Gå til innhold

Septemberbabyer


Reese

Anbefalte innlegg

Ja kan vist ta så lang tid desverre. Ikke 3 døgn i aktiv fødsel, men kan ta lang tid før pillene begynner å fungere etter slik jeg har forstått... Hun som tok akupunktur på meg mente det kunne hjelpe slik at jeg kan få effekt av de tidlig, men det gjenstår jo å se.

 

Dette blir vår første, gleder oss masse til en ny hverdag😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har lest litt om det å igangsette fødsel, og virker som de som er flergangsfødende ofte får raskere fødsler når de igangsettes enn de som gjør det på nummer en. Men det gjelder jo gjerne "vanlige" fødsler og. 

 

Men da er vi litt i samme båt om det blir til at vi og blir igangsatt :) Vi skal klare det uansett! Får bare smøre oss med tålmodighet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 fullgåtte uker i dag. Vært på kontroll hos jordmor. 3 cm åpning, helt moden. Fikk akupunktur, aldri prøvd det før. Er vel litt skeptisk til om det har noe for seg, men verdt et forsøk. Vært å gått tur med mannen og eldstemann I skauen akkurat. Merker ingenting foreløpig, men håper noe skjer snart. De andre to kom 8 dager før termin. Spennende tider for oss framover nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kommet hjem fra sykehuset og gleder oss til å komme i gang med nytt kapittel. Gutten er frisk og fin, og mitt mørbanka underliv begynner å bli litt bedre. Utrolig deilig å endelig få han ut, all sympati til dere som er i innspurten, de siste ukene og dagene er tunge! Men trøst dere med at det er verdt det! Det er bare helt fantastisk å ha de små i armene når de har funnet veien ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jenter :) beklager en hel uke uten aktivitet. Pcen tok kvelden sist onsdag og jeg synes det er et herk å skrive fra paden ;)

 

Uansett, første aku var jo tirsdag 1 sep og hvordan det opplevdes har jeg allerede skrevet om. Jeg hadde min andre på fredag 4 sep og skulle hatt min 3 og siste på mandag 7.

 

Rett over midnatt natt til søndag 6 sep gikk vi tidlig å la oss. Jeg var ikke i form. Den ugne følelsen hadde kun vart et par timer og jeg var i strålene form tidligere på dagen. Mannen min sluktnet med en gang, mens jeg ble liggene. Kjente meg små rar i hele kroppen faktisk. Kynnerene var liksom ikke kynnere lenger, men et press på skambenet og ubehag i korsryggen. Magen var knallhard, men det hadde jeg følt i et par dager.

kl passerte 0100, og jeg lå å kikket på mobilen. Innbilte meg at noe holdt på skje men torde ikke la det gå opp for meg. Husker at jeg googlet rier og mens jeg lå der å leste kom et skikkelig "klokk" fra magen. Jeg stokk slik at jeg mista telefonen i gulvet og låste meg fast på en måte. Fikk litt småpanikk, for hva i alle dager skjedde liksom.. 1 min gikk så kjentes det ut som om jeg tisset på meg ;)

Ropte og kløp mannen min og ropte at vannet var gått. Han ble vel skremt han og for han var på bena kjappere enn kjapp og rev meg fort ut av senga slik at jeg kom meg på do. Det bare rant og jeg kjente en meget lykkelig følelse innvendig :)

Pakket siste rest og ringt føden. kl var da 02,05.

 

Vi kom oss av gårde og fikk den ctg registreringa i gang rundt 02,45. 03.05 fikk jeg fødestue. 3 cm åpning.

Det var ikke overkommelig vondt meg riene kom regelsmessig og tok seg ofte opp i styrke.

Jeg var nervøs. Ble raskt låvet epiduralen. Ventet på anestesien rundt 04,00, men han endte opp med et hastesnitt så jeg måtte vente. Riene kom stadig oftere og varte lenger og lenger. Da de varte over 3 min og kun med 50 sek mellomrom var jeg rimelig desperat. kl var passert 04.30 og jeg hylte etter epiduralen. En annen lege ble ringt etter og epiduralen var på vei.

I neste sekund ropte jeg til mannen min om at han måte dra i snora, pressriene var begynt.

 

Da ble det travelt gitt, masse folk inne på fødestua og jeg som sikkert hylte, pustet, peste og stønnet, alt på en gang.

Jeg fikk vel kun 3 pressrier før gullet mitt så dagens lys. Trykketid på 5 min sa dem. Jeg er i skrivende stund meget imponert over kroppen min.. og jeg er enda høy på adrenalin. Jeg er trøtt men alikevel så våken ;) 05.00 så hun dagens lys <3

 

Dette er det mest fantastiske og jævligste en opplever i sitt liv, mest fantastisk, men så ubeskrivelig hinsides alt annet.

De siste dagene har vært så full av følelser, at jeg ærlig talt ikke vet hvordan jeg har det sånn egentlig.

Ufattelig glad for å være ferdig men samtidig vemodig fordi jeg alt lengter tilbake til følelsen av å ha opplevelsen forran meg.

Fødsel elle ei ;) Hehe, ja, man blir litt koko, rett og slett psykisk sliten tror jeg og tusen nye inntrykk å fordøye.

 

Masse masse lykke til alle sammen, det er så verdt det, så ubeskrivelig verdt det. Husk det når det er på sitt verste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kommet hjem fra sykehuset og gleder oss til å komme i gang med nytt kapittel. Gutten er frisk og fin, og mitt mørbanka underliv begynner å bli litt bedre. Utrolig deilig å endelig få han ut, all sympati til dere som er i innspurten, de siste ukene og dagene er tunge! Men trøst dere med at det er verdt det! Det er bare helt fantastisk å ha de små i armene når de har funnet veien ut :)

Gratulerer sååå masse :D <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei jenter :) beklager en hel uke uten aktivitet. Pcen tok kvelden sist onsdag og jeg synes det er et herk å skrive fra paden ;)

 

Uansett, første aku var jo tirsdag 1 sep og hvordan det opplevdes har jeg allerede skrevet om. Jeg hadde min andre på fredag 4 sep og skulle hatt min 3 og siste på mandag 7.

 

Rett over midnatt natt til søndag 6 sep gikk vi tidlig å la oss. Jeg var ikke i form. Den ugne følelsen hadde kun vart et par timer og jeg var i strålene form tidligere på dagen. Mannen min sluktnet med en gang, mens jeg ble liggene. Kjente meg små rar i hele kroppen faktisk. Kynnerene var liksom ikke kynnere lenger, men et press på skambenet og ubehag i korsryggen. Magen var knallhard, men det hadde jeg følt i et par dager.

kl passerte 0100, og jeg lå å kikket på mobilen. Innbilte meg at noe holdt på skje men torde ikke la det gå opp for meg. Husker at jeg googlet rier og mens jeg lå der å leste kom et skikkelig "klokk" fra magen. Jeg stokk slik at jeg mista telefonen i gulvet og låste meg fast på en måte. Fikk litt småpanikk, for hva i alle dager skjedde liksom.. 1 min gikk så kjentes det ut som om jeg tisset på meg ;)

Ropte og kløp mannen min og ropte at vannet var gått. Han ble vel skremt han og for han var på bena kjappere enn kjapp og rev meg fort ut av senga slik at jeg kom meg på do. Det bare rant og jeg kjente en meget lykkelig følelse innvendig :)

Pakket siste rest og ringt føden. kl var da 02,05.

 

Vi kom oss av gårde og fikk den ctg registreringa i gang rundt 02,45. 03.05 fikk jeg fødestue. 3 cm åpning.

Det var ikke overkommelig vondt meg riene kom regelsmessig og tok seg ofte opp i styrke.

Jeg var nervøs. Ble raskt låvet epiduralen. Ventet på anestesien rundt 04,00, men han endte opp med et hastesnitt så jeg måtte vente. Riene kom stadig oftere og varte lenger og lenger. Da de varte over 3 min og kun med 50 sek mellomrom var jeg rimelig desperat. kl var passert 04.30 og jeg hylte etter epiduralen. En annen lege ble ringt etter og epiduralen var på vei.

I neste sekund ropte jeg til mannen min om at han måte dra i snora, pressriene var begynt.

 

Da ble det travelt gitt, masse folk inne på fødestua og jeg som sikkert hylte, pustet, peste og stønnet, alt på en gang.

Jeg fikk vel kun 3 pressrier før gullet mitt så dagens lys. Trykketid på 5 min sa dem. Jeg er i skrivende stund meget imponert over kroppen min.. og jeg er enda høy på adrenalin. Jeg er trøtt men alikevel så våken ;) 05.00 så hun dagens lys <3

 

Dette er det mest fantastiske og jævligste en opplever i sitt liv, mest fantastisk, men så ubeskrivelig hinsides alt annet.

De siste dagene har vært så full av følelser, at jeg ærlig talt ikke vet hvordan jeg har det sånn egentlig.

Ufattelig glad for å være ferdig men samtidig vemodig fordi jeg alt lengter tilbake til følelsen av å ha opplevelsen forran meg.

Fødsel elle ei ;) Hehe, ja, man blir litt koko, rett og slett psykisk sliten tror jeg og tusen nye inntrykk å fordøye.

 

Masse masse lykke til alle sammen, det er så verdt det, så ubeskrivelig verdt det. Husk det når det er på sitt verste ;)

 

Gratulerer så mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye Reese og Aliniane.

Lykke til med inspurten dere andre. Virker som det er flere av oss som kan sitte med et lite nurk i løpet av helga 👣😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye til alle som har fått septemberbarna sine til verden siden sist :) Vår lille kom på tirsdag, haste ks, men alt i alt vel med oss alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer så mye til alle som har fått septemberbarna sine til verden siden sist :) Vår lille kom på tirsdag, haste ks, men alt i alt vel med oss alle :)

Gratulerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig lita jente kom i dag! Hard fødsel med rier uten pauser i flere timer :/ Fikk epidural for sent, men hjalp like vel litt slik at jeg kunne se lappe bedre av mellom de hyppige takene :) Sykt deilig å være ferdig med fødselen og ha det lille mennesket i armene ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye håpefull86!

 

Her har lille prinsen vår blitt to døgn alt.Hadde en relativt grei fødsel, med veldig god effekt av epidural når jeg omsider fikk det.

Nå nyter vi bare tiden sammen 💙💙

 

Lykke til med inspurten til dere som fortsatt venter. Premien er virkelig verd alt!😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i uke 39 nå og har ikke så mye som et bittelite tegn på at noe kan skje snart. Har noen opplevd at fødselen starter uten at man har hatt noen tegn på forhånd? Vet at jeg bare må belage meg på overtid men klamrer meg litt til håpet om at det ikke er mange dager igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei håp 123. Min første fødsel skjedde bare plutselig, hadde ingen symptomer å ikke noe vondt. En uke før termin så gikk vannet plutselig på natten å 4 t etter på var hun ut. Så mann trenger ikke å få noen form for forvarsel😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei håp 123. Min første fødsel skjedde bare plutselig, hadde ingen symptomer å ikke noe vondt. En uke før termin så gikk vannet plutselig på natten å 4 t etter på var hun ut. Så mann trenger ikke å få noen form for forvarsel😊

 

Sånt liker jeg å høre ;) er så vanskelig å ikke bli utålmodig. Prøver iherdig men kjenner jeg ikke er så god ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja... Her ble det nok en natt med med rier som ikke tok seg opp og som forsvant på morgenkvisten. Sikkert modningsrier.

Helt utslitt i dag. 40+1, Så han kan godt komme nå.

Nr 3 er en luring sier de.. helt klart i mitt tilfelle. Her har slimpropp gått for 11 dager siden, 3. Gang jeg har trodd fødselen er i gang hvor jeg har ligget mange timer med vonde rier, som aldri har tatt seg opp og som har forsvunnet igjen.

 

Var ikke sånn med de andre to. Med første startet riene på morgnen, slimproppen gikk etterhvert og riene ble gradvis tettere og lengre. Han var ute 42 timer etter første rie.

 

med nr 2 så gikk slimproppen og vannet og riene hagla på hvert andre minutt og han var ute 3 timer senere.

 

Men nå så blir jeg lurt gang på gang. Veldig sliten nå.

Har litt brunlig utflod i dag. Og det murrer en del nå etter å ha vært rolig siden morgenkvisten. Blir vel en runde til i natt tenker jeg.

 

Hvordan går d med dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...