Barnet mitt mobber. Kan jeg gjøre dette?

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er viktig at dere finner ut hvorfor hun er blitt som hun er blitt. Er det dårlig selvfølelse kan skolebytte være katastrofalt. Men samtidig tror jeg hun trenger en ny start. Men finn ut hva som ligger bak. Og forsikre deg om at den stakkars jenta som har blitt mobbet ikke opplever noen form for hevnangrep, enten fra jenta di eller hennes medmobbere. De trenger ikke gå på samme skole for å bli mobbet nå til dags, med all elektronisk kommunikasjon...

 

Anonymous poster hash: 60a7d...db2

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

 

 

Målet mitt med å skrive her var ikke å få sympati, men å høre hva andre mente om det jeg tenkte å gjøre. Hva du og andre kjøper og ikke kjøper får så være. Jeg har på langt nær skrevet alt, dels fordi jeg ikke ønsker at jenta skal bli gjenkjent, dels fordi jeg ikke orker. BUP konkluderte med mer, og er fremdeles inne i bildet. Vi har også forsøkt å få henne utredet tidligere. Men det er altså ingen ting som tyder på dårlig selvtillit og/eller lav selvfølelse. Og det synes jeg egentlig er skremmende. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

[mamma_bergen]

Når jeg hører om sånne monsterunger tenker jeg at foreldrene heller kan ikke være riktig altså. Hvordan klarer dere å feile så horribelt?

 

Anonymous poster hash: 7f9d1...aca

En nyttig tilbakemelding dette her. Spesielt siden mor virker så tafatt..Ehh..

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Syns det høres ut som en lur plan! Jeg ville i tillegg (for lenge siden) krevd at hun gav meg passord til alle nettsider hun er på, og hatt full oversikt der! Om hun nektet det, javel, null telefon- null data!

 

Å inndra goder for en kort stund er ikke nødvendigvis en bra ting, de lærer raskt at det bare er å vente ut tiden, så får de det jo igjen! Jeg ville valgt å inndra goder helt til jeg visste at det hadde endret seg. Om du allerede har prøvd alt dette ville jeg gjort som du sier, byttet skole på jenta.

 

Ei lenger opp foreslår offentlig ydmykelse, om datteren din faktisk mangler empati tror jeg ikke det vil fungere så godt. Mest sannsynlig vil hun bare gjøre det og le av det i etterkant!

 

Hva med å dra inn all fritid? Hun får ikke være med venner etter skole, rett hjem, ikke data, ikke telefon?

[Anonym bruker]

De som mobbet meg kraftig mot slutten av barneskolen osv slet så absolutt ikke med selvtillitten. Tvert i mot var de intelligente, pene, ressurssterke foreldre osv. Spilte fotball og var generelt FLINKE unger. Synd de i tillegg hadde 1.plass i å være drittsekk mot andre som ikke hadde det like flott.

 

I dag er disse voksne, og de fleste er greie folk. Noen har blitt advokater, noen har blitt fotballspillere, noen regnskapsførere, og noen hjemmeværende mødre. At de virket til å mange empati når vi var ynge, ja. Nå i dag? Nei. De har blitt vanlige folk.. Så det er håp for datteren din altså, men det betyr ikke at hun ikke fortjener å få kjenne konsekvensene av det hun gjør.

Anonymous poster hash: b5d09...6b2

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Tror du ser vel mye på Dr.Phil...

 

Anonymous poster hash: 5140e...077

[*SommerFrisk*]

Jeg får helt frysninger av deg, HI! Hipp Hurra, for at du er den mammaen en mobber trenger! Du gjør alt riktig!

 

 

Fy fader. DU burde vinne månedens innlegg. Tenk om alle bare hadde vært som deg. <3

[Helene Harepus]

Jeg fikk øyeblikkelig en enorm respekt for deg som mor nå HI !

Signerer denne!

[Anonym bruker]

Støtter tidligere innlegg!

 

MEN, jeg ville også snakket med mor til jenta igjen, og forsikret meg om at hun/moren ikke ønsker å bytte skole uansett (med mindre det finnes en tredje skole i nærheten som jenten kan flytte til hvis mobbingen fortsetter). Med så mye historikk kan det være at jenta selv ønsker en ny start et annet sted.

 

Støtter også det innlegget som påpekte digital mobbing, har hun feks snapchat kan det fort eskalere der (og husk at ungene er gjerne mer frempå med data/mobil enn vi tror)!

Lykke til HI!

Anonymous poster hash: 22aac...aef

[Anonym bruker]

Amen! Helt rett tankegang:)

Evt. Også smake sin egen medisin!

 

Anonymous poster hash: 933b1...efd

[Anonym bruker]

Nok er nok og jeg ville ordnet skolebytte allerede etter høstferien.

 

Jenta di har fått nok sjanser. Jeg ville ordnet skolebytte og så ville jeg tatt med jenta på besøk til mobbeofferet der hun selv fortalte grunnen til at hun nå byttet skole og beklaget seg.

 

Begge jentene får da en ny sjanse. Men jeg ville informert rektor og lærerne på den nye skolen om situasjonen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 41d21...cbc

[ma(G)ma med to små :)]

Signerer de andre som har skrevet over her. Hvis bare alle hadde vært som deg!

 

Jeg synes det er helt på sin plass å kreve at all mobbing opphører, hvis ikke må jenta di bytte skole.

 

 

Videre ville jeg ha bedt om et møte med rektor, din datter og resten av mobberne.

Her ville jeg ha gitt alle jentene tydelig beskjed om at det de drev på med var uakseptabelt, og at jeg forventet at det ble slutt på dette med en gang.

Videre ville jeg ha sagt at dersom du fikk høre om en eneste episode hvor denne jenta ble mobbet eller utestengt, kom resultatet til å bli at din datter måtte bytte skole.

 

Kanskje vil det være vanskeligere for din datter å drive med mobbing dersom alle vennene hennes legger press på henne til å slutte/ikke oppmuntrer henne til å fortsette.

 

 

Masse lykke til, jeg tror du er en veldig flink mamma!

[Anonym bruker]

Jeg hadde fortalt min datter at hun fikk til november er over til å gjøre skolehverdagen til denne jenta god på, om ikke bytter hun skole og skoleledelsen skal få vite hvorfor hun må bytte skole. Altså, slik at hun ikke har noe fripass på ny skole.

 

Jeg hadde ringt moren til jenta og fortalt dette. Spurt om hun kunne spørre barnet sitt om hva hun tror hadde hjulpet for at skolehverdagen hennes ble bedre. Hva ønsker hun og hva ønsker hun ikke. For slikt er også litt viktig.

 

Hadde mine barn vært en mobber, hadde det ikke vært så hyggelig å være datter av meg. Jeg er fryktelig streng på slitk, må ikke like alle, men en skal ikke ødlegge for andre og gjøre skolehverdagen deres til ett mareritt. Hatt ett barn som har blitt mobbet og slått på skolen, så vet hvordan de barna har det.

 

Syns du er kjempe flink som ønsker å la ditt barn måtte rydde opp i dette og ta støyten for det. Personlig syns jeg også at det er mobberene som skal bytte skole, ikke de som blir mobbet. De har lidd nok.

 

Anonymous poster hash: f5cde...61b

[Sint naken biltyv]

 

Når jeg hører om sånne monsterunger tenker jeg at foreldrene heller kan ikke være riktig altså. Hvordan klarer dere å feile så horribelt?

 

Anonymous poster hash: 7f9d1...aca

Ut fra svaret ditt kan det virke som dine foreldre har feilet ganske betraktelig! !

 

 

Anonymous poster hash: e9cb7...051

Enig

[Sint naken biltyv]

Nok er nok og jeg ville ordnet skolebytte allerede etter høstferien.

 

Jenta di har fått nok sjanser. Jeg ville ordnet skolebytte og så ville jeg tatt med jenta på besøk til mobbeofferet der hun selv fortalte grunnen til at hun nå byttet skole og beklaget seg.

 

Begge jentene får da en ny sjanse. Men jeg ville informert rektor og lærerne på den nye skolen om situasjonen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 41d21...cbc

Enig

[Villbringebringebær]

Ta et møte til med moren til mobbeofferet, be hun installere en app på snap chat som gjør at alt hun mottar blir lagret. Da har hun bevis hvis det er en av arenaene mobbingen foregår, og kan slette alt som er urelevant.

 

 

Be om passord på din datters fb, instagram, skype, Mail +++

 

Og be gjerne moren og datteren på besøk med en politimann. Mobbing er ulovlig.

Eventuelt anmeld henne så hun får en skikkelig støkk.

 

Syntes du er flinknog ser alvorligheten i dette!

 

Eg kan forstår at din datter har god selvfølelse og er selvsikker. Det er en myte at alle mobbere føler seg dårlig.

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.  Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?  Anonymous poster hash: d0110...c3a

Kva er det ho mobber den jenta for ?

 

Anonymous poster hash: d555f...558

[Anonym bruker]

Siden jenta di har en så fastgrodd rolle i sitt nåværende miljø tror jeg aldri hun vil klare å slutte med mobbingen. Da "taper hun ansikt" overfor venninne sine og det er verdens undergang for ungdommer.

 

Jenta di trenger en ny start. Ny skole høres ut som en god ide. Ville gjort det umiddelbart.

 

Anonymous poster hash: f2dce...103

[NormaJean]

Jeg ville bare husket å passe på at signalet ut til din datter er uansett HVA som skjer så er konsekvense fordi HUN har oppført seg dårlig, ikke fordi mobbeofferet har "klaget"

Altså skylden ligger på din datter og dette er ikke noe mobbeofferet har forårsaket. Men at handlinger har konsekvenser!

 

Ellers så kan det godt bli at hun jenta får skylden blandt de andre jentene og da har man kommet like langt.....

[Iiiiik]

 

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

 

Er det sånn at enten så er man født slem eller så har foreldrene bidratt til at barn utøver slemme handlinger?

 

Jeg tror barn er født med en haug med egenskaper, på samme måte som med høyde fordeler de seg jevnt utover. Noen er høye, noen lave og de aller fleste er innen normalområdet. Noen viser mye omsorg for andre, noen er lite konkurranseorienterte, noen har stor tendens til å kontrollere andre osv osv. Det høres dessverre ut til at datteren til HI har jevnaldrende som bygger opp under og godtar denne formen for atferd. Det gjør at hennes mer negative egenskaper får større rom enn de hadde trengt å få. Det er slett ingen selvfølge at andre ville blitt neste offer hvis de sa fra. Hvis de voksne hadde klart å mobilisere resten av klassen til å stoppe mobberen, ville offeret helt sikkert fått det bedre. Dels fordi mobbingen nok ville avtatt noe, dels fordi offeret ville sett at ikke alle andre synes hun får som fortjent eller driter i hvordan hun har det.  

 

BUP har gjort en vurdering av HIs datter, sannsynligvis kan de mer om vurdering av barn enn det du kan. Ser slett ikke bort fra at de kan mer enn Dr Phil også. Han er sikkert flink han altså, men det er stor forskjell på å være allvitende guru i et TV-program og det å faktisk vurdere og gjennomføre endringsarbeid.

 

Til HI - jeg tror datteren din er god på å skaffe seg anledninger og rom til å utøve kontroll over andre og til å hevde seg. Gir du henne én sjanse til nå, så bekrefter du denne tendensen og gjør den sannsynligvis sterkere. Det i seg selv er god nok grunn til å si at nok er nok. Hvis hun ikke har klart å stoppe denne atferden hittil, hva er sjansen for at det skjer nå fordi du truer med nok en konsekvens? Hva er faren for at du truer med noe og så klarer hun å holde seg under radaren ganske lenge selv om hun mobber fortsatt? Jeg tror dessverre faren for det er nokså høy. Synes derfor tanken om å flytte henne til en annen skole er god. Da viser du henne virkelig at nok er nok og at du ikke tolererer hennes atferd. Så får vi håpe skolen har vett til å jobbe godt med resten slik at ikke en annen i "gjengen" overtar rollen som mobber og at offeret får det verre av dette. "Faen, du skal få igjen altså, for at du gjorde sånn at Anna måtte bytte skole, din sutrejente".

[Anonym bruker]

HI! For en mamma du er! Ikke bare ivaretar du mobbeofferet her, men også din datter! Husker "de kule" fra ungdomskolen selv... selvfølgelig har det ikke gått skjeivt med alle - men stort sett alle! 

Eling med deg, hun trenger ikke nødvendigvis ha lav selvfølelse. Det kan ha noe med maktfølelse og gjøre, kanskje hun ikke klarer sette seg inn i hva hun gjør mot denne jenta? 

 

 

Hadde det vært min datter - og jeg hadde hatt anledning, så tror jeg jeg hadde møtt opp til ALLE friminuttene for å passe på min kjære datter! 

Hva med å "tilfeldig" se en "mobbefilm", vet det finnes flere av dem, enkelte hvor mobbeoffer tar sitt egen liv. Husker ikke navn desverre  



Jeg kårer deg herved til: Årets mor!!!!! 

Anonymous poster hash: cb7a6...987

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har en datter på 14 år. Selv om jeg selvsagt elsker henne, så er jeg klar over at hun ikke alltid er så veldig hyggelig. Hun har vært slik helt siden hun var liten; ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha. Vi har jobbet mye med dette opp gjennom årene, og det har vel bedret seg noe, selv om jeg fremdeles synes hun kan være ganske uspiselig. I fjor fikk vi vite at hun i en ganske lang periode har vært veldig ufin med en jente i klassen, jeg nøler ikke med å kalle det mobbing. Vi har snakket masse om dette, vært i møte med skolen og vi har truet med (og gjennomført) inndragelse av flere goder hvis det ikke umiddelbart stopper opp. Det virket som om det hadde gått over, men i går ringte moren til den andre jenta meg. Hun gråt mens hun beskrev hvordan datterens skoledag er. Den er ille, og min datter har en stor del av skylda for det. Jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik, men jeg ser ingen grunn. Hun er pen og populær og klarer seg veldig godt på skolen uten å anstrenge seg altfor mye. Flink i idrett. Moren til den andre jenta sa at de vurderer å få jenta over på en annen skole etter jul.

 

Jeg kjenner at toppen er nådd. Det er horribelt at den andre jenta skal måtte bytte skole på grunn av mobbing. Jeg vurderer rett og slett å si til datteren min at dersom jeg hører noe som helst om plaging av den andre jenta, så er det hun som må bytte skole. Det hadde helt sikkert vært tøft for henne, hun har alle vennene sine på nærskolen, men dette kan jeg bare ikke se på at fortsetter. Går det an å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Hvis det er datteren din som mobber er det "riktigere" at det er hun som bytter skole, så det kan du gjøre.

 

Men jeg stusser over måten du beskriver datteren din: "...Ganske selvopptatt, bryr seg ikke så mye om andre bare hun får det hun vil ha."

 

Har du reflektert noe over om din datter har alvorlige problemer med selvtilliten sin? Jeg ville ikke synes det var rart om hun hadde det, når du beskriver henne på denne måten. For det kan godt hende hun er "uspiselig" og at hun "ikke bryr seg om andre". Men hvorfor det? Hun er jo ikke født slem. Hun har et eller annet sted på veien lært at å være kald og slem mot andre er måten å "overleve" på. Hvorfor det?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en titt på meg selv, og lurt på om jeg hadde bidratt til dette på noen måte. Og så ville jeg skaffet datteren min profesjonell hjelp, jobbet med forholdet mitt til henne, og virkelig lyttet til hva hun hadde å si, uten å gå i forsvar. For sjansen for at du ikke har noe som helst eierskap i din datters oppførsel er veldig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Nå ser jeg jo at du har prøvd å få datteren din profesjonell hjelp, og det er bra. Jeg ser også at jeg kanskje virker som en besserwisser her, men jeg kjøper ikke helt det du sier om at du ikke har peiling på hvordan jenta di har blitt som hun har blitt.

 

For det første synes jeg det er VELDIG rart at BUP bare konkluderer med at hun tror hun er bedre enn alle andre. For med mindre vi har medfødte feil, som f.eks. autisme eller en personlighetsforstyrrelse, skal vi alle ha de samme evnene til å føle empati. Jeg ville skaffet henne en ny psykolog. Ut i fra det du beskriver om at datteren din føler seg bedre enn alle andre synes jeg det høres mer ut som det populærpsykologien på engelsk kaller "levelling". Dr. Phil har snakket en del om dette:

 

"In psychology, leveling is when somebody is kind of inferior feeling, they're inadequate, and they're trying to level themselves with the other person. People either do this by inflating their own ego to the level where they want to be, or they try to criticize another person and bring them down to what they perceive to be their level. "

 

Ut i fra det du forteller synes jeg jenta di virker som et klassisk tilfelle av dårlig selvtillit, og måten hun takler det på minner om han her:

 

http://drphil.com/slideshows/slideshow/1394/?id=1394&slide=3&showID=229&preview&versionID

 

Som sagt, jeg ser at jeg kanskje virker bedrevitende her, men jeg kjøper rett og slett ikke det at du ikke har noen som helst anelse om hvorfor jenta di har blitt som hun har blitt.

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

Målet mitt med å skrive her var ikke å få sympati, men å høre hva andre mente om det jeg tenkte å gjøre. Hva du og andre kjøper og ikke kjøper får så være. Jeg har på langt nær skrevet alt, dels fordi jeg ikke ønsker at jenta skal bli gjenkjent, dels fordi jeg ikke orker. BUP konkluderte med mer, og er fremdeles inne i bildet. Vi har også forsøkt å få henne utredet tidligere. Men det er altså ingen ting som tyder på dårlig selvtillit og/eller lav selvfølelse. Og det synes jeg egentlig er skremmende.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0110...c3a

Vel... Oppførselen hennes tyder jo på det. Men jeg skal ikke kverulere mer på det. Jeg vet jo faktisk ikke mer om dere enn det du skriver. Hvis du synes oppførselen hennes er skremmende og du ikke tror det er noe du kan gjøre med det, er burde dere kanskje fortsatt ha fagfolk inni bildet?

 

Anonymous poster hash: 13c15...337

[Kathrine.]

Kva med å tvinge jenta deres til å bli kjent med jenta som blir mobbet. At en gang i uka gjør de to jentene pluss du og den andre mora noe sammen. Bowling,turer, besøk, kafé osv. Den andre jenta må nok også tvinges av si mor.

På denne måten får jenta di først en straff (udmykelse overfor de andre "kule" men etterhvert får kanskje den mobba jenta innpass blant de andre.

En ting er jo at den mobba jenta blir plaget, men det er jo ille å bli behandla som usynlig også.

Bare en tanke. (Husker dere filmen can't buy me love?)

[Anonym bruker]

 

 

Når jeg hører om sånne monsterunger tenker jeg at foreldrene heller kan ikke være riktig altså. Hvordan klarer dere å feile så horribelt?

 

Anonymous poster hash: 7f9d1...aca

Ut fra svaret ditt kan det virke som dine foreldre har feilet ganske betraktelig! !

 

 

Anonymous poster hash: e9cb7...051

Enig

Vet du ikke at du kan trykke 'liker' på innlegg du er enig i?

 

Begynner å bli litt teit med disse siteringene for kun å skrive 'enig'

 

Anonymous poster hash: 0059a...63a