde ordnet ei seng til barnet eg, og lagt han samtidig som mitt eget barn. Er dei ikkje interessert i å ta seg av sitt eget barn så hadde eg overøst det med trygghet og kjærlighet.

Anonymkode: 5e47c...3c8

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

stakkars bv som får en sånn fillesak, godt de ikke gjør det noe med det da, er ikke noe sak dette

Anonymkode: 2c48f...6ef

Isåfall er du udugelig sjølv. Klart det er ei sak om foreldre blir sure om ikkje andre mater barna sine og ikkje bryr seg om å hente før leggetid og ikkje følger opp fritidsaktiviteter. Tydelig at du bare er her for å provosere ELLER at du er fullstendig ubrukelig som menneske.

Skrevet
27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde ordnet ei seng til barnet eg, og lagt han samtidig som mitt eget barn. Er dei ikkje interessert i å ta seg av sitt eget barn så hadde eg overøst det med trygghet og kjærlighet.

Anonymkode: 5e47c...3c8

Ja, det kunne jo vært interessant å sett hva foreldrene hadde gjort. Ikke send SMS, bare la kvelden gå, legg ungene og se om de reagerer da...🤔 (Forbered ungen på at de kan komme da). 

Spill uskyldig og si at dere ikke kunne kjøre, og ingen kom... 

-da har du mer til Bv også, vil jeg tro.

Anonymkode: 5b2cb...caa

Skrevet

JEG ville ivaretatt ungen fremfor å skape splitt mellom meg og foreldre eller på annet vis få foreldrene til PF riste min misnøye og forakt. Da mister gutten deg og det normale han har hos dere som trolig gjør livet hans nogenlunde godt. Ikke en situasjon du har bedt om. Men verre om foreldrene holder barnet tilbake og vanskjøtter ham hver eneste dag. 

Anonymkode: 65262...7da

Skrevet
1 time siden, Nyttårs barn skrev:

Vel, på en måte er du jo en engel overfor denne guttungen.

Samtidig lar du deg utnytte av de ubrukelige foreldrene som nå bare kan fortsette på samme vis.

Jeg ville ha nektet besøk de dagene i uken hvor det ikke passer jeg altså.

Da straffer du gutten, ikke foreldrene... 

Anonymkode: 65262...7da

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da straffer du gutten, ikke foreldrene... 

Anonymkode: 65262...7da

Det er ikke HIs  ansvar og nå bidrar hun jo til at dette kan fortsette. Men klart hun gjør en viktig jobb for en utsatt gutt.

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men skal man bare melde alvorlige saker? 

Anonymkode: 022e4...886

Det er bare tull, jeg har hatt forelesning med både barnevern og barnehuset og så lenge en er beskymret så skal en melde. Jeg ville snakket med lærer, mulig h*n også er beskymret og det gir nok grunn for å melde når du informerer. Kanskje lærer belager seg på at barnet gjør lekser og ser ut til å bli fulgt opp. Men i bunn og grunn er det jo du som følger ham opp.

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var et sånt barn... Fra barneskole av var jeg alene hjemme fra jeg sto opp til sent på kveld. Mamma jobbet alltid, eller var på jobbreise. Hadde en voldelig stefar, så når han var hjemme og mamma reiste så prøvde jeg å finne venner å være hos. Mat måtte jeg ordne selv, og hadde aldri skolemat (byttet brødskiver mot viskelær ofte). 

Foreldrene mine var ressusjsterke, så ingen brøy seg. Bv var aldri inne i bildet. 

Husker jeg jobbet desperat i storefri for å finne noen å bli med hjem (og gjerne spise hos). Og mange ganger ble jeg sendt bort når vi kom dit fordi det ikke var avtalt, eller måtte sitte på rommet å vente, mens de spiste middag. Ble jeg avvist så vandret jeg rundt og ventet nede i gata til mamma kom hjem. Hun var ikke god i hodet hun heller, men litt bedre en stefaren min. 

-Men husker ei venninne jeg hadde. Jeg fikk alltid lov til å bli med henne på pianotrening, og etterpå dro vi til farmoren hennes og fikk mat og så på Jesica Fletcher på TV. Denne farmoren var så god, og jeg tror hun forsto mer en jeg trodde... Og denne venninen min, som aldri ble lei av meg, ble så viktig. En dag i uka fast så hadde jeg en trygghet. Og moren hennes lukket aldri døra for meg. Ofte fikk jeg havregrynsgrøt til frokost der før skolen, kanskje det eneste jeg spiste hele dagen. Hun forsto, men stilte aldri spørsmål. 

-Jeg forteller dette så du Hi skal få motivasjon til å fortsette. Du betyr garantert mye for denne gutten, uavhengig av hvorfor disse foreldrene er så ubrukelige.

Anonymkode: 5b2cb...caa

Det gjør vondt i hjertet å høre hvordan du har hatt det! Vi hører bestandig om slike barn i utdanningen min. Spesielt å høre en ekte fortelling. Anbefaler deg å lese «meg eier ingen» ❤️❤️

Skrevet

Kjære HI, jeg skjønner at det er plagsomt og irriterende... men jeg må bare si... «jeg var» denne gutten for 33 år siden. På denne tiden var det ikke så vanlig å melde til barnevernet (men var nok kanskje det de burde gjort). I ettertid har jeg fått vite at mange av de voksne rundt meg, reagerte på at jeg aldri ble hentet, at ingen lurte på hvor jeg var, eller om jeg fikk i meg mat. Jeg sto opp alene, laget meg matpakke (dersom det var mat i kjøleskapet) og dro sjelden frivillig hjem etter skolen. I begynnelsen var jeg mye «overalt», men etterhvert fikk jeg meg en bestevenninne. Jeg var der konstant! Så mye at, selv dersom jeg ikke var der en dag, dekket moren på til meg av gammel vane, og søsteren klaget over at det manglet noen ved middagsbordet❤️ Jeg kan takke denne familien for så utrolig mye! De viste meg hvordan man skulle være en familie, hvordan man skulle være glade i hverandre, og at man kunne krangle, men allikevel ikke trampe over hverandre. Fortsatt i en alder av 40 har jeg kontakt med hele denne familien. Moren i huset holdt til og med tale i bryllupet mitt (hvor de var selvskrevne gjester!) 

Jeg kom ifra en såkalt velfungerende familie, gode jobber, ingen synlige rusproblemer, ingen ting som på utsiden sa at det skulle være så galt. Men allikevel fungerte de absolutt ikke som foreldre, og jeg kan takke min «bonusfamilie» at jeg i dag står oppreist, med en god jobb og et godt familieliv, så HI, dersom du har tid og ork, hjelp denne stakkars gutten så godt du kan, i allefall så lenge han og din sønn er gode venner, dersom du har tid ork, la ham se at noen bryr seg, vær «den ene» som gir ham et liv han kan bygge videre på!  ❤️ Jeg lover deg at det betyr en hel verden av forskjell for ham! 

Anonymkode: 810fc...18d

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

stakkars bv som får en sånn fillesak, godt de ikke gjør det noe med det da, er ikke noe sak dette

Anonymkode: 2c48f...6ef

Hva feiler det deg?

Anonymkode: 7ef45...5d9

Skrevet
2 timer siden, 3 i april skrev:

Joda skolen kan melde. Det skjedde faktisk med et barn i klassen til barnet mitt, ene forelderen i klassen  hadde opplevd noe ubehagelig med faren til et barn, og involverte skolen. Skolen sendte da bekymring til bv på veiene av denne moren. Opplevelsen var ikke i skoletiden.

Det ble sak av det. 

Det prøvde vi i barnehagen å gjøre og. den ble henlagt fordi den som hadde sett det måtte melde selv

Anonymkode: 29695...771

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

men er ikke noe så alvorlig som må meldes til bv

Anonymkode: 2c48f...6ef

Jo, det er det faktisk! 

Anonymkode: 5e989...1d1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...