Hvordan skal det gå med mitt barn..?

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg aldri, aldri leste denne tråden... Jeg leste den i går kveld og begynte faktisk å gråte, jeg fikk det ikke ut av tankene. Bare av å sette meg ørlite grann inn i barnets sted gav meg en grusom følelse, jeg skulle virkelig ønske at dette aldri skjedde.. Helt forferdelig... Det som hjelper er å vite at barnet nå får hjelp! Endelig vil han/hun få en mor, og en mor som har innsikt nok til å skjønne at det trengs hjelp og behandling. Heldigvis!

Takk og lov!!!

Det du har gjort er ikke greit HI! Grov omsorgssvikt! Men det du gjør nå kan løse alt, og du vil kanskje oppdage en kjærlighet du ikke var klar over fantes en gang. Morskjærlighet - den vil komme til deg også! Jeg mistenker at du allerede kjenner at den kommer snikende.Anonymous poster hash: efbbf...615

Jeg har også tenkt veldig mye på dette både i natt og idag. Det satt en støkk i meg og sønnen min på bare noen mnd har blitt overøst med kyss og kos idag. Ufattelig at ingen har sett fare signaler i forhold til dette?

 

Anonymous poster hash: a1e6a...b26

[skjotta]

 

Seriøst? Vi skal forstå oss i hjel på at ei med ubehandlet depresjon har neglisjert barnet sitt på det groveste i 6 mnd, men om noen våger seg å knipse et barn på fingrene er det bv og omsorgsovertakelse det skrikes etter?

Hi: få hjelp. Hvis ikke kommer du nesten garantert til å dette ned i depresjon igjen. Om ikke annet så pga skyldfølelse og "tenk om det er pga de første 6 mnd at barnet mitt sliter?"[/erquote]

 

Det handler ikke om å forstå seg ihjel. Det handler om å oppmuntre til å søke hjelp. Dette har HI også gjort.

 

Psykisk sykdom kan være vanskelig å forstå. Er det ikke bare å skjerpe seg? Den som er deprimert klarer ofte ikke dette uten hjelp.

 

Om HI har hatt fødselsdepresjon eller en annen depresjon er ganske likegyldig: hun har ikke "vært seg selv" og har ikke klart å ta seg av barnet på en ordentlig måte. Nå er det på tide å se framover og gjøre det som er best for barnet og HI(i den rekkefølgen, men å hjelpe mor er en del av det å hjelpe barnet) Når HI nå får hjelp, så er det ikke noen vits i å skjelle henne ut.

 

Ville du skjelt ut en lam person for at vedkommende ikke kunne gå?

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

 

Nei, det er ikke "bare å skjerpe seg" og derfor er det viktig å ikke godkjenne eller glatte over det som har skjedd. Hva om det skjer igjen?

 

En som er lam og derfor ikke kan gå skader ingen av den grunn, men å neglisjere et barn på den måten kan gjøre stor skade. Mye større skade enn for eksempel et knips på fingrene, men hvis du leser den tråden som går på det så er det barnemishandling og bekymringsmelding. ...

 

mener du da at knipsing og rising er akseptabelt dersom mor er psykisk syk og "ikke seg selv"? Tviler på at ungene ser det sånn...

[Anonym bruker]

 

 

Seriøst? Vi skal forstå oss i hjel på at ei med ubehandlet depresjon har neglisjert barnet sitt på det groveste i 6 mnd, men om noen våger seg å knipse et barn på fingrene er det bv og omsorgsovertakelse det skrikes etter?

Hi: få hjelp. Hvis ikke kommer du nesten garantert til å dette ned i depresjon igjen. Om ikke annet så pga skyldfølelse og "tenk om det er pga de første 6 mnd at barnet mitt sliter?"[/erquote]

 

Det handler ikke om å forstå seg ihjel. Det handler om å oppmuntre til å søke hjelp. Dette har HI også gjort.

 

Psykisk sykdom kan være vanskelig å forstå. Er det ikke bare å skjerpe seg? Den som er deprimert klarer ofte ikke dette uten hjelp.

 

Om HI har hatt fødselsdepresjon eller en annen depresjon er ganske likegyldig: hun har ikke "vært seg selv" og har ikke klart å ta seg av barnet på en ordentlig måte. Nå er det på tide å se framover og gjøre det som er best for barnet og HI(i den rekkefølgen, men å hjelpe mor er en del av det å hjelpe barnet) Når HI nå får hjelp, så er det ikke noen vits i å skjelle henne ut.

 

Ville du skjelt ut en lam person for at vedkommende ikke kunne gå?

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

 

Nei, det er ikke "bare å skjerpe seg" og derfor er det viktig å ikke godkjenne eller glatte over det som har skjedd. Hva om det skjer igjen?

 

En som er lam og derfor ikke kan gå skader ingen av den grunn, men å neglisjere et barn på den måten kan gjøre stor skade. Mye større skade enn for eksempel et knips på fingrene, men hvis du leser den tråden som går på det så er det barnemishandling og bekymringsmelding. ...

 

mener du da at knipsing og rising er akseptabelt dersom mor er psykisk syk og "ikke seg selv"? Tviler på at ungene ser det sånn...

 

Men det er vel ingen som bestrider at det HI har gjort er galt? Hun vet det jo selv og, men det eneste hun kan gjøre nå er å søke hjelp og det har hun gjort. Det flere her ikke skjønner er at jo mer dere puncher, jo vanskeligere kan det bli å søke hjelp. Og hvem går det utover da? Babyen kanskje ???? Tenk nå litt.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4ee6...c1d

[skjotta]

 

 

 

Seriøst? Vi skal forstå oss i hjel på at ei med ubehandlet depresjon har neglisjert barnet sitt på det groveste i 6 mnd, men om noen våger seg å knipse et barn på fingrene er det bv og omsorgsovertakelse det skrikes etter?

Hi: få hjelp. Hvis ikke kommer du nesten garantert til å dette ned i depresjon igjen. Om ikke annet så pga skyldfølelse og "tenk om det er pga de første 6 mnd at barnet mitt sliter?"[/erquote]

 

Det handler ikke om å forstå seg ihjel. Det handler om å oppmuntre til å søke hjelp. Dette har HI også gjort.

 

Psykisk sykdom kan være vanskelig å forstå. Er det ikke bare å skjerpe seg? Den som er deprimert klarer ofte ikke dette uten hjelp.

 

Om HI har hatt fødselsdepresjon eller en annen depresjon er ganske likegyldig: hun har ikke "vært seg selv" og har ikke klart å ta seg av barnet på en ordentlig måte. Nå er det på tide å se framover og gjøre det som er best for barnet og HI(i den rekkefølgen, men å hjelpe mor er en del av det å hjelpe barnet) Når HI nå får hjelp, så er det ikke noen vits i å skjelle henne ut.

 

Ville du skjelt ut en lam person for at vedkommende ikke kunne gå?

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

 

Nei, det er ikke "bare å skjerpe seg" og derfor er det viktig å ikke godkjenne eller glatte over det som har skjedd. Hva om det skjer igjen?

 

En som er lam og derfor ikke kan gå skader ingen av den grunn, men å neglisjere et barn på den måten kan gjøre stor skade. Mye større skade enn for eksempel et knips på fingrene, men hvis du leser den tråden som går på det så er det barnemishandling og bekymringsmelding. ...

 

mener du da at knipsing og rising er akseptabelt dersom mor er psykisk syk og "ikke seg selv"? Tviler på at ungene ser det sånn...

 

Men det er vel ingen som bestrider at det HI har gjort er galt? Hun vet det jo selv og, men det eneste hun kan gjøre nå er å søke hjelp og det har hun gjort. Det flere her ikke skjønner er at jo mer dere puncher, jo vanskeligere kan det bli å søke hjelp. Og hvem går det utover da? Babyen kanskje ???? Tenk nå litt.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4ee6...c1d

 

Jeg tenker på en baby som har blitt neglisjert sterkt at sin mor i 6 mnd. Jeg tenker på en mor som sliter med depresjon og som plastrer med å flytte nærmere familie og dermed selv mener hun "er bedre" og som kl 12:58 var í en situasjon som ingen andre visste om og som kl 16:24 har fått time på helsestasjon. Jeg tenker på den overveldende faren som der er for at mor skal få tilbakefall.

 

Og ja, jeg tenker at her bør mors omsorgsevne bli vurdert og overvåket.

 

barnet har vært neglisjert på det groveste i 2/3 av sitt liv.

 

Gjort er kanskje gjort men tenk om det blir gjort igjen...

[Anonym bruker]

Dette er bare fryktelig trist....

 

Bra du har fortalt moren din hva som har skjedd, HI, håper du får hjelp fort!!

Anonymous poster hash: a6488...463

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Seriøst? Vi skal forstå oss i hjel på at ei med ubehandlet depresjon har neglisjert barnet sitt på det groveste i 6 mnd, men om noen våger seg å knipse et barn på fingrene er det bv og omsorgsovertakelse det skrikes etter?

Hi: få hjelp. Hvis ikke kommer du nesten garantert til å dette ned i depresjon igjen. Om ikke annet så pga skyldfølelse og "tenk om det er pga de første 6 mnd at barnet mitt sliter?"[/erquote]

 

Det handler ikke om å forstå seg ihjel. Det handler om å oppmuntre til å søke hjelp. Dette har HI også gjort.

 

Psykisk sykdom kan være vanskelig å forstå. Er det ikke bare å skjerpe seg? Den som er deprimert klarer ofte ikke dette uten hjelp.

 

Om HI har hatt fødselsdepresjon eller en annen depresjon er ganske likegyldig: hun har ikke "vært seg selv" og har ikke klart å ta seg av barnet på en ordentlig måte. Nå er det på tide å se framover og gjøre det som er best for barnet og HI(i den rekkefølgen, men å hjelpe mor er en del av det å hjelpe barnet) Når HI nå får hjelp, så er det ikke noen vits i å skjelle henne ut.

 

Ville du skjelt ut en lam person for at vedkommende ikke kunne gå?

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

 

Nei, det er ikke "bare å skjerpe seg" og derfor er det viktig å ikke godkjenne eller glatte over det som har skjedd. Hva om det skjer igjen?

 

En som er lam og derfor ikke kan gå skader ingen av den grunn, men å neglisjere et barn på den måten kan gjøre stor skade. Mye større skade enn for eksempel et knips på fingrene, men hvis du leser den tråden som går på det så er det barnemishandling og bekymringsmelding. ...

 

mener du da at knipsing og rising er akseptabelt dersom mor er psykisk syk og "ikke seg selv"? Tviler på at ungene ser det sånn...

 

Men det er vel ingen som bestrider at det HI har gjort er galt? Hun vet det jo selv og, men det eneste hun kan gjøre nå er å søke hjelp og det har hun gjort. Det flere her ikke skjønner er at jo mer dere puncher, jo vanskeligere kan det bli å søke hjelp. Og hvem går det utover da? Babyen kanskje ???? Tenk nå litt.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4ee6...c1d

 

Jeg tenker på en baby som har blitt neglisjert sterkt at sin mor i 6 mnd. Jeg tenker på en mor som sliter med depresjon og som plastrer med å flytte nærmere familie og dermed selv mener hun "er bedre" og som kl 12:58 var í en situasjon som ingen andre visste om og som kl 16:24 har fått time på helsestasjon. Jeg tenker på den overveldende faren som der er for at mor skal få tilbakefall.

 

Og ja, jeg tenker at her bør mors omsorgsevne bli vurdert og overvåket.

 

barnet har vært neglisjert på det groveste i 2/3 av sitt liv.

 

Gjort er kanskje gjort men tenk om det blir gjort igjen...

 

 

Men det er der du misser poenget mitt. Dette er slett ikke greit, men jo flere stygge kommentarer hun får, jo vanskeligere er det kanskje å søke hjelp. I verste fall søker hun ikke hjelp eller forteller ikke hele sannheten på helsestasjonen. Det er ikke noe vits i at vi fortsetter å sparke henne, da det muligens vil gå ut over babyen. Det gir ingen løsning å fortelle henne hvor grovt dette er. Hun må støttet for å ha søkt hjelp. Tenk om dine stygge ord gjør at hun aldri kommer seg til den timen på helsestasjonen????

 

 

Anonymous poster hash: c4ee6...c1d

[Anonym bruker]

Uff, dette var grusomt å lese. Dessverre har du utsatt barnet ditt for grov omsorgssvikt. At du har vært deprimert er en forklaring, men endrer ikke feilen. Det er bra at du har innsett hva du har gjort, men hvis du virkelig ønsker å gjøre det beste for BARNET fremover, så søker du hjelp! Kontakt helsestasjonen- fortell allt, og kontakt fastlege for henvisning til psykolog. Du kan havne i en depresjon igjen, ingen av oss her på bim kan evaluere deg eller vite graden og type depresjon du har vært/ er gjennom. Vær så snill å søk hjelp i dag!

 

Anonymous poster hash: e2f92...cc0

[skjotta]

 

 

 

 

 

Seriøst? Vi skal forstå oss i hjel på at ei med ubehandlet depresjon har neglisjert barnet sitt på det groveste i 6 mnd, men om noen våger seg å knipse et barn på fingrene er det bv og omsorgsovertakelse det skrikes etter?

Hi: få hjelp. Hvis ikke kommer du nesten garantert til å dette ned i depresjon igjen. Om ikke annet så pga skyldfølelse og "tenk om det er pga de første 6 mnd at barnet mitt sliter?"[/erquote]

 

Det handler ikke om å forstå seg ihjel. Det handler om å oppmuntre til å søke hjelp. Dette har HI også gjort.

 

Psykisk sykdom kan være vanskelig å forstå. Er det ikke bare å skjerpe seg? Den som er deprimert klarer ofte ikke dette uten hjelp.

 

Om HI har hatt fødselsdepresjon eller en annen depresjon er ganske likegyldig: hun har ikke "vært seg selv" og har ikke klart å ta seg av barnet på en ordentlig måte. Nå er det på tide å se framover og gjøre det som er best for barnet og HI(i den rekkefølgen, men å hjelpe mor er en del av det å hjelpe barnet) Når HI nå får hjelp, så er det ikke noen vits i å skjelle henne ut.

 

Ville du skjelt ut en lam person for at vedkommende ikke kunne gå?

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

 

Nei, det er ikke "bare å skjerpe seg" og derfor er det viktig å ikke godkjenne eller glatte over det som har skjedd. Hva om det skjer igjen?

 

En som er lam og derfor ikke kan gå skader ingen av den grunn, men å neglisjere et barn på den måten kan gjøre stor skade. Mye større skade enn for eksempel et knips på fingrene, men hvis du leser den tråden som går på det så er det barnemishandling og bekymringsmelding. ...

 

mener du da at knipsing og rising er akseptabelt dersom mor er psykisk syk og "ikke seg selv"? Tviler på at ungene ser det sånn...

 

Men det er vel ingen som bestrider at det HI har gjort er galt? Hun vet det jo selv og, men det eneste hun kan gjøre nå er å søke hjelp og det har hun gjort. Det flere her ikke skjønner er at jo mer dere puncher, jo vanskeligere kan det bli å søke hjelp. Og hvem går det utover da? Babyen kanskje ???? Tenk nå litt.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4ee6...c1d

 

Jeg tenker på en baby som har blitt neglisjert sterkt at sin mor i 6 mnd. Jeg tenker på en mor som sliter med depresjon og som plastrer med å flytte nærmere familie og dermed selv mener hun "er bedre" og som kl 12:58 var í en situasjon som ingen andre visste om og som kl 16:24 har fått time på helsestasjon. Jeg tenker på den overveldende faren som der er for at mor skal få tilbakefall.

 

Og ja, jeg tenker at her bør mors omsorgsevne bli vurdert og overvåket.

 

barnet har vært neglisjert på det groveste i 2/3 av sitt liv.

 

Gjort er kanskje gjort men tenk om det blir gjort igjen...

 

 

Men det er der du misser poenget mitt. Dette er slett ikke greit, men jo flere stygge kommentarer hun får, jo vanskeligere er det kanskje å søke hjelp. I verste fall søker hun ikke hjelp eller forteller ikke hele sannheten på helsestasjonen. Det er ikke noe vits i at vi fortsetter å sparke henne, da det muligens vil gå ut over babyen. Det gir ingen løsning å fortelle henne hvor grovt dette er. Hun må støttet for å ha søkt hjelp. Tenk om dine stygge ord gjør at hun aldri kommer seg til den timen på helsestasjonen????

 

 

Anonymous poster hash: c4ee6...c1d

 

hvilke stygge ord?

 

Helt ærlig, jeg har ikke brukt stygge ord, selv om jeg ikke har sagt at det går nok bra og gjort er gjort.

 

Og jeg tror at å bekrefte at dette nok går bra, alt løse seg nok og at det som er gjort ikke kan endres heller vil stoppe hi fra å søke hjelp. Hun sier jo at hun er bedre og alt er bra nå, så dersom dere forteller henne at hun er flink, det går helt sikkert bra med barnet og alt ordner seg, hvor er motivasjonen til å ta tak i noe vanskelig? Hvis alt likevel er så greit?

[Anonym bruker]

Det groveste med denne tråden er at HI spilte en rolle når familie og venner var til stede.

Anonymous poster hash: 30b82...22c

[Anonym bruker]

Hvordan går det med dere HI?

Håper dere har fått hjelp.

Hvis du vil snakke med noen kan jeg skrive nicket mitt. Har selv gått gjennom fødselsdepresjon...

 

Anonymous poster hash: 2d6f9...7d7

[Anonym bruker]

Stakkars barn, dette er jo omsorgssvikt på det groveste. Er jo sånn det er på en god del barnehjem. Selvfølgelig tar barnet skade av å "sitte i bur" første halvåret av sitt liv. Hjernen blir jo påvirket av mangel på stimuli, og muligens for lite mat. Vet om flere adopterte barn som har hadd en slik start på livet, og som er utviklingshemmet pga dette.

 

Synes det er rart at helsestasjon og familie ikke fanget dette opp, da dette jo må ha vært veldig synlig, både på barnet og deg som mor.

 

Bra at du fikk en oppvekker som mor, men her er det vel barnets helse og fremtid som er viktigst?

 

Synes det er på tide å sette barnet først, ta kontakt med helsesøster for å få fortgang i behandling hos fysioterapaut, og det som ellers finnes av tilbud for å stimulere barnet for et best mulig liv. Dette kan ikke vente!

 

Synes ikke barnet skal mures inn sammen med mor, men starte i bhg så snart som mulig. Tid nok til mor og barn på ettermiddager og i helgene.

 

Kanskje virker jeg krass, men ønsker det beste for dere begge. Lykke til! Håper virkelig du legger til side redselen for bv, og tenker på barnet.

 

 

Anonymous poster hash: 63c1b...63a

[Anonym bruker]

 

 

Seriøst? Vi skal forstå oss i hjel på at ei med ubehandlet depresjon har neglisjert barnet sitt på det groveste i 6 mnd, men om noen våger seg å knipse et barn på fingrene er det bv og omsorgsovertakelse det skrikes etter?

Hi: få hjelp. Hvis ikke kommer du nesten garantert til å dette ned i depresjon igjen. Om ikke annet så pga skyldfølelse og "tenk om det er pga de første 6 mnd at barnet mitt sliter?"[/erquote]

 

Det handler ikke om å forstå seg ihjel. Det handler om å oppmuntre til å søke hjelp. Dette har HI også gjort.

 

Psykisk sykdom kan være vanskelig å forstå. Er det ikke bare å skjerpe seg? Den som er deprimert klarer ofte ikke dette uten hjelp.

 

Om HI har hatt fødselsdepresjon eller en annen depresjon er ganske likegyldig: hun har ikke "vært seg selv" og har ikke klart å ta seg av barnet på en ordentlig måte. Nå er det på tide å se framover og gjøre det som er best for barnet og HI(i den rekkefølgen, men å hjelpe mor er en del av det å hjelpe barnet) Når HI nå får hjelp, så er det ikke noen vits i å skjelle henne ut.

 

Ville du skjelt ut en lam person for at vedkommende ikke kunne gå?

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

 

Nei, det er ikke "bare å skjerpe seg" og derfor er det viktig å ikke godkjenne eller glatte over det som har skjedd. Hva om det skjer igjen?

 

En som er lam og derfor ikke kan gå skader ingen av den grunn, men å neglisjere et barn på den måten kan gjøre stor skade. Mye større skade enn for eksempel et knips på fingrene, men hvis du leser den tråden som går på det så er det barnemishandling og bekymringsmelding. ...

 

mener du da at knipsing og rising er akseptabelt dersom mor er psykisk syk og "ikke seg selv"? Tviler på at ungene ser det sånn...

 

Hun har behandlet barnet dårlig pga psykisk sykdom. Det er ikke greit, akkurat som knipsing ikke ville vært greit.

 

Det jeg mener er at det psykiske var grunnen til oppførselen hennes, det var sykdom, ikke ondskap. Nå får hun hjelp til seg selv og barnet.

 

Det er ingen vits i å skjelle henne ut for noe hun ikke kan noe for. Hun var syk, det burde ha blitt fanget opp og hun burde fått hjelp tidligere, ikke minst for barnets skyld. Hvis hun ikke blir bedre, noe jeg tror hun blir, så kan hun ikke beholde barnet. Jeg hadde ment det samme om problemet var knipsing.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

[Anonym bruker]

Fyttigrisen her skulle du søktnom hjelp til BV!!

Du har rett og slett driver med mishandling .

Depresjon er ingen unnskyldning . At ikke lege som har diagnosert deg at sett faretegn!!!

 

Håpet barnet får hjelp !!

 

Anonymous poster hash: 56194...eeb

Leser bare igjennom her nå, å må bare svare på dette innlegget. Det at du skriver at depresjon ikke er noen unnskyldning viser hvor lite peiling du har. Du aner tydeligvis ingenting og hva en depresjon er. Pass litt på hva du sier..

 

Anonymous poster hash: 2918c...89d

[Anonym bruker]

Kjære HI. Jeg er såå lei meg for at du ikke har fått hjelp! For at ingen har sett deg.

Skulle så inderlig ønske det var noe jeg kunne gjøre. I såfall: Legg igjen en kommentar her. Så huker jeg av anonymknappen så sender du meg en PM. Så glad for at du har det bedre. Håper alt ordner seg i framtiden, og at du får all den hjelpen du trenger. 💜 klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 2918c...89d

[Anonym bruker]

Hvordan har dette gått? Har du fått hjelp HI?

 

Anonymous poster hash: 28c42...6e4

[Anonym bruker]

?

 

Anonymous poster hash: 5c720...881

[Anonym bruker]

_{Huff dette var grusomt å lese om! Stakkars den lille babyen som ikke har fått den omsorgen han/hun trenger.}

_{Det er bra du har søkt hjelp,jeg vet hvordan det er å ha alvorlig fødselsdepresjon jeg fikk det selv med sønnen min.}

_{Jeg holdt på han å koset han fordi jeg følte jeg måtte å gjorde alt en mor skal gjøre,men jeg brydde meg egentlig ikke om han.}

_{Det føltes ikke ut som min baby,å jeg følte det var pga babyen jeg var så deprimert så tenkte mange ganger seriøst på å gi han fra meg.}

_{Heldigvis bodde jeg hos foreldrene mine som hjalp å avlaste meg å ga han oppriktig kjærlighet og kos}

_{Etter 3 mnder ble jeg endelig meg selv igjen å morsfølesen kom gradvis etter hvert som dagene gikk.}

_{Jeg følte på en måte at jeg ble kjent med sønnen min på nytt}

_{Nå er han nettopp fyllt 3 år å jeg elsker han over alt på jord!}

_{Hadde ikke klart å leve uten han for han er alt for meg!}

 

_{Håper du får den hjelpen du trenger}

Anonymous poster hash: 2e703...461

[Anonym bruker]

BRUKERMODERATORER! Var dette innlegget bare tull?!?! Hvorfor informerte dere ikke om det isåfall? Har jo tenkt på dette barnet i månedsvis. Gråt når jeg leste det.

Vær så snill å svar

 

Anonymous poster hash: 2d6f9...7d7

[Anonym bruker]

Her er det jo.

Hvordan skulle moderator vite om det var tull eller ei..?

 

Anonymous poster hash: 90801...81d

[Anonym bruker]

BRUKERMODERATORER! Var dette innlegget bare tull?!?! Hvorfor informerte dere ikke om det isåfall? Har jo tenkt på dette barnet i månedsvis. Gråt når jeg leste det.

Vær så snill å svar

 

Anonymous poster hash: 2d6f9...7d7

Jeg har også tenkt på dette barnet. Og grått inni meg. Det vi må tenke på at det vi gråter for er historie. Barnet har nå flere omsorgspersoner rundt seg.

 

HI. Om du er her. Hvordan går det med dere?

 

Anonymous poster hash: 67f4f...7e2

[Anonym bruker]

Her er det jo.

Hvordan skulle moderator vite om det var tull eller ei..?

 

Anonymous poster hash: 90801...81d

Fordi de kan spore opp personen som startet innlegget! Og hvis du sier du ble kastet ut pga spamming, kunne de lett funnet ut om det var tull.

 

Anonymous poster hash: 2d6f9...7d7

[Anonym bruker]

 

BRUKERMODERATORER! Var dette innlegget bare tull?!?! Hvorfor informerte dere ikke om det isåfall? Har jo tenkt på dette barnet i månedsvis. Gråt når jeg leste det.

Vær så snill å svar

 

Anonymous poster hash: 2d6f9...7d7

Jeg har også tenkt på dette barnet. Og grått inni meg. Det vi må tenke på at det vi gråter for er historie. Barnet har nå flere omsorgspersoner rundt seg.

 

HI. Om du er her. Hvordan går det med dere?

 

Anonymous poster hash: 67f4f...7e2

Var bare tull. Klarer ikke å ligge inn, pga kastet ut med gammel konto

 

Anonymous poster hash: 90801...81d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?

 

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Du ville ikke å bruke tid på å søke det opp , du skreiv heller like så greit en lang omhandling!

At du skriver at du har studert x-antall år og er som du omtaler deg selv utrolig god på dette.

Hva med barn som bor på barnehjem frem til de blir adoptert? ( for å ta hun over sitt eksempel) de blir ofte forsømt ,

Så kommer noen omsorgsfulle , snille og gode foreldre . Da er denne ungen skadet resten av livet? Stakkars alle de som blir adoptert , de er i følge deg nå med en hjerneskade !

Tror nok du nå må revurdere hvor god du er på barns psykiske helse! For dette var bare smålig , og patetisk.

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

Faktisk kan hun rett. I alle fall i følge mange forskere. Jeg så nettopp en dokumentar om dette.. Husker ikke navnet, men den ligger på Netflix. Der hevder de at blant annet adopterte barn som har opplevd omsorgssvikt blir svekket utviklingsmessig hele livet. Det er noe med utviklingen i hjernen hos spedbarna.

 

 

Anonymous poster hash: 5da45...41f

[Anonym bruker]

Kan du som troller bekrefte meg riktig kode at denne var din?

 

Anonymous poster hash: 1906b...9c9

[Anonym bruker]

...?

 

Anonymous poster hash: 25b3b...fbe