Hvordan skal det gå med mitt barn..?

[Anonym bruker]

 

Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!

Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å uttale deg om andres omsorgsevne!

 

Jeg såg nemlig hva du skrev i det innlegget du glemte å huke av på anonymknappen på. Så vær svært forsiktig med 'rådene' dine, de kan fort slå tilbake på deg selv!

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

 

 

 

Hvilken tråd var det? Nysgjerrig her

 

Anonymous poster hash: 53881...17f

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!

Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å uttale deg om andres omsorgsevne!

 

Jeg såg nemlig hva du skrev i det innlegget du glemte å huke av på anonymknappen på. Så vær svært forsiktig med 'rådene' dine, de kan fort slå tilbake på deg selv!

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

At det var? Tror du skal være forsiktig med å kommentere min omsorgsevne da jeg har det svart på hvitt på papir og tillogmed fra tingretten at min omsorgsevne er upåklagelig. Har ikke glemt noen anonymknapp, skriver aldri som anonym så tror du bare skal rulle inn puppen. Syns det er spesielt her at alle syns alvorlig omsorgssvikt og at mor ikke tar seg sammen for å få riktig hjelp til sitt barn er helt vilt. Ja hurra, sleik HI i ræva for å være en egoist tulling!!

Jaja, de fleste av oss har vel ikke behov for å få det skriftlig at vi kan ta oss av barna våre, så bare det viser at du har flere utfordringer enn de vanlige mødrene har.

 

Og joda, du skrev et innlegg som anonym etter at moderator hadde vært å slettet innlegget med nick. Jeg har ingen problemer med å gjenta det jeg leste, så hvis du fortsetter å kritisere hi på det viset samtidig som du nekter for at du selv har utfordringer utenfor normalen som mor kan jeg godt friske på hukommelsen din.

 

Så rull inn puppen selv og begynn å oppfør deg som et normalt menneske!

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

 

 

 

Hehe, ja det blir som Sheldon Cooper sa at han var ikke gal, for moren hans fikk han sjekket da han var barn :D

 

Biltyven virker empatiløs, bombastisk og VELDIG ung, uten livserfaring. Det går an å formidle ting på litt mindre teit måte enn det hun gjør hver gang.

 

Anonymous poster hash: 53881...17f

[Anonym bruker]

Her er litt å lese på om skadene spedbarn får av emosjonell omsorgssvikt!

 

http://www.wonderbabiesco.org/UserFiles/File/EmotionalNeglectInfants59E[1](1).pdf

 

 

Jaja, veldig flott at hi innser at hun har gjort feil. Men hva med barnet? Rådene om å ikke fortelle hva som har skjedd sjokkerer meg!!!!

 

Her MÅ hi ta ansvar for sine handlinger og fortelle sannheten.

 

Anonymous poster hash: 8544f...0be

[Anonym bruker]

Du truer meg? Haha, ja du får si hva jeg liksom skrev for jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg sier hva jeg vil til hvem jeg vil og trusler bryr jeg meg ikke om. Mulig jeg har problemer, men det er virkelig ikke ditt problem og jeg gidder ikke forvare meg ovenfor deg

Jeg gjør det til mitt problem når du tillater deg å sparke en som ligger nede i ren ondskap. Du prøver å kamuflere det som omsorg for hi's baby, mens vi alle skjønner at du har et enormt behov for å kritisere andre for å føle deg bedre selv.

 

Å ha er sånn behov for å være slem som du viser i tråd etter tråd er absolutt ikke det dom kjennetegner en god mor. Det spørs hva tingretten hadde sagt om dine omsorgsevner om de visste det! Men det får du kanskje snart erfare, for med en så ufyselig personlighet kan jeg ikke tro annet enn at du med jamne mellomrom får bekymringsmeldinger mot deg. Får håpe bv gjør jobben sin og sørger for at barna dine får vokse opp i et stabilt og trygt hjem. Det skremmer meg at du har omsorg for en nyfødt!

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

[Sint naken biltyv]

 

Du truer meg? Haha, ja du får si hva jeg liksom skrev for jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg sier hva jeg vil til hvem jeg vil og trusler bryr jeg meg ikke om. Mulig jeg har problemer, men det er virkelig ikke ditt problem og jeg gidder ikke forvare meg ovenfor deg

Jeg gjør det til mitt problem når du tillater deg å sparke en som ligger nede i ren ondskap. Du prøver å kamuflere det som omsorg for hi's baby, mens vi alle skjønner at du har et enormt behov for å kritisere andre for å føle deg bedre selv.

 

Å ha er sånn behov for å være slem som du viser i tråd etter tråd er absolutt ikke det dom kjennetegner en god mor. Det spørs hva tingretten hadde sagt om dine omsorgsevner om de visste det! Men det får du kanskje snart erfare, for med en så ufyselig personlighet kan jeg ikke tro annet enn at du med jamne mellomrom får bekymringsmeldinger mot deg. Får håpe bv gjør jobben sin og sørger for at barna dine får vokse opp i et stabilt og trygt hjem. Det skremmer meg at du har omsorg for en nyfødt!

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

Hehe, ja okei, jeg slem og burde miste barna😊

[Anonym bruker]

 

 

Du truer meg? Haha, ja du får si hva jeg liksom skrev for jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg sier hva jeg vil til hvem jeg vil og trusler bryr jeg meg ikke om. Mulig jeg har problemer, men det er virkelig ikke ditt problem og jeg gidder ikke forvare meg ovenfor deg

Jeg gjør det til mitt problem når du tillater deg å sparke en som ligger nede i ren ondskap. Du prøver å kamuflere det som omsorg for hi's baby, mens vi alle skjønner at du har et enormt behov for å kritisere andre for å føle deg bedre selv.

Å ha er sånn behov for å være slem som du viser i tråd etter tråd er absolutt ikke det dom kjennetegner en god mor. Det spørs hva tingretten hadde sagt om dine omsorgsevner om de visste det! Men det får du kanskje snart erfare, for med en så ufyselig personlighet kan jeg ikke tro annet enn at du med jamne mellomrom får bekymringsmeldinger mot deg. Får håpe bv gjør jobben sin og sørger for at barna dine får vokse opp i et stabilt og trygt hjem. Det skremmer meg at du har omsorg for en nyfødt!Anonymous poster hash: b313f...eb3

Hehe, ja okei, jeg slem og burde miste barna

Hehe, nei, jeg sier ikke st du bør miste dem. Men veiledning har du helt klart behov for!

 

Barn lærer mye av de sosiale og empatiske kodene av foreldrene sine, og der virker det som du har mye å lære.

 

Hehe.... Siden dette visstnok var morsomt.

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

[Anonym bruker]

Dette er GROV barnemishandling, bare sånn at du er fullstendig klar over det!

Anonymous poster hash: 33fcd...7e1

[Anonym bruker]

 

 

Du truer meg? Haha, ja du får si hva jeg liksom skrev for jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg sier hva jeg vil til hvem jeg vil og trusler bryr jeg meg ikke om. Mulig jeg har problemer, men det er virkelig ikke ditt problem og jeg gidder ikke forvare meg ovenfor deg

Jeg gjør det til mitt problem når du tillater deg å sparke en som ligger nede i ren ondskap. Du prøver å kamuflere det som omsorg for hi's baby, mens vi alle skjønner at du har et enormt behov for å kritisere andre for å føle deg bedre selv.

 

Å ha er sånn behov for å være slem som du viser i tråd etter tråd er absolutt ikke det dom kjennetegner en god mor. Det spørs hva tingretten hadde sagt om dine omsorgsevner om de visste det! Men det får du kanskje snart erfare, for med en så ufyselig personlighet kan jeg ikke tro annet enn at du med jamne mellomrom får bekymringsmeldinger mot deg. Får håpe bv gjør jobben sin og sørger for at barna dine får vokse opp i et stabilt og trygt hjem. Det skremmer meg at du har omsorg for en nyfødt!

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

Hehe, ja okei, jeg slem og burde miste barna😊

Å guud for et svar, jeg gremmes. DER fikk du siste ordet? Ta igjen med kloke eller vel gjennomtenkte ord da, i det minste - om du vil ha noe sympati med formuleringene dine? Nok en tråd som utvikler seg til å bli en diskusjon om DEG, fordi du skyter ut sylskarpe og ugjennomtenkte svar, og 1. klarer ikke å følge opp og argumentere underveis i diskusjonen og 2. "avslutter" med setninger a la den ovenfor som får folk til å se rødt - og slik fortsetter det.. Huff...

 

Anonymous poster hash: 878fc...4d8

[Anonym bruker]

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?

 

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

 

Slå opp i hvilken som helst artikkel eller bok om barns første leve mnd. eller finn info. om omsorgssvikt.

Det tar kun uker å ødelegge et nyfødt barn. Her har mor bruk de 6 viktigste tilknyttningsmånedene til å ødelegge barnet.

Jeg har vært på flere seminar om omsorgssvikt og dette er meget grov omsorgssvikt.

Her MÅ det profesjonell hjelp inn i bildet!

Håper virkelig noen har myndighet til å gripe inn og avsløre identiteten til HI.

 

Anonymous poster hash: 33fcd...7e1

[Anonym bruker]

Og så klarer anonym og biltyven å kuppe hele tråden... La det ligge, vær så snill.

 

HI, du må søke profesjonell hjelp til både deg og barnet ditt. Du klarer ikke å rette opp i skaden alene. Syns det er hårreisende at du har lekt perfekt mor foran folk, men har forsømt datteren din når dere har vært alene. Da har du jo visst at det du gjorde var galt. Jeg håper du er et troll, men velger å tro det du skriver er sant. Legg ditt egoet ditt til side og se den uskyldige oppi dette, nemlig barnet ditt.

Anonymous poster hash: 610a6...c56

[Anonym bruker]

 

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling! :(Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?Anonymous poster hash: 532eb...53b

Slå opp i hvilken som helst artikkel eller bok om barns første leve mnd. eller finn info. om omsorgssvikt.Det tar kun uker å ødelegge et nyfødt barn. Her har mor bruk de 6 viktigste tilknyttningsmånedene til å ødelegge barnet.Jeg har vært på flere seminar om omsorgssvikt og dette er meget grov omsorgssvikt.Her MÅ det profesjonell hjelp inn i bildet!Håper virkelig noen har myndighet til å gripe inn og avsløre identiteten til HI. Anonymous poster hash: 33fcd...7e1

Jeg tror kanskje at du trenger litt flere kurs. Det er nok mye du har gått glipp av.

 

Les de innleggene over om hvordan spedbarnsomsorgen var i gamle dager før du dømmer hi's barn til evig pine.

 

Og heldigvis er det ingen som kan eller bør røpe hi's identitet. Sånn skremselspropaganda bør du holde deg for god til, du som er så skolert.

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

[Anonym bruker]

 

Og så klarer anonym og biltyven å kuppe hele tråden... La det ligge, vær så snill.

 

HI, du må søke profesjonell hjelp til både deg og barnet ditt. Du klarer ikke å rette opp i skaden alene. Syns det er hårreisende at du har lekt perfekt mor foran folk, men har forsømt datteren din når dere har vært alene. Da har du jo visst at det du gjorde var galt. Jeg håper du er et troll, men velger å tro det du skriver er sant. Legg ditt egoet ditt til side og se den uskyldige oppi dette, nemlig barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: 610a6...c56

Ser den - sorry (også til deg, hi)!! Ble visst engasjert på mange måter i denne tråden.. Ser du nevner trolling, tanken slo meg også nylig da hi ikke har gitt mer lyd fra seg - man kunne jo ha håpet at denne historien ikke var sann..

 

Anonymous poster hash: 878fc...4d8

[Anonym bruker]

Søk hjelp! Det er tydelig at du har problemer og hva skal barnet ditt gjøre hvis du blir sånn igjen? Søk hjelp nå når du ser ting for det det er, du vil ikke klare å verken se det eller få hjelp hvis du havner i kjelleren igjen. Du har jo allerede dårlig samvittighet og den går ikke bort av seg selv før du har søkt profesjonell hjelp. Du må gjøre dette for barnet ditt!

 

Anonymous poster hash: c4ee6...c1d

[carma78]

Herregud, jeg har ikke ord. Sitter her med babyen min på 4 mnd og gråter..du må for din skyld, men ikke minst for barnet ditt, snakke med noen om dette!! At du har dårlig samvittighet er et godt tegn. Snakk med helsesøster allerede i morgen...tenk på ungen din!

[Anonym bruker]

HI, jeg håper du greier å lese svarene i denne tråden på en konstruktiv måte, for det er mye uforstand i en del av de svarene du har fått.

 

Det er utrolig flott at du har tatt grep i livet ditt og flyttet for å komme nærmere familie og nettverk.

Det er like flott at du har innsett hva du gjorde i barnets første seks levemåneder, hva det skyldes og at du av den grunn har tatt grep. Hvis du ikke hadde innsett det så hadde jo dette trolig fortsatt, men nå har du begynt å snu om på livet både til deg selv og barnet ditt - din lille familie.

 

Det jeg tror er viktigst for deg nå, det er å innse at de første seks månedene og det du gjorde/ikke gjorde da ikke kan gjøres om. De månedene kan du aldri få tilbake. Og derfor er det heller ingen vits å bruke opp masse energi på å kritiserer seg selv, rakke ned på deg selv og såre deg selv - for da tar du fokuset ditt bort fra det som ER viktigst nå, og det er å gjøre det beste for barnet ditt fra i dag og i fremtiden.

 

Og hvordan kan du gjøre det beste fremover?

Du har allerede begynt ved å flytte nærmere familie og nettverk. Men du må gjøre mer.

For det første så må du snakke med helsestasjonen, fortell at du innser at du har hatt en depresjon etter du fødte, og at dette trolig er årsaken til at barnet ditt henger etter.

 

Og hvorfor er det så viktig at du snakker med helsestasjonen om dette?

Av flere grunner, og jeg skal prøve å være så presis som mulig.

For det første så er du i en utrolig sårbar situasjon, du har tydeligvis hatt en svært dyp depresjon. Kanskje er den over, men trolig så henger noe av den igjen fremdeles. Det gjør at du er sårbar for påkjenninger i livet. Hvis du ikke får hjelp så risikerer du å bli deprimert igjen uten at du selv forstår det, og kanskje ikke før det har gått altfor langt. Du har vært der en gang, barnet ditt tåler ikke at du går tilbake dit en gang til.

Du vil kanskje si at du har forstått, at du ikke vil la det gå så langt igjen? Men du trodde vel aldri at du skulle gjøre det du gjorde de første seks månedene heller, gjorde du?

Dette er ikke ment som en kritikk, men for å vise deg at når man blir så syk som du var, så innser man det ikke selv. Da er det viktig å ha noen som kan hjelpe og som kan fange opp signalene. Tydeligvis er du en som greier å skjule slike signaler fra andre siden helsestasjonen ikke fanget det opp. Da er det ekstra viktig at nettopp du forteller din nye helsestasjon hva du har vært gjennom.

For din psykiske helse, for at barnet ditt ikke igjen skal risikerer at mamma "forsvinner" inn i en depresjon uten å forstå det selv.

 

Videre så vil helsestasjonen kunne gi deg et langt bedre tilbud hvis du er åpen og ærlig med dem.

Barnet ditt trenger tett videre oppfølging for å rette opp det som kan rettes opp (og mye kan det om du får riktig hjelp). Du trenger veiledning og du må greie å følge opp det som du må følge opp. Du kan få masse god hjelp fra fysioterapeut, psykolog osv. Mennesker som kan det de holder på med og som har akkurat samme mål som deg - at barnet ditt skal bli minst mulig påvirket av en dårlig start, at barnet ditt skal få det best mulig, og at du skal greie å være den mammaen du ønsker og som barnet ditt fortjener.

Hvis du er åpen og ærlig rundt dette så vil du trolig få mer hjelp enn du eller ville fått.

Velger du å ikke si noe om det så får du trolig noe hjelp - men gjerne ikke så mye hjelp som du og barnet ditt egentlig trenger.

 

Så vær åpen og ærlig med helsestasjonen! Snakk også med legen din og vær ærlig med han eller henne også. Det kan være at du trenger oppfølging pga depresjonen din, og da trenger du også legen din på din side.

 

 

Det å innrømme hvordan du har hatt det kan være beintøft, men jeg tror ikke du har noe valg, HI. Du har allerede åpnet deg til oss - og da har du tatt et stort og viktig steg i riktig retning. Overse de kommentarene her som sårer deg, men les det som vi alle mener tross ulik måte å si det på - skaff deg hjelp, for det er slik du kan gjøre ditt beste for barnet ditt, det barnet ditt trenger og fortjener.

 

Husk også at når du ber om hjelp, så gjør du det til personer som er profesjonelle, som nok (dessverre) har hørt om lignende situasjoner tidligere. Du er ikke et stort, stygt monster! Ved å si klart fra til helsestasjonen at du trenger hjelp, da innrømmer du tvert imot at du er en mamma som ønsker å gjøre det beste for barnet ditt - og det står det respekt av. Du var syk, alvorlig syk - men nå er det på tide å oppsøke hjelp. Og du viser styrke ved å be om hjelp, innrømme hvordan du hadde det og at du nå trenger hjelp for å gjøre det riktige i fremtiden.

Ikke lur deg selv til å tro at du kan fikse alt på egen hånd, for det kan skjære seg, og det har ikke du eller barnet ditt råd til!

 

 

Innlegget du har skrevet er velskrevet, HI, tross det som egentlig er et grusomt innhold. Du er brutalt ærlig. Men likevel så synes jeg innlegget ditt viser at du har en styrke i deg og ressurser i deg som fortjener å bli brukt fullt ut - og det kan du gjøre om du får profesjonell hjelp. Du og barnet ditt trenger litt ekstra tett oppfølging, så ta imot det.

 

Igjen - ikke lur deg selv til å tro at du kan fikse alt helt på egen hånd, du trenger hjelp. Nå har du flyttet, du har en ny helsestasjon og en ny lege du kan forholde deg til. Gi deg selv og barnet en ordentlig ny start - søk hjelp. Da viser du styrke og vilje!

 

 

Sender deg en stor klem og ønsker deg masse lykke til fremover - ta det riktige valget, be om hjelp!

Anonymous poster hash: 46153...7fd

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette var ille å høre. Du må ha hatt det forferdelig, men samtidig har du klart å gi barnet det minimum av fysisk omsorg som det trengte (altså mat og stell).

 

Barnet er bare 9 mnd og det er da f.eks. mange prematurbarn som henger etter da, men som det går helt strålende med etterpå!

 

Du har klart å ta tak i situasjonen selv. Du har vært kjempeflink! Bruk tiden fremover til å bli godt kjent med barnet ditt. Øv litt med det motorisk og det går sikkert bra!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 7e4f3...12e

[Anonym bruker]

Hei hi!

 

Jeg er psykolog og jobber på en helsestasjon. Så flott at du og barnet ditt har det bedre nå! Det høres ut som om du har hatt en heftig fødselsdepresjon som dessverre ingen har plukket opp. Fødselsdepresjoner rammer rundt en av ti nybakte mødre og er ganske vanlig. Ved alvorlige fødselsdepresjoner ser man adferd som den du har hatt ovenfor barnet ditt, og hvis du snakker med fagfolk om det vil man ikke tenke at det er fordi du er en dårlig forelder, men fordi du var syk på det tidspunktet. Og jeg vil sterkt oppfordre deg til å kontakte noen fagfolk som kan hjelpe deg. Når en baby har blitt understimulert som i dette tilfelle er det masse som kan gjøres for å få på plass det den har gått glipp av, men det vil være bra for deg og babyen å få hjelp og veiledning til å kunne gi den beste hjelpen. For din del vil det også gjerne være fint å få hjelp til å bearbeide følelsene dine rundt hvordan du hatt det og dårlig samvittighet ovenfor babyen.

 

Jeg kan ikke garantere at barnevernet ikke blir koblet inn, men du skal ikke være så redd for de. De har veldig god kompetanse på å veilede foreldre og kan gi deg masse støtte hvis du trenger det. Men i første omgang vil helsestasjonen eller fastlegen din være et lurt sted å begynne.

 

Lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 20d88...3ea

 

Anonymous poster hash: 20d88...3ea

[Anonym bruker]

Hi, er du her?

 

Anonymous poster hash: b313f...eb3

[Anonym bruker]

HI her..

 

Har nå hatt en lang telefonsamtale med mamma. Snille hun tar seg noen dager fri fra jobb, og er på vei til oss. Hun har vært i kontakt med helsesøster på hjemstedet, og jeg har fått time der på torsdag. Reiser dit, og helsesøster på hjemsted kunne ta kontakt med vår helsesøster her, og informere. Merker at jeg rett og slett skammer meg, det blir derfor lettere å snakke med "ny" helsesøster, og samtidig slippe å fortelle alt selv til nåværende helsesøster...

 

Alt er litt kaos i hodet mitt nå, men kaos på en god måte..

 

Jeg kommer ikke til å skrive noe mer her nå, men håper å kunne komme med en positiv oppdatering etterhvert

Takk for mange fine innspill, og gode råd.

 

Anonymous poster hash: 68783...146

[Anonym bruker]

HI her..

 

Har nå hatt en lang telefonsamtale med mamma. Snille hun tar seg noen dager fri fra jobb, og er på vei til oss. Hun har vært i kontakt med helsesøster på hjemstedet, og jeg har fått time der på torsdag. Reiser dit, og helsesøster på hjemsted kunne ta kontakt med vår helsesøster her, og informere. Merker at jeg rett og slett skammer meg, det blir derfor lettere å snakke med "ny" helsesøster, og samtidig slippe å fortelle alt selv til nåværende helsesøster...

 

Alt er litt kaos i hodet mitt nå, men kaos på en god måte..

 

Jeg kommer ikke til å skrive noe mer her nå, men håper å kunne komme med en positiv oppdatering etterhvert

Takk for mange fine innspill, og gode råd.

 

Anonymous poster hash: 68783...146

 

Så godt at du snakket med mammaen din om dette, HI!

 

Nå har tatt skrittet for å få hjelp. Bra!

 

Vet du, selv om det er veldig forståelig at du føler skam, så har du ikke noe å skamme deg over. Ville du sagt til en med kreft at den burde skamme seg, eller at en person med sterk angst bare skal ta seg sammen?

 

Du har hatt en dyp depresjon, det er ikke noe å skamme seg over!

 

I dag skal du heller være veldig stolt over deg selv! Du har tatt ansvar, du har åpnet deg og du har bedt om hjelp. Nå står du ikke alene om dette lenger.

 

Så vær stolt av det du har gjort i dag!

 

Synes det er flott at du også setter grense for deg selv ved å ikke skrive mer her nå.

Oppdater oss gjerne en gang i fremtiden om du føler for det.

 

Konsentrer deg om det som er viktig nå - å bli helt frisk selv og å gjøre det absolutt beste du greier for barnet ditt

 

Anonymous poster hash: 46153...7fd

[Anonym bruker]

Fyttigrisen her skulle du søktnom hjelp til BV!!

Du har rett og slett driver med mishandling .

Depresjon er ingen unnskyldning . At ikke lege som har diagnosert deg at sett faretegn!!!

Håpet barnet får hjelp !!Anonymous poster hash: 56194.. eeb

Depresjon er faktisk en unnskyldning. Selvfølgelig burde HI bedt om hjelp, men psykisk sykdom er vanskelig: kan blant annet føre til at man lar være å ta medisiner som kroppen trenger. Ville du klandret en lam person for at hun ikke klarte å gå?

 

HI: du må fortelle alt til helsesøster. Der kan du få hjelp og støtte. Det er lettere å hjelpe barnet ditt når man vet hva som er galt.

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

[Anonym bruker]

 

Fyttigrisen her skulle du søktnom hjelp til BV!!

Du har rett og slett driver med mishandling .

Depresjon er ingen unnskyldning . At ikke lege som har diagnosert deg at sett faretegn!!!

Håpet barnet får hjelp !!Anonymous poster hash: 56194.. eeb

Depresjon er faktisk en unnskyldning. Selvfølgelig burde HI bedt om hjelp, men psykisk sykdom er vanskelig: kan blant annet føre til at man lar være å ta medisiner som kroppen trenger. Ville du klandret en lam person for at hun ikke klarte å gå?

 

HI: du må fortelle alt til helsesøster. Der kan du få hjelp og støtte. Det er lettere å hjelpe barnet ditt når man vet hva som er galt.

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17

Tåpelig sammenligning.

 

Så å drive mishandling med et annet menneske er helt greit det da fordi hun er psykisk syk?

I domstolene blir man da døpt til tvungen psykiatrisk. Og som jeg har nevnt før, hun skjønte at hun gjorde noe galt for hun skjulte det 3 ganger for foreldrene. Å si at man ikke skal føle skam er helt horribelt faktisk! Men spedbarn er det ikke så farlig med da tenker jeg?!

 

La oss si at du hadde en dagmamma til ditt barn og det etter 6-9mnd hadde fremkommet mye av den samme behandlingen her. Hadde du med hånden på hjerte sagt det samme da?

Du vet, "men ikke hvis det gjelder min datter"?

 

Anonymous poster hash: 9e07f...824

[Anonym bruker]

Nå må dere slutte å krangle om dette!

 

HI har nå søkt hjelp og tatt tak i dette i dag! Det skal hun faktisk støttes i og roses for, for det er ikke lett.

 

Mange her inne viser at de kan lite om depresjon og lite om psyke generelt, og burde ikke uttalt seg.

 

Støtt heller HI for at hun i dag har bedt om hjelp og vær glad for at barnet også får riktige muligheter fremover.

 

Anonymous poster hash: 46153...7fd

[Iiiiik]

Når den ene tråden etter den andre utvikler seg til å handle om biltyven, må jeg si jeg tar meg i å savne fotballfrue eller Jarle.

 

Kjære deg, hi, så fint at du har snakket med moren din. Tenker at det å utlevere deg selv her og se svart på hvitt hvordan ting har vært, var en øyeåpner for deg selv også. Med avstand, ser du selv hvor ille dette er og det er bra.

 

Hvordan det vil gå med barnet ditt, er jo uvisst. Noen adopterte barn med langt verre opplevelser enn ditt barn klarer seg utmerket selv om de blir flyttet når de er eldre enn det ditt barn var da du endret situasjonen. Andre barn får langvarige skader av mindre belastninger enn det du beskriver. Uansett er det slik at sannsynligheten for en god utvikling øker dersom det settes inn gode kompenserende tiltak nå. Barnet trenger sannsynligvis mer trygging, mer stimulering (på riktig nivå), flere gode samspillsopplevelser enn det du selv alene kan klare å bestemme deg for og gjennomføre. Du trenger noen som kan tenke høyt sammen med deg, som kan kartlegge barnets funksjonsnivå og som kan lage en plan for hva som bør skje først og sist. Forsinket motorisk utvikling er jo et veldig tydelig tegn på at barnet ikke har fått god nok oppfølging, men det emosjonelle og sosiale er vel så viktig.

 

Jeg håper du kommer i kontakt med en god fysioterapeut, en flink helsesøster, en god BUP osv som sammen med deg kan trygge deg på at du er god nok. Er du ikke det, må selvfølgelig det også avdekkes. men for barnet vil det jo være nok et traume dersom det fjernes fra deg. Slik du formulerer deg i hovedinnlegget ditt og i svaret rett over her, vil jeg tenke at det er mye å bygge på i deg og at det beste for barnet vil være å bli hos deg. Det er et veldig godt valg at du har flyttet nærmere ditt eget nettverk. Både fordi det gir barnet et sikkerhetsnett dersom din funksjon igjen blir svak - da vil noen fange det opp, men også fordi dere vil kunne være flere som fyller på det barnet hittil har gått glipp av.

 

Når det gjelder din bitterhet over at ingen fanget dere opp, så skjønner jeg den. Noen burde vært våkne nok til å fange opp mangelen på godt samspill ved besøk på helsestasjonen. Noen burde sett at barnet ikke utviklet seg tilfredsstillende motorisk, noen burde fanget opp mangel på babling, lite blikkontakt osv. Hvis du var så deprimert som du beskriver det, klarte du neppe overbevisende å "spille" god mor under kontroller. Dessuten burde helsestasjonen ha rutiner for å snakke med enslige mødre uten nettverk om hvordan de har det, hvordan de får avlastning, hvordan mors egen fungering er osv.

 

Lykke til videre! Håper møtet med helsestasjonen blir bra og at dere får den hjelpen dere trenger.

[Anonym bruker]

Altså jeg blir helt sjokkert over hvordan en del av dere responderer?

"Klappe, klappe alt er bra nå. Bare jobb deg opp du."

Fy flate dere tar ikke ett gram hensyn til den uskyldige part, nemlig barnet.

HI har vært/er alvorlig syk, og det er flott at hun ser det selv. Men hun er nødt til å si i fra, slik at dette kan forhindres ytterligere eller at det ikke skjer igjen.

Selvsagt må bv på banen og gi henne riktige verktøy for å takle hverdagen som mor. I tillegg trenger hun veldig veldig mye terapi selv.Anonymous poster hash: 9e07f...824

Hva er best for barnet? At vi viser henne forståelse og oppfordrer henne til å søke hjelp slik at hun faktisk våger å snakke med noen, feks helsesøster?

 

Eller er det best for barnet at vi skjeller henne ut slik at hun går ned i kjelleren igjen?

 

?

 

 

 

Anonymous poster hash: c8fbd...e17