Mars-jenter

[J'espere]

Hvordan går det med dere? 83-jenta, du har vel startet med Progynova allerede? Og Embi, lykke til med spraystart i dag! Vi reiser til London på torsdag, og etter mine beregninger skal mensen komme på lørdag eller søndag, så må passe på å ta med Progynova-tablettene på turen .. hadde vært litt krise om vi måtte avbryte forsøket fordi jeg hadde glemt dem hjemme

[J'espere]

Vi sendte visst melding samtidig vi Embi Uff ... jeg skjønner så altfor godt hvordan du har det nå. Jeg går gjennom det samme omtrent annenhver uke selv .. jeg kjenner meg dessverre også altfor godt igjen i tankene om at du håper at andre skal spontanabortere etc. - det er jo selvfølgelig ikke at man ønsker andre vondt, men det gjør så sykt vondt å vite at andre ikke skjønner hvordan man har det selv. Jeg har også noen venninner som jeg har fantasert om skal oppleve helt jævlige ting, for da vil de kanskje ha litt mer perspektiv på livet og kunne sette seg inn i hvordan jeg har det. Folk er dessverre helt komisk lite sensitive - noen ganger føler jeg nesten at jeg er i en scene i en komedie ala Bridget Jones. Forrige uke hadde samboeren min bursdag og vi hadde invitert en del venner på besøk, og da presterer en venninne av meg (som har to barn selv) å bokstavelig talt mase på meg om at vi må "smelle igang med å prøve snart" og at vi begynner å få "dårlig tid". Og hun ville ikke gi seg, hun fortsatte å mase om at vi måtte begynne å prøve! Dette var mot slutten av kvelden etter at hun hadde sittet tre fire timer og BARE snakket om barna sine. Jeg forsøkte å snakke om andre ting, men hun tok hvert emne og snudde det til å handre om barn. Og jeg måtte sitte et kvarter å se på bilder av drittungene også.

 

Jeg tror du gjør rett i å skjerme deg litt og fokusere på deg og dere. Det skal bli deres tur til slutt! Dere må bare ikke gi opp.. Det er ekstremt nedbrytende å sammenligne seg med andre når man er midt oppi dette her, og det er nesten umulig å unngå det når det kommer "in your face" hele tiden. Jeg har gått litt i terapi og snakket med psykologen min om disse tankene, og han er helt klar på at dette vonde tankekjøret kommer til å gå over når vi får barn. Det er viktig å tenke at det skal gå til slutt ... Vi er begge fortsatt så unge at vi har mange år igjen å prøve på, og statistisk sett er det jo mer sannsynlig at vi kommer til å få barn enn at vi ikke får det! Det er kanskje en mager trøst, men du kommer antakelig til å sette ufattelig mye mer pris på barna og familien din og det du har når du først oppnår det, enn mange andre gjør.

[embi]

Ja så vi skrev helt samtidig! Like hjerner tenker likt😉

Godt å høre at jeg ikke er den eneste med tunge og vonde tanker...og jeg håper psykologen din har rett...jeg håper at alt blir bedre en gang...vi må jo tro det, hvis ikke er alt bare å gi opp med en gang! Men innimellom kommer skumle tanker om at vi aldri kommer til å klare dette og at jeg skal føle det sånn somdette resten av livet...ikke no godt å miste håpet, så får prøve å finne det igjen!

Godt å ha dette forumet og dere jenter❤️

 

Ja folk tenker seg bare ikke om, en har lyst til å hyle folk opp i trynet noen ganger... Godt gjort av deg å holde ut en hel kveld uten å fike til dama! Jeg tror ikke jeg hadde klart det!

 

Håper du får en finfin tur i helga! Husk pillene ja😉 nå er vi snart i gang hele gjengen, endelig litt spennende tider igjen!

[J'espere]

Hi hi ja

 

Det er helt naturlig at denne prosessen er forbundet med angst for at det ikke skal gå bra. Og det er ikke så lett når man faller ned i en hengemyr av frustrasjon og negative tanker. Jeg har hørt at hjernen fungerer sånn at dersom man tenker mye de samme tankene, dannes det faktisk biologiske/fysiske spor i hjernen som gjør det lettere å falle tilbake til samme tankemønsteret. Det er derfor det er så vanskelig å komme ut av det. Den eneste måten er å aktivt tenke positivt og få tankene over på noe annet - selv om det er lettere sagt enn gjort. Det som har hjulpet for meg noen ganger, er å planlegge noe gøy - en langhelg med kjæresten, eller en ferietur til sommeren som er litt mer eksotisk eller ekstravagant enn dere pleier. Så har du noe positivt som kan oppta tankevirksomheten din. Jeg håper du finner tilbake til håpet - men nå er du jo igang igjen, og har jo tre hele offentlige forsøk dersom dere ikke lykkes denne gangen. Jeg heier på deg - og alle andre her inne    Jeg synes også det er veldig godt å ha dere jenter!

 

Ja jeg synes også det er godt at det endelig begynner å skje noe!!   Nå er det jo bare noen små uker til innsett for alle sammen - blir spennende å høre hvordan det går!

[83jenta]

Hvordan går det med dere? 83-jenta, du har vel startet med Progynova allerede? Og Embi, lykke til med spraystart i dag! Vi reiser til London på torsdag, og etter mine beregninger skal mensen komme på lørdag eller søndag, så må passe på å ta med Progynova-tablettene på turen .. hadde vært litt krise om vi måtte avbryte forsøket fordi jeg hadde glemt dem hjemme

Er godt igang med tabelettene. En uke til innsett om egget overlever opptining *krysser fingrene*. God tur til London, kjenner det hadde vært supert å kunne komme oss litt vekk også, men det får vente, blir sikkert hytta til svigers i påsken som blir det nærmeste.

 

Ikke greit å jobbe i barnehage og "alle" skal bli storesøsken i løpet av våren/sommeren når man er oppi en slik prosess. Første lillesøster kom for rundt en uke siden.. Og der klarte moren noen dager før nr to kom, si at det var bare å henge seg på.. Var jo så mange som skulle ha nå, så vi og burde jo tenke på det...ikke lett å være profesjonell da, spesielt når telefonen om negativ frys bare var noen dager tidligere..Så skjønner dere når dere sier det er vanskelig til tider, men har ikke ønsket at noen skal miste eller noe slikt, syns det bare er VELDIG urettferdig at ikke vi får oppleve det samme.

[J'espere]

Oi du jobber i barnehage, da høres det ut som en utfordring å tenke på andre ting!

 

Krysser fingre og tær og alt for at egget ditt overlever!! Alt for spennende dette her ☺️

 

Jeg går jo ikke rundt og tenker at jeg vil at alle andre skal spontanabortere, og det er jo selvfølgelig ikke et reelt ønske .. Det er ikke sånn jeg forstår Embi heller. Det er mer en tanke som kommer snikende som en reaksjon på at noen sier eller gjør noe sårende. Jeg tror ikke noen som ikke har opplevd dette selv kan forstå hvor vondt jeg har det når jeg hører om småsøsknene til venninnene mine som skal ha nr.2. Midt i sorgen er det dessverre lett å projisere de vonde følelsene over på noe andre har gjort eller sagt. Innerst inne vet jeg jo at det handler om meg og hvordan jeg takler dette 😰

[embi]

Ja, hjelpes! Jeg ønsker virkelig ikke å ha d sånn eller tenke sånn! Men d er mine værste sider som kommer frem når misunnelsen og sorgen tar over fullstendig...jeg håper d slipper taket en gang, for det er vondt å ha det sånn!

 

Håper egget overlever, vi trenger litt gode nyheter nå😊

[embi]

Huff nå har jeg nesten ikke fått sove i natt...jeg mente ikke å høres ut som om jeg ville ta livet av noen her i går...jeg ønsker virkelig ingen å gå gjennom det vi må gjennom vi som er her inne! Jeg håper at venninnene mine slipper å oppleve dette og at alt går bra! Bare d at misunnelsen som koker opp når sånne nyheter kommer tar helt overhånd og tankene spinner avgårde. Det handler bare om at man ønsker forståelse fra andre og at andre faktisk skal fatte hvor vondt d gjør, men da helst uten at de skal oppleve dette selv!! Vanskelig å forklare...

Men jeg er ikke helt gal eller ond altså😉

 

Andre spraydag og tiden sniiiiiiiler seg avgårde...

 

Å jobbe i barnehage må være kjempetøft nå! Barna er jo sikkert herlige og får deg helt sikkert til å tenke på alt annet mulig rart, men stikk fra foreldrene ja...de kjennes nok godt!

Vi får bite tennene sammen og stå på til vi er i mål! Det finnes ikke noe alternativ!!

 

En dag nærmere i dag😊

[J'espere]

Det er fullt forståelig at du er preget av det du har vært igjennom og at du har tunge tanker .. og jeg tror alle forstår at du ikke egentlig vil noen noe vondt (jeg forstår det hvertfall)

 

Nå er det bare tre dager, så er mars her! Under en uke til Progynova-start, juhu  Gleder meg til å tygge litt hormoner igjen

[83jenta]

Tror ikke du er ond eller gal embi, forstår at det er det store stygge grønne monsteret som kalles misunnelse som kommer fram, og det er ikke like lett å klare å forholde seg til alltid

 

"Tygge" på hormoner føler jeg har gjort mer eller i 2 år nå.. Først pergotime, og nå alt som hører med ivf.. I år har jeg nesten ikke hatt en dag uten ett eller annet av hormoner jeg har puttet i meg.

[embi]

Puh bra! Det grønne monsteret i meg begynner å roe seg litt igjen nå, hatt en bedre dag i dag👍 blir jo helt sliten av seg selv, og det før man har proppet seg full av hormoner!! Iiiiik

 

Samma her 83jenta, føler jeg har tygget vitsminer og folsyre hele livet! Og prøvd alt mulig rart av helsekost... Vi må jo ha de mest riktig balanserte kroppene av alle snart! Nesten ingen kaffe eller alkohol på årevis heller! Å fy fillern jeg gleder meg til den dagen vi bare kan leve normalt igjen!!

Snart jenter, snart er vi der!😊

[ønsker * magetroll <3]

åå som jeg kjenner igjen det grønne monsteret som virrer rundt om her.. ikke no snilt monster for å si det mildt :S

 

her har jeg begynt på primolutn, så får tr på besøk en gang neste uke

sprøytene begynner jeg nok med senest neste fredag woohoo! håper dette er mnd!

[embi]

Så bra, da er du snart i gang! Bra at det skjer litt!

Her må d skje noe hele tida nå ellers så går jeg på veggene...tida går såååå sakte og monsteret i meg murrer i bakgrunnen hele tida! Går d an å takle andres babylykke dårligere? Tror ikke d... Godt d er ski vm så det er litt annet å følge med på og👍

 

Måtte dette bli mnd ja! Godt du snart er i gang😊 mars starter på søndag, ikke lenge igjen til det som mååå bli en bra mnd!

[J'espere]

Ha ha jeg tok meg i å bli provosert av en dame som stod på flyplassen med en søt baby på armen, det føltes som noen sparket meg i magen og at hun prøvde å få meg til å føle meg dårlig med vilje😱 Hvordan våger hun liksom 😬 Uff, jeg er en menace to society nå.

 

Men over på noe annet, og sorry hvis det blir litt for mye detaljer.. men da jeg var på do i stad så jeg at det var en bitteliten rosa klump i bunnen av doskåla. Den var ca 3-4 mm i diameter.. Kan det ha vært en SA? Har IKM på søndag ....

[F*PCO]

J'espere, don't look down;-) Det var sikkert ikke en sa, for så tidlig graviditet tror jeg ikke slipper ut noe synlig svangerskapsprodukt, det kommer bare skjult i mens.

 

Embi, disse forumene er vel et av få steder de det det meste er gangbart, og alt utenkelig har vært tenkt. Det er ikke lett å være mottagelig for andres lykke når den kommer som en så sterk kontrast til ens egen situasjon. De ringer deg sikkert for at de tenker du ikke skal høre det på byen eller oppdage det når magen vokser.

 

Jeg begynte å gråte på et fly nettopp, fordi kvinnen foran meg hadde termin i samme måned som jeg skulle hatt, og flyvertinnen var tydelig veldig opptatt av graviditet og kom og maste på henne flere ganger om svangerskap og babyer. Håper virkelig at dette er et kapittel i livet som går over i en ny fase med barn, at jeg ikke blir sånn for fremtiden. Men akkurat nå er det det som betyr mest, og det hadde vært godt om de rundt kjente til denne delen av virkeligheten.

[embi]

Å J'espere❤️ jeg henger meg på F*PCO der, ikke se ned! Blør du? Eller var det det? Huff, ikke pin deg selv med å tenke på det...(veldig lett å si, men klin umulig å gjøre selvfølgelig...) nei hvis tanta kommer så er d tanta, det bra da er jo at du kan begynne på fryseforsøket😊 ellers så krysser jeg fingrene for at tanta di ikke kommer😉

 

Ja F*PCO, disse tankene altså! Man blir jo et monster av dette! Jeg blir spesielt provosert av de som klarer det på første forsøk, ca fire av mine venninner har klart d siste året... Det svir extra, og føles nesten som mobbing...og når man føler seg mobbet og urettferdig behandlet så bobler det over her, selv om det ikke er de sin feil.

Da får man lyst til å overføre sin egen smerte på andre så de og skal få kjenne på det! Men de lever helt ubekrymret videre og pusser opp barnerom når de er 4 mnd på vei og tenker at en ultralyd er vel mer enn godt nok, alt går jo bra uansett...de er heldige som kan ha d sånn! Og de gjør jo ikke dette med vilje! Og alle har sine bekymringer og problemer, selv om alt kan se perfekt ut fra utsida... De vet jo ikke hva de skal gjøre rundt meg stakkars, for alt blir feil...så jeg klarer å snakke normalt med de og så skygger jeg banen og spyr tankene min utover sambo i stedet, stakkar...og dere...sorry...

 

Jaja, venter på tanta her og, aner jo ikke hvordan syklusene mine er nå etter fødselen! Men den forrige var på eksemplariske 28 dager! Og denne mnd har vi brukt beskyttelse! Føles jo heeeelt feil når man prøver å få barn...men sånn må d være når man skal inni ett nytt forsøk!

 

Og den flyturen hørtes sår ut, ikke godt når sånt skjer! Man kan prøve å beskytte seg selv men jaggu dukker det ikke opp ting midt i fleisen på en av og til! Også på en flytur hvor du liksom ikke bare kan gå vekk heller! Nei verden gnir d virkelig inn av og til!

Skjønner godt at du ble provosert og J'espere! Jeg prøver å tenke at de kan jo og ha sliti for å få sitt barn, når jeg ser småbarn overalt...og da unner jeg de det! Og så blir det plutselig litt mindre sårt. Merkelig, men sant!

 

Fortsetter å krysse alt jeg har for oss alle, kanskje d en dag er oss som blir skulet på på flyplassen! 😉

[83jenta]

Da er jeg blitt veldig god venn med truseinnlegg igjen. Første dose av "griseriet" lutinus er tatt, krysser fingrene for at jeg blir enda bedre venn med truseinnlegget fremover da det blir lutinus i åtte uker fremover om det går bra. Håper telefonen fra klinikken ikke ringer i morgen, da blir det innsett på tirsdag. Skal i møte i hele morgen, og kommer sikkert til å sitte med telefonen i handa hele dagen (ikke så veldig proft kanskje, men det får bare være)

[embi]

Det får bare være! Dette er viktigere enn noe møte! Holder pusten med deg i morgen og håper det går fint og at du fra tirsdag av kan leve som gravid i månedsvis fremover😊

[F*PCO]

Ingen skjønner ufrivillig barnløshet uten å ha vært rammet. Jeg satt i selskap med mor og 2 svigerinner, det var mindre enn 2 uker siden MA og jeg blødde enda. Så glir samtalen over i deres fødsler... Og de har mistet en hver selv, men har 2-4 barn som har kommet lett. Det gikk bra en stund, men da setningen om at fødsel er den viktigste dagen i våre liv kom, måtte jeg bare trekke meg tilbake for kvelden. Heldigvis vet de ikke hvordan det føles å vite at det kanskje aldri blir en ny graviditet for oss. Flere av dem har andre sorger, som nok er like tunge som min frykt. Heldigvis kan jeg ikke forstå fullt ut hva de bærer på. Vi hadde ikke hatt en bra dag noen av oss, om vi kunne føle alles sorger fullt ut. Alle er ensomme innerst inne med sitt.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne skru av temaet i hjernen iblant. Den prøver å løse problemet, selv om jeg vet at neste post på programmet er lang protokoll, at spraystart blir først om 2,5 uker og at det ikke går an å speede opp prosessen eller finne en mirakelkur. Hadde hjernen tatt litt pause og skiftet fokus innimellom så jeg fikk litt fri hadde dette vært så mye lettere. Jeg tror det er den intensiteten de som ikke er ufrivillig barnløse ikke kan sette seg inn i.

[83jenta]

Jada, da har mannen hatt besøk av en kompis han skal være forlover for, MEN bryllupet må utsettes siden de venter liten rundt bryllupsdagen... Var jo ikke helt planlagt.. Ble veldig stille fra min side i sofaen en liten stund..

[embi]

Si i fra hvis du finner av-knappen i hjernen! Den hadde vært gull å hatt kontroll over ja...

 

Vet godt hva du mener, har akkurat begynt på spray og har 11 dager til sprøytestart og 18 til ultralyd...nedtellingsapp på mobilrn er greit å ha i disse tider når tiden ikke går fort nok! Pluss ett par kalendere jeg krysser av dagene som går...bruker i hvertfall ett par minutter om dagen på det og da har tida gått litt, hehe.

 

Godt det er andre som er foran i løypa som vi kan følge med på så lenge!

[embi]

Å neiii, 83jenta! De beskjedene er så tunge å få...samma hvor "gladnyhet" d egentlug er..

Sender deg en god klem! Drit i hele han og de og ungen og alt, omto dager er det din tur!!!

[83jenta]

Å neiii, 83jenta! De beskjedene er så tunge å få...samma hvor "gladnyhet" d egentlug er..

Sender deg en god klem! Drit i hele han og de og ungen og alt, omto dager er det din tur!!!

Endte jo opp med å diskutere både det ene og andre med fyren.. Litt småkomisk egentlig, hun vurderer å studere til høsten, jobber bare 50% nå og ting er egentlig ikke helt på stell Og så var det jo spørsmål om hvor lenge de skal utsette bryllupet, hun måtte jo komme seg inn i kjolen igjen.. Glad jeg er ferdig gift

[J'espere]

Uff hva må vi ikke gjennom av prøvelser ..

 

Jeg aner faktisk ikke hva dette greiene var..men tusen takk for beroligende svar, da slår jeg meg til ro med at det mest sannsynlig ikke var noen SA. Jeg blødde ikke, og TR har ikke kommet ennå (men det er fortsatt innenfor normalsyklus mellom 25-28 dager). Gleder meg bare til den kommer så jeg kan komme igang med disse hormonene! Vil ha en øl også! Og en kaffe!

 

83jenta: det er ikke til å holde ut når man hører om de som ikke har prøvd en gang. Jeg kjenner flere av dem, og klarer nesten ikke tenke på det uten å bli sint  Kjenner litt på dette med bryllup selv faktisk, men da mitt eget .. min samboer fridde i sommer, og vi så for oss et hagebryllup til sommeren. Men nå har vi utsatt det, fordi vi visste ikke hvordan det gikk med det første forsøket, og nå er jeg bare så sliten at jeg ikke orker tanken på å planlegge et bryllup. Planen er neste sommer, men vi aner jo ikke hvordan dette blir. Jeg vil ikke bare gifte meg for å få det unna, så da får vi heller utsette det til vi har overskudd.

 

FPCO: Uff stakkars deg .. vet de om hva du går gjennom? Det er fryktelig insensitivt å snakke om de temaene der når du sitter der da. Du ville jo ikke gjort det samme med dem (med tanke på deres egne problemer)? Jo jeg er jo innerst inne enig i det, det er jo godt at vi ikke kan føle andres sorger fullt ut..

 

Embi, du har rett - det hjelper faktisk litt å tenke at de kanskje har slitt for å få barn de også.. Eller å tenke at de kanskje har sine egne sorger som er like ille. Men bortsett fra sykdom og død så tror jeg ikke det er så mye som kan måle seg med dette. Og noen surfer faktisk gjennom livet uten å møte på et eneste hinder som er større enn kvisene de har i panna eller den eksamenen de måtte ta opp igjen, eller den gangen de ble dumpet av eksen.. Når jeg tenker på dem har jeg lyst til å skrike høyt. Jeg prøver egentlig veldig veldig hardt ikke å sammenligne meg med andre, for det er så destruktivt.. Hvis jeg klarer å komme inn i et modus hvor jeg kun tenker på meg og samboeren min og våre mål, så føles det mye bedre. Men det skal dessverre ikke så mye til for å vippe meg tilbake da...

[83jenta]

Ingen telefon fra Haukeland i dag, så da blir det innsett i morgen