Andres reaksjoner viktige?

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg blir utrolig fordomsfull og kritisk, så - HELT SERIØST - kan du være så snill og fortelle meg hvordan det er mulig å være for syk til å jobbe men alikevel klare å oppdra fire (eller for den saks skyld, to eller tre...) barn??? Det er for meg som trebarnsmor komplett uforståelig. Ufrivillig fordomsfull, så vær snill og opplys meg!!

 

Anonymous poster hash: 4bd50...c10

Kan man sette seg/legge seg ned for å slappe av i 1,5 time - 3 timer hver dag når man er i en jobb? Kan en kollega ta halvparten en eller alt av arbeidsoppgaver hvis man er ekstra dårlig en dag? Nei riktig, men det kan vi gjøre da vi avlaster hverandre i forhold til hvordan formen vår er den dagen. Så klart har vi gode dager og til og med gode perioder, men det holder ikke til å være i jobb! Kan dere snart forstå at de som har kompetanse på dette er de som har ment at uføretrygd er det beste? Dere som sitter med null kompetanse på dette pluss null kompetanse inne medmenneskelighet kan egentlig bare holde kjeft. Dere har ingenting dere skulle sagt i det hele tatt. Det må være veldig frustrerende for dere som tror dere kan bestemme og ha en mening i er vårt liv? Men dere har null innvirkning på vårt liv. 😘

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

He he, du vet at de meningene som kommer frem her, og de meningene og fordommene dine barn vil bli møtt med? Stakkars barna deres, de betaler prisen. Og det vet du jo, det er jo derfor du skammer deg over enda en ny graviditet og vil ikke fortelle det til noen. Uff uff. Glad jeg ikke er i dine barns sko. Sender et 😘 til barna dine jeg.

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Og jeg er glad for at jeg stort sett klarer å holde meg unna sånne som deg. De dukker opp med jevne mellomrom, de som bryr seg så veldig om hvordan andre organiserer ting i livet sitt - men heldigvis kan jeg i stor grad unngå dere. Så håper jeg hi gjør sitt beste med barna og klarer å leve slik hun ønsker etter sine forutsetninger, og ikke føler seg mindreverdig bare pga noen tullinger i samfunnet vårt.

 

Anonymous poster hash: 03223...785

Tusen takk. Endel av grunnen til at jeg startet dette innlegget var for å få avkreftet at de fleste har meninger om hva vi gjør og hvordan vi organiserer vårt liv som syke. Dessverre så fikk vi bekreftet at veldig mange mennesker er frekke nok til å tro at de har rett til å mene ting om vårt liv! Hva går det av folk tenker jeg bare??? Vi var i tvil om vi skulle beholde eller ta abort. Men har nå bestemt oss for at vi skal ikke la en haug med andre folk få diktere vårt liv. Vi beholder dette siste kjærlighetsbarnet vårt og hun eller han skal få like mye omsorg og kjærlighet som sine søsken. Vi er sterke sammen og skal bevise for alle at dette klarer vi sammen, akuratt som alt annet vi har klart sammen. Det er vi som kommer til å gå seirende ut til slutt og de som dømmer og mener noe om vårt liv vil tape så det synger etter. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

 

 

Ja, jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg blir utrolig fordomsfull og kritisk, så - HELT SERIØST - kan du være så snill og fortelle meg hvordan det er mulig å være for syk til å jobbe men alikevel klare å oppdra fire (eller for den saks skyld, to eller tre...) barn??? Det er for meg som trebarnsmor komplett uforståelig. Ufrivillig fordomsfull, så vær snill og opplys meg!!Anonymous poster hash: 4bd50...c10

Kan man sette seg/legge seg ned for å slappe av i 1,5 time - 3 timer hver dag når man er i en jobb? Kan en kollega ta halvparten en eller alt av arbeidsoppgaver hvis man er ekstra dårlig en dag? Nei riktig, men det kan vi gjøre da vi avlaster hverandre i forhold til hvordan formen vår er den dagen. Så klart har vi gode dager og til og med gode perioder, men det holder ikke til å være i jobb! Kan dere snart forstå at de som har kompetanse på dette er de som har ment at uføretrygd er det beste? Dere som sitter med null kompetanse på dette pluss null kompetanse inne medmenneskelighet kan egentlig bare holde kjeft. Dere har ingenting dere skulle sagt i det hele tatt. Det må være veldig frustrerende for dere som tror dere kan bestemme og ha en mening i er vårt liv? Men dere har null innvirkning på vårt liv. Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Hva skjer en helg da dere begge har dårlige dager da? Hvem tar barna da dere begge må slappe av? Enten er du et troll eller så er du "NAV"er...

 

Anonymous poster hash: c5962...a00

Da bytter vi på å slappe av slik at vi hvertfall får litt hvile.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg blir utrolig fordomsfull og kritisk, så - HELT SERIØST - kan du være så snill og fortelle meg hvordan det er mulig å være for syk til å jobbe men alikevel klare å oppdra fire (eller for den saks skyld, to eller tre...) barn??? Det er for meg som trebarnsmor komplett uforståelig. Ufrivillig fordomsfull, så vær snill og opplys meg!!Anonymous poster hash: 4bd50...c10

Kan man sette seg/legge seg ned for å slappe av i 1,5 time - 3 timer hver dag når man er i en jobb? Kan en kollega ta halvparten en eller alt av arbeidsoppgaver hvis man er ekstra dårlig en dag? Nei riktig, men det kan vi gjøre da vi avlaster hverandre i forhold til hvordan formen vår er den dagen. Så klart har vi gode dager og til og med gode perioder, men det holder ikke til å være i jobb! Kan dere snart forstå at de som har kompetanse på dette er de som har ment at uføretrygd er det beste? Dere som sitter med null kompetanse på dette pluss null kompetanse inne medmenneskelighet kan egentlig bare holde kjeft. Dere har ingenting dere skulle sagt i det hele tatt. Det må være veldig frustrerende for dere som tror dere kan bestemme og ha en mening i er vårt liv? Men dere har null innvirkning på vårt liv. Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Hva skjer en helg da dere begge har dårlige dager da? Hvem tar barna da dere begge må slappe av? Enten er du et troll eller så er du "NAV"er... Anonymous poster hash: c5962...a00

Da bytter vi på å slappe av slik at vi hvertfall får litt hvile. Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Hehe... Ikke sykere enn at hvile bare er deilig skjønner jeg, ikke et must.

 

Anonymous poster hash: c5962...a00

[Anonym bruker]

I all verden...du har sosial angst, fibromyalgi, depresjon og utmattelsessyndrom? Er det bare jeg som reagerer på at alt dette til sammen i seg selv er bekymringsfullt når man har omsorgen for 4 barn?

 

Anonymous poster hash: e53d6...767

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg blir utrolig fordomsfull og kritisk, så - HELT SERIØST - kan du være så snill og fortelle meg hvordan det er mulig å være for syk til å jobbe men alikevel klare å oppdra fire (eller for den saks skyld, to eller tre...) barn??? Det er for meg som trebarnsmor komplett uforståelig. Ufrivillig fordomsfull, så vær snill og opplys meg!!

 

Anonymous poster hash: 4bd50...c10

Kan man sette seg/legge seg ned for å slappe av i 1,5 time - 3 timer hver dag når man er i en jobb? Kan en kollega ta halvparten en eller alt av arbeidsoppgaver hvis man er ekstra dårlig en dag? Nei riktig, men det kan vi gjøre da vi avlaster hverandre i forhold til hvordan formen vår er den dagen. Så klart har vi gode dager og til og med gode perioder, men det holder ikke til å være i jobb! Kan dere snart forstå at de som har kompetanse på dette er de som har ment at uføretrygd er det beste? Dere som sitter med null kompetanse på dette pluss null kompetanse inne medmenneskelighet kan egentlig bare holde kjeft. Dere har ingenting dere skulle sagt i det hele tatt. Det må være veldig frustrerende for dere som tror dere kan bestemme og ha en mening i er vårt liv? Men dere har null innvirkning på vårt liv. 😘

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

He he, du vet at de meningene som kommer frem her, og de meningene og fordommene dine barn vil bli møtt med? Stakkars barna deres, de betaler prisen. Og det vet du jo, det er jo derfor du skammer deg over enda en ny graviditet og vil ikke fortelle det til noen. Uff uff. Glad jeg ikke er i dine barns sko. Sender et 😘 til barna dine jeg.

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Og jeg er glad for at jeg stort sett klarer å holde meg unna sånne som deg. De dukker opp med jevne mellomrom, de som bryr seg så veldig om hvordan andre organiserer ting i livet sitt - men heldigvis kan jeg i stor grad unngå dere. Så håper jeg hi gjør sitt beste med barna og klarer å leve slik hun ønsker etter sine forutsetninger, og ikke føler seg mindreverdig bare pga noen tullinger i samfunnet vårt.

 

Anonymous poster hash: 03223...785

Tusen takk. Endel av grunnen til at jeg startet dette innlegget var for å få avkreftet at de fleste har meninger om hva vi gjør og hvordan vi organiserer vårt liv som syke. Dessverre så fikk vi bekreftet at veldig mange mennesker er frekke nok til å tro at de har rett til å mene ting om vårt liv! Hva går det av folk tenker jeg bare??? Vi var i tvil om vi skulle beholde eller ta abort. Men har nå bestemt oss for at vi skal ikke la en haug med andre folk få diktere vårt liv. Vi beholder dette siste kjærlighetsbarnet vårt og hun eller han skal få like mye omsorg og kjærlighet som sine søsken. Vi er sterke sammen og skal bevise for alle at dette klarer vi sammen, akuratt som alt annet vi har klart sammen. Det er vi som kommer til å gå seirende ut til slutt og de som dømmer og mener noe om vårt liv vil tape så det synger etter. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Feil!

Dine BARN blir taperne!

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

[Anonym bruker]

I all verden...du har sosial angst, fibromyalgi, depresjon og utmattelsessyndrom? Er det bare jeg som reagerer på at alt dette til sammen i seg selv er bekymringsfullt når man har omsorgen for 4 barn?

 

Anonymous poster hash: e53d6...767

Med tanke på at det er over 100 kommentarer her, så er det nok ganske mange som reagerer ja 🙈

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

[Anonym bruker]

 

I all verden...du har sosial angst, fibromyalgi, depresjon og utmattelsessyndrom? Er det bare jeg som reagerer på at alt dette til sammen i seg selv er bekymringsfullt når man har omsorgen for 4 barn?

 

Anonymous poster hash: e53d6...767

Med tanke på at det er over 100 kommentarer her, så er det nok ganske mange som reagerer ja 🙈

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Ja, du har jo rett i det! Og måten HI svarer på i denne tråden tyder på at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen heller. Så ja, hun kan forvente seg negative reaksjoner når hun annonserer graviditeten, og det med rette.

 

Anonymous poster hash: e53d6...767

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ja, jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg blir utrolig fordomsfull og kritisk, så - HELT SERIØST - kan du være så snill og fortelle meg hvordan det er mulig å være for syk til å jobbe men alikevel klare å oppdra fire (eller for den saks skyld, to eller tre...) barn??? Det er for meg som trebarnsmor komplett uforståelig. Ufrivillig fordomsfull, så vær snill og opplys meg!!

 

Anonymous poster hash: 4bd50...c10

Kan man sette seg/legge seg ned for å slappe av i 1,5 time - 3 timer hver dag når man er i en jobb? Kan en kollega ta halvparten en eller alt av arbeidsoppgaver hvis man er ekstra dårlig en dag? Nei riktig, men det kan vi gjøre da vi avlaster hverandre i forhold til hvordan formen vår er den dagen. Så klart har vi gode dager og til og med gode perioder, men det holder ikke til å være i jobb! Kan dere snart forstå at de som har kompetanse på dette er de som har ment at uføretrygd er det beste? Dere som sitter med null kompetanse på dette pluss null kompetanse inne medmenneskelighet kan egentlig bare holde kjeft. Dere har ingenting dere skulle sagt i det hele tatt. Det må være veldig frustrerende for dere som tror dere kan bestemme og ha en mening i er vårt liv? Men dere har null innvirkning på vårt liv. 😘

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

He he, du vet at de meningene som kommer frem her, og de meningene og fordommene dine barn vil bli møtt med? Stakkars barna deres, de betaler prisen. Og det vet du jo, det er jo derfor du skammer deg over enda en ny graviditet og vil ikke fortelle det til noen. Uff uff. Glad jeg ikke er i dine barns sko. Sender et 😘 til barna dine jeg.

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Og jeg er glad for at jeg stort sett klarer å holde meg unna sånne som deg. De dukker opp med jevne mellomrom, de som bryr seg så veldig om hvordan andre organiserer ting i livet sitt - men heldigvis kan jeg i stor grad unngå dere. Så håper jeg hi gjør sitt beste med barna og klarer å leve slik hun ønsker etter sine forutsetninger, og ikke føler seg mindreverdig bare pga noen tullinger i samfunnet vårt.

 

Anonymous poster hash: 03223...785

Tusen takk. Endel av grunnen til at jeg startet dette innlegget var for å få avkreftet at de fleste har meninger om hva vi gjør og hvordan vi organiserer vårt liv som syke. Dessverre så fikk vi bekreftet at veldig mange mennesker er frekke nok til å tro at de har rett til å mene ting om vårt liv! Hva går det av folk tenker jeg bare??? Vi var i tvil om vi skulle beholde eller ta abort. Men har nå bestemt oss for at vi skal ikke la en haug med andre folk få diktere vårt liv. Vi beholder dette siste kjærlighetsbarnet vårt og hun eller han skal få like mye omsorg og kjærlighet som sine søsken. Vi er sterke sammen og skal bevise for alle at dette klarer vi sammen, akuratt som alt annet vi har klart sammen. Det er vi som kommer til å gå seirende ut til slutt og de som dømmer og mener noe om vårt liv vil tape så det synger etter. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Feil!

Dine BARN blir taperne!

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Frekkere en flatlusa ser jeg... Tydelig at du og dine like har store problemer med dette, men vet du det er ikke mitt problem. Dere kan skrive, mene og tro hva dere vil. Vi vet sannheten sammen med mange andre som er rundt våre barn, og dere, dere har null innflytelse over oss og vårt liv. Forferdelig for dere dette forstår jeg?

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

Hvis dere har så mye støtte av de rundt dere, hvorfor forteller du ikke den "gledelige" nyheten da? Hvorfor redd for andres reaksjoner?

 

Du snakker så mye mot deg selv, at jeg nesten lurer på om du har enda noen diagnoser, i tillegg til den haugen du allerede har... 😯

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

[Anonym bruker]

Hvis dere har så mye støtte av de rundt dere, hvorfor forteller du ikke den "gledelige" nyheten da? Hvorfor redd for andres reaksjoner?

 

Du snakker så mye mot deg selv, at jeg nesten lurer på om du har enda noen diagnoser, i tillegg til den haugen du allerede har... 😯

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Fordi vi dessverre har noen få rundt oss som er av ditt kaliber. Men vi har innsett at meninger og tanker fra mennesker som oppfører seg slik ikke er viktige i det hele tatt lengre. De mister oss nå og det er deres tap og ikke vårt. Onde mobbere av noen mennesker er ikke verdt noe for oss lengre. Denne helgen og denne tråden har fått oss til å våkne og vi har nå tatt valget vårt. "Monstre" har ingenting i vårt liv å gjøre. 😊

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg blir utrolig fordomsfull og kritisk, så - HELT SERIØST - kan du være så snill og fortelle meg hvordan det er mulig å være for syk til å jobbe men alikevel klare å oppdra fire (eller for den saks skyld, to eller tre...) barn??? Det er for meg som trebarnsmor komplett uforståelig. Ufrivillig fordomsfull, så vær snill og opplys meg!!

 

Anonymous poster hash: 4bd50...c10

Kan man sette seg/legge seg ned for å slappe av i 1,5 time - 3 timer hver dag når man er i en jobb? Kan en kollega ta halvparten en eller alt av arbeidsoppgaver hvis man er ekstra dårlig en dag? Nei riktig, men det kan vi gjøre da vi avlaster hverandre i forhold til hvordan formen vår er den dagen. Så klart har vi gode dager og til og med gode perioder, men det holder ikke til å være i jobb! Kan dere snart forstå at de som har kompetanse på dette er de som har ment at uføretrygd er det beste? Dere som sitter med null kompetanse på dette pluss null kompetanse inne medmenneskelighet kan egentlig bare holde kjeft. Dere har ingenting dere skulle sagt i det hele tatt. Det må være veldig frustrerende for dere som tror dere kan bestemme og ha en mening i er vårt liv? Men dere har null innvirkning på vårt liv. 😘

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

He he, du vet at de meningene som kommer frem her, og de meningene og fordommene dine barn vil bli møtt med? Stakkars barna deres, de betaler prisen. Og det vet du jo, det er jo derfor du skammer deg over enda en ny graviditet og vil ikke fortelle det til noen. Uff uff. Glad jeg ikke er i dine barns sko. Sender et 😘 til barna dine jeg.

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Og jeg er glad for at jeg stort sett klarer å holde meg unna sånne som deg. De dukker opp med jevne mellomrom, de som bryr seg så veldig om hvordan andre organiserer ting i livet sitt - men heldigvis kan jeg i stor grad unngå dere. Så håper jeg hi gjør sitt beste med barna og klarer å leve slik hun ønsker etter sine forutsetninger, og ikke føler seg mindreverdig bare pga noen tullinger i samfunnet vårt.

 

Anonymous poster hash: 03223...785

Tusen takk. Endel av grunnen til at jeg startet dette innlegget var for å få avkreftet at de fleste har meninger om hva vi gjør og hvordan vi organiserer vårt liv som syke. Dessverre så fikk vi bekreftet at veldig mange mennesker er frekke nok til å tro at de har rett til å mene ting om vårt liv! Hva går det av folk tenker jeg bare??? Vi var i tvil om vi skulle beholde eller ta abort. Men har nå bestemt oss for at vi skal ikke la en haug med andre folk få diktere vårt liv. Vi beholder dette siste kjærlighetsbarnet vårt og hun eller han skal få like mye omsorg og kjærlighet som sine søsken. Vi er sterke sammen og skal bevise for alle at dette klarer vi sammen, akuratt som alt annet vi har klart sammen. Det er vi som kommer til å gå seirende ut til slutt og de som dømmer og mener noe om vårt liv vil tape så det synger etter. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Men virkelig, det er ikke noe å bry seg om. Det er en tydelig "hets" av syke her inne og det er også uten tvil sånn at ekstremt mange følger strømmen. Et helt identisk innlegg kan få støtteerklæringer én dag og bare frekke kommentarer en annen dag. Noen ganger henger folk seg opp i én spesiell setning i HI, andre ganger er folk mer fleksible. Men mange kråker, det er det her inne.

 

Anonymous poster hash: 03223...785

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere følger jo opp ungene så godt dere kan. Men med deres diagnoser (fibro./utmattelse/rygg etc), kanskje folk frykter at "så godt dere kan" ikke vil være godt nok?

Jeg ble utredet for ME (hadde det ikke) og er alene med 4 barn. Det var kjempetøft da det sto på som verst og det er fortsatt ufattelig slitsomt (mest fordi jeg er alene), men overkommelig.

Men dere har jo ganske "tunge" diagnoser, så folk er vel bare bekymret for hvordan det skal gå..

Men da må dere bare vise at de tar feil. 4 barn vil kreve alt dere har av tid, krefter, penger og energi. Og det blir mer krav til oppfølging ifa lekser, aktiviteter osv når de begynner på skolen. Så hvis dere mener dere har kapasitet til det så kjør på!Anonymous poster hash: 5e860...df0

Ja det kan nok hende endel tenker det. Vi gjør alt for barna og bruker alt av krefter, tid og penger på de. 2 er skolebarn og minste er hjemme med oss. Vi følger opp lekser og er aktive i fotballklubben og håndballklubben som barna går på. Vi stimulerer de, er flinke til å ha venner på besøk osv osv. Eneste jeg ikke stiller opp i er klassekontakt og FAU grunnet sosialangst. Mannen har vært klassekontakt 1 år.

Vi føler at vi stiller opp like mye som andre foreldre, kanskje mer siden vi har mye bedre tid med de?

Ja sykdommene hemmer oss jo men ikke når det gjelder barna. Vi forsaker alt annet for å kunne bruke alle krefter på barna. Hi. Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Men synes du selv det er rett? Dere kan ikke jobbe pga sykdommER, men flere barn klarer dere? Jeg skjønner det fortsatt ikke...

Ja jeg synes det er rett at vi kan få så mange barn vi vil, akuratt som alle andre selvom vi er syke! Flere svar blir ikke gitt på ting som går på hvorfor vi klarer dette men ikke jobbe. Dette er det lege og nav som har avgjort å ikke hvermansen som ikke har kunnskap om dette. Hvor vi får pengene fra er heller ikke noe som skal diskuteres i denne tråden. Forstått? Takk! Hi.Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Kan ikke du fortelle oss akkurat hva vi får lov til å svare da? Eventuelt så kan du svare deg selv, så får du de svarene du vil ha.

 

Anonymous poster hash: c1dc0...49c

[Anonym bruker]

 

Hvis dere har så mye støtte av de rundt dere, hvorfor forteller du ikke den "gledelige" nyheten da? Hvorfor redd for andres reaksjoner?

 

Du snakker så mye mot deg selv, at jeg nesten lurer på om du har enda noen diagnoser, i tillegg til den haugen du allerede har...

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Fordi vi dessverre har noen få rundt oss som er av ditt kaliber. Men vi har innsett at meninger og tanker fra mennesker som oppfører seg slik ikke er viktige i det hele tatt lengre. De mister oss nå og det er deres tap og ikke vårt. Onde mobbere av noen mennesker er ikke verdt noe for oss lengre. Denne helgen og denne tråden har fått oss til å våkne og vi har nå tatt valget vårt. "Monstre" har ingenting i vårt liv å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

 

 

Jaha, du kaller folk for monstre når de gjør hva du ba om, nemlig si sin mening. Du blir minst like stygg som dem når du ikke få svar som støtter din standpunkt.

 

Jeg er delvis ufør men klamrer meg fast til min 30% stilling. Legene og NAV selv ville gjerne ha meg 100% ufør, men du verden for en forskjell. Jobben min er ikke fancy eller spesielt utfordrende, men det er en jobb. At dere heller velger å bruke den begrensede mengde energi i flere barn enn i litt jobbing er jo bare mulig fordi dere er så griseheldig at dere bor i Norge, men jeg må si meg enig at jeg hever øyebryn over deres valg. Og du kan sortere så mye du vil, dine barn VIL møte mennesker i andre arenaer der du ikke deltar og da vil faktisk deres sosiale arv ha noe å si. Det er bare slik det er og ingenting man kan gjøre med eller velge bort.

 

Anonymous poster hash: dee10...9c5

[Anonym bruker]

Her venter vi med å fortelle om at vi venter vårt 4 barn, grunnet redsel for andres reaksjoner. Men jeg tenker at egentlig så burde vi jo drite i hva andre mener, eller?

 

Årsaken til at andre kanskje reagerer negativt er at vi begge to er uføretrygdet. Mannen min grunnet ryggsmerter og slitasjeskader i både rygg og ben. Jeg er det grunnet sosialangst, depresjon, fibromyalgi og utmattelsessyndrom.

 

Men uannsett hvor syke vi er så gjør vi alt for barna vår. Følge de godt opp, de får kjærlighet og alt annet de trenger. Hvorfor skal folk da ha negative reaksjoner fordi vi venter barn nr 4? Noen som har tanker rundt dette eller kanskje erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Mine tanker er at til tross for gode intensjoner er det dessverre en stor sjans for at barna deres blir skadelidende på en eller annen måte når begge foreldrene har såpass heavy diagnoser.

 

Når man har både depresjon og utmattelsesyndrom i så stor grad at man er 100 % ufør har man nok ganske mange tunge dager hvor det ikke er så enkelt å 'hvile seg i form'.

 

Du sier at dere gruer for å fortelle folk rundt dere om graviditeten samtidig som du kategorisk avviser ethvert innlegg som er kritiske til valget deres?

 

Det er trist at dere ikke kan få glede dere uhemmet over det nye barnet som kommer, men noen ganger må man stikke fingeren i jorden og innse at ting ikke er ideelt. Erfaring og statistikk er dessverre ikke på deres barns side når det gjelder fremtiden, det ER stigmatiserende at begge foreldrene står utenfor arbeidslivet.

 

 

Anonymous poster hash: 5e7bb...09d

[Anonym bruker]

 

Her venter vi med å fortelle om at vi venter vårt 4 barn, grunnet redsel for andres reaksjoner. Men jeg tenker at egentlig så burde vi jo drite i hva andre mener, eller?

 

Årsaken til at andre kanskje reagerer negativt er at vi begge to er uføretrygdet. Mannen min grunnet ryggsmerter og slitasjeskader i både rygg og ben. Jeg er det grunnet sosialangst, depresjon, fibromyalgi og utmattelsessyndrom.

 

Men uannsett hvor syke vi er så gjør vi alt for barna vår. Følge de godt opp, de får kjærlighet og alt annet de trenger. Hvorfor skal folk da ha negative reaksjoner fordi vi venter barn nr 4? Noen som har tanker rundt dette eller kanskje erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Mine tanker er at til tross for gode intensjoner er det dessverre en stor sjans for at barna deres blir skadelidende på en eller annen måte når begge foreldrene har såpass heavy diagnoser.

 

Når man har både depresjon og utmattelsesyndrom i så stor grad at man er 100 % ufør har man nok ganske mange tunge dager hvor det ikke er så enkelt å 'hvile seg i form'.

 

Du sier at dere gruer for å fortelle folk rundt dere om graviditeten samtidig som du kategorisk avviser ethvert innlegg som er kritiske til valget deres?

 

Det er trist at dere ikke kan få glede dere uhemmet over det nye barnet som kommer, men noen ganger må man stikke fingeren i jorden og innse at ting ikke er ideelt. Erfaring og statistikk er dessverre ikke på deres barns side når det gjelder fremtiden, det ER stigmatiserende at begge foreldrene står utenfor arbeidslivet.

 

 

Anonymous poster hash: 5e7bb...09d

Ja på grunn av dømmende drittmennesker så er det stigmatiserende. Ondskapsfulle foreldre er de som oppdrar mobbere, barna får meningene sine fra et sted og i de fleste tilfeller så er det foreldrene! Hvis noen så mye som prøver å si barna våre noe negativt om at vi er syke så blir det månelyst. Når de er voksne så regner jeg med at de er såpass oppegående og smarte at de klarer å si ifra selv! Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

Gratulerer med særs vellykket trolletråd, hi!

 

Du klarte å engasjere mange denne gangen 😂😂

 

Anonymous poster hash: 20bfb...6c1

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at folk reagerer!!

 

Begge er uføretrygdede, men dere klarer å oppfostre 4!barn.. Dere er så perfekte superforeldre som er med som trenere i både fotball og håndball, dere deltar på alt mulig og alt er bare fryd og gammen.... Da hadde dere faktisk klart å jobbe litt og!

 

 

Anonymous poster hash: f643f...c49

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke at dere tør å få så mange barn jeg, rent økonomisk, når begge er uføretrygdede. 

Vi går mot tyngre økonomiske tider, velferden er truet, det er bare et spørsmål om tid før de velferdsgodene vi har i dag blir sakte med sikkert fjernet. Det står om det i avisene hver eneste dag. Også velger dere å få enda et barn, med en økonomi som er helt prisgitt velferden?

Selv mannen min og jeg, som begge er utdannet og i full jobb, valgte å stoppe på to barn, mye på grunn av økonomi. Vi vet at når barna våre er voksne, kan de bare glemme å få seg blant annet bolig uten at vi foreldrene bidrar i stort monn. Tidene forandrer seg. Hvordan skal dere, som trolig ikke har veldig solid økonomi, og som må forvente dere enda dårligere økonomi, kunne sikre de FIRE barna deres økonomisk i fremtiden?

 

Og nei, ikke kom med at staten sikrer både dere og barna deres. Det er helt utopisk å tro på.

Anonymous poster hash: 9ac21...502

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner godt at folk reagerer!!

 

Begge er uføretrygdede, men dere klarer å oppfostre 4!barn.. Dere er så perfekte superforeldre som er med som trenere i både fotball og håndball, dere deltar på alt mulig og alt er bare fryd og gammen.... Da hadde dere faktisk klart å jobbe litt og!

 

 

 

Anonymous poster hash: f643f...c49

Du har ikke kompetanse til å uttale deg om dette så hold munnen din lukket du.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

 

Jeg fatter ikke at dere tør å få så mange barn jeg, rent økonomisk, når begge er uføretrygdede.

Vi går mot tyngre økonomiske tider, velferden er truet, det er bare et spørsmål om tid før de velferdsgodene vi har i dag blir sakte med sikkert fjernet. Det står om det i avisene hver eneste dag. Også velger dere å få enda et barn, med en økonomi som er helt prisgitt velferden?

Selv mannen min og jeg, som begge er utdannet og i full jobb, valgte å stoppe på to barn, mye på grunn av økonomi. Vi vet at når barna våre er voksne, kan de bare glemme å få seg blant annet bolig uten at vi foreldrene bidrar i stort monn. Tidene forandrer seg. Hvordan skal dere, som trolig ikke har veldig solid økonomi, og som må forvente dere enda dårligere økonomi, kunne sikre de FIRE barna deres økonomisk i fremtiden?

 

Og nei, ikke kom med at staten sikrer både dere og barna deres. Det er helt utopisk å tro på.

 

Anonymous poster hash: 9ac21...502

Det skal vi nok klare helt fint. Vi har mye midler i bakhånd i form av eiendommer, fond og ganske mye i banken. Vi får også stor arv begge to når våre foreldre blir borte. Økonomisk så kommer vi til å klare oss bra uansett om vi får penger fra staten eller ikke. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fatter ikke at dere tør å få så mange barn jeg, rent økonomisk, når begge er uføretrygdede.

Vi går mot tyngre økonomiske tider, velferden er truet, det er bare et spørsmål om tid før de velferdsgodene vi har i dag blir sakte med sikkert fjernet. Det står om det i avisene hver eneste dag. Også velger dere å få enda et barn, med en økonomi som er helt prisgitt velferden?

Selv mannen min og jeg, som begge er utdannet og i full jobb, valgte å stoppe på to barn, mye på grunn av økonomi. Vi vet at når barna våre er voksne, kan de bare glemme å få seg blant annet bolig uten at vi foreldrene bidrar i stort monn. Tidene forandrer seg. Hvordan skal dere, som trolig ikke har veldig solid økonomi, og som må forvente dere enda dårligere økonomi, kunne sikre de FIRE barna deres økonomisk i fremtiden?

 

Og nei, ikke kom med at staten sikrer både dere og barna deres. Det er helt utopisk å tro på.

 

Anonymous poster hash: 9ac21...502

Det skal vi nok klare helt fint. Vi har mye midler i bakhånd i form av eiendommer, fond og ganske mye i banken. Vi får også stor arv begge to når våre foreldre blir borte. Økonomisk så kommer vi til å klare oss bra uansett om vi får penger fra staten eller ikke. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Hvorfor trenger dere å få penger av staten da?

 

Anonymous poster hash: 9ac21...502

[Anonym bruker]

Dette er jo dama som lurte på om hun kom til å være naver for alltid, for deretter å påstå at hun jobbet på NAV, som er på ferde igjen. Dårlig humor, og slemt mot de som sliter. "Legen" lenger oppe er hi som skriver fra annen enhet. Hvilken lege skriver sosialangst i ett ord (dersom hun ikke mener angst for å gå på sosialen. Voks opp, hi.

 

Anonymous poster hash: 0c2b9...83e

[Mia_73]

 

 

Her venter vi med å fortelle om at vi venter vårt 4 barn, grunnet redsel for andres reaksjoner. Men jeg tenker at egentlig så burde vi jo drite i hva andre mener, eller?

 

Årsaken til at andre kanskje reagerer negativt er at vi begge to er uføretrygdet. Mannen min grunnet ryggsmerter og slitasjeskader i både rygg og ben. Jeg er det grunnet sosialangst, depresjon, fibromyalgi og utmattelsessyndrom.

 

Men uannsett hvor syke vi er så gjør vi alt for barna vår. Følge de godt opp, de får kjærlighet og alt annet de trenger. Hvorfor skal folk da ha negative reaksjoner fordi vi venter barn nr 4? Noen som har tanker rundt dette eller kanskje erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Mine tanker er at til tross for gode intensjoner er det dessverre en stor sjans for at barna deres blir skadelidende på en eller annen måte når begge foreldrene har såpass heavy diagnoser.

 

Når man har både depresjon og utmattelsesyndrom i så stor grad at man er 100 % ufør har man nok ganske mange tunge dager hvor det ikke er så enkelt å 'hvile seg i form'.

 

Du sier at dere gruer for å fortelle folk rundt dere om graviditeten samtidig som du kategorisk avviser ethvert innlegg som er kritiske til valget deres?

 

Det er trist at dere ikke kan få glede dere uhemmet over det nye barnet som kommer, men noen ganger må man stikke fingeren i jorden og innse at ting ikke er ideelt. Erfaring og statistikk er dessverre ikke på deres barns side når det gjelder fremtiden, det ER stigmatiserende at begge foreldrene står utenfor arbeidslivet.

 

 

Anonymous poster hash: 5e7bb...09d

Ja på grunn av dømmende drittmennesker så er det stigmatiserende. Ondskapsfulle foreldre er de som oppdrar mobbere, barna får meningene sine fra et sted og i de fleste tilfeller så er det foreldrene! Hvis noen så mye som prøver å si barna våre noe negativt om at vi er syke så blir det månelyst. Når de er voksne så regner jeg med at de er såpass oppegående og smarte at de klarer å si ifra selv! Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

 

 

Og du skal gjøre hva nøyaktig (hint! du får ikke gjøre noen verdens ting...)? Du minner litt om et lite barn som skriker fordi det ikke får viljen sin, men det hjelper ikke, andre bestemmer.

 

Jeg er bare glad jeg er hverken deg eller et av barna dine.

[Anonym bruker]

Dere er naver igler , og ikke fordi dere får uføretrygd , for det er ikke problemet her. Problemet til folk er at dere snylter. Dere får flere barn og du inbiller deg dere betaler for dem selv. Du skal ha barnetrygd for enda en ekstra, og kontantstøtte ett par år. I tilleg nevner du om dere får enda fler. At dette er barn nr 4. To skolebarn og du skal ha jobbet mange år allerede. Fortell meg hvordan det har gått til om du har minst 3-5 fruktbare år igjen. Og hvilken jobb har du hatt og hvilken stillingsprosent. Dette oser unnasluntring. Og dine diagnoser er ganske svevende diagnoser.... Og hvorfor spør du her inne om du ikke vil ha svar? Er helt klart vi mener vi er med å betale for dine unger og da mener vi det også er vår business. Men fortsett med å nekte å høre du. Og herregud, hva er det preiket om at du bidrar med å skaffe Norge 4 gode borgere? De som jobber og har barn hva mener du barna dems blir til da? Drager og troll?

 

Anonymous poster hash: 9bda3...eb1

[Anonym bruker]

Dere er naver igler , og ikke fordi dere får uføretrygd , for det er ikke problemet her. Problemet til folk er at dere snylter. Dere får flere barn og du inbiller deg dere betaler for dem selv. Du skal ha barnetrygd for enda en ekstra, og kontantstøtte ett par år. I tilleg nevner du om dere får enda fler. At dette er barn nr 4. To skolebarn og du skal ha jobbet mange år allerede. Fortell meg hvordan det har gått til om du har minst 3-5 fruktbare år igjen. Og hvilken jobb har du hatt og hvilken stillingsprosent. Dette oser unnasluntring. Og dine diagnoser er ganske svevende diagnoser.... Og hvorfor spør du her inne om du ikke vil ha svar? Er helt klart vi mener vi er med å betale for dine unger og da mener vi det også er vår business. Men fortsett med å nekte å høre du. Og herregud, hva er det preiket om at du bidrar med å skaffe Norge 4 gode borgere? De som jobber og har barn hva mener du barna dems blir til da? Drager og troll?

 

Anonymous poster hash: 9bda3...eb1

Sannheten er at nei det er ikke deres business. Dere vil gjerne tro det, men dere har ikke et ord dere skulle ha sagt. Sannheten er nemmelig den at vi får så mange barn vi vil. Jeg er 36 år så er fruktbar i mange år til.

Sannheten er også at vi får uføretrygden, barnetrygd og kontantstøtte uannsett hva dere mener. Ergo dere eier ikke innflytelse på dette. Hi

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427