Barnet mitt mobber. Kan jeg gjøre dette?

[Anonym bruker]

Kva med å tvinge jenta deres til å bli kjent med jenta som blir mobbet. At en gang i uka gjør de to jentene pluss du og den andre mora noe sammen. Bowling,turer, besøk, kafé osv. Den andre jenta må nok også tvinges av si mor.

På denne måten får jenta di først en straff (udmykelse overfor de andre "kule" men etterhvert får kanskje den mobba jenta innpass blant de andre.

En ting er jo at den mobba jenta blir plaget, men det er jo ille å bli behandla som usynlig også.

Bare en tanke. (Husker dere filmen can't buy me love?)

Det er jo straff mot jenta som blir mobbet. Jeg har selv blitt mobbet på skolen, aldri verden om jeg ville ha blitt tvunget til å være sammen med noen av de på fritiden min, aldri

 

Anonymous poster hash: cd1ac...e0a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Målet mitt med å skrive her var ikke å få sympati, men å høre hva andre mente om det jeg tenkte å gjøre. Hva du og andre kjøper og ikke kjøper får så være. Jeg har på langt nær skrevet alt, dels fordi jeg ikke ønsker at jenta skal bli gjenkjent, dels fordi jeg ikke orker. BUP konkluderte med mer, og er fremdeles inne i bildet. Vi har også forsøkt å få henne utredet tidligere. Men det er altså ingen ting som tyder på dårlig selvtillit og/eller lav selvfølelse. Og det synes jeg egentlig er skremmende.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Vel... Oppførselen hennes tyder jo på det. Men jeg skal ikke kverulere mer på det. Jeg vet jo faktisk ikke mer om dere enn det du skriver. Hvis du synes oppførselen hennes er skremmende og du ikke tror det er noe du kan gjøre med det, er burde dere kanskje fortsatt ha fagfolk inni bildet?

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Hi sier jo hun har fagfolk i bildet enda.

 

Til hi: skolen min søster gikk på hadde to ledere i mobbegjengen. Rektor satte foten ned og de ble sendt til hver sin nye skole. Etter dette stoppet faktisk mobbingen.

 

Synes du er tøff som gjør grep, særlig så drastiske.

 

 

Anonymous poster hash: ed177...166

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Når jeg hører om sånne monsterunger tenker jeg at foreldrene heller kan ikke være riktig altså. Hvordan klarer dere å feile så horribelt?

 

Anonymous poster hash: 7f9d1...aca

Ut fra svaret ditt kan det virke som dine foreldre har feilet ganske betraktelig! !

 

 

Anonymous poster hash: e9cb7...051

Enig

Vet du ikke at du kan trykke 'liker' på innlegg du er enig i?

 

Begynner å bli litt teit med disse siteringene for kun å skrive 'enig'

 

Anonymous poster hash: 0059a...63a

Uenig!!

[Jentebror]

Nok er nok og jeg ville ordnet skolebytte allerede etter høstferien.

Jenta di har fått nok sjanser. Jeg ville ordnet skolebytte og så ville jeg tatt med jenta på besøk til mobbeofferet der hun selv fortalte grunnen til at hun nå byttet skole og beklaget seg.

Begge jentene får da en ny sjanse. Men jeg ville informert rektor og lærerne på den nye skolen om situasjonen.Anonymous poster hash: 41d21...cbc

Enig.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Målet mitt med å skrive her var ikke å få sympati, men å høre hva andre mente om det jeg tenkte å gjøre. Hva du og andre kjøper og ikke kjøper får så være. Jeg har på langt nær skrevet alt, dels fordi jeg ikke ønsker at jenta skal bli gjenkjent, dels fordi jeg ikke orker. BUP konkluderte med mer, og er fremdeles inne i bildet. Vi har også forsøkt å få henne utredet tidligere. Men det er altså ingen ting som tyder på dårlig selvtillit og/eller lav selvfølelse. Og det synes jeg egentlig er skremmende.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Vel... Oppførselen hennes tyder jo på det. Men jeg skal ikke kverulere mer på det. Jeg vet jo faktisk ikke mer om dere enn det du skriver. Hvis du synes oppførselen hennes er skremmende og du ikke tror det er noe du kan gjøre med det, er burde dere kanskje fortsatt ha fagfolk inni bildet?

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

 

Jeg er uenig. Kjent flere som har oppført seg som HIs datter uten at det feiler dem annet enn et litt for stort ego og null interesse for at andre faktisk blir såret og ødelagt av oppførselen deres. 

 

Anonymous poster hash: b5d09...6b2

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

HI! For en mamma du er! Ikke bare ivaretar du mobbeofferet her, men også din datter! Husker "de kule" fra ungdomskolen selv... selvfølgelig har det ikke gått skjeivt med alle - men stort sett alle! 

 

Eling med deg, hun trenger ikke nødvendigvis ha lav selvfølelse. Det kan ha noe med maktfølelse og gjøre, kanskje hun ikke klarer sette seg inn i hva hun gjør mot denne jenta? 

 

 

Hadde det vært min datter - og jeg hadde hatt anledning, så tror jeg jeg hadde møtt opp til ALLE friminuttene for å passe på min kjære datter! 

 

Hva med å "tilfeldig" se en "mobbefilm", vet det finnes flere av dem, enkelte hvor mobbeoffer tar sitt egen liv. Husker ikke navn desverre  

 

 

 

Jeg kårer deg herved til: Årets mor!!!!! 

 

Anonymous poster hash: cb7a6...987

 

 

Carrie ville vært førstevalget mitt

[Anonym bruker]

Kan det være at jenta di kjeder seg på skolen, HI? Jeg gjorde det, og gjorde en del ting jeg angrer på idag. Jeg mobbet aldri noen, men begynte å røyke og henge med de jeg visste ikke kom til å fullføre vgs engang. Jeg husker jeg hele tiden tenkte at det kun var midlertidig og spennende, fordi jeg visste at jeg kom til å slutte å henge med dem og få meg en god utdannelse så fort vgs startet. Jeg er siving idag btw. Jeg har aldri, før ntnu, måtte jobbe fof gode karakterer, og på uskole ble det vel rett og slett for kjedelig med lite utfordringer og lite nærmiljø med de samme folka dag ut og dag inn. Kranglet mye med foreldrene mine i den perioden også, noe jeg angrer fælt på idag. De er verdens beste foreldre, jeg elsker se over alt, og at jeg kunne være så jævlig med dem gjør vondt å tenke på.

 

Jeg syns du gjør rett i å bytte skole. Om jenta som blir mobbet heller vil bytte for åstarte på nytt et sted, og at jenta di dermed blir værende foreslår jeg at dere finner på en utfordrende hobby/kveldsskole til henne der hun ikke kjenner noen fra før av. Så får hun en arena å starte litt friskt på hun også. Det er ikke lett å endre seg ovenfor venner i den alderen der. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 659bb...bb5

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337 [/acrony

 

For å si det sånn, jeg tror HI skal stole mere på BUP enn en hobbypsykolog på nettet. Bare det å si at du synes det er veldig rart at BUP sier sånn og sånn, og at personlighetsforstyrrelse er medfødt? De eneste psykiatriske lidelser med beviste arvelige komponenter er schizofreni og bipolar lidelse. Det betyr ikke at også andre lidelser er medfødt, men det er kun her man er rimelig sikker. Hva vet du om datteren har en personlighetsforstyrrelse. Vet av flere foreldre med flere barn der det ene barnet har vist seg å være svært utfordrende, i noen tilfeller går det så langt at foreldrene ber om hjelp fra barnevernet og barnet må plasseres utenfor hjemmet i frykt for skade på søsken. Det er ingen som er sikker på hvorfor noen barn har blitt slik; har det noe med miljø å gjøre kan det like så greit være ytre påvirkninger,.

 

Anonymous poster hash: 45600...f83

[runag]

Jeg synes godt du kan si det til henne. På den annen side kan det være viktig å tenke på at de som mobber ofte også er sårbare barn. Synes derfor du bør gi henne en sjanse til, og være litt forsiktig med hva du faktisk velger å gjøre. Av hensyn til den andre jenta, synes jeg du tenker riktig, men du har også ditt eget barn å tenke på. Når det gjelder hvilket barn som skal bytte skole, synes jeg du bør sørge for en dialog med foreldrene til den andre jenta om hva som er best. Som en som var utsatt for mobbing i deler av ungdomstiden vet jeg at det kan være bra for mobbeofre å bytte skole. Mobbing handler ofte ikke bare om én person, men om hele din status i miljøet du er i, og det kan være fint å gjenskape seg selv i et nytt miljø. Jeg byttet skole da jeg var 16, og fikk mange gode venner, en morsom ungdomstid og masse annet, som ikke hadde vært mulig på den skolen jeg gikk på før det.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene og har heller ikke svar på spørsmålet ditt. Vil bare sende deg en varm klem! Jeg har selv fått smake på hvordan det er å få beskjed / vite at barnet ditt er en mobber. Det er den verste følelsen i verden for en foreldrer! Med fare for å bli skutt, så vil jeg nesten tro at den følelsen er like ille som for en forelder til et mobbeoffer. Forutsatt at foreldrene er empatiske individer som tar alvoret innover seg. I en sånn situasjon er det lett å kjenne på følelsen av avsky, sinne, maktesløshet og mislykkethet ovenfor eget barn. Man elsker jo barna sine uansett, men det kan være lett å kjenne at noe kommer i veien for kjærligheten når man vet hvor grusom barnet sitt kan være mot andre. Følelsen av å ha et problemskapende barn. Samtidig som man vet man har en viktigere jobb enn noensinne for å få slutt på mobbingen. Mange mobbere sliter jo med noe, så det i seg selv er jo også en problemstilling som kan dukke opp, men mobberen er jo alltid "problemet" og derfor er det vanskelig å se at også mobberen sliter, er jo trossalt mobberne som er "slem". Synes du er kjempetøff som klarer å stå i det! Heldigvis så er du oppegående og klarer å se klart, til motsetning l mange mobbernes foreldre som rett og slett ikke takler det, og lever derfor i en tåkeverden om et perfekt barn så jeg er helt sikker på at egentlig er en overlevelsesstrategi for at man ikke takler den enorme utfordringen om å ha et barn som mobber.

 

Anonymous poster hash: 62fa4...bef

[Anonym bruker]

kan ikke hjelpe deg men ville bare TAKK! jeg var mobbe offer i 14 år. hadde det jævlig på skolen fikk aldri noe hjelp selv om min kjære mor gjorde allt hun kunne for at det skulle bli bedre, så takk! tusen tusen takk for at du/dere gir datteren deres konsekvenser for mobbingen & at dere bryr dere om den andre jenta også! syntes det er flott at dere vurderer skole bytte! det høres ut som en god plan. lykke til, håper hun ser alvoret i sitvasjonen & bedrer seg i framtiden.

Anonymous poster hash: 6719c...a44

[boblulf]

 

 

Har du snakket med de andre foreldrene i "klikken" som mobber. En ting at datteren din er "lederen", men er vel ikke noe bedre å være med å mobbe...

 

Anonymous poster hash: a4a8a...9a9

 

Jo, det er faktisk bedre. Ofte er det en eller to som er pådriverene. Resten følger etter, ofte fordi de ikke våger noe annet. Protesterer de får de det like ille som offeret. Fjerner du lederen blir gjerne dynamikken i gjengen en annen.

 

Det er vfølgelig ikke greit å være med på mobbingen, men det er værre å være lederen.

 

Anonymous poster hash: b1cab...aef

 

NEI, alle dei som står og ser på og ikkje grip inn er LIKE delaktige. Utan den positive "tilhengerskaren" hadde mest sannsynleg ikkje mobbaren hatt noko glede av mobbinga. Ansvarsfraskrivelse.

Som mange andre har eg og blitt mobba og det var dei få (ein eller to) som faktisk var på mi side som gjorde at eg overlevde ungdomsskulen.

[Anonym bruker]

Jeg synes godt du kan si det til henne. På den annen side kan det være viktig å tenke på at de som mobber ofte også er sårbare barn. Synes derfor du bør gi henne en sjanse til, og være litt forsiktig med hva du faktisk velger å gjøre. Av hensyn til den andre jenta, synes jeg du tenker riktig, men du har også ditt eget barn å tenke på. Når det gjelder hvilket barn som skal bytte skole, synes jeg du bør sørge for en dialog med foreldrene til den andre jenta om hva som er best. Som en som var utsatt for mobbing i deler av ungdomstiden vet jeg at det kan være bra for mobbeofre å bytte skole. Mobbing handler ofte ikke bare om én person, men om hele din status i miljøet du er i, og det kan være fint å gjenskape seg selv i et nytt miljø. Jeg byttet skole da jeg var 16, og fikk mange gode venner, en morsom ungdomstid og masse annet, som ikke hadde vært mulig på den skolen jeg gikk på før det.

På den andre siden er faren stor for at mobbegjengen bare finner seg et nytt offer om det første offeret forsvinner uten at det gjøres noe drastisk med dynamikken i gruppa. Da er man egentlig like langt.

 

Anonymous poster hash: b1cab...aef

[Anonym bruker]

Utrolig godt å høre at det finnes mødre som deg! Du er tøff! Foreldrene til fn kompis av meg fikk han overført til en annen ungdomsskole da de fant ut at han drev systematisk mobbing.

 

Hva gjør lærerne?

 

Anonymous poster hash: 5b854...c6f

[Gjest vinterbrud]

Hvis ikke din datter slutter å mobbe den jenta,så skal hun bytte skole.Det bør være mobberen som må bytte skole,og ikke offeret.

[kristinehufine]

Når jeg hører om sånne monsterunger tenker jeg at foreldrene heller kan ikke være riktig altså. Hvordan klarer dere å feile så horribelt?

 

Anonymous poster hash: 7f9d1...aca

I noen tilfeller gjør foreldrene alt de kan og er oppegående, smarte mennesker men likevel går det "galt". Tenk å skrive noe slikt som du skriver? Syns ikke HI har feilet, barn gjør som de vil og hun tar faktisk tak i problemet!

[Anonym bruker]

Jeg støtter deg i å bytte skole, HI.

 

Jeg tenkte på en annen ting, kan du i tillegg kreve at hun f.eks. må jobbe frivillig på omplasseringshjem for dyr, på sykehjem eller lignende steder. Kanskje hun slik kan lære litt mer empati. En hjelpejobb gjennom kommunen (som enda et tiltak mot hennes oppførsel) som går på renhold av sentrum, a la plukke søppel, tømme søppelbøtter osv. Kanskje det kan jekke henne litt ned.

 

Og ikke minst - minne henne på at du skal gjøre alt dette på en ordentlig måte uten å klage, og i tillegg minne henne på at det kun er hennes egen oppførsel og hennes egne valg som har brakt henne i den situasjonen hun har kommet i.

 

Vanskelig å vite hvordan hun vil reagere, men siden hun har fått flere sjanser tidligere så vil jeg tro at hun ikke kommer til å ta en ny sjanse på nåværende skole, trolig blir hun bare flinkere til å skjule mobbingen, gjøre den mer infam og vanskeligere å slå ned på.

 

Du høres ut som en oppegående mor, jenta di er heldigere enn hun aner som har deg som ikke finner deg i at hun gjør det hun gjør!

Anonymous poster hash: 6d634...d8c

[Gjest lillehi]

Vil bare ønske deg lykke til HI😃 du er en flott mor! Klem💕

[Gjest Moonstruck]

Åj... Nå har jeg lest alle svarene du har fått, og jeg lest all applauderingen du har mottatt. Det faktum at du vil ta tak i situasjonen beundrer jeg. Men, at alle ønsker din datter "straffet" og finner det fantastisk at det er du som skal straffe henne finner jeg urovekkende. At mobbeofrene har det jævlig er vel ingen hemmelighet, men verden er ikke svart/hvit. Oddsen for at det er mye som ikke er kommet opp i dagen er stor. Kanskje er hverdagen for mobberen også for jævlig... - kanskje er gruppepresset høyt og fallhøyden ved å endre oppførsel uoverkommelig stor? Det er ikke lett å være 14 år idag. Har man funnet/fått sin rolle er den en utfordring å komme ut av - uavhengig om man er mobber eller mobbeofer.

 

I mine øyne oppnår du ikke annet enn å risikere at datteren din legger deg for hat, om du velger og tvangsflytte henne. Vil det skape motivasjon til å jobbe for og endre oppførsel? Hadde tenkt meg lenge og hardt om- før jeg hadde opptrådd med jernhånd. Det er ikke sikkert det er du som bør være den som svikter henne. Hvorfor ikke gi henne sjansen til å komme med en løsning selv!

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

 

 

 

Jeg har jobbet med barn i bhg i mange år, og tro meg - vi ser fremtidens bøller allerede når de er 1,5-2 år gamle. Har vist seg å stemme godt dessverre.

 

Akkurat nå sliter vi med ei jente på 5 som mobber de andre, er slem så fort hun ikke får viljen sin og slem når ingen vil leke hennes lek. Hun skal ALLTID sjefe, noe de andre ikke gidder å forholde seg til. De andre jentene er mindre bråkete, mindre egoistisk og mindre frekk(svarer aldri voksne nedlatende).

Nå har vi sett dette utvikle seg(der vi alltid har satt henne på plass) fra 2 års alder, og null endring bare forverring. Hun blir den nye bøllen gjennom skolealderen uten tvil.

 

Så noe er nok medfødt ja. Hun har ingen tegn på noe diagnose, hun bare er meget ufyselig mot andre når hun ikke står i sentrum. Hun har stor selvtillit(alltid hatt) og hun er flink i det meste.

 

Mor er klar over dette, og prøver å endre situasjonen. Vanskelig.

 

Anonymous poster hash: b652c...749

[Anonym bruker]

 

Jeg har jobbet med barn i bhg i mange år, og tro meg - vi ser fremtidens bøller allerede når de er 1,5-2 år gamle. Har vist seg å stemme godt dessverre.

 

Akkurat nå sliter vi med ei jente på 5 som mobber de andre, er slem så fort hun ikke får viljen sin og slem når ingen vil leke hennes lek. Hun skal ALLTID sjefe, noe de andre ikke gidder å forholde seg til. De andre jentene er mindre bråkete, mindre egoistisk og mindre frekk(svarer aldri voksne nedlatende).

Nå har vi sett dette utvikle seg(der vi alltid har satt henne på plass) fra 2 års alder, og null endring bare forverring. Hun blir den nye bøllen gjennom skolealderen uten tvil.

 

Så noe er nok medfødt ja. Hun har ingen tegn på noe diagnose, hun bare er meget ufyselig mot andre når hun ikke står i sentrum. Hun har stor selvtillit(alltid hatt) og hun er flink i det meste.

 

Mor er klar over dette, og prøver å endre situasjonen. Vanskelig.

 

Anonymous poster hash: b652c...749

 

"Jeg har jobbet med barn i bhg i mange år, og tro meg - vi ser fremtidens bøller allerede når de er 1,5-2 år gamle. Har vist seg å stemme godt dessverre."

 

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til den uttalelsen. Jeg er sjokkert over at det går an å stemple 1,5 - 2 åringer som fremtidenes bøller. Det å gi et barn et stempel før det omtrent kan snakke ordentlig, er veldig skummelt, og det setter en standard uten at man vil det eller ei, om hvordan barnet blir behandlet.

Et barn som blir stemplet som fremtidens bølle vil fort bli behandlet som syndebukk av både voksne og barn. Etter min mening så burde sånne som deg aldri jobbe med barn.

Jeg har jobbet med 1-2 åringer i barnehage i flere år, og kan med hånden på hjertet si, at jeg aldri har tenkt det om et barn. Håper og tror at ikke det er så mange andre som jobber i barnehage som tenker som deg.

 

Pedleder med mange års erfaring på småbarnsavdeling

 

 

 

Anonymous poster hash: cd1ac...e0a

[Anonym bruker]

Åj... Nå har jeg lest alle svarene du har fått, og jeg lest all applauderingen du har mottatt. Det faktum at du vil ta tak i situasjonen beundrer jeg. Men, at alle ønsker din datter "straffet" og finner det fantastisk at det er du som skal straffe henne finner jeg urovekkende. At mobbeofrene har det jævlig er vel ingen hemmelighet, men verden er ikke svart/hvit. Oddsen for at det er mye som ikke er kommet opp i dagen er stor. Kanskje er hverdagen for mobberen også for jævlig... - kanskje er gruppepresset høyt og fallhøyden ved å endre oppførsel uoverkommelig stor? Det er ikke lett å være 14 år idag. Har man funnet/fått sin rolle er den en utfordring å komme ut av - uavhengig om man er mobber eller mobbeofer.

 

I mine øyne oppnår du ikke annet enn å risikere at datteren din legger deg for hat, om du velger og tvangsflytte henne. Vil det skape motivasjon til å jobbe for og endre oppførsel? Hadde tenkt meg lenge og hardt om- før jeg hadde opptrådd med jernhånd. Det er ikke sikkert det er du som bør være den som svikter henne. Hvorfor ikke gi henne sjansen til å komme med en løsning selv!

 

Jeg forstår tankegangen din, og uten tvil er det ikke enkelt å komme seg ut av en allerede etablert rolle man har tatt/fått blant venner.

 

Men hvor mange sjanser mener du at en som mobber skal få før man går til mer drastiske tiltak?

 

Du skriver at så mange er ute etter å straffe jenta som mobber. Men det er jo mer at man vil vise henne at den adferden hun velger vil få følger for henne. De har allerede hatt møter på skolen, BUP har vært koblet inn, ikke noe har hjulpet. Om jenta må bytte skole kan det godt tenkes at hun føler det som en straff. Men man kan også oppleve at det kan bli en lettelse for henne. Hun får en ny start hvor hun ikke er etablert som "mobberen", ikke er den som stadig må i møter med foreldre og lærere, som slipper å bli utredet av BUP osv. Hun kan starte på nytt, hun kan skape seg en rolle uten at andre har store forventninger til hvordan hun skal være, hun trenger ikke bevise at hun er lederen av gjengen ved å mobbe.

 

Noen mobbere sliter nok med sine problemer og mobber for å skjule egne problemer. Men når fagfolk har konkludert med at hun ikke har slike problemer, da trenger hun å lære. Og når hun ikke har villet ta imot veiledning og rettledning på noen annen måte, da trenger hun kanskje sterkere virkemidler for å forstå. Det betyr ikke at man straffer jenta. Tvert imot så innfører man de tiltakene som kanskje har bedre sjanse for å nå gjennom enn de som tidligere er brukt.

 

Men helt til slutt - er det virkelig veldig ille å "straffe" en som tross gjentatte advarsler og veiledning og utredning likevel velger å fortsette å ødelegge en annens liv?

Selv om moren nå kanskje velger å "straffe" jenta med å bytte skole, så er det i mine øyne ikke en straff, men en følge som jenta må akseptere fordi hun har valgt å ikke endre sin oppførsel.

Det at moren ev. velger å la jenta bytte skole betyr ikke det at moren ikke støtter jenta. Og det er mange måter å unngå større konflikter mellom foreldrene og jenta, bl.a. kan skolen være de som sier fra at jenta må bytte skole. Moren kan støtte skolen. Foreldrene og jenta kan gå i behandling for sammen få veiledning om hvordan de skal takle den nye situasjonen videre.

 

Om moren/foreldrene bestemmer at jenta må bytte skolen, så svikter de henne ikke. Kanskje vil jenta oppleve det slik, men det er der det er viktig at de alle får hjelp til å takle situasjonen sammen, og det er viktig at jenta innser at hun ikke blir straffet eller sviktet, men at dette dessverre ble nødvendig fordi hun ikke tok imot hjelp for å endre sin adferd.

 

Anonymous poster hash: 6d634...d8c

[Anonym bruker]

Åj... Nå har jeg lest alle svarene du har fått, og jeg lest all applauderingen du har mottatt. Det faktum at du vil ta tak i situasjonen beundrer jeg. Men, at alle ønsker din datter "straffet" og finner det fantastisk at det er du som skal straffe henne finner jeg urovekkende. At mobbeofrene har det jævlig er vel ingen hemmelighet, men verden er ikke svart/hvit. Oddsen for at det er mye som ikke er kommet opp i dagen er stor. Kanskje er hverdagen for mobberen også for jævlig... - kanskje er gruppepresset høyt og fallhøyden ved å endre oppførsel uoverkommelig stor? Det er ikke lett å være 14 år idag. Har man funnet/fått sin rolle er den en utfordring å komme ut av - uavhengig om man er mobber eller mobbeofer.

 

I mine øyne oppnår du ikke annet enn å risikere at datteren din legger deg for hat, om du velger og tvangsflytte henne. Vil det skape motivasjon til å jobbe for og endre oppførsel? Hadde tenkt meg lenge og hardt om- før jeg hadde opptrådd med jernhånd. Det er ikke sikkert det er du som bør være den som svikter henne. Hvorfor ikke gi henne sjansen til å komme med en løsning selv!

Enig med deg. Tror mange her er mobbeoffer selv og tenker kun på å straffe mobberen.

 

Å bytte skole kan gjøres enkelt ved at mor avtaler dette med rektor uten at jenta vet det. Rektor tar på seg ansvaret og bestemmer at jenta skal bytte skole (uten at jenta vet at mor alt har foreslått dette). Rektor bestemmer og at jenta personlig skal be om unnskyldning til mobbeofferet.

 

De andre jentene i denne gjengen bør bytte klasser om de går i samme klasse som mobbeofferet. Dersom mange av de går i samme klasse, byttes det til andre klasser.

 

Jenta som bytter skole må få godt oppfølging på den nye skolen av feks en miljøterapeut. Kan hende hun ville synes det er godt å då noen nye å snakke med.

 

Mor bør snakke med jenta og legge saken helt dø ved skoleskifte. En ny start, nye venner og nye muligheter. Det må fokuseres på gode vennskap for jenta. Muligheter for å invitere venner med hjem og at foreldre stiller for å kjøre på kino, aktiviteter osv.

 

Har jenta enn idrett eller annen aktivitet hun går på? Prøv å finne noe hun kan engasjere seg i. Kampsport er fantastisk, utviklende og bra for selvtilliten.

 

Jeg syns mor er fantastisk som tar ansvar. Dette er en vanskelig situasjon for alle.

 

 

Anonymous poster hash: 41d21...cbc

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har jobbet med barn i bhg i mange år, og tro meg - vi ser fremtidens bøller allerede når de er 1,5-2 år gamle. Har vist seg å stemme godt dessverre.

 

Akkurat nå sliter vi med ei jente på 5 som mobber de andre, er slem så fort hun ikke får viljen sin og slem når ingen vil leke hennes lek. Hun skal ALLTID sjefe, noe de andre ikke gidder å forholde seg til. De andre jentene er mindre bråkete, mindre egoistisk og mindre frekk(svarer aldri voksne nedlatende).

Nå har vi sett dette utvikle seg(der vi alltid har satt henne på plass) fra 2 års alder, og null endring bare forverring. Hun blir den nye bøllen gjennom skolealderen uten tvil.

 

Så noe er nok medfødt ja. Hun har ingen tegn på noe diagnose, hun bare er meget ufyselig mot andre når hun ikke står i sentrum. Hun har stor selvtillit(alltid hatt) og hun er flink i det meste.

 

Mor er klar over dette, og prøver å endre situasjonen. Vanskelig.

 

Anonymous poster hash: b652c...749

 

"Jeg har jobbet med barn i bhg i mange år, og tro meg - vi ser fremtidens bøller allerede når de er 1,5-2 år gamle. Har vist seg å stemme godt dessverre."

 

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til den uttalelsen. Jeg er sjokkert over at det går an å stemple 1,5 - 2 åringer som fremtidenes bøller. Det å gi et barn et stempel før det omtrent kan snakke ordentlig, er veldig skummelt, og det setter en standard uten at man vil det eller ei, om hvordan barnet blir behandlet.

Et barn som blir stemplet som fremtidens bølle vil fort bli behandlet som syndebukk av både voksne og barn. Etter min mening så burde sånne som deg aldri jobbe med barn.

Jeg har jobbet med 1-2 åringer i barnehage i flere år, og kan med hånden på hjertet si, at jeg aldri har tenkt det om et barn. Håper og tror at ikke det er så mange andre som jobber i barnehage som tenker som deg.

 

Pedleder med mange års erfaring på småbarnsavdeling

 

 

 

Anonymous poster hash: cd1ac...e0a

Fra en annen som jobber i barnehage: Du kan ikke si at mobbing ikke foregår i barnehagen? Det er jo et kjent problem! Og, i noen tilfeller gjør barnehagens ansatte det de kan og foreldrene... Likevel mobber barna videre inn i skolen. Hva skal man kalle disse barna, hvis ikke bøller? I mange tilfeller tenker jeg at det er rop om hjelp fra mobbernes side, men det finnes også barn som mobber uten å ha problemer hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: e33e3...4c7

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har jobbet med barn i bhg i mange år, og tro meg - vi ser fremtidens bøller allerede når de er 1,5-2 år gamle. Har vist seg å stemme godt dessverre.

 

Akkurat nå sliter vi med ei jente på 5 som mobber de andre, er slem så fort hun ikke får viljen sin og slem når ingen vil leke hennes lek. Hun skal ALLTID sjefe, noe de andre ikke gidder å forholde seg til. De andre jentene er mindre bråkete, mindre egoistisk og mindre frekk(svarer aldri voksne nedlatende).

Nå har vi sett dette utvikle seg(der vi alltid har satt henne på plass) fra 2 års alder, og null endring bare forverring. Hun blir den nye bøllen gjennom skolealderen uten tvil.

 

Så noe er nok medfødt ja. Hun har ingen tegn på noe diagnose, hun bare er meget ufyselig mot andre når hun ikke står i sentrum. Hun har stor selvtillit(alltid hatt) og hun er flink i det meste.

 

Mor er klar over dette, og prøver å endre situasjonen. Vanskelig.

 

Anonymous poster hash: b652c...749

"Jeg har jobbet med barn i bhg i mange år, og tro meg - vi ser fremtidens bøller allerede når de er 1,5-2 år gamle. Har vist seg å stemme godt dessverre."

 

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til den uttalelsen. Jeg er sjokkert over at det går an å stemple 1,5 - 2 åringer som fremtidenes bøller. Det å gi et barn et stempel før det omtrent kan snakke ordentlig, er veldig skummelt, og det setter en standard uten at man vil det eller ei, om hvordan barnet blir behandlet.

Et barn som blir stemplet som fremtidens bølle vil fort bli behandlet som syndebukk av både voksne og barn. Etter min mening så burde sånne som deg aldri jobbe med barn.

Jeg har jobbet med 1-2 åringer i barnehage i flere år, og kan med hånden på hjertet si, at jeg aldri har tenkt det om et barn. Håper og tror at ikke det er så mange andre som jobber i barnehage som tenker som deg.

 

Pedleder med mange års erfaring på småbarnsavdeling

 

 

 

Anonymous poster hash: cd1ac...e0a

Fra en annen som jobber i barnehage: Du kan ikke si at mobbing ikke foregår i barnehagen? Det er jo et kjent problem! Og, i noen tilfeller gjør barnehagens ansatte det de kan og foreldrene... Likevel mobber barna videre inn i skolen. Hva skal man kalle disse barna, hvis ikke bøller? I mange tilfeller tenker jeg at det er rop om hjelp fra mobbernes side, men det finnes også barn som mobber uten å ha problemer hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: e33e3...4c7

 

Har du lest det jeg har skrevet?

Selvfølgelig mobbes det allerede i barnehagen, jeg har jo ikke sagt at det ikke gjør det.

Det jeg sier er at de ansatte i barnehagen ikke kan stemple en 1,5 - 2 åring som fremtidens bølle, det var det jeg reagerte på

 

Anonymous poster hash: cd1ac...e0a