Andres reaksjoner viktige?

[Anonym bruker]

Her venter vi med å fortelle om at vi venter vårt 4 barn, grunnet redsel for andres reaksjoner. Men jeg tenker at egentlig så burde vi jo drite i hva andre mener, eller?

 

Årsaken til at andre kanskje reagerer negativt er at vi begge to er uføretrygdet. Mannen min grunnet ryggsmerter og slitasjeskader i både rygg og ben. Jeg er det grunnet sosialangst, depresjon, fibromyalgi og utmattelsessyndrom.

 

Men uannsett hvor syke vi er så gjør vi alt for barna vår. Følge de godt opp, de får kjærlighet og alt annet de trenger. Hvorfor skal folk da ha negative reaksjoner fordi vi venter barn nr 4? Noen som har tanker rundt dette eller kanskje erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

Tja, folk er kanskje litt skeptiske til hvordan dere forsørger barna? Hvis det at dere får enda et barn betyr en høyere regning til skattebetalerne enn det et barn født inn i en arbeidende familie betyr, synes nok sikkert enkelte at det er unødvendig å sette til verden et barn som andre må forsørge.

 

Anonymous poster hash: 70342...7d0

[Mamma til 2 søte]

Jeg har igrunn lite fordommer... MEN... 4 barn er 4 fulltidsjobber! Og dere er uføretrygdet? Tja... Hvordan i alle dager klarer dere å ta vare på 4 barn om ingen av dere er istand til å jobbe? Jeg synes det er litt merkelig...

Skyt meg den som vil, men jeg får ikke dette til å henge på greip i det hele tatt!

Endret 29. august 2015 av teknosilje

[Anonym bruker]

Dere følger jo opp ungene så godt dere kan. Men med deres diagnoser (fibro./utmattelse/rygg etc), kanskje folk frykter at "så godt dere kan" ikke vil være godt nok?

Jeg ble utredet for ME (hadde det ikke) og er alene med 4 barn. Det var kjempetøft da det sto på som verst og det er fortsatt ufattelig slitsomt (mest fordi jeg er alene), men overkommelig.

Men dere har jo ganske "tunge" diagnoser, så folk er vel bare bekymret for hvordan det skal gå..

Men da må dere bare vise at de tar feil. 4 barn vil kreve alt dere har av tid, krefter, penger og energi. Og det blir mer krav til oppfølging ifa lekser, aktiviteter osv når de begynner på skolen. Så hvis dere mener dere har kapasitet til det så kjør på!

 

Anonymous poster hash: 5e860...df0

[Anonym bruker]

Jeg har igrunn lite fordommer... MEN... 4 barn er 4 fulltidsjobber! Og dere er uføretrygdet? Tja... Hvordan i alle dager klarer dere å ta vare på 4 barn om ingen av dere er istand til å jobbe? Jeg synes det er litt merkelig...

Skyt meg den som vil, men jeg får ikke dette til å henge på greip i det hele tatt!

Enig med deg

 

Anonymous poster hash: 4f505...129

[Anonym bruker]

Dere følger jo opp ungene så godt dere kan. Men med deres diagnoser (fibro./utmattelse/rygg etc), kanskje folk frykter at "så godt dere kan" ikke vil være godt nok?

Jeg ble utredet for ME (hadde det ikke) og er alene med 4 barn. Det var kjempetøft da det sto på som verst og det er fortsatt ufattelig slitsomt (mest fordi jeg er alene), men overkommelig.

Men dere har jo ganske "tunge" diagnoser, så folk er vel bare bekymret for hvordan det skal gå..

Men da må dere bare vise at de tar feil. 4 barn vil kreve alt dere har av tid, krefter, penger og energi. Og det blir mer krav til oppfølging ifa lekser, aktiviteter osv når de begynner på skolen. Så hvis dere mener dere har kapasitet til det så kjør på!

 

Anonymous poster hash: 5e860...df0

Ja det kan nok hende endel tenker det. Vi gjør alt for barna og bruker alt av krefter, tid og penger på de. 2 er skolebarn og minste er hjemme med oss. Vi følger opp lekser og er aktive i fotballklubben og håndballklubben som barna går på. Vi stimulerer de, er flinke til å ha venner på besøk osv osv. Eneste jeg ikke stiller opp i er klassekontakt og FAU grunnet sosialangst. Mannen har vært klassekontakt 1 år.

Vi føler at vi stiller opp like mye som andre foreldre, kanskje mer siden vi har mye bedre tid med de?

Ja sykdommene hemmer oss jo men ikke når det gjelder barna. Vi forsaker alt annet for å kunne bruke alle krefter på barna. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Mamma til 2 søte]

 

Dere følger jo opp ungene så godt dere kan. Men med deres diagnoser (fibro./utmattelse/rygg etc), kanskje folk frykter at "så godt dere kan" ikke vil være godt nok?

Jeg ble utredet for ME (hadde det ikke) og er alene med 4 barn. Det var kjempetøft da det sto på som verst og det er fortsatt ufattelig slitsomt (mest fordi jeg er alene), men overkommelig.

Men dere har jo ganske "tunge" diagnoser, så folk er vel bare bekymret for hvordan det skal gå..

Men da må dere bare vise at de tar feil. 4 barn vil kreve alt dere har av tid, krefter, penger og energi. Og det blir mer krav til oppfølging ifa lekser, aktiviteter osv når de begynner på skolen. Så hvis dere mener dere har kapasitet til det så kjør på!

 

Anonymous poster hash: 5e860...df0

Ja det kan nok hende endel tenker det. Vi gjør alt for barna og bruker alt av krefter, tid og penger på de. 2 er skolebarn og minste er hjemme med oss. Vi følger opp lekser og er aktive i fotballklubben og håndballklubben som barna går på. Vi stimulerer de, er flinke til å ha venner på besøk osv osv. Eneste jeg ikke stiller opp i er klassekontakt og FAU grunnet sosialangst. Mannen har vært klassekontakt 1 år.

Vi føler at vi stiller opp like mye som andre foreldre, kanskje mer siden vi har mye bedre tid med de?

Ja sykdommene hemmer oss jo men ikke når det gjelder barna. Vi forsaker alt annet for å kunne bruke alle krefter på barna. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Men synes du selv det er rett? Dere kan ikke jobbe pga sykdommER, men flere barn klarer dere? Jeg skjønner det fortsatt ikke...

[Anonym bruker]

Jeg har igrunn lite fordommer... MEN... 4 barn er 4 fulltidsjobber! Og dere er uføretrygdet? Tja... Hvordan i alle dager klarer dere å ta vare på 4 barn om ingen av dere er istand til å jobbe? Jeg synes det er litt merkelig...

Skyt meg den som vil, men jeg får ikke dette til å henge på greip i det hele tatt!

Er ikke likt for alle du.. Her har vi 5 unger og full jobb begge to, de 5 ungene minner ikke om stort mer jobb enn maks 3 unger.

 

Anonymous poster hash: 12207...fcc

[Anonym bruker]

 

 

Dere følger jo opp ungene så godt dere kan. Men med deres diagnoser (fibro./utmattelse/rygg etc), kanskje folk frykter at "så godt dere kan" ikke vil være godt nok?

Jeg ble utredet for ME (hadde det ikke) og er alene med 4 barn. Det var kjempetøft da det sto på som verst og det er fortsatt ufattelig slitsomt (mest fordi jeg er alene), men overkommelig.

Men dere har jo ganske "tunge" diagnoser, så folk er vel bare bekymret for hvordan det skal gå..

Men da må dere bare vise at de tar feil. 4 barn vil kreve alt dere har av tid, krefter, penger og energi. Og det blir mer krav til oppfølging ifa lekser, aktiviteter osv når de begynner på skolen. Så hvis dere mener dere har kapasitet til det så kjør på!

 

Anonymous poster hash: 5e860...df0

Ja det kan nok hende endel tenker det. Vi gjør alt for barna og bruker alt av krefter, tid og penger på de. 2 er skolebarn og minste er hjemme med oss. Vi følger opp lekser og er aktive i fotballklubben og håndballklubben som barna går på. Vi stimulerer de, er flinke til å ha venner på besøk osv osv. Eneste jeg ikke stiller opp i er klassekontakt og FAU grunnet sosialangst. Mannen har vært klassekontakt 1 år.

Vi føler at vi stiller opp like mye som andre foreldre, kanskje mer siden vi har mye bedre tid med de?

Ja sykdommene hemmer oss jo men ikke når det gjelder barna. Vi forsaker alt annet for å kunne bruke alle krefter på barna. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Men synes du selv det er rett? Dere kan ikke jobbe pga sykdommER, men flere barn klarer dere? Jeg skjønner det fortsatt ikke...

Ja jeg synes det er rett at vi kan få så mange barn vi vil, akuratt som alle andre selvom vi er syke! Flere svar blir ikke gitt på ting som går på hvorfor vi klarer dette men ikke jobbe. Dette er det lege og nav som har avgjort å ikke hvermansen som ikke har kunnskap om dette. Hvor vi får pengene fra er heller ikke noe som skal diskuteres i denne tråden. Forstått? Takk! Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

Er meget skeptisk. Samfunnet må fø på dere pluss intet mindre enn 4 unger?

 

Anonymous poster hash: 1f1ee...bde

[sug lut]

Slett ikke det minste rart at folk reagerer.

[Mamma til 2 søte]

 

 

Jeg har igrunn lite fordommer... MEN... 4 barn er 4 fulltidsjobber! Og dere er uføretrygdet? Tja... Hvordan i alle dager klarer dere å ta vare på 4 barn om ingen av dere er istand til å jobbe? Jeg synes det er litt merkelig...

Skyt meg den som vil, men jeg får ikke dette til å henge på greip i det hele tatt!

Er ikke likt for alle du.. Her har vi 5 unger og full jobb begge to, de 5 ungene minner ikke om stort mer jobb enn maks 3 unger.

 

Anonymous poster hash: 12207...fcc

Vet det ikke er likt for alle ☺ jeg bare tenker at man sikkert klarer å jobbe litt om man klarer å ha masse unger. Er selv kronisk syk med unger så har litt peiling. Men staten forsørger meg kun i permisjonen foreløpig.

Men virker ikke som hi vil skjønne meg.

Ville bare si at ja, drit i hva andre mener om nr 4. Det er deres valg ☺ Og jeg er overbevist om at ungene dine har det kjempefint! Men du spurte jo inne på ett forum, så da må du tåle forskjellige synspunkter.

[Anonym bruker]

Tja. Er jo ikke dere som forsørger egne barn. Den regningen er jeg med på å betale.

Kanskje søke om tilskudd til kondomer?

 

Forøvrig tenker jeg dette er en tråd laget i tidlig rødvinsfylla av en mamma med barnefri og lite venner.

 

Anonymous poster hash: 9a7d5...360

[Hjertefru]

Gratulerer

Dere må jo bare si det, kan jo ikke holde det hemmelig så lenge...

Kjenner meg litt igjen, drøyde lenge vi også med å si at vi ventet nr 4, men det var på grunn av at jeg var over 40..,

Kjenner jeg er litt delt her.

På den ene siden er jeg totalt uenig i at 4 barn er lik 4 fulltidsjobber. Da er det noe du gjør feil...

Å ha mange barn er en stor glede, og det unner jeg dere. De kommer sikkert til å vokse opp og bli verdifulle samfunnsborgere. Barn trenger vi!

På den andre side forstår jeg de som er skeptisk til hvordan dette skal gå.Særlig du har jo tross alt litt tunge diagnoser.

Hvordan dere forsørger barna syns jeg ikke vi andre har så mye med. Dere har sikkert med rette uføretrygd begge to, og for det vi vet kan dere jo ha jobba i mange år før dere ble syke. Slitasjelidelser fex er oftest en følge av stor arbeidsbelastningen over tid.

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere følger jo opp ungene så godt dere kan. Men med deres diagnoser (fibro./utmattelse/rygg etc), kanskje folk frykter at "så godt dere kan" ikke vil være godt nok?

Jeg ble utredet for ME (hadde det ikke) og er alene med 4 barn. Det var kjempetøft da det sto på som verst og det er fortsatt ufattelig slitsomt (mest fordi jeg er alene), men overkommelig.

Men dere har jo ganske "tunge" diagnoser, så folk er vel bare bekymret for hvordan det skal gå..

Men da må dere bare vise at de tar feil. 4 barn vil kreve alt dere har av tid, krefter, penger og energi. Og det blir mer krav til oppfølging ifa lekser, aktiviteter osv når de begynner på skolen. Så hvis dere mener dere har kapasitet til det så kjør på!

 

Anonymous poster hash: 5e860...df0

Ja det kan nok hende endel tenker det. Vi gjør alt for barna og bruker alt av krefter, tid og penger på de. 2 er skolebarn og minste er hjemme med oss. Vi følger opp lekser og er aktive i fotballklubben og håndballklubben som barna går på. Vi stimulerer de, er flinke til å ha venner på besøk osv osv. Eneste jeg ikke stiller opp i er klassekontakt og FAU grunnet sosialangst. Mannen har vært klassekontakt 1 år.

Vi føler at vi stiller opp like mye som andre foreldre, kanskje mer siden vi har mye bedre tid med de?

Ja sykdommene hemmer oss jo men ikke når det gjelder barna. Vi forsaker alt annet for å kunne bruke alle krefter på barna. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Men synes du selv det er rett? Dere kan ikke jobbe pga sykdommER, men flere barn klarer dere? Jeg skjønner det fortsatt ikke...

Ja jeg synes det er rett at vi kan få så mange barn vi vil, akuratt som alle andre selvom vi er syke! Flere svar blir ikke gitt på ting som går på hvorfor vi klarer dette men ikke jobbe. Dette er det lege og nav som har avgjort å ikke hvermansen som ikke har kunnskap om dette. Hvor vi får pengene fra er heller ikke noe som skal diskuteres i denne tråden. Forstått? Takk! Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

 

Nå er nok ikke du særlig herre over hva folk vil kommentere og diskutere

 

Anonymous poster hash: 4f505...129

[Anonym bruker]

Jeg ville i hvertfall reagert negativt. Dere høres ut som om dere egentlig ikke vil jobbe og om dere virklig ikke klarer noen form for jobb kan jeg ikke tenke meg at dere gir 4 barn noen god oppvekst.

 

Anonymous poster hash: f7a5a...0a4

[Anonym bruker]

Dere forsørger jo ikke egne barn. Det er staten det. Og sånne som oss andre.

Synes det høres ut som en dårlige ide å få fire barn i deres situasjon ja. Regn med kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 14964...0ba

[Anonym bruker]

Gratulerer

Dere må jo bare si det, kan jo ikke holde det hemmelig så lenge...

Kjenner meg litt igjen, drøyde lenge vi også med å si at vi ventet nr 4, men det var på grunn av at jeg var over 40..,

Kjenner jeg er litt delt her.

På den ene siden er jeg totalt uenig i at 4 barn er lik 4 fulltidsjobber. Da er det noe du gjør feil...

Å ha mange barn er en stor glede, og det unner jeg dere. De kommer sikkert til å vokse opp og bli verdifulle samfunnsborgere. Barn trenger vi!

På den andre side forstår jeg de som er skeptisk til hvordan dette skal gå.Særlig du har jo tross alt litt tunge diagnoser.

Hvordan dere forsørger barna syns jeg ikke vi andre har så mye med. Dere har sikkert med rette uføretrygd begge to, og for det vi vet kan dere jo ha jobba i mange år før dere ble syke. Slitasjelidelser fex er oftest en følge av stor arbeidsbelastningen over tid.

Tusen takk. 😊

Ja vi har begge to jobbet mye før vi ble syke, det tok også lang tid å innse at vi ikke kunne jobbe lengere. Men vi fant vår måte å innfinne oss med det på. Det å skulle gi opp drømmen om mange barn kun fordi andre mener det er feil fant vi ut at ikke var aktuelt. Vi vet at vi gir barna en god oppvekst og at vi bidrar til samfunnet ved å fostre opp og oppdra fire gode samfunnsborgere. Hi.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

Jeg har også drømmer om flere barn (har kun ett barn) men vi har faktisk ikke råd nå selv om vi begge jobber fulltid. Vi hadde vel fått det til å gå rundt men det hadde blitt å snu hver eneste krone og bodd i en bolig som vi ikke hadde fått ferdig.

Så vi må vente og spare. Sånn er livet.

 

Anonymous poster hash: 9a307...10f

[Anonym bruker]

Hajahaha

Fantastisk!

Dere klarte ikke å jobbe noe, da dere hadde 3 barn. Men, at det blir enda mer jobb med 4, det klarer dere. Ergo, dere hadde klart å jobbet noe da dere kun hadde 3 barn!

Beklager, jeg tenker dette er en "taperfamilie". 2 uføretrygdede og 4!!! unger!? Ikke bra! Blir nok mye fordommer mot deres familie ja. Glad jeg ikke er i deres barns sko... 😂

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

[Anonym bruker]

Dere forsørger jo ikke egne barn. Det er staten det. Og sånne som oss andre.

Synes det høres ut som en dårlige ide å få fire barn i deres situasjon ja. Regn med kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 14964...0ba

Jo vi forsørger våre barn ved at vi får penger vi har rett på ved sykdom. Vi har i alle år betalt skatt så har ikke dårlig samvittighet for at vi nå får litt av det igjen i form av uføretrygd.

Nei det er ikke en dårlig ide å få barn nr 4, da vi ønsker en stor familie. Det er nettopp grunnet mennesker som deg og enkelt andre i denne tråden at vi ikke sier noe før vi må. Skamme dere burde dere! Hi

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere følger jo opp ungene så godt dere kan. Men med deres diagnoser (fibro./utmattelse/rygg etc), kanskje folk frykter at "så godt dere kan" ikke vil være godt nok?

Jeg ble utredet for ME (hadde det ikke) og er alene med 4 barn. Det var kjempetøft da det sto på som verst og det er fortsatt ufattelig slitsomt (mest fordi jeg er alene), men overkommelig.

Men dere har jo ganske "tunge" diagnoser, så folk er vel bare bekymret for hvordan det skal gå..

Men da må dere bare vise at de tar feil. 4 barn vil kreve alt dere har av tid, krefter, penger og energi. Og det blir mer krav til oppfølging ifa lekser, aktiviteter osv når de begynner på skolen. Så hvis dere mener dere har kapasitet til det så kjør på!

 

Anonymous poster hash: 5e860...df0

Ja det kan nok hende endel tenker det. Vi gjør alt for barna og bruker alt av krefter, tid og penger på de. 2 er skolebarn og minste er hjemme med oss. Vi følger opp lekser og er aktive i fotballklubben og håndballklubben som barna går på. Vi stimulerer de, er flinke til å ha venner på besøk osv osv. Eneste jeg ikke stiller opp i er klassekontakt og FAU grunnet sosialangst. Mannen har vært klassekontakt 1 år.

Vi føler at vi stiller opp like mye som andre foreldre, kanskje mer siden vi har mye bedre tid med de?

Ja sykdommene hemmer oss jo men ikke når det gjelder barna. Vi forsaker alt annet for å kunne bruke alle krefter på barna. Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Men synes du selv det er rett? Dere kan ikke jobbe pga sykdommER, men flere barn klarer dere? Jeg skjønner det fortsatt ikke...

Ja jeg synes det er rett at vi kan få så mange barn vi vil, akuratt som alle andre selvom vi er syke! Flere svar blir ikke gitt på ting som går på hvorfor vi klarer dette men ikke jobbe. Dette er det lege og nav som har avgjort å ikke hvermansen som ikke har kunnskap om dette. Hvor vi får pengene fra er heller ikke noe som skal diskuteres i denne tråden. Forstått? Takk! Hi.

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

 

Men dere får jo pengene fra meg... Mine skattepenger, som jeg har tjent... Hva skal diskuteres, da?

 

Anonymous poster hash: 0c5f6...4ff

[Anonym bruker]

 

Dere forsørger jo ikke egne barn. Det er staten det. Og sånne som oss andre.

Synes det høres ut som en dårlige ide å få fire barn i deres situasjon ja. Regn med kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 14964...0ba

Jo vi forsørger våre barn ved at vi får penger vi har rett på ved sykdom. Vi har i alle år betalt skatt så har ikke dårlig samvittighet for at vi nå får litt av det igjen i form av uføretrygd.

Nei det er ikke en dårlig ide å få barn nr 4, da vi ønsker en stor familie. Det er nettopp grunnet mennesker som deg og enkelt andre i denne tråden at vi ikke sier noe før vi må. Skamme dere burde dere! Hi

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

Hva tror du dine barn tenker om å vokse opp i en familie som de fleste anser som tapere? Mange her som føler at VI forsørger dine barn. Dine barn vil bli møtt av de holdningene her, uansett hva du måtte mene.. Forstått!?

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

[Anonym bruker]

Hajahaha

Fantastisk!

Dere klarte ikke å jobbe noe, da dere hadde 3 barn. Men, at det blir enda mer jobb med 4, det klarer dere. Ergo, dere hadde klart å jobbet noe da dere kun hadde 3 barn!

Beklager, jeg tenker dette er en "taperfamilie". 2 uføretrygdede og 4!!! unger!? Ikke bra! Blir nok mye fordommer mot deres familie ja. Glad jeg ikke er i deres barns sko... 😂

 

Anonymous poster hash: 31589...ec5

Det er vel slike som deg som fostrer opp mobbere, og det er da dine barn det er synd på. Hvis noen mobber våre barn fordi vi er syke som vil det bli slått hardt nedpå med engang. Hvis det ikke hadde fungert så hadde det blitt politianmeldelse og bekymringsmelding til barnevern. Å oppdra barn til å mobbe andre grunnet sykdom i familien er stygt og noe både politi og barnevern ser alvorlig på. Hi.

 

 

Anonymous poster hash: 3cbe5...427

[Anonym bruker]

Med de diagnosene du ramser opp, i en slik grad at dere behøver uføretrygd, høres det gjennomført åndssvakt ut å få planlagte barn. Å få fire av dem kvalifiserer til renspikket idioti.

Anonymous poster hash: 63763...94a